Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 14.10.2010 Arbeidsgruppe Ambulanse

Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport 14.10.2010 Arbeidsgruppe Ambulanse

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 4 Utvalgsmedlemmer i arbeidsgruppe ambulanse... 5 Mandat for arbeidsgruppe ambulanse... 5 Sammendrag... 6 Virksomhet... 7 Registrering av virksomhet... 7 Forbruk av ambulansetjenester... 8 Tidsforbruk pr oppdrag 2005-2009... 14 Kilometer pr. oppdrag 2005-2009... 15 Enhets reaksjonstid og prehospital responstid ved (akuttoppdrag)... 16 Enhets reaksjonstid... 16 Enhets responstid... 17 Akutt, haster og vanlig pr. aldersgruppe og kjønn... 18 Befolkningsfremskrivning... 20 Arbeidsgruppens funn... 20 Kostnad pr innbygger... 20 Organisering... 21 Oversikt privat og offentlig drift... 21 Ambulanse- og AMK områder... 21 Ressurser i helseforetakene, inklusive faglige ressurser... 22 Ambulanseanskaffelser... 24 Oversikt beredskap... 24 Stasjoner, eierforhold, tilstand, leie... 26 Ambulansestasjoner og standard - anbefalinger ved nyetableringer... 26 Avtaler / leie av ambulansestasjoner... 27 Nye veiprosjekt som kan ha innvirkning på beredskapssituasjonen... 32 Strategi 2020 og Samhandlingsreformen.... 33 Organisering av legevakt... 34 Antall oppdrag som ikke ender på sykehus... 37 Konkurranseutsetting kontra drift i egen regi... 38 Kapasitet og kvalitet... 42 Sammenligning av beredskap... 42 Sammenlignbare kommuner... 43 Antall/plassering av 2-bårebiler... 45 Vurdering av endringer av ambulansestruktur og beredskap... 47 Helse Sunnmøre HF... 56 Volda sjhus... 58 Ålesund sjhus... 58 Kvalitetsindikatorer... 60 Kompetanse... 60 Kompetanseutvikling... 61 Fysiske krav... 64 VEDLEGG:... 65 Vedlegg 1: Ambulanseoppdrag fordelt på hastegrad:... 65 Vedlegg 2: Oppdrag fordelt på hastegrader i hvert foretak 2005 og 2009... 67 Vedlegg 3: Oppdrag fordelt på hastegrad i Norge... 70 Vedlegg 4: Ambulanseoppdrag pr hastegrad og pr 1000 innbygger i Norge 2009... 70 Vedlegg 5 A Fordeling av aktiv og passiv tid... 71 Vedlegg 5 B Oversikt over dagens beredskap... 73 2

Vedlegg 6: Ambulanseoppdrag fordelt på hastegrad og dag... 77 Vedlegg 7: Oppdrag fordelt på måned... 77 Vedlegg 8: Stasjoner eierforhold og husleie... 78 Vedlegg 9: Oppdrag fordelt på året og pr døgn... 80 Vedlegg 11: Aldersfordeling... 83 Alder fordelt på hastegrad HNR... 83 Vedlegg 12: Prehospital responstid... 84 Vedlegg nr. 13: Oversikt beredskap... 88 Vedlegg nr. 14 Prehospitalt nettverk... 89 Vedlegg nr. 15 Økonomiske beregninger... 91 Referanser:... 93 3

Bakgrunn Helse Midt RHF laget sist en Ambulanseplan i 2002. Det er denne planen som nå er bestemt revidert og utvidet til å omfatte alle prehospitale tjenester med forankring i spesialisthelsetjenesten. Revisjonen vil ha fokus på Strategi 2020. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2010 med etterfølgende styrebehandling. I utarbeidelsen av den nye planen er Strategi 2020, Samhandlingsreformen og privat kontra offentlig drift er vurdert som viktige forhold å hensynta og vurdere. Utvalget har tatt med i vurderingene konklusjonene i En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK sentralene og ambulansetjenestene. Mars 2009. Organisering av revisjonsarbeidet FAGDIREKTØR HMN STYRINGSGRUPPE ARBEIDSUTVALG ARBEIDSGRUPPE AMBULANSE ARBEIDSGRUPPE AMK / NØDMELDETJENESTEN ARBEIDSGRUPPE LUFTAMBULANSE 4

Utvalgsmedlemmer i arbeidsgruppe ambulanse Gruppemedlemmene er oppnevnt av Helse Midt RHF og har bestått av følgende personer: Geir M. Grimstad, Helse Sunnmøre HF Per Christian Juvkam, Helse Sunnmøre HF deltok i arbeidet frem til 17.09.10. Lars Erik Sjømæling, Helse Nordmøre og Romsdal HF Brit Karlsen, Helse Nord-Trøndelag HF Jens Grimstad, Helse Nord-Trøndelag HF Rigmor Mollan, Helse Midt RHF Sindre Mellesmo, St. Olav HF Erlend Sundland, St. Olav HF (gruppeleder) Mandat for arbeidsgruppe ambulanse Arbeidsgruppe for ambulansetjenesten skal fremlegge følgende for utvalg for ny Prehospital plan i Helse Midt-Norge: Beskrive virksomheten og eventuelt peke på forskjeller mellom foretakene: Virksomhetsstatistikk (foretaksnivå og/eller stasjonsvis) Antall oppdrag fordelt på Akutt (A), Haster (H), Vanlig (V) Døgnfordeling Tidsforbruk pr. oppdrag Kjørte km pr. oppdrag Prehospital responstid på kommunenivå (iht. KITH katalog og UTSTEIN mal) Forbruk pr.1.000 innbyggere/kommune Forbruk fordelt på aldersgrupper (tallgrunnlag fra Sør Trøndelag) Sammenligning av ambulanseberedskapen mellom helseforetakene (HF) Arbeidsgruppen skal beskrive følgende: Oversikt over organisering pr. HF Ressurser i helseforetakene, inkl. faglige ressurser Stasjonsoversikt inkl. biler (dag/døgn/2-båre) Stasjoner, eierforhold, tilstand, leie Evt. nye veiprosjekter som kan ha innvirkning på beredskapssituasjonen Utkast til funksjonsfordeling (Strategi 2020) med sannsynlig betydning for ambulansetjenesten (dette punktet er tatt ut av styringsgruppen). Legevaktsdistrikter/justeringer av betydning for ambulansetjenesten? Arbeidsgruppen skal vurdere fordeler og ulemper med konkurranseutsetting kontra drift i egen regi. 5

Videre skal forskjellige former for anskaffelse/leie/leasing av ambulansemateriell vurderes. Arbeidsgruppen skal gjennomgå og evt. anbefale justering av følgende: Stasjonering /antall biler/beredskap (dag/døgn) Antall/plassering av 2-bårebiler Kvalitetsindikatorer Ambulansestasjoner krav (minimum standard) Kompetansenivå Kompetanseutvikling Fysiske krav Ordforklaringer: HF Helseforetak RHF Regionalt Helseforetak AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral HRS Hovedredningssentral KITH Kompetansesenter for IT i helsevesenet MTU Medisinsk Teknisk utstyr SSB Statistisk Sentralbyrå AMIS Akuttmedisinsk Informasjonssystem HINAS Helseforetakenes Innkjøpsservice AS LV Legevakt Sammendrag Forbrt av ambulansetjenester øker. Det er ulik fordeling av hastegrader i de enkelte helseforetak. Den relative fordeling av hastegrader i hvert HF er stabil fra år til år. Dette viser at hver enkelt AMK-sentral og de faktorer som påvirker denne, har forskjellig tolkning av Norsk Medisinsk Indeks og forskjellig praksis for alarmering av ambulanse. Det må være lik praksis for registrering av virksomhetsdata i HMN og det regionale helseforetaket må ha ansvaret for å initiere dette. Det bør være sammenheng mellom ambulanseområdene og AMK områdene i Helse Midt. Pasienter over 80 år har størst økning i forbruk av ambulanseoppdrag med hastegrad akutt og haster. Eldre menn både i Trondheim og distriktet brr ambulanse mer enn kvinner. De eldre pasientene har sammensatte lidelser som fordrer økt kompetanse fra ambulansepersonellet. Økningen av antall eldre stiger sterkt de neste 20-30 år. Det er overveiende god standard på ambulansestasjonene, men det gjenstår ennå en del oppgradering og nybygging. Det er inngått leieavtaler med kommuner eller private. En bør tilstrebe en samlokalisering med lokal helsetjeneste eventuelt 6

brannberedskap der det er mulig. Beskrevet en anbefalt standard for ambulansestasjoner i Midt-Norge som bør følges ved nyetablering av stasjon. Strategi 2020 og Samhandlingsreformen vil, på ulik måte, påvirke de prehospitale tjenester i sterk grad. Sannsynligvis vil dette gi økt aktivitet og økte krav til kompetanse. Legevakt har i vesentlig grad abdisert fra felten, og i større grad blitt større, men mer stasjonære aktører. Det er neppe ønskelig at denne utviklingen fortsetter, og det er en stor utfordring i planlegging og samarbeid om utvikling og drift av akuttmedisinske tjenester sammen med kommunene. Helseforetakene må ha et felles datasett og felles ambulansejournal som lagres i et datasystem som gir lik rapportering av operative og kliniske data. Innsamling av kliniske og operative data må skje med minst mulig forsinkelse for å kunne gi nødvendige styringsdata og muliggjøre korrektive tiltak. Ambulansesjef er ansvarlig for ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten i regionen må utrustes med medisinsk teknisk utstyr på likt nivå og det må være felles innkjøp i regi av det regionale foretaket. Det må lages felles protokoller for definerte behandlingsforløp. De prehospitale tjenestene må tilføres ressurser som sikrer fagutvikling basert på oppfølging og innsikt i virksomhetens egen aktivitet. Ved lang avstand til interkommunal legevakt ser det ut til at antall oppdrag reduseres, mens kortere avstand synes å medføre økt bruk av ambulanse fordi lege i vakt i mindre grad enn tidligere utfører hjemmebesøk. Arbeidsgruppen mener at det er større mulighet for å fortsette med en kompetent og medisinskfaglig god ambulansetjeneste i et privatisert marked enn gjennom offentlig drift. En i gruppen er ikke enig i dette standpunktet. Ambulanseberedskap er ujevnt fordelt. Man trenger en gjennomgang for å få større likhet innad i Helse Midt-Norge. Det er laget et forslag til noen kvalitetsindikatorer for ambulansetjenesten. Muligheten til å gi medikamenter prehospitalt i HMN s ansvarsområde krever en bestått eksamen i farmakologi fra høyskole. Dette er ikke innført i Helse Sunnmøre HF. Foretaket har et internkurs som baserer seg på det samme pensum. Innen 2017 skal minst en på bilen til en hver tid være utdannet paramedic. Parallelt bør helseforetaket bidra i arbeidet med å utvide paramedicutdanningen til bachelornivå, dvs. fra dagens 60 90 studiepoeng til 180. Virksomhet Registrering av virksomhet Virksomhetsregistrering foregår uensartet i de fire Helseforetakene. Dette har historiske årsaker og data fra de prehospitale tjenestene er etterspurt i relativ liten 7

grad. Det er Statistisk sentralbyrå som årlig krever rapportering på antall oppdrag, kilometer og personellgrupper. St. Olav har et registreringssystem fra 1994 som er DOS basert og alle ambulansejournaler etterregistreres ca. 2 til 3 måneder etter at oppdraget er utført. Systemet har vært modifisert flere ganger og kan gi gode tall på de operative data, men har få registreringer av medisinske data. De andre Helseforetakene har andre system og brr delvis AMIS sin virksomhetsregistrering. AMIS registrerer alle hendelser og alle ambulanseoppdrag. Ambulansetjenesten registrerer kun rekvirerte ambulanseoppdrag. Dette skaper en differanse i registrerte ambulanseoppdrag mellom AMK og ambulansetjenesten. Antall oppdrag i AMIS er nesten 10 % flere enn det som er registrert i ambulanseavdelingens database i Sør- Trøndelag. Registrering av forbrukt tid pr. oppdrag i AMIS baserer seg på at alle slår status korrekt. At man ikke slår status ledig på stasjon, eller at AMK operatør kvitterer ut oppdragfør enhet faktisk er ledig på stasjon, vil gi feil tidsforbruk pr. oppdrag. Ambulansejournalene i Sør-Trøndelag viser at papirjournalene logger ca. 25 % flere timer enn rapportene fra AMIS. Dette er en av årsakene til at en del statistikker i denne rapporten kun omfatter St. Olav og ikke de andre foretakene. På grunn av de store tall i St. Olavs database er det grunn til å tro at statistikken fra St. Olav kan illustrere trender i de andre Helseforetakene også. Å få til en lik registrering av ambulanseoppdrag innenfor Helse Midt-Norges ansvarsområde er viktig. Ansvaret må ligge hos det regionale helseforetaket for å sikre likhet. Anbefalingen til Arbeidsgruppen i Prehospitalt nettverk i HMN skriver:.. et IKT-system som sikrer registrering, lagring og rapportering av operative og kliniske data, samt overføring av pasientopplysninger i kompatible formater til elektroniske pasientjournaler (EPJ) i primær- og spesialisthelsetjenesten. IKT-løsningene må utformes på en slik måte at registreringen skjer så nært sann tid som mulig. Dette påpekes også i Ryghutvalget Enhelhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK sentralene og ambulansetjenestene. Mars 2009 : Tjenesten er i dag svak på enhetlig elektronisk registrering av dokumentasjon. Ambulansetjenestene fører i dag dokumentasjon på papirjournaler. Resultatet er manglende styringsdata for utvikling av tjenestene. Noen av tjenestene etterregistrerer journalene i databaser. Dette er en unødig arbeidskrevende prosess. Manuelle registreringssystemer øker faren for feilregistreringer. Ambulansetjenestene brr forskjellige databaser for dokumentasjon og tjenestene mangler enhetlige rapporteringssystemer. Forbruk av ambulansetjenester Befolkningens forbruk av ambulansetjenester øker. Økningen er ujevn fra år til år. 8

2005 2006 2007 2008 2009 %vis økning 2005-2009 Helse Nord-Trøndelag HF 14 442 14 759 15 251 15 145 15 589 7,94 St. Olavs Hospital HF 24 675 26 915 26 954 29 424 29 499 19,55 Helse Nordmøre og Romsdal HF 14 032 14 645 14 690 14 817 14 939 6,46 Helse Sunnmøre HF 11 736 12 874 12 798 13 774 13 456 14,66 Økningen er også ujevn helseforetakene i mellom. Det kan pekes på flere årsaker; økte forventninger hos pasienter og pårørende, reorganisering av kommunal legevakt til større enheter med begrenset oppsøkende praksis, nye behandlingsmuligheter med strenge tidskrav til respons og behandling, samt helsepersonells sikring av egen virksomhet. Man ser den samme trenden internasjonalt. (Referanse nr. 4) Den dokumenterte forskjellen i bruk av ambulansetjenester tyder imidlertid på at det er ulik fordeling av hastegrader og forbruk pr. 1000 innbygger av ambulanse mellom foretakenes AMK sentraler. Alle sentraler benytter samme protokoll (Norsk Medisinsk Indeks) for vurdering og utkalling. Forklaringen er ikke forskjeller i insidensen av sykdom eller skade. En ser at innefor hvert foretak er det veldig små endringer over år i den prosentvise fordeling av hastegrader, men at det er vesentlige forskjeller mellom de enkelte foretak. Se vedlegg nr. 2 Ambulanseoppdrag pr. 1000 innbyggere 2005 2009 Ambulanseoppdrag pr. 1000 innb. i HMN 140 120 100 80 60 Helse NT St. Olav Helse NMR Helse SM 40 20-2005 2006 2007 2008 2009 Hvis en sammenligner helseforetakene innad i HMN er det forskjeller i det befolkningsjusterte forbrt. Det bemerkes at forbrt i Helse Sunnmøre HF og St. Olavs Hospital HF er nokså likt. En forklaring kan være at begge helseforetak har byer som rommer en stor andel av befolkningen. I Sunnmøre bor 32 % av befolkningen i Ålesund og i Sør-Trøndelag bor 58 % i Trondheim. En annen likhet er stasjonering av ambulansehelikopter både i Ålesund og Trondheim. Hvis man sammenligner med resten av Norge ser man at det også er store forskjeller i fordeling av hastegrad. Se vedlegg 3 og 4. 9

En ser også at det er sesongvise variasjoner, høyeste aktivitet i desember og januar og noe lavere om høsten. Høy aktivitet i desember og januar, kan skyldes sesongbetonte hendelser som økt forekomst av luftveissykdom, julebordsesong etc. Se vedlegg nr. 7. Det er også noe forskjell på dager med høyeste aktivitet på mandag og lavest aktivitet på helg. Imidlertid er forekomsten av akutt og haster noe høyere på helg enn resten av n. Se vedlegg nr. 6. Det er ikke gruppens mandat å forklare forskjellene i fordelingen av hastegrader mellom de enkelte helseforetakene. Tenkbare årsaker kan være forskjeller i demografi, tradisjoner for bruk av ambulanse, organisering av legevakt, tolkning av Norsk Medisinsk Indeks mv. Fordeling av hastegrader Ambulanseoppdrag graderes i akutt (A), haster (H) og vanlig (V). Hastegradene er definert på følgende måte av KITH: Akutt Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres. Haster Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus. Vanlig Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning. For prosentvis fordeling av akutt- haster- og vanlige oppdrag i hvert helseforetak, se vedlegg 2. Av figurer og tabeller ser man forskjellene mellom helseforetakene i antall akutte- og haster- og vanlige oppdrag justert pr. 1.000 innbyggere: 10

Akuttoppdrag pr. 1000 innbyggere 2005 2009 Akutt/1000 innbyggere 35 30 25 20 15 Nord-Trøndelag St. Olav Nordmøre & Romsdal Sunnmøre 10 5-2005 2 006 2007 2 008 2009 Figuren viser at Helse Nord-Trøndelag HF i 2005 utførte dobbelt så mange akuttoppdrag / 1.000 innbyggere som Helse Sunnmøre HF, men at forskjellen i 2009 er blitt vesentlig mindre. Samtidig har St. Olav kommet opp på nivå med Nord- Trøndelag. Helse Nordmøre og Romsdal HF har i perioden hatt den minste økningen. Et høyt innslag av akutte oppdrag påfører driftsorganisasjonen en vesentlig merbelastning knyttet til behovet for å sikre et nødvendig beredskapsnivå. Effekten av forskjeller i befolkningsgrunnlaget er selvsagt, men det må være en målsetning å utarbeide en så lik praksis som mulig for fastsettelse av hastegrad slik at beredskapsnivået kan dimensjoneres ut i fra objektive parametere. Pr dato er det f.eks ikke iverksatt noe system for tilbakemelding fra utrykningsetatene ved gjennomføring av oppdrag som kan bidra til å justere utkallingspraksisen. Utviklingen blir derfor lett preget av stadig høyere innslag av akutte anmodninger. 11

Hasteoppdrag pr. 1000 innbyggere 2005 2009 Haster/1000 innbyggere 60 50 40 30 20 Nord-Trøndelag St. Olav Nordmøre & Romsdal Sunnmøre 10-2005 2 006 2007 2 008 2009 Når det gjelder hasteoppdrag pr. 1.000 innbyggere, har Helse Nordmøre og Romsdal HF et 44 % større forbruk enn St. Olavs Hospital HF. Sistnevnte har imidlertid vesentlig flere akutte oppdrag (jf. forrige figur). En mulig årsak kan være ulik bruk av Norsk Medisinsk Indeks. Vanlige oppdrag pr. 1000 innbyggere 2005 2009 Vanlig / 1000 innbyggere 60 50 40 30 20 Nord-Trøndelag St. Olav Nordmøre & Romsdal Sunnmøre 10-2005 2 006 2007 2 008 2009 For oppdrag i kategorien vanlig ligger Helse Nordmøre og Romsdal HF på et jevnt og vesentlig høyere nivå enn de andre helseforetakene. 12

Vanlige oppdrag har klare likhetstrekk med pasientreiser. En differensiering av sist nevnte tjenestetilbud kan derfor ha innvirkning på omfanget av vanlige ambulanseoppdrag selv om mange pasienter fortsatt vil ha behov for transport i ambulanse. En analyse av forskjellene er påkrevet, herunder innslaget av bruk av flyambulanse mellom Helseforetakene. Det siste vil omfattes av rapporten fra Luftambulanseutvalget. For grafer for fordelingen innen hvert foretak se vedlegg nr. 1. Som man ser av grafene for hvert foretak vokser akuttsegmentet hos alle unntatt Helse Nord-Trøndelag HF. Alle foretak har også en stor andel oppdrag i kategorien haster. Denne utviklingen gir grunnlag for bekymring (jf. over). Som eksempel er antallet akutte- og hasteoppdrag i Sør-Trøndelag doblet i tidsrommet 1998-2008. Dette kunne vært forståelig hvis sykeligheten i befolkningen økte, antall ulykker var økende mv. Slik er det ikke. SINTEF undersøkte alle oppdrag som ambulansetjenesten ved St. Olav utførte fra og med 1998 til og med 2008. Det var ca. 240 000 oppdrag. Likeledes undersøkte man antall hendelser i AMK i samme tidsrom. Denne undersøkelsen viser at er stor sannsynlighet for at økningen i antall oppdrag i kategorien akutt og haster i hovedsak kommer fra helsepersonell som rekvirent og ikke fra publikum. Hvis utviklingen fortsetter, vil terskelen for mer ambulanseressurser raskt kunne overskrides med ditto kostnadsøkning. Fordelingen av hastegrad speiler AMK s virksomhet. Det er således AMK som forvalter ressursene og kan medvirke til å styre utviklingen sammen med rekvirentene. En feedback mekanisme fra ambulansetjenesten som justeringsmulighet i forhold til utkallskriteriene er tidligere nevnt som et nødvendig tiltak. Gruppen mener også at en organisasjonsmessig linjetilknytning mellom ambulansetjenesten og respektive AMK er nødvendig. For å kunne belyse bruk av ambulansetjenester i kommuner som ligger utenfor en bykjerne fremstilles virksomheten i området som er underlagt St Olavs Hospital HF eksklusiv Trondheim by. En slik avgrensing viser at ambulansetjenesten i distrikt har en prosentvis høyere andel av akutt- og hasteoppdrag enn for området samlet. En sannsynlig forklaring er de korte avstandene i en by og at befolkningen tar seg til legevakt eller sykehus med egen transport. En annen vesentlig årsak for Trondheims vedkommende er den utrykkende legevakten som sannsynligvis løser mange oppdrag som ellers ville ha blitt overlatt til ambulansetjenesten Jf. vedlegg nr. 1. 13

Tidsforbruk pr oppdrag 2005-2009 Tid pr oppdrag 2,5 2 1,5 1 Nord-Trøndelag St. Olav NMR Sunnmøre 0,5 0 2005 2006 2007 2008 2009 Trenden i tre av foretakene er redusert gjennomsnittlig tidsforbruk, men motsatt i Helse Nord-Trøndelag i årene 2005 til 2007. Årsaker til dette kan være sentralisering av legevakt. Dette skjedde i flere kommuner i 2006-2007. Økt antall overflytting mellom sykehus påvirker også dette. Nesten alle overflyttinger til og fra Sykehusene i Nord Trøndelag foregår med ambulanse (brr ikke fly til overflyttinger og lite helikopter). For de andre tre helseforetakene kan innføring av kasernert vakt i 2007 være en hovedårsak til det reduserte tidsforbrt. I følge kravspesifikasjonen stilles det krav om en reaksjonstid på 10 ved hjemmevakt, mens det for kasernert vakt gjelder 2 på dagtid og 4 på natt. Man vinner således 8 på dagtid ved kasernering. En annen årsak kan være bedre koordinering. Elektroniske kart og flåtestyring ble innført i 2005 2006. Dette gir en bedre oversikt over ressursene og enhetenes posisjon i forhold til aktuelle hendelser. 14

Kilometer pr. oppdrag 2005-2009 Antall km/oppdrag 120 100 80 60 40 Nord-Trøndelag St. Olav NMR Sunnmøre 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 Man ser at Helse Nord-Trøndelag HF har en annen profil enn de øvrige. Kan skyldes årsaker som at Nord-Trøndelag har en spredt befolkning, Se kommentar under tidsforbruk pr. oppdrag. Arbeidsgruppens funn o Forbrt av ambulansetjenester i alle helseforetak i regionen øker. o Helse Nordmøre og Romsdal HF ligger ca. 30 % høyere i antall oppdrag pr. 1000 innbygger enn St. Olav HF og Helse Sunnmøre HF. Helse Nord- Trøndelag HF ligger midt i mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og St. Olav HF og Helse Sunnmøre HF. o Det er ulik fordeling av hastegrader i de enkelte helseforetak. St. Olav HF og Helse Nord-Trøndelag HF har 10 % flere akuttoppdrag pr. 1000 innbygger enn Helse Sunnmøre HF. o Helse Nordmøre og Romsdal HF har 15 % flere vanlige oppdrag enn St. Olav HF og Helse Sunnmøre HF. De driver mye mer transport og overføringsvirksomhet. o Helse Nord-Trøndelag har en økning i antall km/oppdrag og tid/oppdrag, i motsetning til de andre tre foretakene i HMN. o Den relative fordeling av hastegrader i hvert HF er stabil fra år til år. 15

Enhets reaksjonstid og prehospital responstid ved (akuttoppdrag) Enhets reaksjonstid Enhets reaksjonstid er tid fra alarm til enhet rykker ut. Kravet til reaksjonstid er 2 på dagtid og 4 på natt. Nesten halvparten av ambulansene i Sør-Trøndelag oppfyller ikke kravet på dagtid (2 ) hvis man brr gjennomsnittstid. Dette kan skyldes at man glemmer å slå status, tekniske problem med status, etc. Hvis man måler mediantid får man eliminert påvirkningen fra de oppdrag med kortest og lengst reaksjonstid. Man bør derfor kunne måle begge parametere. Hvis man brr mediantid klarer alle kommuner utenom Rindal kravet. Årsaken til det er lang avstand mellom base og garasje. Det er bare St. Olav som inntil videre har mulighet til å måle gjennomsnittlig- og median reaksjonstid. Derfor presenteres kun en tabell derfra. Enhets reaksjonstid St. Olav HF 2009 ( og sekunder) Stasjon Bil nr. Gjennomsnitt dag Median dag Median natt Gjennomsnitt natt 1 1,01 0,34 0,49 1,11 3 1,03 0,37 0,46 1,01 Trondheim 6 0,52 0,31 0,45 1,03 8 0,55 0,32 9 1,07 0,38 0,40 1,11 Hemne 1 3,27 0,51 1,45 2,18 Hitra 1 1,14 1,18 1,22 2,31 Frøya 1 3,20 0,54 1,10 1,39 2 1,38 0,51 1,04 1,42 Ørland 1 1,25 0,33 1,00 1,40 2 3,14 0,39 0,56 1,40 Rissa 1 2,53 1,22 1,43 2,53 2 2,54 0,37 1,13 2,09 Åfjord 1 4,15 1,30 1,58 2,55 Oppdal 1 1,16 1,14 1,39 2,12 2 1,02 0,56 0,46 1,16 Rennebu 1 1,23 1,03 1,34 1,58 Orkdal 1 2,01 1,03 1,34 2,02 2 1,48 0,57 1,28 1,53 Røros 1 1,51 0,46 1,17 1,51 2 2,03 0,41 1,57 2,00 Holtålen 1 2,29 0,57 1,32 2,17 Støren 1 1,53 0,54 1,02 1,45 Selbu 1 1,00 0,45 1,10 1,27 16

Rindal 1 4,48 2,29 2,46 2,29 Tydal 1 2,37 2,15 1,50 4,27 Tydal har hjemmevakt og er ikke med i denne rapporten Trondheim bil 2 er ikke medregnet da den går fast i transport mellom Værnes og St. Olav Enhets responstid Defineres som tid fra varslig til fremme hos pasient. NOU 1998:9 Hvis det haster foreslår at man skal nå 90 % av befolkningen innen 8 i byer og tettsteder og 25 i grisgrendte strøk. Det finnes ikke nasjonale anbefalinger eller krav. Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag HF har fire kommuner som ikke når sine innbyggere innen 25. Det er kommunene Frosta, Mosvik, Høylandet og Fosnes. St. Olavs Hospital HF For St. Olav ser man at det er to kommuner der man ikke når pasienter på akuttoppdrag innen 25. Det er kommunene Snillfjord og Agdenes, som ikke har egen ambulansetjeneste. Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF Alle kommuner når sine innbyggere innen 25 Se vedlegg nr. 12. 17

Akutt, haster og vanlig pr. aldersgruppe og kjønn Med bakgrunn i dagens registreringsløsninger benyttes virksomhetstall fra St Olavs Hospital HF for å belyse alders- og kjønnsfordeling i ambulansebruk. Arbeidsgruppen vurderer denne fremstillingen som representativ for trenden i Helse Midt-Norge HF. Oppdrag fordelt på andel hast,akutt og vanlig 100 90 80 Akutt 70 Prosent 60 50 40 Hast 30 20 Vanlig 10 0 1998 2008 1998 2008 1998 2008 1998 2008 1998 2008 0-15 år 16-49 år 50-66 år 67-79 år 80 år og eldre Aldersgrupper Andel oppdrag etter hastegrad (hast/akutt) 45 40 Akutt 16-49 år 35 Hast 80 år og eldre 30 25 Hast totalt 20 Akutt 50-66 år 15 10 Akutt 67-79 år 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Akutt 80 år og eldre Begge grafer viser at akuttoppdrag utgjør en stadig økende andel av oppdragene i alle aldersgrupper. De eldre pasientene (> 67 år) er ikke hyppigere brre av 18

ambulanse enn de yngre pasientgruppene. Fremskrevet trend (jf. illustrasjon) er at byene vokser og får en stadig yngre befolkning mens distriktene får en eldre. Med utgangspunkt i den dokumenterte utviklingen, vil dette kreve økte ressurser. Antall oppdrag totalt 120 110 100 Andre kommuner - menn Oppdrag per 1000 innbyggere 90 80 70 60 50 40 Andre kommuner - kvinner Trheim - menn 30 20 Trheim - kvinner 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Årgang Menn brr ambulanse mer enn kvinner og for bosteder i distriktskommunene mer enn i byen (Trondheim). Brukket ned på alder gjelder dette spesielt aldersgruppen 80+, men også for aldersgruppen 67-79 år. Forskjellen er økende. Grafen viser at allerede i 2030 er det ca. 400 000 flere i Norge over 67 år enn i år, hvis man brr kurven for middelvekst MMMM. 19

Befolkningsfremskrivning Ser man på befolkningsfremskrivning for den enkelte kommune i Midt-Norge og velger middels vekst (MMMM) så ser man at noen byer sammen med deres nabokommuner vokser hurtig, mens kommuner i distriktene har en lav vekst eller en tilbakegang i folketall. En oversikt over befolkning fremskrevet for de største byene i Midt-Norge. By 2010 2030 Ålesund 42 982 52 974 Molde 24 795 27 703 Kristiansund 23 238 27 146 Steinkjer 21 080 23 975 Namsos 12 795 13 857 Stjørdal 21 375 28127 Levanger 18 580 21 292 Trondheim 170 936 219 212 Man ser at de store utfordringer kommer i Trondheim hvis prognosen stemmer. Byen får en økning med ca. 50 000 innbyggere de neste 20 år. Dette er en økning på 28,2 %. Økningen i Ålesund er på ca. 10 000 og det er en økning i 23,2 % Arbeidsgruppens funn o Pasienter over 80 år har stor økning i forbruk av ambulanseoppdrag med hastegrad akutt og haster. Trenden illustrerer sannsynligvis utviklingen i de andre HF ene. o Eldre menn både i Trondheim og distriktet brr ambulanse mer enn kvinner. o De eldre pasientene har sammensatte lidelser som fordrer økt kompetanse hos ambulansepersonellet. o Økningen av antall eldre stiger sterkt de neste 20-30 år. o Antall innbyggere i byene øker mest de neste 20 år. Kostnad pr innbygger Da Midt-Norge har veldig variert geografi og bosetting er det store forskjeller ut utgifter til ambulansetjeneste i de fire helseforetakene. Utgifter til ambulansebåter i i Møre og Romsdal er en vesentlig kostnad. Totalt 5 ambulansebåter. Dette går frem av tabell under. Innbyggere Kostnader drift inkl. Kostnad båt /innbygger Helse Nord-Trøndelag HF 133 584 119 600 000 Kr. 839 St. Olavs Hospital HF* 290 556 151 040 620 Kr. 520 Helse Nordmøre og 115 899 127 928 700 Kr. 1 103 Romsdal HF Helse Sunnmøre HF 133 592 103 518 600 Kr. 771 * utgifter til samband ikke tatt med for St. Olav 20

Organisering Oversikt privat og offentlig drift Helse Nord-Trøndelag har ingen offentlige tjenester. St. Olavs Hospital HF driver to undervisingsambulanser, resten av tjenesten er konkurranseutsatt. Undervisningsambulansene er stasjonert på Rosten i Trondheim og samlokalisert med luftambulansetjenesten. I tillegg rommer bygget undervisningslokaler og kontorer til Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Helse Nordmøre og Romsdal HF driver to stasjoner i egen regi. Det er stasjonene i Molde og Kristiansund med to ambulanser på hver stasjon. Resten er konkurranseutsatt. Helse Sunnmøre HF driver også to stasjoner i egen regi. Det er stasjonene i Ålesund og Volda med to ambulanser på hver stasjon. Resten er konkurranseutsatt. Ambulanse- og AMK områder Et ambulanseområde følger helseforetakets ansvarsområde. I dag er det kongruens mellom ambulanseområdene og AMK områdene i Helse Midt. Arbeidsgruppen mener at ambulanseområdet fortsatt bør være sammenfallede med AMK-området. Dette fordi et hvert ambulanseoppdrag utløses av AMK og sentralen således styrer ambulansetjenestens produksjon. Det brs to forskjellige medisinske/operative håndbøker i Helse Midt-Norge i dag. Helse Sunnmøre HF har valgt et system forskjellig fra resten foretakene. Målet er å samles om ett system innen 2013. De prehospitale tjenestene er en vesentlig og stor medisinsk virksomhet. Det må derfor avsettes tilstrekkelig arbeidstid og personellressurser til fagutvikling, kvalitetssikring og operativ oppfølging. Det er også en forutsetning at medisinsk rådgiver må komme fra det akuttmedisinske fagmiljøet. Om det vedtas å etablere større organisatoriske enheter for ambulansedriften enn de gjeldende, vil det være hensiktsmessig med en lokal undervisningstilknytning og desentralisert løsning for linjeledelsen. Det er derfor ikke trolig at man kan spare stillinger ved å slå sammen ambulanseområder. 21

Ressurser i helseforetakene, inklusive faglige ressurser Helse Nord-Trøndelag HF Prehospital Klinikk: Pasienttransport Ambulansetjeneste: Stabsfunksjon: økonomi Klinikkleder Årsverk: Ambulansesjef 40 % Fagkonsulent 150 % Rådgiver lege 25 % Totalt 215 % St. Olavs Hospital HF Klinikk for anestesi og akuttmedisin Ambulanseavdelingen Årsverk Avdelingssjef 100 % Stabsfunsjon Økonomi Undervisningsleder 100 % Personell Fagutvikler ambulanse 60 % Ressursperson ambulanse 20 % Saksbehandler 100 % Sekretær 100 % Totalt 480 % Akuttmedisinsk fagavdeling (AMFA) Overlege 30 % Overlege 30 % Totalt AMFA 60% Totalt Ambulanseavd. Og AMFA 540 % 22

Helse Nordmøre og Romsdal HF Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Prehospitale tjenester Årsverk Ambulansesjef 80 % Hovedinstruktør 100 % Rådgiver lege 20 % Totalt 200 % Helse Sunnmøre HF Klinikk for kirurgi Prehospitale tjenester Årsverk Ambulansesjef 60 % Hovedinstruktør 50 % Overlege MSA 20 % Instruktør 20 % Totalt 150 % St. Olav driver to undervisningsambulanser som en viktig del av ambulansetjenestens kvalitetssikring. Bil 9 er bemannet med en fast hovedinstruktør og andremann er ansatt i ambulansetjenesten. Bil 8 er bemannet med hovedinstruktør og lærling i ambulansefaget. Bilene bidrar med mengdetrening, sertifisering, gjennomgang av faglige tema og ordinær akuttberedskap i Trondheim. Ansvar for ambulansetjenesten Det er ambulansesjefen i helseforetaket som har ansvaret for ambulansetjenesten. AMK forvalter ambulanseberedskapen etter de rammer og føringer gitt av ambulansesjefen. Ressurskoordinatorene i AMK har på vegne av ambulansesjefen det overordnede operative ansvaret og forvalter dette ansvaret innenfor de rammer og føringer som er lagt av ambulansesjef. Hvis det er situasjoner der dette ikke lar seg gjøre skal ambulansesjefen konsulteres. Arbeidsgruppens anbefaling o Alle helseforetak må ha kompetente fagmiljøer for utvikling og oppfølging av prehospitale tjenester. Medisinsk rådgiver må komme fra det akuttmedisinske fagmiljøet. o Det regionale helseforetaket bør ha et overordnet ansvar for å samordne innkjøp av IKT-utstyr, MTU, journalsystem og kvalitetssystem. o AMK- og ambulanseområde bør være sammenfallende. o Det bør være organisasjonsmessig linjetilknytning mellom AMK og ambulansetjenesten. 23

o Ressurskoordinatorene i AMK har på vegne av ambulansesjefen det overordnede operative lederansvaret i et helseforetaket. Ambulanseanskaffelser Leie av ambulansebiler for å drive egen tjeneste er ikke mulig i følge HINAS. Operasjonell leasing er mulig men vil bli dyrt da det er sterke begrensninger på restverdi på minimum 75 % av virkelig verdi. Det vil således ikke være mulig å drive ambulansetjeneste i offentlig regi og ha operasjonell leasing av ambulanseflåten. Her viser Arbeidsgruppen til det arbeidet som ledes av HINAS. De lager felles rammeavtale for anskaffelse av ambulanser. Oversikt beredskap Helse Nord-Trøndelag HF har 9 stasjoner med ambulanser på hjemmevakt deler av døgnet, St. Olavs Hospital HF har 1, Helse Nordmøre og Romsdal HF har ingen og Helse Sunnmøre HF har 3. Se vedlegg 5B. Man bør se på hvor mye aktiv tid hver ambulanse har i forhold til beredskap. Den mest aktive døgnbilen i Trondheim har 50 % aktiv tid pr. døgn. De andre ressursene i Helse Midt-Norge har nesten ingen ambulanser med mer enn 5 timer aktiv tid pr. døgn. Korrekte tall for den enkelte ressurs finnes kun hos St. Olavs ansvarsområde. For de andre foretakene er tallene beregnet, dvs. for en stasjon med 2 døgnbiler er totalt antall aktive timer delt på to. Det samme er gjort for stasjoner med dagbiler. Dette gir et noe skjevt inntrykk av aktiviteten, men korrekte tall finnes ikke. Helse Nord-Trøndelag HF har brukt AMIS for å beregne aktiv tid pr. ambulanse. Dette er ikke en god nok måte å beregne tid på, da man kun har gode registreringer på tid fra alarm til levert pasient. Tallene fra Helse Nord-Trøndelag HF kan dermed ikke legges til grunn for sammenligninger med de andre helseforetakene. Se vedlegg nr. 5A. Til tross for dette erfares økende grad av samtidighetskonflikter. Dette skyldes den ujevne fordelingen av oppdrag pr døgnenhet. Man ser at de fleste oppdrag i kategorien Vanlig skjer i tidsrommet 08.00 til 17.00. I dette tidsrommet øker også antall oppdrag i kategoriene Akutt og Haster. Det er oppdrag som må tas umiddelbart. Bedre kontroll over fordelingen av hastegrad og større grad av operativ styring når det gjelder mindre hastende oppdrag er derfor nødvendig. Man kunne tenke seg å spre oppdrag i kategorien Vanlig lengre utover ettermiddagen. Man ville da oppnå et lavere antall samtidighetskonflikter for ambulansene og færre pasienter til Akuttmottak samtidig, som vist i eksemplet under. 24

Fordeling av hastegrader over døgnet i Sør-Trøndelag 2009 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 16:00 17:00 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 Styrt fordeling av oppdrag i kategorien vanlig (simulert) 1200 1000 800 600 400 200 0 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 16:00 17:00 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 Det er vanskelig å finne riktig beredskapsnivå. Lena Marie Beillon sier noe om dette i sin doktorgradsavhandling: I praktiken finns i den prehospitala vården ett begränsat utbud. Om den resursen används för insatser som inte är behovsbaserad, eller som inte är prioriterade, finns risker att andra med större behov får stå tillbaka. Problemet är att en alltför restriktiv hållning riskerar att utesluta personer med stora behov och för vilka den prehospitala insatsen är avgörande för deras framtida liv och hälsa. (Lena Marie Beillon 2010). Akutt Haster Vanlig Akutt Haster Vanlig 25

Vedlegg 5A viser at det er stor kapasitet som medgår til beredskap i alle helseforetak i regionen. Vedlegg nr. 9 viser at denne reservekapasiteten er på kveld og natt. En kunne tenke seg at det ville være mulig å erstatte døgnambulanse nr. 2 med en dagbil evt. dag/kveldsbil der man har to døgnbiler som brs lite om natten. Stasjoner, eierforhold, tilstand, leie Det er forskjellig eierstruktur for ambulansestasjoner. St. Olavs Hospital HF og Nordmøre og Romsdal HF har til felles at det er satset på å leie hos kommunene. Kommunene har tilbudt ambulansestasjoner i bygg samlokalisert med lokal helse, brann eller politi. Dette er sett på som en kvalitetsindikator og SSB etterspør denne eierformen i utarbeidelsen av sin årlige statistikk. Samlokalisering med Brann kan også gi synergieffekter, i form av felles treningsrom, brøyting, møte/undervisningsrom, felles miljø for redningsetatene etc. En utfordring er at private som leier ut stasjoner til Helseforetaket er momspliktige, mens kommuner ikke er det. Dette kan utløse økte kostnader ved privat leie. Et viktig spørsmål er om fastsatt husleie skal ligge inne i et eventuelt konkurransegrunnlag eller tas ut. I et eventuelt nytt konkurransegrunnlag beskriver Helseforetakene de stasjoner der det er avtale om stasjonering. Det opplyses om husleie, hva som inngår i husleien. En eventuell leverandør inngår som leietaker og utgifter til leie og drift av ambulansestasjonen blir en del av det totale tilbudet. Leverandør forpliktes til stasjon og husleiekontraktene inngås direkte mellom leverandør og utleier. Oversikt over eierforhold og husleie finnes i vedlegg nr. 8. Ambulansestasjoner og standard - anbefalinger ved nyetableringer I distriktstjenestene er personellet på vakt opp til 48 timer i strekk. En døgnvakt består av 16 timer aktiv tid og 8 timer hvilende vakt. En bør derfor ha et eget soverom med tilhørende bad. Ved så lange vaktperioder må man ha mulighet til å trekke seg litt tilbake fra sine makkere. Da må soverommet være så stort at man i tillegg til en seng får plassert et lite skrivebord og en stol (ca. 9-10 m 2.) Tilgang til bad. De fleste stasjoner har en lærling og man må derfor ha 3 soverom på en enambulanse stasjon. Undervisningsrom tilgjengelig. Muligheter til trening. Ambulansegarasjen må være isolert og oppvarmet. Dette for å kunne lagre IKT og medisinsk utstyr forsvarlig. Minimum oppstillingsplass for bil blir ca 30 m 2. Det bør være bred langsgående sluk for avrenning av smeltet snø som legger seg under bilene om vinteren. Man bør også ha tilgang til isolert og oppvarmet vaskehall så man kan vaske bilen på vinterhalvåret, når temperaturen er nær eller under frysepunktet. 26

Oppholdsrom med tilgang til kjøkken/kjøkkenkrok ca 25 35 m 2. Det må også være en garderobe til hvert kjønn,. Det bør være toalett i forbindelse med garderoben. Stasjonsleder må ha et kontor på stasjonen, ca. 5-6 m 2 Det bør være lagerplass for medisinsk utstyr og lagerplass for bildekk etc. For en tobils stasjon trenger man to til tre ekstra soverom og en garasjeplass ekstra. Man trenger også noe ekstra plass i garderober og oppholdsrom. Se vedlegg nr. 10. Der det stasjoneres reservebil må det være en garasjeplass til denne i isolert og oppvarmet garasje. Avtaler / leie av ambulansestasjoner Helseforetakene har forpliktet en del leverandører til å br/leie ambulansestasjoner. Kvaliteten på disse stasjonene er i hovedsak god. Gjennomgang av dagens stasjoner med kommentarer til standard: Helse Nord-Trøndelag HF Tilfredstiller dagens krav Må ha ny stasjon Avtale Kommentarer Ambulanse- Område Tjenesteområde Stasjonering Område 1 Stjørdal Sentrum Nei Ja.Eiendomsselsk. Meråker Ved brannstasjonen Nei Ja. Eiendomsselsk Levanger Sentrum Nei Ja. Eiendomsselsk Område 2 Steinkjer Sentrum Nei Ja. Eiendomsselsk Verran Malm sentrum Nei v IA amb Leksvik Sentrum Nei v IA amb Område 3 Namsos Sentrum Nei Ja. Eiendomsselsk Flatanger Lauvsnes Ja Kommunen Osen Bessaker Nei Ja. Eiendomsselsk Roan Bessaker Område 4 Grong Grong sentrum Nei Ja.Privat Snåsa Sentrum Ja V NTS amb Namsskogan Namsskogan sentrum Ja V NTS amb Røyrvik Limingen sentrum Nei V NTS amb Lierne Sentrum Nordli Nei V NTS amb Samlok.m brann/politi Område 5 Rørvik Nærøysundbru-foten Nei Ja. Eiendomsselsk Leka Skei/Husby Nei V NTS amb 27

For stasjonene i Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Namsos, Grong, Bessaker, Rørvik har HNT inngått avtale med byggherre/utleier for x antall år (1 har 5 år, resten 20-25), Ambulanseselskapet er forpliktet til denne stasjonen. St. Olavs Hospital HF Ambulanse- Anbefalte fremtidige krav Må ha ny stasjon Avtale Kommentarer Område Tjenesteområde Stasjonering Område 6 Tydal Ås i Tydal Hjemmevakt Nei Område 7 Røros Røros by Usikkert Nei Holtålen Holtålen Helsesenter Ja Ja Område 8 Oppdal Sentrum Oppdal Nei Ja Forberedes Rennebu Berkåk, Rennebu Ja, ny stasjon Ja Midtre Gauldal Støren Ja Ja Samlok med brann Kom. Planlegger ny helsesenter Område 9 Selbu Selbu sentrum Nei Ja Nei Planlegges ny stasjon Trondheim Nardo Ja Nei Planlegges ny stasjon sammen med brann Trondheim Rosten Ja St. Olav eiendom Trondheim St. Olav Ikke ennå, helt ny St. Olav eiendom Ombygging Melhus Sentralt i Melhus Ja Ja på sikt Ja Planlegges ny Orkdal Ja St. Olav eiendom Rindal Nei Ja Område 10 Hemne Kyrksæterøra Ja Nei Hitra Fillan Usikkert Ja Nei Frøya Ja, ny Ja Område 11 Ørland Brekstad Ja Tilhører dagens leverandør Rissa Rissa sentrum - brannstasj. Nei Ja Ja Tilhører Åfjord Årnes Ja Røde kors Nei, burde ha Dårlig inneklima Rissa kom planlegger ny stasjon 28

Kommentarer: Røros: Må samlokaliseres med Nye Røros sykehus, som har planer om rehabilitering/utvidelse. Trondheim: Arbeides det med samlokalisering med brann når de bygger ny stasjon på Grilstad. St. Olav: Har ny stasjon i Gastrosenteret som ikke er egnet til formålet så lenge det bygges og rives på området. Åfjord: Har en 5 år gammel ambulansestasjon som eies av Åfjord Røde Kors og som er en utmerket ambulansestasjon. Leie av denne stasjonen må videreføres. Hitra: Trenger ny ambulansestasjon. Selbu: Trenger ny ambulansestasjon. Oppdal: Kommunen planlegger å bygge ambulansestasjon sammen med utbygging av nytt legesenter. Denne er planlagt ferdig ca. årsskiftet 2012/2013. Dagens stasjon kan ikke brs videre. Rindal: Stasjonen vurderes flyttet til Storås. Man trenger snarest ny stasjon i Rindal eller Storås. Rindal kommune tilbyr bygging av ny stasjon. Rissa: Kommune har en ambulansestasjon som ikke tilfredsstiller HMS krav. Planlegger påbygg på Rissa helsesenter som blir en ny ambulansestasjon. Planlagt ferdig 2011/2012. Helse Nordmøre og Romsdal HF Tilfredsstiller Ambulanse- fremtidige krav Område Tjenesteområde Stasjonering Område 12 Rauma Isfjorden oppgraderes Vestnes Helland X X Område 13 Aukra Aukra/Midsund oppgraderes Midsund Aukra/Midsund oppgraderes Sandøy Harøya oppgraderes Må ha ny stasjon Avtale Kommentarer Samlok med brann Område 14 Gjemnes Batnfjordsøra Ja Averøy Vebenstad Usikker oppgraderes Fræna Elnesvågen Ja X Samlok med brann Område 15 Nesset Eidsvåg Ja X Sunndal Sunndalsøra Ja Tingvoll Tingvoll Ja Område 16 Halsa Vågland Ja 29

Surnadal Skei Ja x Område 17 Aure Aure sentrum oppgraderes Smøla 73-1 Stornes Ja Smøla 73-9 Straumen oppgraderes Stasjonert i Ambulansebåt Kr.sund Kristiansund Nei Ja Molde Molde Nei Ja Kommentarer: Rauma: Stasjon må oppgraderes, her jobber dagens driver med planer. Vestnes: Tilfredsstiller kravene. Aukra: Om samlokalisering med ambulansebåt blir vedtatt, tillfredstiller dagens. stasjon som ambulansebåtpersonellet brr kravet, bortsett fra garasje til bil. Midsund: Må bygges ny stasjon. Sandøy: Må bygges ny stasjon. Gjemnes: Dagens stasjon godkjent, jobbes med problem ang inneklima. Averøy: Må oppgraderes. Fræna: Tilfredsstiller kravene. Nesset: Tilfredsstiller kravene. Sunndal: Må bygge ny stasjon. Tingvoll: Må bygge ny stasjon. Halsa: Må bygge ny stasjon Surnadal: Tilfredsstiller kravene. Aure: Må oppgraderes Smøla: Tilfredsstiller kravene. Smøla:( Ambulansebåt) Bør bygges innkvartering for mannskap på land. Kristiansund: Må etablere ny stasjon i annet lokale internt eller ekstern. Molde: Må etablere ny stasjon i annet lokale internt eller ekstern. 30

Helse Sunnmøre HF Ambulanse- Område Tilfredsstiller fremtidige krav Tjenesteområde Stasjonering Ålesund Ålesund sjhus X Volda Volda sjhus X Må ha ny stasjon Avtale Kommentarer Område 18 Sula Fiskerstrand X Giske Valderøy X Område 19 Vanylven Fiskåbygd X Herøy Eggesbønes X Sande Larsnes/Vågen X Hareid/Ulst. Ulsteinvik X Område 20 Haram Brattvåg X Ørskog Sjøholt X Norddal Valldal/Muri X Område 21 Stranda Stranda X Sykkylven Sykkylven/Vik X Geiranger Geiranger X Under etablering Kommentarer: Ålesund: Volda: Sula: Giske: Vanylven Herøy: Sande: Ulsteinvik: Haram: Ørskog: Norddal: Må etablere ny stasjon i annet lokale internt eller ekstern. Ambulansestasjon er i dag lokalisert i ny brakkerigg, bør etablere ny stasjon intern eller eksternt. Lokalisert i industribygg (leier), bør etablere stasjon i mer egnede lokaler. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Tilfredsstiller kravene. Må etablere ny stasjon 31

Stranda: Sykkylven: Geiranger: Må etablere ny stasjon (byggeprosess igangsatt) Må etablere ny stasjon Tilfredsstiller kravene. Arbeidsgruppens funn og anbefalinger o Det er overveiende god standard på ambulansestasjonene. o Flere av de stasjonene som er offentlig drevet har dårlig standard og må opprustes. o Helseforetaket må inngå avtaler med kommuner eller private. o Der det er mulig bør man tilstrebe en samlokalisering med lokal helse eller brann. o Det bør være en nøktern standard for ambulansestasjoner i Midt-Norge som ikke avviker for mye fra den anbefalte standard som er beskrevet i vedlegg nr. 10. o Man må legge en plan for å oppgradere de stasjoner som man planlegger forbedret og sørge for at disse fyller foretakets forslag til standard. o Alle stasjoner beskrives i et eventuelt nytt konkurransegrunnlag, hvor også husleie inngår som en del av dette. Beskrivelsen gjelder stasjonen uten møbler og inventar av noe slag. Alt som ikke er veggfast er eventuell ny leverandør sitt ansvar. Nye veiprosjekt som kan ha innvirkning på beredskapssituasjonen Nord-Trøndelag Ingen. Sør-Trøndelag Det er påbegynt ny vei mellom Orkdal og Hitra. Denne vil forkorte reisetiden på distansen med ca. 15. Det vil ikke føre til endringer i ambulanseberedskap. Det er også planlegging av vei fra Åfjord til Rørvik. Denne veien er foreløpig bare på planstadiet og vil ikke ha betydning for denne planen. Nordmøre og Romsdal Ingen vegplaner som påvirker ambulanseberedskapen. Sunnmøre E 39 Kvivsvegen: E39 Kvisvegen (oppstart jan 2009 ferdig høsten 2012). Veistrekning på 17,2 km som binder sammen Søre-Sunnmøre til Indre-Nordfjord. Etablering av Kvivsvegen kan medføre at ambulansetjenesten i Volda vil kunne benyttes i området mot Hornindal/Hellesylt, og dermed representere et ekstra press mot denne stasjonen. 32

Dette vil også medføre økt tilgjengelighet for flyplassen i Ørsta-Volda (Hovden) for deler av Nordfjord. Hornindal, Stryn og deler av Stranda kommune vil få kort avstand til Volda sjhus. FV 659 Nordøyvegen: Veistrekning på 37 km. Vil gi fastlandssamband for øy-delen av Haram kommune og hele Sandøy kommune. Totalt 3200 innbyggere får fastlandssamband, dette vil medføre økt behov for bilambulansetjenester i området. Strategi 2020 og Samhandlingsreformen. Betydning for ambulansetjenesten Strategi 2020 beskriver en funksjonsfordeling der det skal være et sykehus med kirurgisk akuttberedskap og et sykehus med fødeavdeling i hvert helseforetak. Videres planlegges det to barneavdelinger i Helse Midt. Disse endringene vil føre til flere ambulanseoppdrag mellom sykehusene. Inntil disse endringene vedtaes av styret i Helse Midt RHF, kan konsekvensene ikke beskrives i detalj. Det er avklart med styringsgruppen at Arbeidsgruppen ikke trenger utrede de forskjellige konsekvenser av Strategi 2020. Det er grunn til å tro at endringer vil skje innenfor den tidsrammen som ny prehospital plan vil gjelde for. Endringer i sykehusstrukturen vil ha stor betydning for dimensjoneringen av de prehospitale tjenestene, i mindre grad for valg av stasjoneringssteder enn for kapasitet og krav til faglig kvalitet. Eventuelt nye kontrakter må være fleksible ifht dimensjonering. Der er i denne sammenheng viktig å kommentere Samhandlingsreformen. En ser av vedlagte statistikker at også eldre brr ambulanse i økende grad og med økende grad av hast. Hvis mer behandling skal skje innad i kommunene i fremtiden og det blir flere eldre igjen i distriktene, vil man risikere at ambulansetjenesten får en høyere oppdragsvekst enn vi hittil har sett. Trolig vil man ikke kunne håndtere denne oppdragsøkningen med dagens tjenesteapparat. Skal man forberede seg på den kommende eldrebølgen og konsekvensene av samhandlingsreformen, må man vurdere å skille ut transportsegmentet i ambulansetjenesten spesielt det undersegmentet som har klare likhetstrekk med pasienttransportordningen. Man vil da ha en akuttjeneste og en transporttjeneste. Tilsvarende er innført i for eksempel London Ambulance Service, der transportsegmentet heter Patient Transport Service og tilsvarer på mange måter norsk syketransport, men mer integrert i ambulansetjenesten. I Sverige har man båretaxi til liggende transporter. Etter som regelverket for transport av pasienter/personer som er liggende er under revisjon finner gruppen det vanskelig å komme med anbefalinger, men man må ha fokus på dette området. Videre har prehospitalt nettverk tatt til orde for en systematisk delaktighet av ambulansearbeidere i kommunale helsetjenesteoppgaver. 33

Det er også viktig å nevne at forholdet mellom eldre og arbeidsføre i en del grisgrendte kommuner vil bli ujevnt. Det kan skje at det ikke er nok helsepersonell i enkelte kommuner, da vil det bli utfordrende for både kommune- og spesialisthelsetjenesten å opprettholde tjenestetilbudet med personell bosatt lokalt. Strategi 2020 pkt 19: Styret for Helse Midt-Norge ber administrerende direktør igangsette arbeidet med en strategi for universitetssykehusfunksjonen, der en fokuserer på universitetssykehusets regionale rolle i pasientbehandling, utdanning og forskning. Styret ber om at de andre helseforetakene og NTNU involveres i arbeidet. Dette kan bety at St. Olav skal være en pådriver i utvikling av prosedyrer, kvalitetssystemer, forskning og utprøver av ny behandling i ambulansetjenesten. Arbeidsgruppens anbefalinger o Strategi 2020 og Samhandlingsreformen vil påvirke de prehospitale tjenestene i sterk grad. Dette vil gi økt aktivitet og økte krav til kompetanse. o Helseforetakene bør kunne gjennomføre behandlingskrevende transporter mellom sykehus. o Helseforetakene må ha et felles datasett og felles ambulansejournal som lagres i et likt datasystem som gir lik rapportering av operative og kliniske data. o Ambulansetjenesten i regionen må utrustes med medisinsk teknisk utstyr på likt nivå og det må være felles innkjøp i regi av det regionale foretaket. o Det må lages felles protokoller for definerte behandlingsforløp. o De prehospitale tjenestene må tilføres ressurser som sikrer fagutvikling basert på oppfølging og innsikt i virksomhetens egen aktivitet. o St. Olavs Hospital som regionsenter og universitetssykehus er i Strategi 2020 tillagt en rolle som utvikler og premissleverandør av løsninger for faglig og operativ utvikling. Det kan være utvikling av prosedyrer, kvalitetssystemer, forskning og utprøver av ny behandling i ambulansetjenesten. Dette i samarbeid med de andre helseforetakene. Organisering av legevakt Betydning for ambulansetjenesten Ambulansetjenesten vil bli en stadig viktigere del av helsetjenestene i kommunene. Organisering av legevakt i interkommunale ordninger fører allerede til at ambulansepersonell uten lege tilstede, blir satt til å utføre oppdrag alene. Dette skaper utfordringer både i henhold til kompetanse, ansvar og kapasitet. Ønsket samhandling mellom helseforetakenes ambulansetjenester og kommunehelsetjenesten må således styres og styrkes ved gjensidig forpliktende avtaler. 34