Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland
Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen Representasjon av tillitsvalgte Hvordan? Deltakelse fra Fylkesmannen og KS Finansiering av prosjektet
Agenda Styringsgruppemøte 3.2.2015
Hvordan har vi jobbet? Prosjektgruppen 3 møter Rådmennene med sekretær Ann Karin Fuglestad Samling med ledere og tillitsvalgte fra alle kommunene Lunsj til lunsj samling på Farsund Resort Prosessveileder Håvard Moe, KS Konsulent
Prosjektmål Det foreligger et dokument som utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kommunestyrene til å fatte et retningsvalg om fremtidens kommune
Gjennomgang av Grunnlagsdokument
Innhold Økonomi Økonomisk status i kommunene Økonomiske virkemidler i reformen Kommunebarometeret sammenligning av tjenester Grunnskole / Eldreomsorg / Barnehage / Enhetskostnader SWOT Styrker og svakheter Muligheter og utfordringer Tjenesteyting / Myndighetsutøvelse / Samfunnsutvikling / Demokratisk arena
Målsetting: Robuste kommuner for fremtiden Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
ØKONOMI
Ulikt økonomisk utgangspunkt
Økonomiske nøkketall 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Kostnadsindeks 1,247 1,242 1,1105 1,102 1,0308 Tilskudd 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Basistilskudd 12.837.000 12.837.000 12.837.000 12.837.000 12.837.000 Småkommunestilskudd 5.475.000 5.475.000 0 0 0 Distriktstilskudd Sør N. 0 0 0 0 7.452.000 Prognose 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Andel skatteinntekter av landssnitt 74,8% 80,5% 72,3 % 78,0% 85,6%
Gjeld Langsiktig gjeld i mill.. kr* Langsiktig gjeld per innbygger Gjeld i % av brutto driftsinntekter Audnedal 103,4 59.324 65,8% Hægebostad 94,4 55.843 60,4% Lindesnes 295,7 60 839 80,0% Lyngdal 431,7 53.286 75,2% Farsund 620 64.590 80,9% Storkommune 1545,2
Fond / Aksjer i AE Eierandel Bokført verdi Anslått verdi Utbytte 2013 Audnedal 0,391% 31 mill. 56,7 mill. 2,7 mill. Hægebostad 1,359% 109 mill. 197,1 mill. 9,6 mill. Lindesnes 1,49% 119 mill. 215,7 mill. 9,1 mill. Lyngdal 2,349% 188 mill. 340,7 mill. 14,6 mill. Farsund 1,299% 104 mill. 9,4 mill. Sum 551 mill. 45,4 mill. Pr 31.12.2013 i mill. kr Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringfond Bundne investeringfond Sum fond Audnedal 47,7 3,6 149,0 0,4 200,7 Hægebostad 10,4 6,4 11,6 0,2 28,6 Lindesnes 14,3 20,5 18,3 23,3 76,4 Lyngdal 35,0 14,5 14,3 7,2 70,9 Farsund 6,3 28,9 130,3,5 166 Sum 113,7 73,9 323,5 31,6 542,6
Eiendomsskatt Audnedal kommune: Skattesatsene for 2014 i Audnedal kommune er på 2 promille for hus, fritidseiendommer og ubebygd eiendom. 7 promille for næring, verk og bruk. Farsund kommune: Full eiendomsskatt, men kun 2 på boliger og fritidsboliger. Lindesnes kommune: Eiendomsskatt på verker og bruk Hægebostad og Lyngdal kommune: Ingen eiendomsskatt
Virkninger av reformen Engangsstøtte kr. 55 mill. Reformstøtte kr. 20 mill. Inndelingstilskudd kr. 70 mill. hvert år i 15 år siden nedtrapping over 5 år.
Inndelingstilskuddet
Kommunale tjenester
SWOT analyse
Hjelp til å nå målet Hinder til å nå målet SWOT analyse Internt fokus Eksternt fokus Styrke Muligheter Svakhet Trusler
Kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Sterk vekst rundt Kristiansand Birkenes 47 % Vennesla 46 % Iveland 45 % Songdalen 44 % Froland 44 % Grimstad 37 % Audnedal 36 % Lillesand 33 % Evje og Hornnes 33 % Kristiansand 32 % Lyngdal 31 % Endring i folke tall fram til 2040 (mellomalternativet) 4 til +16 prosent 17 25 prosent 26 36 prosent Mer enn 36 prosent Søgne 29 % Marnardal 27 % Vegårshei 26 % Arendal 25 % Hægebostad 23 % Mandal 23 % Lindesnes 20 % Åseral 20 % Sirdal 20 % Risør 18 % Kvinesdal 17 % Gjerstad 14 % Valle 11 % Farsund 11 % Bykle 10 % Bygland 10 % Tvedestrand 9 % Flekkefjord 3 % Åmli 4 %
Agderkommunene I 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2034 2036 2038 2040 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 Kristiansa Arendal Grimstad Mandal Vennesla
Agderkommunene II 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2036 2038 2040 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 Flekkefjor d Lyngd al Søgn e Lillesan d Farsu nd
Agderkommunene IV 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2034 2036 2038 2040 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 Lindesnes Birken es Evje og GjerstaHornnes d Marnar dal
Agderkommunene V 2500 2000 1500 Vegårsh ei Audneda Sird l Hægebos al tad Åmli 1000 500 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040
Tettsteder En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca. 60 70 boliger). Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.
Nærings NM (10 års NM) Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal 42 84 346 158 103 43 180 241 253 40 111 25 173 227 50
Oppsumert De fleste kommunestrukturprosjektene på Agder er tuftet på eksisterende regionsamarbeid. Dette er naturlig da kommunene kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide både på politisk og administrativt nivå. «Lyngdal 5» er en ny konstruksjon med kommuner fra Lindesnesregionen og Listerregionen. Med sine 26.000 innbyggere, økende til 31.500 i 2040, vil denne nye kommunen bli den nest største i Vest Agder og et tyngdepunkt mellom Kristiansand og Stavanger. Dermed vil den nye kommunen kunne være en mer tydelig aktør mot sentrale myndigheter.
Oppsumert Det er en god infrastruktur hva angår kommunikasjon med både E 39, havn og tog. Trafikk knutepunktet som i dag ligger i Lyngdal kommune, vil forsterke seg vesentlig med etablering av ny E 39 med fire felt standard. Næringsutviklingen i Lyngdal har siden år 2000 hatt samme vekst som Stavangerregionen, og det ligger til rette for at dette vil kunne forsterke seg ved etablering av ny stamvei. Denne arbeidsplass veksten bør kunne gi synergier til hele den nye kommunen.
Oppsumert De deltakende kommunene har gode kommunale tjenester og scorer i toppen av Kommunebarometeret. Særlig leveres det gode tjenester innen eldreomsorg. Dette borger for en god videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er en god skolestruktur i den nye kommunen både på grunnskole og videregående nivå. Blant annet er det gode videregående skoler både i Farsund, Lyngdal og Audnedal. Skolesenteret på Byremo bør kunne styrke sin situasjon gjennom denne prosessen.
Oppsumert Den nye kommunen vil også score høyt på både bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. Attraksjoner som Lindesnes fyr, Lista strendene, Hekkfjell, Barnevandrersenter, Sørlandsbadet, Laksetrapp og mange flere, vil kunne utvikles til å gi livskvalitet til innbyggerne og bidra til å trekke besøkende til kommunen.
Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer