Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk og oversikter... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.1 Befolkningsendring... 5 2.1.2 Etnisitet... 8 2.1.3 Personer som bor alene... 9 2.1.4 Vurdering... 9 2.2 Oppvekst- og levekårsforhold... 11 2.2.1 Inntekt... 11 2.2.2 Arbeidsledighet... 12 2.2.3 Uføretrygd... 13 2.2.4 Sykemeldinger... 14 2.2.5 Utdanning... 14 2.2.6 Sosialhjelp... 15 2.2.7 Frafall i videregående skole... 16 2.2.8 Vurdering... 16 2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 18 2.3.1 Drikkevannskvalitet... 18 2.3.2 Luftkvalitet i Vikna kommune... 18 2.3.3 Opplevelse av mobbing på skolen... 19 2.3.4 Vurdering... 21 2.4 Skader og ulykker... 22 2.4.1 Trafikkulykker... 23 2.4.2 Vurdering... 24 2.5 Helserelatert atferd... 25 2.5.1 Fysisk aktivitet... 25 2.5.2 Drikker ofte alkohol... 26 2.5.3 Røyking... 27 2.5.4 Vurdering... 28 2.6 2.6 Helsetilstand... 29 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 2
2.6.1 Forventet levealder kommune... 29 2.6.2 Legemiddelbruk... 30 2.6.3 Overvekt og fedme... 31 2.6.4 Egenvurdert helse... 32 2.6.5 Hjerte- og karsykdommer... 33 2.6.6 Muskelskjelettsykdommer... 34 2.6.7 Fastlege... 34 2.6.8 Tannlege... 35 2.6.9 Kreft... 36 2.6.10 Dødsårsak... 36 2.6.11 Psykiske lidelser... 37 2.6.12 Vurdering... 39 2.6.13 Kvalitative vurderinger... 40 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Dette kunnskapsdokument inneholder oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune. Utarbeidingen av dette dokumentet er forankret i folkehelseloven, der det kommer frem at kommunen er pliktig i å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 5 i folkehelseloven pålegges det kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Videre påpekes det i 5 at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28. juni 2012 av Helse- og omsorgsdepartementet, setter krav til oversiktens innhold. I følge 3 skal kommunen ha oversikt over og gjøre vurderinger følgende områder: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 3
a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Dette dokumentet skal være fundamentet for det videre folkehelsearbeidet i Vikna kommune. Oversikten skal gi et godt grunnlag for faglige vurderinger, politiske beslutninger og prioriteringer. 1.1 Definisjoner a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 1.2 Kilder til informasjon I henhold til folkehelseloven skal oversikten skal baseres på følgende kilder: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Fra 2012 er det data tilgjengelig gjennom folkehelseprofilene og kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseprofilene publiseres hvert år sammen med oppdatering av statistikkbanken. Profilen inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dermed er dette datagrunnlag særlig egnet for å se hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og som grunnlag for sammenligninger. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng (www.ntnu.no/hunt). Dette medfører at Vikna kommune er i en unik posisjon til å benytte datamateriale fra HUNT 1,2 og 3. Dette bidrar til eventuelt å forsterke og underbygge inntrykk hentet fra andre datagrunnlag. I tillegg til kvantitative og kvalitative data vil det også være faglige, skjønnsmessige vurderinger fra helse- og omsorgstjenester i Vikna kommune. Videre bidrar også representanter fra skole og oppvekst, teknisk avdeling, rådmann, helsesøster, helse- og sosial, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 4
2 Statistikk og oversikter 2.1 Befolkningssammensetning 2.1.1 Befolkningsendring Folketallet i Vikna kommune har vært i gradvis vekst de siste 8 årene. I 2007 var innbyggertallet i Vikna kommune 4019, mens i 2013 målte antallet innbyggere 4300. Den positive befolkningsveksten i kommunen bidrar til økning av kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Pr. 20.02.2014 hadde Vikna kommune 4321 innbyggere. Befolkning Tabell 1 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 5
0-4 år 10-14 år 20-24 år 30-34 år 40-44 år 50-54 år 60-64 år 70-74 år 80-84 år 90-94 år 0-4 år 10-14 år 20-24 år 30-34 år 40-44 år 50-54 år 60-64 år 70-74 år 80-84 år 90-94 år Antall Folkemengde 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder. Menn Kvinner Tabell 2 SSB Fødte per 1000 innbygger (kommunehelse statistikkbank) Tabell 3 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 6
Innflyttinger og utflyttinger i Vikna fra 1980-2013 Folkemengd og endringar hittil i år, etter region, statistikkvariabel og tid 1750 Vikna Folketalet 1. januar 4321 Fødde 53 Døde 38 Fødselsoverskot 15 Innvandring 35 Utvandring 23 Innflytting, innalandsk 196 Utflytting, innalandsk 183 Folkevekst 42 Folketalet ved utgangen av kvartalet 4363 Tabell 4 SSB Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 7
2.1.2 Etnisitet Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vikna kommune. I 2008 målte antallet 2,3 %, i 2013 målte antallet 7,5 %, dermed har det vært en signifikant økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre de siste årene i kommunen. De helsemessige forskjellene mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysisk og psykisk helse (Folkehelseinstituttet). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2008-2013 Tabell 5 www.fhi.no Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og kommune. 1. januar 2014. Prosent. 8,2 4,8 3,5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Tabell 6 SSB Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 8
2.1.3 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i kommunen har vært relativt stabil de siste årene, og ligger ca. 2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Personer som bor alene 2008-2013 (%) Tabell 7 www.fhi.no 2.1.4 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Folketall Innflyttinger og utflyttinger Gradvis oppgang i folketall de siste 10 årene. Fra 4019 i 2007 til 4300 i 2012. Markant oppgang i antall innflyttinger og utflyttinger siste 20 år. Innvandring, arbeid, gode oppvekstsvilkår, Natur, geografisk liten plass som gir trygghet, sentralisert distriktskommune, offentlig transport og VGS. Arbeidsmuligheter. Helsemessige forskjeller mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysiskog psykisk helse samt behov for god integrering. Sosioøkonomiske utfordringer. Friske eldre som Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 9
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer som bor alene Økning med ca. 5 prosentpoeng siste 6 år. 16,7 % av befolkningen bor alene. Dette er noen prosentpoeng under landsgjennomsnitt og nabokommuner. Stabilt siste 6 år. resurspersoner. Flere kronisk syke og sammensatte helseproblemer. Forventer økt bruk på helse- og omsorgstjeneste. Vi har en økning i antall innvandrere i kommunen. Innvandringen kan bidra til økt mangfold og arbeidskraft. Den økte belastningen på helse- og omsorgstjenestene medfører at det er viktig å styrke disse fremover. Utfordringer vedrørende innvandrere og belastning på helsetjenester. Språkutfordringer. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 10
2.2 Oppvekst- og levekårsforhold 2.2.1 Inntekt Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Medianinntekt (husholdninger) Vikna kommune ligger litt over landsgjennomsnittet i median inntekt og lavere enn landsgjennomsnitt på lav inntekt husholdninger. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Tabell 8: www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 11
Lav inntekt (husholdninger) Andel husholdninger med lav inntekt i kommunen ligger lavere i snitt en lande og nabokommunene. Tabell 8 (Kommunehelsa statistikkbank) 2.2.2 Arbeidsledighet Andel arbeidsledige (%), kjønn samlet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (www.fhi.no) Arbeidsledigheten i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet på landsbasis, fra 2008 frem til 2010 ser det ut til at det har vært en positiv utvikling i arbeidsledigheten. Videre kan en se en minimal økning fra 2011 til 2012. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 12
Tabell 9 www.fhi.no 2.2.3 Uføretrygd Andel uføretrygdede (%) Andel uføretrygdede i Vikna ligger ca. 1 prosentpoeng over gjennomsnittet på landsbasis, og noe under nabokommunen. Det ser ut til at andel uføretrygdede ligger nokså stabilt fra 2005 til 2012. Tabell 10 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 13
2.2.4 Sykemeldinger Legemeldt sykefravær i Nord - Trøndelag 3. kvartal 2013 Sykefraværet har noen naturlige svingninger, men ligger n okså stabilt. Menn ligger ca. 4 prosentpoeng under kvinner i gjennomsnitt. Kommunen i sin helhet ligger ca. likt med fylket. 12 10 8 6 4 Menn Kvinner Fylket 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tabell 11 Sykefravær k vinner, menn og fylket (Nav.no) 2.2.5 Utdanning Andel over 25 år med høy utdannin g Fra 1993 frem til 2009 ser vi en prosentvis oppgang i andel over 25 år med høy utdanning. Tabell 12 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune2015 Side 14
Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere, 30-39 år, andel (prosent) Andel personer som har fullført videregående eller høyere utdanningsnivå ligger 8 prosentpoeng lavere en gjennomsnitt for fylket. Tabell 13 www.fhi.no 2.2.6 Sosialhjelp Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel (prosent), standardisert For personer mellom 25-66 år ligger andel sosialhjelpsmottakere stabilt rundt 2-3 % de siste 7 årene. Dette er under gjennomsnitt for nabokommunene og på landsbasis. For andelen mellom 18-24 år har kommunen hatt en tendens til oppgang fra 2007 til 2012, og ligger høyere enn landsgjennomsnitt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 15 Tabell 14 www.fhi.no
2.2.7 Frafall i videregående skole Frafall Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårsog helseproblemer, som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole (http://khs.fhi.no/webview/). Sammenlignet med resten av fylket ligger Vikna kommune nesten 10 prosentpoeng over gjennomsnitt i frafall i videregående skole. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Frafall i videregående skole (%) Vikna Fylket Tabell 15 www.fhi.no 2.2.8 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Inntekt Stabil oppgang i median inntekt, følger nasjonalt gjennomsnitt. Lav inntekt har hatt en nedgang på ca. 2 prosentpoeng fra 2006-2011. Arbeidsledighet Nokså stabilt siste 6 år. Fra 2,2 % i 2007 til 2,4 % i 2012. Arbeidsmuligheter, samsvar mellom utdanningsmuligheter og yrkesvalg for eksempel oppdrettsnæring og fiske. Fysisk- og Lav inntekt kan medføre sosiale helseforskjeller. Andelen av befolkningen med høy inntekt har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Arbeidsledighet har Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 16
Uføretrygd Andel uføretrygdede har vært stabilt siste 7 år. I 2012 var 3,4 % av befolkningen uføretrygdet. Sykemelding Menn ligger på 5 % sykefravær og kvinner 8 %. Sykefraværet har vært stabilt fra 2009-2013. Sosialhjelp I 2012 var andelen sosialhjelpsmottakere mellom 18-24 år 7,3 %. For andelen mellom 25-66 år ligger det på 2,4 %. Psykisk sykdom Livsstilsfaktorer Arbeidssituasjon Utdanningsnivå Frafall i videregående skole Utdanningsnivå betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid (www.fhi.no) Samfunnsøkonomiske kostnader. Bidrag til samfunnet. Utdanning og yrke er to elementære faktorer for helse, og viktig for å redusere sosiale ulikheter. større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere Utdanning Frafall videregående Prosentvis oppgang i andel som fullfører høyere utdanning siste 10 år. Kommunen ligger noe lavere i gjennomsnitt en landet. Frafallet i videregående skole ligger på 34 % i kommunen. Frafall og mulighet til tidlig arbeid med god lønn. Sammenheng mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskoleutdanning kan forvente å leve seks år lenger enn menn med utdanning på grunnskolenivå. For kvinner er forskjellen fem år(meld. St. 19, 2014-2015). Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 17
2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 2.3.1 Drikkevannskvalitet Drikkevannskvalitet tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent) Tabell 16 Kommunehelsa statistikkbank 2.3.2 Luftkvalitet i Vikna kommune Det finnes ingen målinger på luftkvalitet i Vikna kommune, og det er heller ikke noen klagesaker på dette. Det er naturlig å tenke at det ikke er noe å utsette på luftkvaliteten i kommunen med tanke på lite trafikk og kommunens tilknytning til sjø. Det har forekommet en klagesak på støy fra måker, i denne saken ble det iverksatt tiltak for å redusere støynivået. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 18
2.3.3 Opplevelse av mobbing på skolen Mobbing 14 % av kommunens 10 klassinger opplever mobbing. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Mobbes på skolen, 10 klasse (%) Vikna Fylket Tabell 17 www.fhi.no Mobbing, 7. og 10. klasse 10. trinn, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert Tabell 18 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 19
Trivsel 10 klasse i Vikna kommune trives 5 prosentpoeng mindre en gjennomsnitte for 10 klassinger i fylket. 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 Trives på skolen, 10. klasse Vikna Fylket Tabell 19 www.fhi.no 43,8 % av kommunens ungdom deltar ikke i lag og foreninger. Deltar ikke i lag og foreninger (%) 43,8 28,3 Vikna Nord-Trønderlag Tabell 20 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 20
2.3.4 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Drikkevannskvalitet Gang- og sykkelvei Mobbing 14 % av kommunens 10 klassinger opplever mobbing. Mobbingen for 7. og 10. klasse har hatt en prosentvis oppgang fra 2006-2012. Skolemiljø Læringsmiljøet Hjemmemiljøet og Individuelle faktorer. Stor skole. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av læring, funksjonsevne og nedsatt livskvalitet. Deltar ikke i lag og foreninger 43,8 % av kommunens ungdommer deltar ikke i lag og foreninger Flere slutter med organisert idrett. Treningsstudio. Manglende tilbud til ungdom. Miljørettet helsevern Mangler egen tilsynsplan i kommunen. Deler av forskrift ivaretas. Miljørettet helsevern sikrer blant annet at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Å føre tilsyn innen miljørettet helsevern er en viktig del av kommunen sitt arbeid for å fremme folkehelse og forebygge negativ innvirkning på helse, kommunen er pålagt å føre tilsyn etter 6 i forskrift. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 21
2.4 Skader og ulykker Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen (folkehelseinstituttet). Personskader og hoftebrudd 2010-2012 Andel personskader er 13,1 pr 1000 og andel hoftebrudd er 2 per 1000. Detter er likt med gjennomsnitt for landet. Tabell 21 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 22
2.4.1 Trafikkulykker Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker ligger fra 1-2 personer årlig. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 23
2.4.2 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Personskader og hoftebrudd Personskader behandlet på sykehus Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Andel personskader er 13,1 pr 1000 og andel hoftebrudd er 2 per 1000. Per 1000 innbygger blir 13 personskader behandlet på sykehus Mangler statistikk fra 2011-2015.Ligger fra 1-2 personer årlig. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom 300.000 og en million kroner det første året). Yrkesskader Det er registrert beinbrudd, hodeskader og etseskader på øyne. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 24
2.5 Helserelatert atferd 2.5.1 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene Inaktivitet 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. I gjennomsnitt ligger kommunen over gjennomsnitt for fylket. Fysisk inaktive på fritiden (%) menn og kvinner 2006-2008 50 40 30 20 10 Menn Kvinner 0 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 22 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 25
32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv. Dette er noe høyere enn nabokommunene og fylket. Lite fysisk aktivitet, antall dager i uka (%) (2006-2008) 32,1 24,3 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 23 Hunt ung 2.5.2 Drikker ofte alkohol 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. Drikker ofte alkohol (%) 15,3 10,2 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 24 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 26
I gjennomsnitt drikker 52,2 % av den voksne befolkningen i kommunen alkohol flere ganger per måned. Drikker alkohol flere ganger per måned (%) 68,8 48,7 52,2 59,8 Menn Kvinner Snitt Vikna Fylket Tabell 25 Hunt Voksen 2.5.3 Røyking Andel menn som røyker i Vikna kommune er prosentvis litt høyere en gjennomsnitte i fylket, men ligger lavere enn nabokommunene. Andel kvinner som røyker i kommunen ligger signifikant over gjennomsnittet i fylket og er i toppen sammenlignet med nabokommuner. 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. Dagligrøyking (%) menn og kvinner 2006-2008 Menn Kvinner 17,6 24,5 22 22,4 14,3 18,6 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 26 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 27
11,6 % av kommunens ungdom røyker daglig. Røyker daglig (%) 11,6 5,3 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 27 Hunt ung 2.5.4 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Fysisk aktivitet Drikker ofte alkohol 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. 32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. Sammenheng mellom deltakelse i lag og foreninger, inaktivitet, røyking (se oversikt Lom) Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskelog skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 28
Røyking 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. livsløpet legges i barneog ungdomsårene Økt risikoen for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjertekarsykdommer. Redusert fruktbarhet. Økt dødelighet. Slitasjeskader i muskel/skjelettsystemet pga. langvarig statisk arbeid/inaktivitet. 2.6 2.6 Helsetilstand 2.6.1 Forventet levealder kommune Forventet levealder i kommunen har hatt stabil oppgang de siste 10 år. Kvinner forventes å leve noe lenger enn menn, dette er i tråd med den nasjonale utviklingen. Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Tabell 28 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 29
Forventet levealder leveår Tabell 29 Kommunehelsa statistikkbank 2.6.2 Legemiddelbruk Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes i Vikna kommune ligger under nabokommunene, og tilnærmet likt landsgjennomsnittet. Per 1000 er det 34,7 brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes. Tabell 30 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 30
2.6.3 Overvekt og fedme Overvekt Andel menn klassifisert som overvektige ligger litt under nabokommunene og tilnærmet likt gjennomsnitte for fylket. Andel kvinner i kommunen som er klassifisert som overvektige ligger en tendens høyere en gjennomsnitte i fylket, og under nabokommunene. Overvekt (%) menn og kvinner 2006-2008 Menn Kvinner 71,8 73,6 71 62 63,7 57,7 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 31 Hunt voksen 32,6 % av kommunens ungdommer defineres som overvektig. Dette er 8,5 prosentpoeng høyrere en snittet i fylke. 32,6 Overvekt (%) 24,1 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 32 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 31
Fedme Andel menn og kvinner i som er klassifisert med fedme ligger under gjennomsnittet for nabokommunene og litt over gjennomsnittet i fylket. Fedme (%) menn og kvinner 2006-2008 Menn Kvinner 24 23,5 27,2 27,7 21,1 22 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 15 Hunt voksen 2.6.4 Egenvurdert helse 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. Dette er noe høyere gjennomsnitt en fylket. Dårlig egenvurdert helse (%) menn og kvinner 2006-2008 Menn Kvinner 22,8 29,3 25,1 31,2 20,4 25,6 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 14 Kilde: Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 32
14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. Dårlig egenvurdert helse (%) 14,7 10,7 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 33Hunt ung 2.6.5 Hjerte- og karsykdommer Kvinner og menn med hjerte- og karsykdommer i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnitte i fylket. Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Pasienter med hjerte- og karsykdommer (per 1000) menn og kvinner 2009-2011 Menn Kvinner 17,9 19,5 14,5 17 14,2 14,4 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 34 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 33
2.6.6 Muskelskjelettsykdommer Andel menn med muskelskjelettsykdommer ligger en tendens under gjennomsnitt for menn i fylket, mens kvinner ligger en tendens over. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. Pasienter med muskelskjelettsykdommer (per 1000) menn og kvinner 2009-2011 Menn Kvinner 23,6 21,6 18,9 18,5 20,5 22,6 Tabell 35 Hunt voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag 2.6.7 Fastlege Den prosentvise andel menn som har vært hos fastlege siste år ligger under gjennomsnitt for fylket. Kvinner som har vært hos fastlege siste år ligger høyere en gjennomsnitt i fylket. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært hos fastlege siste år i kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) menn og kvinner 2006-2007 Menn Kvinner 68,5 85,4 80,7 83,3 74,7 72 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 36 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 34
56 % har kommunens ungdom har vært hos fastlege siste år. Dette er høyre en snittet for kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) 56 47,7 Vikna Nord-Trønderlag Tabell 37 Hung ung 2.6.8 Tannlege Andel menn som ikke har vært hos tannlege siste år ligger nokså likt med fylket. Andel kvinner som ikke har vært hos tannlege siste år ligger litt høyere en fylket. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke vært hos tannlege siste år. Ikke vært hos tannlege siste år (%) menn og kvinner 2006-2008 Menn Kvinner 29,1 35,6 30,5 31,1 28,7 27,1 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 38 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 35
2.6.9 Kreft Andel menn og kvinner med nye tilfeller av kreft ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet i fylket. Per 100 000 er det 1069,5 nye tilfeller av kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Nye tilfeller av kreft (per 100 000) menn og kvinner Menn Kvinner 566,1 582,6 544,5 503,4 499,6 495,8 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 39 www.fhi.no 2.6.10 Dødsårsak Kreft og hjerte- og karsykdommer er de sykdommene som forårsaker mest død blant befolkningen i Vikna kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 36
Tabell 40 www.fhi.no 2.6.11 Psykiske lidelser Legemiddelbrukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Vikna kommune ligger under gjennomsnitte i landet og fylket i legemiddelbrukere mot psykiske lidelser. Tabell 41 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 37
Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Befolkningen i Vikna kommune har færre psykiske symptomer og lidelser enn gjennomsnitte i fylket og hele landet. Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. Tabell 42 www.fhi.no Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 38
2.6.12 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Forventet levealder Legemiddelbrukere Egenvurdert helse Hjerte- og karsykdommer Muskelskjelettsykdommer Fastlege Tannlege Kreft Dødsårsak Psykiske lidelser Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Per 1000 er det 34,7 brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes. 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. 14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært hos fastlege siste år i kommunen. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke vært hos tannlege siste år. Per 100 000 er det 1069,5 nye tilfeller av kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Per 100 000 dør 129,5 av kreft, 76,8 av hjerte- og karsykdommer og 34,3 av kols og lungekreft. Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Lidelser og kostnader. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 39
2.6.13 Kvalitative vurderinger Opplysninger fra sentrale og lokale kilder har i prosessen med oversiktsdokumentet bidratt til å gi et samlet bilde av helsetilstand og påvirkningsfaktorer til befolkningen i Vikna. Befolkningen i kommunen preges av god helse, men det er noen utfordringer som bemerker seg i negativ grad. Indikatorene brukt i oversikten gir en pekepinn på påvirkningsfaktorer og helsetilstand. Det er vesentlig i folkehelsearbeidet å se indikatorene i sammenheng og ikke isolert. Ofte kan det indikatorene gi oss informasjon om bakenforliggende påvirkningsfaktorer, og når man skal vurdere indikatorene må de sees i sammenheng. Det er flere enkeltindikatorer som utmerker seg i negativ grad i forhold til gjennomsnitt for fylket. Dette er eksempelvis fysisk inaktivitet, røyking og egenvurdert helse. Dette utfordringsbildet gjenspeiler også de nasjonale utfordringene. Disse samfunnsutfordringene er komplekse og krever bred innsats. Det er godt dokumentert og kjent at dette er utfordringer som i stor grad kan forebygges ved økt fysisk aktivitet og sunt kosthold. Flyktningetjenesten i kommunen har kommet frem til to fokusområder som det er sentral å jobbe videre med. Det ene er innvandreres mat- og helseholdning, og det andre er psykisk helse. Vi ser at de ofte kommer til helt ny matkultur som utfordrer deres levemåte i familien. Fra før bruker de lang tid på å tilberede mat og har et magert kosthold. Dette har de liten mulighet til å gjøre i Norge, da de skal delta i skole og arbeidsliv. De bruker lang tid på å sette seg inn i våre varer på butikken. De vil gjerne handle det de kjenner fra før. Som mange andre har de også en tanke om at sunn mat er dyrt i Norge, og at de må velge det billigste. Ellers mangler de generell kunnskap om hvordan mat påvirker helse og levealder. Flyktninger fra mange kulturer har ingen tradisjon for å snakke om sin psykiske helse. Og ingen ønsker å få et stempel som psykisk syk. Dette sier noe om at det må informasjon og en praktisk tilnærming til denne gruppen. De må forstå at med hjelp kan de oppnå god helse og fungere på tross av traumer, angst og andre ting de har med seg. Som gruppe har mange en veldig annerledes bakgrunn enn nordmenn. Vi er ei lita bygd, men vi trenger likevel kompetanse på en slik problematikk i vår kommune. Gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vi anledning til å se på kommunedata for Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 40
ungdom, og i Vikna kommune kommer ungdommene dårlig ut på flere sentrale barometre. Eksempelvis egenvurdert helse, røyking, alkohol, inaktivitet, overvekt, deltakelse i lag og foreninger, frafall i videregående skole og mobbing. For ytterligere kartlegging av utfordringsbildet er det iverksatt Ungdata-undersøkelse som vil bli implementert i oversiktsdokumentet fortløpende. Likevel blir det viktig i vurderingen av disse indikatorene å se de i sammenheng og ikke isolert. I gjennomgangen av dette datamaterialet kom vi fram til at det er i større grad behov for informasjonsspredning, holdningsendring, samfunnsdeltakelse, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring. «Helse i alt vi gjør» tankegangen er ett av suksesskriteriene for at vi skal kunne tilrettelegge for et sunt og godt samfunn å ta del i. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 41
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 42