Ekstraordinært årsmøte i Bærums Skiklub 28. oktober 2015

Bærum 11. oktober 2015 Ekstraordinært årsmøte i Bærums Skiklub 28. oktober 2015 Sak: Salg av deler av BSKs eiendom, gnr. 5 og bnr. 8 i Bærum (Solbergbakken) Historisk bakgrunn Allerede i 1886 begynte arbeidene med å anlegge en hoppbakke i Solbergåsen og i 1887 inngikk BSK en leieavtale med Solberg gård om bruk av området. 9. januar 1988 ble det første skirenn arrangert. Året etter ble det satt verdensrekord med 32,5 m. den første av 4 rekorder. I 1901 fikk klubben tilbud om å kjøpe ca. 20 mål for kr 5500. Medlemmene dannet et AS og prisen pr. aksje var kr 10. I 1916 ble aksjeselskapet oppløst og eiendommen overdratt til BSK har siden vært i klubbens eie. Solbergbakken og Solbergrennet har en spesiell plass i norsk hopphistorie som lenge hadde like stor anseelse som Husebyrennet og senere Holmenkollrennet. Bærums innbyggertall i 1900 var 9.046. Det året møtte hele 5000 tilskuere fram til rennet. Under Hovedlandsrennet (NM) i 1919 var det 15000 tilskuere med hele kongefamilien til stede. Etter at Skuibakken ble tatt i bruk i 1928 kom Solbergrennet noe i bakgrunnen. Det siste store Solbergrenn var i 1955, men så sent som i 1974 deltok det 273 hoppere i Solberg. Siste plastbakkerennet ble arrangert i 2002. Bakken(e) har vært gjenstand for mange ombygginger og flyttinger gjennom årenes løp. For å nevne noen: 1917 store tribuner, 1946 flomlys, 1977 landets første plastbakke, i 1987 porselenspor i tilløpet og i 1989 heis. Planen først på 2000-tallet var å rehabilitere bakken, men ettersom klubben ikke lenger hadde aktive hoppere og andre klubber ikke ville bidra i driften, ble arbeidet stoppet. I 2002 vedtok klubben å rive hoppbakken og dette ble godkjent av Kulturdepartementet. I 2012 var bakken nede og eiendommen ryddet. BSKs eiendom i Solberg er klubbens «arvesølv». Styret er av den mening at de verdier som her, gjennom mange generasjoner, har vært forvaltet på en utmerket måte, fortsatt må brukes til langsiktig sikring, utvikling av klubbens anlegg og som grunnlag for idrettslig aktivitet. 1

Omreguleringsplaner og salg Tidlig på 1980-tallet ønsket klubben å selge eiendommen og utarbeidet en omfattende plan for boligbygging. Inntektene skulle brukes til rehabilitering av Skuibakken og bygging av flere hoppbakker i det område. Planen krevde omregulering noe kommunen ikke godkjente. På 2000-tallet var det en ny runde med salgsplanlegging og denne gang med Staten og Statens spesialsykehus for epilepsi. Det ble heller ikke denne gang noe av salget. I 2004 ble det utarbeidet ny reguleringsplan for området og vi lykkes ikke da med å få avsatt av noe av området til boligformål. Høsten 2014 mottok klubben et tilbud fra Bærum kommune om å kjøpe tomten for 10 mill. kr. Dette med bakgrunn i en takst fra OPAK. For å ivareta forhandlingene inngikk styret en avtale med eiendomsmeglerfirmaet Hadrian Eiendom AS. Etter forhandlinger ble taksten hevet til 12 mill. kr og styret la saken fram på årsmøtet 3. juni 2015 hvor følgende vedtak ble fattet: Årsmøtet gir styret fullmakt til å arbeide videre med et eventuelt salg av hele eller deler av BSK s eiendom i Solberg. Når styret vurderer et eventuelt salg aktuelt, skal saken legges frem og behandles på årsmøte/ekstraordinært årsmøte. En saksutredning må blant annet inneholde: En begrunnelse for salgstidspunkt, vurdering av dagens eiendomsmarked, hvordan midlene skal brukes og forvaltes, hvilke avkastninger et fond kan gi, konkret forslag til statutter for et eventuelt fond, hvilke formål deler av avkastningen skal gå til. Pr. dato foreligger det forslag til kjøpekontrakt mellom Bærums Skiklub og Bærum kommune på del av gnr. 5 bnr. 8 i Bærum kommune til 15.1 mill. kr. Hadrian Eiendom AS vurderte dette til å være i tråd med markedspris på barnehagetomter. Vurderinger Eiendommen Eiendommen er på totalt 19.693 m 2 Den delen som ligger i skråningen, er regulert til friområde og er på 9.993 m 2. Sletta som utgjør 9.700 m 2 er regulert til barnehageformål. Kommunen var primært ute etter området regulert til barnehageformål. Derfor vurderte styret at salg av hele eiendommen ikke ville gi vesentlig økt salgssum. Ved å beholde arealet regulert til friområde, ville dette en gang i framtiden kunne utløse større verdier enn et salg på nåværende tidspunkt. Staten (sykehuset) solgte for noen år siden området på toppen hvor personalboligene lå og fikk en svært god pris etter en budrunde med mange interessenter. Bærum kommune godkjente ikke omregulering til boligformål og Staten måtte kjøpe eiendommen tilbake. Senere har Bærum kommune kjøpt denne eiendommen og regulert området til institusjonsformål i 2012. I den forbindelse måtte BSK avgi 247 m 2. 2

Markedet for denne type eiendom er vanskelig å vurdere utfra dagens regulering til barnehageformål. Det kan synes som om det er et svært langt lerret å bleke, og som vil koste mye dersom man vil sette i gang en omregulering til boligformål, noe som jo vil gi størst gevinst. Det er dessuten usikkert om det i det hele tatt er mulig å få til, og i tilfelle hvilke såkalte rekkefølgebestemmelser kommunen vil kreve oppfylt med bidrag fra utbygger før eventuell utbygging tillates. Interessen for eiendommen til barnehageformål vil være til stede fra aktører (megler har forhørt seg med enkelte interessenter), men det har vært i klubbens interesse først å ha en positiv dialog med kommunen. Eiendomsmarkedet generelt Det er oppnådd veldig gode priser på eiendom den senere tid grunnet den lave renten og mangel på alternativ avkastning. Investorer fokuserer først og fremt på løpende avkastning fra sentrale eiendommer med solide leietakere. Tomten på Solberg kan ikke sies å være i denne kategori. I tillegg er investorer ofte lite interessert i å ta reguleringsrisiko knyttet til formålsendring. Vi tror derfor at markedet for denne type eiendommer er mer begrenset enn interessen for eiendommer generelt. Den samfunnsøkonomiske utsikten er heller ikke den aller beste. for tiden Momenter som taler for salg nå - Ved profesjonell konsulentbistand har BSK oppnådd er meget god pris for halvparten av eiendommen. - Dersom BSK ikke selger eiendommen nå, kan BSK risikere at hele eiendommen senere blir regulert til friområde, og at eiendommen i så fall blir av minimal økonomisk verdi. - BSK har flere ganger forsøkt å få omregulert eiendommen med tanke på salg til en høyere pris, men uten å lykkes. - Det fremgår av plan- og bygningsloven 12-4 at en reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon. Dersom eiendommen ønskes utnyttet til offentlig formål og BSK motsetter seg det, kan en ekspropriasjon være et alternativ. I så fall fastsettes verdien ved et rettslig skjønn og BSK risikerer da en langt lavere verdi for eiendommen og vil da uansett ikke kunne bestemme eiendommens fremtid. - Formålet med eiendommen var å ha hoppbakke der, men hoppbakken er nå revet. BSK har ikke lenger noen aktive hoppere, og bakken vil i uoverskuelig fremtid ikke bli bygget opp igjen. Formålet med eiendommen er således ikke lenger til stede, og området har begrenset bruksverdi for klubbens øvrige aktiviteter. - For tiden har klubben flere store anleggsprosjekter gående, og styrking av økonomien i disse vil ha varig verdi. Momenter som taler for ikke salg nå - All erfaring viser at fast eiendom er en god måte å sikre verdier på. - Dagens rentenivå på pengeplasseringer i bank er på et historisk lavt nivå. Plassering av penger i aksjemarkedet krever stor grad av sikkerhet og derved begrenset avkastning 3

DEL A. Salg av eiendommen Styrets forslag til vedtak Årsmøte vedtar å selge 9.700 m 2 av BSKs eiendom, gnr. 5 bnr. 8 i Bærum til Bærum kommune for 15.1 mill. kr. Skattemessige sider ved salget Etter å ha mottatt skriftlig redegjørelse fra Skatteetaten i Asker og Bærum innebærer salget ikke noen skattemessige konsekvenser for BSK. (Foreløpig kun muntlig bekreftelse avventer skriftlig svar) Anvendelse av midlene BSK har helt siden stiftelsen satset mye på å bygge og drifte egne anlegg, noe som har vært viktig og i framtiden vil bli viktig for å oppnå bred og høy idrettslig aktivitet. Klubbens viktigste anlegg har vært/: Solbergbakken, Skuibakken, Tjernslibakken, Kirkerudbakken, lysløypene på Sollihøgda, skiløypene i marka, orienteringskart, Bærumshytta og klubbhuset i Kirkerud. Derfor er styret av den mening at midlene fra salget skal anvendes til varige verdier i anlegg, mens deler av avkastningen kan benyttes til å skape stor idrettslig aktivitet for flest mulig. Det er for tiden flere store anleggsprosjekter under arbeid, og i den forbindelse mener styret det er riktig og benytte en del av salgsinntektene til å sikre gjennomføringen av utbygging i Kirkerudbakken, oppgradere snøkanonanlegget og elektroniske blinker på Vestmarksetra og ferdigstille klubbhuset. Den avsatte grunnkapital skal ikke brukes til årlig drift eller til å dekke årsunderskudd i styret, grupper eller i anlegg. Kirkerudbakken Skisenter Bakken har pga. dårlige vintre og investeringer i anlegget, hatt en anstrengt økonomi de siste to årene. Dette har resultert i at Skisenteret har måttet låne kr 520.000 internt i klubben. Nytt lysanlegg (prosjekt 9) har fått tildelt både kommunale midler og spillemidler, men Skisenteret vanskelige økonomi de siste årene, grunnet synkende omsetning og økende utgifter, har gjort at Skisenteret for tiden ikke har oppsparte midler til egenkapital til prosjektet. Til tross for at prosjektet er vesentlig redusert i omfang, er det fortsatt behov for kr 966.000 i egenkapital. Skianlegget på Vestmarksetra Ut fra de planer som foreligger er dette prosjektet til 18,5 mill. kroner fullfinansiert. Av hensyn til bruken er det et sterkt ønske å kunne investere i elektroniske blinker i stedet for manuelle. Tilleggskostnadene er 1 mill. kroner, men da man regner med sponsorstøtte, avsettes kr 500.000. Snøproduksjonsanlegget er planlagt uten at det er helautomatisk. Dette vil kreve betydelig dugnadsinnsats hvert år framover, samtidig som driften blir mer kostnadskrevende. Det er derfor svært ønskelig å oppgradere anlegget med en gang. Merkostnaden inklusiv mva. er kr 465.000. Klubbhuset I forbindelse med den store rehabiliteringen av klubbhuset for noen år siden, var det ikke nok penger til å ferdigstille alt. Det gjenstår å installere resten av ventilasjonsanlegget, slik at det kan tas i bruk, nye takrenner og noen mindre arbeider på møterom og lager. I september 2015 mottok 4

klubben nye krav fra branntilsynet om å etablere rømningsvei gjennom ny dør og utvendig rømningstrapp fra peisestuen. Hvis ikke kan kun 10 personer oppholde seg i 2. etg. Kostnadene er: ventilasjonsanlegget kr 350.000, takrenner og innvendig kr 79.000 og rømningstrapp m/dør og vindu kr 100.000. Plassering av midler Styret anbefaler at et betydelig beløp avsettes som langsiktig plassering med høy sikkerhet. Deler av avkastningen skal kunne anvendes til ulike tiltak i samsvar med forslag til retningslinjer. Styret har vurdert om det skal opprettes et fond, men har, ut fra det omfattende lovverk som regulerer fond, kommet til at det ikke er å anbefale. Etter anbefaling fra Norges Idrettsforbund velger vi kun å avsette midlene som bundne midler. Etter å ha innhentet vurdering fra et meglerfirma vil en forventet avkastning pr. dato være ca. 5 % eller hvis vi forutsetter en fondsstørrelse på MNOK 12 mill. ca. kr 585.000. Ut fra de foreslåtte retningslinjene vil dette gi kr 468.000 til fordeling, mens kr 117.000 styrker grunnkapitalen. DEL B. Disponering av midlene Styrets forslag til vedtak Årsmøtet vedtar å avsette kr 11.730.000 av salgssummen til Solbergbakkens bundne midler. Kr. 3.370.000 av salgssummen disponeres til salgsprovisjon og investeringer i følgende pågående anleggsprosjekter: Provisjon til Hadrian Eiendom AS Kr 380.000 Tilbakebetaling av Kirkerudbakkens lån Kr 520.000 Prosjekt 9 i Kirkerudbakken Kr 966.000 Elekrtoniske blinker iskiskytteranlegget Kr 500.000 Automatisering av snøkanonanlegget på Vestmarksetra Kr 475.000 Klubbhuset Kr 529.000 Sum Kr 3.370.000 DEL C. Retningslinjer for Solbergbakkens bundne midler Styrets forslag til vedtak Årsmøtet vedtar følgende retningslinjer for Solbergbakkens bundne midler Retningslinjer for Solbergbakkens bundne midler Vedtatt av Bærums Skiklubs årsmøte 28. oktober 2015 1. I 1901 fikk BSK tilbud om å kjøpe nær 20 mål av Solberg gård til hoppbakker. Det ble dannet et aksjeselskap med klubbens medlemmer som aksjonærer. I 1916 ble aksjeselskapet oppløst og eiendommen gitt i gave til BSK. Den siste hoppbakken ble revet i 2012. I 2015 5

ble 9,7 mål solgt til Bærum kommune for 15.1 mill. og deler av dette beløpet ble avsatt som bundne midler. 2. Formålet er å binde midlene for langsiktig sikring av kapitalen og ved å kunne dele ut inntil 80 % av årlig avkastning. Årlig avkastning skal gå til videreutvikling av BSK, stimulering til rekruttering og til anlegg. 3. De bundne midlene som pr. 28. oktober 2015 er kr 11.730.000, skal være urørlige. Realverdien skal opprettholdes ved at 20 % av den årlige avkastningen skal styrke kapitalen. Kapitalen kan styrkes ytterligere ved andre avsetninger. Bundne midler kan omdisponeres til investeringer i varige verdier, men ikke til akutte driftsunderskudd. Saksbehandling i henhold til pkt. 8. 4. Styret i BSK forvalter midlene og avkastningene i tråd med disse retningslinjene. 5. Kapitalen skal plasseres som en miks av bank og andre avkastningsprodukter, primært aksjer med lav risiko. Ved plassering/omplassering skal det på forhånd innhentes råd fra fagekspertise og kontrollkomiteen skal deretter gi sin uttalelse. 6. BSKs styre, gruppestyrer, anleggsstyrer og enkeltmedlemmer kan søke om midler fra avkastningen (jfr. punkt 2). Søknader fra enkeltmedlemmer skal fremmes via gruppestyret som gir sin uttalelse. Fristen er 1. desember og tildeling skal gjøres innen utgangen av januar måned. I tråd med målsettingen kan det søkes om tilskudd til for eksempel: - lovende talenter med svake økonomiske resurser - investering i idrettsutstyr til utlån for yngre utøvere - rekrutteringstiltak - kompetanseutvikling av ledere og trener - vedlikehold av og investeringer i anlegg 7. De bundne midlene skal ha egen konto i hovedklubbens regnskap. Utbetaling skjer mot bilag og rapport. Det kan evt. søkes om delutbetaling underveis. Årsrapport inngår som eget punkt i hovedklubbens årsberetning. 8. Disse retningslinjene kan endres og kapitalen kan omdisponeres (jfr. punkt 3) etter vedtak på to ordinære årsmøter i BSK. Vedtak krever 2/3 flertall. 6