Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Plassering av bomstasjoner Notat til ATP-utvalgets møte 20. oktober 2006 Fra: Karl Sandsmark, Statens vegvesen region Sør, Strategistaben Dato: 10. oktober 2006. Innledning / sammendrag Med utgangspunkt i prinsippvedtaket, inviteres det til et politisk valg mellom to alternativer for bomstasjonsplassering i samferdselspakken. I siste avsnitt i dette notatet listes opp momenter for valg mellom disse alternativene. De viktigste fordeler for hvert av alternativene er: Alternativ 1: Dagens bomstasjonsplassering (med noen mindre justeringer): Alternativ 1 vurderes best for byutvikling. Alternativet kan være noe bedre for kollektivtrafikken og trafikksikkerhet. Alternativ 1 gjør det mulig å beholde dagens system med ubetjente bomstasjoner selv om automatiske bomstasjoner er mest sannsynlig, også for dette alternativet. Alternativ 2: bomstasjonene øst for Kvadraturen plasseres ved bruene over Otra: Alternativ 2 øker de årlige inntektene med to-tre millioner kroner i forhold til alternativ 1. Alternativet vurderes også som noe bedre for Vennesla kommune. Alternativet gir en mindre reduksjon i biltrafikken i Kvadraturen. Statens vegvesen region Sør tilrår at bomstasjonene plasseres etter alternativ 1, dagens plassering. Bakgrunn prinsippvedtaket Kristiansand kommunes prinsippvedtak til samferdselspakken våren 2005 sier dette om bomstasjonsplassering: Dagens bomstasjonsplassering kan aksepteres dersom nærmere utredning ikke viser bedre alternativer, der bomstasjoner øst for Otra kan plasseres nærmere sentrum. Eventuelt forslag om endringer i bomstasjonsplassering tas opp i forbindelse med politisk behandling av endelig søknad om bompengefinansiering. Dette var i tråd med ATP-utvalgets anbefaling til vedtak. Med unntak av Vennesla kommune, hadde nabokommunene samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner likelydende vedtak med Kristiansand. Vennesla kommunestyre forutsatte at bomstasjonene flyttes: Dagens bomstasjonsplassering forutsettes endret slik at bomstasjoner øst for Otra plasseres på broene over Otra. Endringer i bomstasjonsplassering tas opp i forbindelse med politisk behandling av endelig søknad om bompengefinansiering.
Dagens bomstasjoner Det er i dag en tett bomring rundt Kristiansand. Denne omslutter Kvadraturen, Eg, Sødal, Gimle og Lund. All fjerntrafikk på stamvegene mellom øst, vest og nord må passere bommene, uten at det er reelle omkjøringsmuligheter. Dagens bomstasjoner er ubetjente. Bomringen består av fem bomstasjoner, nevnt fra vest mot øst (med klokken): E39 Kolsdalen (ved Xstrata / Falconbridge) Rv 9 Grim Fv 1 Sødalsveien Kommunal veg: Tretjønnveien E18 Bjørndalssletta Automatiske bomstasjoner I 2004 ble de første automatiske bomstasjonene satt i drift i Norge. En Automatisk bomstasjon består utelukkende av AutoPASS-felt. Automatiske bomstasjoner er lite arealkrevende og gir full flyt i trafikken. Biler uten brikke blir fotografert, i vanlig kjørefart, og faktura blir tilsendt i etterkant, uten tilleggsgebyrer. Bomringen i Kristiansand består i dag av ubetjente bomstasjoner. Disse har både AutoPASS-felt, samt egne myntfelt. Kjøring i AutoPASS-felt uten gyldig brikke gir tilleggsgebyr. Det er aktuelt å innføre automatiske bomstasjoner i samferdselspakken. Fordeler med automatiske bomstasjoner De største fordelene med automatiske bomstasjoner er at de er lite arealkrevende og gir bedre flyt i trafikken og bedre trafikksikkerhet fordi ingen kjøretøy skal stoppe eller redusere farten. Etableringskostnadene er også til dels betydelig lavere for automatiske bomstasjoner enn for tradisjonelle bomstasjoner. Driftskostnadene er lavere for automatiske bomstasjoner enn for ubetjente, men forskjellen er relativt liten. I automatiske bomstasjoner er driftskostnadene knyttet til bildebehandling for å identifisere nummerskilt, oppslag i kjøretøy- og adresseregistre, og utsending av faktura. Dette gjelder alle kjøretøy uten gyldig brikke. Det vil også være kostnader knyttet til å administrere alternative betalingsmåter, i tråd med datatilsynets krav om mulighet for anonyme passeringer. I
tradisjonelle bomstasjoner er innkrevingskostnader først og fremst knyttet til håndtering av kontanter, drift av myntapparater, samt lønn til eventuell bombetjening. Ulemper med automatiske bomstasjoner Automatiske bomstasjoner har også en del ulemper, sammenliknet med tradisjonelle bomstasjoner. Blant annet vil man tape inntekter fra utlendinger og fra kjøretøy med skitne skilt. I dagens bompengeordning betaler de aller fleste uten brikke i myntfeltet, alternativt risikerer de et tilleggsgebyr på 350 kr for ulovlig passering. Dette medfører at svært få ikke gjør opp for seg. Automatiske bomstasjoner kan kanskje oppleves som en dårligere trafikantservice for ukjente trafikanter uten AutoPASS-brikke. Automatiske bomstasjoner er et nytt konsept som krever mye informasjon til trafikantene i form av kampanjer, brosjyrer, infolommer og til dels også skilting. Det kan også oppleves som en ulempe at trafikantene ikke blir ferdige med passeringen der og da. Automatiske bomstasjoner skal konsesjonsbehandles av Datatilsynet. Det vil sette krav til personvernet, slik at det blir mulig å passere anonymt. Blant annet skal det være tilbud om kontant betaling i nærheten av bomstasjonene. Betaler man kontant innen for eksempel tre dager, slettes bildet av passeringen. Brukere med brikke skal ha mulighet til å skifte mellom ulike brikker i samme kjøretøy, hvor en blant annet skal kunne ha ei brikke for anonyme passeringer. Det skal være god informasjon om alternative betalingsmuligheter. Endelige konsesjonskrav fastsettes først når konsesjonssøknaden behandles. Driftskostnader Kristiansand Foreløpige beregninger tilsier at for bomringen rund Kristiansand vil driftskostnadene for en automatisk bomstasjon ligge på rundt 16 mill kr per år, mens en ubetjent bomstasjon vil koste rundt 20 mill kr per år. Gebyr for manglende betaling utgjør en ekstrainntekt på 4 mill kr i dagens ubetjente bomstasjoner. Dette vil bortfalle med automatiske bomstasjoner. Automatiske bomstasjoner kan gi et økt inntektsbortfall opp mot en prosent, eller opptil to mill kr i året, fordi man ikke får inn betaling fra alle kjøretøy (for eksempel utlendinger og skitne skilt). Summa summarum ser det foreløpig ut til at å videreføre dagens ubetjente bomstasjoner vil gi en til to mill kr mer i årlige inntekter enn om disse erstattes med automatiske bomstasjoner på samme sted.
Plasseringer av bomstasjoner i samferdselspakken Hovedmålet med bompengepakkene i Kristiansand er å finansiere utbyggingen av stamvegene E18 / E39, samt andre hovedinnfartsårer til Kristiansand. Det skal etableres en tett ring rundt Kristiansand sentrum. Kvadraturen skal ligge innenfor bompengeringen. Bomstasjonene på E39 i Kolsdalen og på Rv 9 oppfattes som relativt lite problematiske i forhold til interne barrierevirkninger. Bygging av ny Vågsbygdvei innebærer at bomstasjonen på E39 må imidlertid flyttes et par hundre meter mot øst. Dette må skje innen et par år. Øst for Kvadraturen er det to hovedalternativer for bomstasjonsplassering: Enten med utgangspunkt i dagens plassering av bomstasjoner, eller ved broene over Otra. En viktig faktor for valg av plassering, er om bydelen Lund skal ligge innenfor eller utenfor ringen. Eventuelt kan det også være et spørsmål om hvilke deler av Lund som i så fall skal ligge utenfor ringen. Alternativ 1: Bomringen omfatter både Lund og Kvadraturen (inkludert Eg) Utgangspunktet for dette alternativet er at sentrale deler av Lund hører naturlig sammen med Kvadraturen og derfor bør ligge på innsiden av bomringen. Dette innebærer at dagens plassering av bomstasjonene videreføres, med noen justeringer. Alle som i dag betaler for å komme til Kvadraturen eller E18, skal også betale i fremtiden, dersom alternativ 1 velges. Hovedgrepet er at bydelen Lund ikke skilles fra bydelen Kvadraturen. Disse to bydelene har over år vokst sammen til et sammenhengende bo- og serviceområde, og hører nå naturlig sammen. Både samfunnsutviklingen i seg selv, kommunens vedtak og administrative grep har bygget opp om denne utviklingen. Bomringens avgrensning En ulempe med dagens bomstasjonsplassering, er at bomstasjonen på Tretjønnveien skiller boligområder på Gimlekollen fra lokalfunksjonene kirke og idrettsanlegg, samt at nærmeste videregående skole krever passering av bomstasjonen. Andre lokale servicefunksjoner, som barne- og ungdomsskoler, er på riktig side av bomstasjonene. Dagens bomstasjon på Sødalsveien er fysisk plassert noe lenger vekk fra sentrum enn de andre. Denne oppleves derfor i mindre grad som en direkte portal til sentrumsområdene rundt Kristiansand.
Ny teknologi med automatiske bomstasjoner gjør det mulig å vurdere mindre arealkrevende plasseringer enn tidligere. Vi har derfor vurdert om det er formålstjenlig å flytte disse to bomstasjonene tettere inn mot E18. Konklusjonen er at flytting nærmere E18 ikke anbefales. Samtidig med at problemene bare flyttes over på andre boligområder, vil en slik flytting medføre en betydelig forverring av de samlede barrierevirkningene i lokalsamfunnene, blant annet fordi også barne- og ungdomsskoler kommer på feil side av bomringen. Bomstasjonen på Sødalsveien ble blant annet vurdert flyttet halvannen kilometer sørover, til den mer sentrumsnære bebyggelsen ved Påskeberget. Sødal blir da liggende utenfor ringen. Kokleheia må stenges for trafikk, enten fysisk eller med egen bomstasjon. Vi vurderte i tillegg å flytte bommen på Tretjønnveien, slik at også Gimle og Kokleheia blir utenfor bomringen. I så fall må alle veger som krysses Gimleveien, eller over E18 s miljøtunnel, ha ny bomstasjon, eller stenges fysisk. Ubetjente bomstasjoner Dersom man velger å gå videre med dagens plassering av bomstasjonene, er det i prinsippet også mulig å beholde ordningen med ubetjente bomstasjoner i fase 1 av samferdselspakken. Dagens bomstasjon på E39 kommer i konflikt med ny Vågsbygdvei, og må flyttes mot sentrum, nærmere Statoilstasjonen. Ubetjente bomstasjoner krever ekstra kjørefelt inkludert trafikkøy med myntapparat. Dagens kollektivfelt må utgå, og brukes til areal for bomstasjonen. I tillegg er det nødvendig å gå noen meter inn på eiendommen til bedriften Xstrata (Falconbridge) for å få nok bredde. Bedriften har signalisert at mulighetene for å avgi arealer er svært begrensede. De øvrige bomstasjonene beholdes uforandret. Automatiske bomstasjoner Arealbehovet for bomstasjonen på E39 ved Xstrata (Falconbridge) og konsekvensene for kollektivfeltet, innebærer at det foreløpig vurderes som mest realistisk å velge automatiske bomstasjoner. Automatiske bomstasjoner må i så fall innføres i hele bomringen. Prinsippet om det er lovlig eller ulovlig å passere uten brikke i AutoPASS-felt må være likt for hele bomringen. Bomstasjonen på E39 i Kolsdalen må rives, og ny bomstasjon etableres noe lenger mot øst. Trafikantene skal ha tilbakemelding på passeringen i form av lyssignal tett ved siden av kjørefeltet. Ved mer enn to kjørefelt i samme retning, må det derfor anlegges trafikkøyer mellom kjørefeltene. Bomstasjonen bør plasseres mens det ennå kun er to felt. Kollektivfeltet må i så fall kortes inn noe. Dersom bomstasjonen også skal omfatte kollektivfeltet, må det bygges en fysisk trafikkøy for å få plass til lyssignal. De øvrige bomstasjonene rives og erstattes av automatiske bomstasjoner. Dagens bomstasjon på Sødalsveien kan gjerne opparbeides til informasjonslomme og bomstasjonen plasseres like etter.
Alternativ 2: Bomringen omfatter kun Kvadraturen (inkludert Eg) Dette alternativet forutsetter at bomstasjonene i øst flyttes til broene over Otra. Kvadraturen og Egsområdet blir liggende innenfor bomringen. Områdene rundt bruene er så trangt at det kun er automatiske bomstasjoner som er aktuelle. Bomstasjonene på E39 og på Rv 9 blir likt med automatiske bomstasjoner i alternativ 1. Bomstasjon på E18 ved Oddernesbroa må plasseres i østre ende av broa. Det plasseres bomstasjoner ved trafikkøya ved Brannstasjonen. Disse dekker henholdsvis E18 og vestførende påkjøringsrampe til E18. Bomstasjoner på eller ved Lundsbroa kan medføre innkorting av kollektivfeltet. Dette for å få plass til lyssignal og skiltgalge. Av hensyn til lengden på kollektivfeltet, kan det være aktuelt å trekke bomstasjonen bakover, nærmes mulig krysset med Torridalsveien (lyskrysset). Noen eiendommer i Lahellebakken på Lundsiden blir i så fall liggende på innsiden av bomringen. Momenter for valg av bomplassering Momentene nedenfor tar utgangspunkt i automatiske bomstasjoner for begge alternativene. Valg mellom automatisk eller ubetjent bomstasjon for alternativ 1 gjøres senere. Det forutsettes da at eventuelt valg av alternativ 1 med ubetjent bomstasjon gjøres fordi dette ut fra en totalvurdering er bedre enn med automatisk løsning. Byutvikling Byutviklingssjefen i Kristiansand har vurdert de to alternative løsningene, og konkluderer med: Basert på en vurdering av effekter for arealbruk, bystruktur og befolkningens adferd, fraråder byutviklingssjefen flytting av bomstasjoner til broene over Otra. Det tyngste argumentet er at bydelen Lund og bydelen Kvadraturen over år er vokst sammen til et sammenhengende bo- og serviceområde. Dette synliggjøres ved at offentlig service for de to bydelene er slått sammen og
at bydelene til sammen dekker befolkningens behov innen offentlig og privat service og kultur. Samfunnsutviklingen i seg selv, kommunens vedtak og administrative grep har bygget opp om denne utviklingen. Byutviklingssjefen har ikke funnet vektige byplanmessige argumenter som støtter en etablering av bomstasjoner på broene over Otra. Nabokommuner Bomstasjonen på Sødalsveien rammer trafikk fra Vennesla kommune. Velges derimot alternativ 2, vil trafikken på Sødalsveien til E18 mot øst slippe å betale. Trafikk til Kvadraturen må betale, uavhengig av bomplassering. Det finnes en alternativ og gratis kjørerute via rv 453, fra Vennesla til E18 mot øst. Veglengden er da 21,5 kilometer fra Vennesla sentrum til Sørlandssenteret, mot 25 kilometer via Sødalsveien. Trafikk Alternativ 2 vil gi reduksjon i biltrafikken på broene mellom Lund og Kvadraturen, og tilsvarende reduksjon av trafikkbelastningen i Kvadraturen. Noen vil da heller velge kollektivreiser, andre sykkel eller gange. Enkelte vil finne alternative reisemål (for eksempel kjøre fra Lund til Sørlandssenteret i stedet for til Kvadraturen), mens noen av dagens kjøreturer er såpass uviktige at reisebehovet bortfaller hvis man må betale bompenger. Trafikksikkerhet Bomstasjonene i alternativ 2 vil måtte stå på steder med noe mer krevende trafikkbilde enn de tilsvarende bomstasjonene for alternativ 1. Dette kan medføre en noe dårligere trafikksikkerhet. For E18 Oddernesbroa kan dette dels kompenseres med hastighetsbegrensning. Trafikkavvikling Det er ikke vesentlige forskjeller i trafikkavvikling for alternativene, forutsatt at automatiske bomstasjoner velges. Hastigheten bør skiltes ned ved bomstasjon på E18 ved Oddernesbroa, for å ivareta trafikksikkerheten best mulig. Kollektivtrafikk Alternativ 2 vil medføre at flere enn i dag vil velge kollektivreiser mellom Lund og Kvadraturen. Alternativ 2 vil muligens redusere lengden av kollektivfeltet ved Lahellebakken noe. Innkrevingssystem Statens vegvesen finner ingen tungtveiende argumenter til å forsere innføring av automatiske bomstasjoner framfor å beholde dagens system med ubetjente bomstasjoner. Automatiske bomstasjoner er fortsatt i en relativt tidlig innkjøringsfase. Det er ennå en del usikkerheter rundt inntekter fra utenlandske kjøretøy, og i forhold til hvordan personvernet skal ivaretas på best
mulig måte. Av den grunn kan gjerne innføring av automatiske bomstasjoner utsettes til fase to av samferdselspakken. Samtidig tilsier de lokale arealmessige konsekvenser at det kan bli en del ulemper med å etablere ny ubetjent bomstasjon ved Xstrata (Falconbridge). Etableringskostnader Etableringskostnadene vil være like, og marginalt sett billigst for alternativ 1. Etableringskostnadene er i stor grad knyttet opp til antall kjørefelt som skal dekkes. Dette antallet er likt for begge alternativene (forutsatt at bomstasjonen ved Lundsbroa ikke omfatter kollektivfeltet i Lahellebakken). Bomstasjonene i alternativ 1 opparbeides på steder hvor det allerede er klargjort for bomstasjoner. Etableringskostnad for en eventuell ubetjent bomstasjon ved Xstrata (Falconbridge) er betydelig høyere en tilsvarende automatisk bomstasjon. Inntekter Det passerer mer trafikk over Otra enn gjennom dagens bomsnitt øst for Otra. Inntektene ventes dermed å øke med rundt 2-3 mill kr per år dersom alternativ 2 velges framfor alternativ 1. Beregningene tar hensyn til at deler av dagens lokaltrafikk mellom Lund og Kvadraturen vil falle bort dersom denne blir avgiftsbelagt. Beregningene forutsetter at øvrig trafikk til Kvadraturen ikke påvirkes av bomplassering, gjennom for eksempel å parkere på Lund, like utenfor bomringen i alternativ 2. Drift av bomstasjoner Det er knapt med plass ved broene, og bomstasjonene der vil bli noe vanskeligere tilgjengelig for vedlikehold. Anbefaling Statens vegvesen region Sør anbefaler at bomstasjonene plasseres etter alternativ 1, dagens plassering. Dette alternativet har bedre plass til utforming av bomstasjonene med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet og vedlikehold, og vurderes av byutviklingssjefen Kristiansand som best med hensyn til byutvikling.