RAPPORT: Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord. - Faresoneinndeling

Rapportnr.: RRG 12 24-2 NB! Dato: 13.11.2012 Flora kommune RAPPORT: Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord. - Faresoneinndeling Fig.1: Brandsøy og Florelandet. Vi ser frå vest: Rota, basen på Botnaneset, Botnastranda, Grøneng og i nord; Terøy. Brandsøyåsen er teikna inn med raudt. 1

Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord - Faresoneinndeling Innhald: 1. Innleiing side 03 2. Lokalisering 03 3. Behov for næringsareal 04 4. Geologi topografi 07 5. Skredfare generelt skrednett 10 6. Byggtekniske forskrift TEK 10 12 7. Vurdering av skredfaren i området. 12 8. Ingeniørgeologiske vurderingar næringsareal 13 9. Bruk av Bergrom i Brandsøyåsen 19 10. Steinkvalitetar 20 11. Klimatilpassing MD 20.10.2010 21 12. Konklusjon med faresonekartfesting 21 Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred 22 Vedlegg 2: Rettleiar til TEK 10 7-3 23 2

Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord - Faresoneinndeling 1. Innleiing Tilleggsrapport i høve RRG rapport nr. 12-24, datert 02.10.2012. Etter ønskje frå Flora kommune, ved Anders Espeseth, er tidlegare rapport supplert med data om faresoneinndeling, jfr. Byggtekniske føresegner (TEK 10) 7.3 med tilhøyrande rettleiar. Desse vurderingane er lokalisert til kapittel 12 som gjeld Konklusjon med tillegg av Faresoneinndeling. Etter avtale med Flora kommune, ved Anders Espeset er det gjort ei vurdering av fjellsida på nordsida av Brandsøyåsen. Det vil sei område mellom Nordsidevegen (fylkesvegen) og Brandsøyåsen. Føremålet har vore å vurdere området med tanke på etablering av industriareal. Det har vore synfaringar ved Brandsøyåsen, seinast 28. 29. juni 2012. Det har i tillegg vore drøfta om det er mogeleg og om det er økonomisk forsvarleg å gå inn i Brandsøyåsen med tunneler med sikte på å etablere bergrom som er eigna til næringsføremål. Slike løysingar er ofte brukt, der det er knapt om plassen ute i det fri. Dette gjeld særleg ved bygging av kjøle- og fryserom. 2. Lokalisering Det aktuelle område befinn seg på nordsida av Solheimfjell i Brandsøyåsen. Mellom fylkesvegen til og frå Florø og fjellsida ovanfor. Sjå fig. 2.: Undervegs i arbeidet er ein komen fram til tre areal som synest å vere aktuelle med omsyn til etablering av næringsareal. Vist med piler på fig. 2. 3

Fig.2: Aktuelt område på nordsida av Solheimfjell. Pilar viser avgrensing av området langsmed fylkesvegen. Blå pil er område A, raud pil er område B og orange pil er område C. Grøn pil peiker mot tidlegare masseutaksområde. 3. Behov for næringsareal I samband med voksteren i dei offshorerelaterte næringane i Flora, har det utvikla seg ein knappheit på tilgjengelege næringsarale i Florø området. Ved etablering av Gjøaplatforma har forsyningsteneste basert på Flora miljøet skote fart. Nyare funn i Nordsjøbassenget har seinare også vist at Flora kan bli ein viktig base for forsyningar og tenester til offshoremiljøet. På denne bakgrunn er Botnaneset industriområde i dei seinare åra blitt utvida. Areala austover mot Botnastranda er teken i bruk til utvida offshoreføremål. Dette næringsområdet ligg på nordsida av Norsidevegen, sjøvent og med gode kaifasiliteter. Etter kort tid er desse areala blitt fylt opp med sjønære næringsaktivitetar. Frå kommunen si side har det vore aktuelt å vurdere nye alternative område for etablering av areal for industri- og næringsutvikling i nærområda av Florø. 4

Fig.3: Døme på næringsareal langsmed Norsidevegen. Lokalitet aust for avkjørsel til Botnaholten. I framgrunnen areal på nivaå med fylkesvegen. I bakgrunnen areal etablert ved oppbygging av tørrmur mot fylkesvegen. Det har vore drøfta å gå vestover mot Rota. Det har også vore drøfta å gå austover mot Grønenga og over mot Terøy. Felles for desse alternativa har vore usikkerheit i høva løysingar for atkomst. Det vil sei val av veg; på fylling, bru, eller tunnel. I mellomtida har kommunen valt å sjå på alternativ som gjeld nordsida av Brandsøyåsen. Det vil sei ein brem av Brandsøyåsen ned mot Norsidevegen. Bakgrunn for dette er dei erfaringar ein allereide har gjort seg ved etablering av service verksemder ved fylkesvegen på austsida av oppkjørsel til Botnaholten. Desse areala er lagt til rette ved sprenging inn i fjellsida og delvis ved oppsetting av murar mot fylkesvegen. Det er, etter det som er uttalt, slike løysingar ein vil vurdere langsmed Norsidevegen lenger aust. Stadvis er det her bratt, stadvis er det smalt. Føremunene ved dette alternativet er at det ligg inntil eksisterande næringsområde, det er relativt sjønært, området er nordvendt, og derved lite aktuelt til annan form for utnytting, til dømes bustadføremål. Området kan også utviklast gradvis, etter kvart som behova melder seg. Negativt vil vere at areala er relativt smala, frå 50 til 60 m i bredda. Det har også vore drøfta om det er mogeleg å gå inn i Brandsøyåsen med tunnelar med sikte på å etablere bergrom til næringsføremål. 5

Fig.4: Næringsareal aust for avkjørsel til Botnaholten. Der er sprengt inn i fjellsida, der det vil bli stilt krav om sikringstiltak i form av bolting og montering av fangnett. 6

Fig.5: Døme på ustabile fjellmassar i bakskjeringa. 7

4. Geologi topografi Fig.6: Berggrunnskart for Brandsøy. Rosa viser glimmergneis, to grøne belte forskifra amfibolitt til gklimmerskifer. Lys gul under Solheimfjell er sterkt omdanna sandsteinbergarter. Raudfargen ved Vågsåsen på Grønenga representerer bergarten kvit anortositt. Den kan følgjast langsmed Botnastranda og vest til Florø sentrum. (Ikkje vist på kartet). Kjelde: NGU. 8

Fig.7: Frå det nye baseområde ved Botnastranda. Vi sre ei markert grense mellom kvit omdanna anortositt og svart forskifra amfibolitt. I dette område kan det vere aktuelt å slå ein tunnel inn til bergrom i Brandsøyåsen Fig.8: Detaljer frå skeringa mellom Botnastranda og Norsidevegen. Eit mogeleg påhoggsområde for tilkomst til bergromma. 9

Brandsøy ligg midt i ei lenke av langstrakte øyar utover mot Florelandet. Brandsøyåsen med Solheimfjellet når opp i kote 293. Brandsøyåsen er delt av ei vest - aust forsenking, mellom Havikbotn i vest og eit dalløp ned mot Brandsøy gardane i aust. Denne forsenkinga representerer ei vest aust forkastningssone. Sona har eit steilt, nær vertikalt fall. Berggrunnen i området består av ei blanding av grunnfjellsbergarter, også desse er orientert vest aust. Med svært steilt nordleg fall. Sjå vedlagte berggrunnskart. I terrenget er det mot nord og ved Botnastranda påvist ein svært lys bergart, ein sterkt omvandla og forskifra anorositt. Denne kan ein følgje vestover frå Grønenga. I grensa mot sør står det ein mørk sterkt forskifra amfibolittisk bergart. Denne står i veksling med ein skifrig gneisvariant mot sør Fig.9: Reset med omdanna forskifra amfibolitt. 10

Fig.10: Lausmassekart for Brandsøy. Lyseblått i nord viser havavsetting (tynt lag med marin leire). Rosa er bart fjell eller fjell med tynt dekke av organisk materiale. Kjelde: NGU. 5. Skredfare generelt skrednett På NGU/NVE sine skrednettsider er det lagt inn nye data om maskinelt vurderte område for snøskred (juli 2010) og steinsprang/-skred (2009). Sokalte aktsemdskart. I tillegg vil ein på nettsidene ogsp finne dei gamle skredkarta, faresonekart som dekkjer både fare for snøskred og fare for steinsprang / steinskred. Ved utarbeiding av desse aktsemdskarta er det ikkje tatt omsyn til mogelege sikringsarbeid som alt er utførd. I medhald av munnleg fråsegn på planfagleg samling i Førde, 4. 5. oktober 2010, er det gjeve uttrykk for at dei mest konservative framstillingane når det gjeld utløpsdistanse for snøskred skal trekkjast tilbake. 11

Fig.11: Snøskredkartet på skrednett er utarbeidt ved bruk av ein datamodell som ut frå helling på fjellsida kjenner att terrengformer der utløysing av snøskred er mogeleg. Frå kvart losneområde er utløpsområdet automatisk berekna. Det er frå NGU si side ikkje gjort feltarbeid ved utarbeiding av karta. Effekten av lokale tilhøve, t.d. skog, utførte sikringstiltak, veg eller andre tiltak er derfor ikkje vurdert. I dette tilfelle vil mogeleg snøskred nå ut i fjorden ved Botnastranda. Fig.12: Steinsprang/-skredkartet, på skrednett er maskinelt utarbeidt ved NGU, og viser potensiell fare for steinsprang og steinskred. Aktsemdkartet for steinskred / steinsprang for stipulert skredfare i det aktuelle tomteområde går forbi nordsidevegen og ned på Botnastranda industriareal. 12

Fig.13: Det gamle faresonekartet, utarabeidd av NGI på oppdrag av Statens Naturskadefond. Dei gamle faresonekarta som gjeld både snøskred og steinsprang /-skred viser faresone i heile planområdet. Heile planområdet synest å vere berørd. 6. Byggtekniske forskrift TEK 10 Vurderingar av sannsynlegheit, konsekvensar og risiko ved skred er omtala i (TEK 10). Med verknad frå 01.07.2010 er det innført nye føresegner om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) eller TEK 10. Jfr. vedlegg 1. Det er frå same dato utarbeidd formell rettleiar til føresegnene. Rettleiar som gjeld skred er publisert ultimo oktober 2010. Jfr. vedlegg 2. 7. Vurdering av skredfaren i området. Med bakgrunn i data på skrednett er heile området langsmed nordsidevegen vurdert å vere skredutsett. Dette er likevel data som er framkome ved hjelp av maskininelle analyser. Det er ikkje gjort feltobservasjoner for å verifisere tilstanden. Ein kan i dette område rekne med at faren for snøskred er svært liten. Skredfaren er vurdert å vere avgrensa. Likevel slik at ein ved etablering av næringsaeal må pårekne sikringstiltak i bakvegg og ved kanten i toppen. 13

8. Ingeniørgeologiske vurderingar - næringsareal Skråninga opp frå Norsidevegen varierer noko med omsyn til utflating. Det betyr at området har noko ymse kvaliteter med tanke på bruk til næringsareal. Gjennomgåande er likevel at ein i dei aktuelle områda B og C må rekne med å sprenge seg inn i fjellsida og byggja seg opp med hjelp av murverk i høve nivå til Norsidevegen. Det betyr at ein vil få ei bakskjering som mest truleg vil krevje sikringstiltak. Breidda på areala vil ein måtte tilpasse den høgda ein meiner å kunne handtera i bakskjeringa. For område A vil det vere behov for oppfylling av masser. Det kan veres steinmasser som ein kan henta frå dei to andre områda. Fig.14: Vestlege del av Norsidevegen. Vurdert næringsareal er vist som A og B. Raud strek viser mogeleg tilkomst mellom område A og B. Grøn skravur viser område som kan sprengjast bort. Maks bredde er 130 m for A og 60 m for B. Område A: Område A er framkome ved at Nordsidevegen er lagt på ei fylling i dalen opp frå Havikbotn. Også kalla Vetlebotn. Eit bekkeløp er lagt i kulvert under vegen. Samstundes er dette eit område der høgspentlina blir fordelt til Baseområet og til Florø byområde. Her er også plassert ein transformatorstasjon. Nedst i vegfyllinga står det eit treskur eller hytte. 14

Området A vil eigne seg til næringsføremål dersom området blir fylt opp til vegnivå. Det betyr at bekkeløpet må leggjast i dimensjonert kulvert. Samstundes må det finnest løysingar for ny plassering av transformatorstasjon og kraftliner. I nord er terrenget bratt. Det kan vere mogeleg å nå opp til område B ved å bygge tilførselsveg frå Vetlebotn. Det er vanskeleg på dette nivået å gjere framlegg om endeleg avgrensing av næringsareal mot aust og sør, alternativt behov for sikringstiltak. Fig.15: Område A, der det vil vere naudsynt med oppfylling av steinmateriale. Fig.16: Område A, sett mot aust. Bredde frå vegen inntil 130 m. 15

Fig.17: Vegskjering ved Reset, i grensa mellom område A og B. Industriområde på toppen i kontakt med område A. Skjeringa kan senkast ned til ei høgde på 10 15 meter over vegplanet. Område B: Dette området strekkjer seg frå Reset og eit stykkje austover langsmed Norsidevegen, sjå kartet. Her er det ein avflata brem som går ned mot vegnivå der ei bratt forkastningsone krysser vegen. Det vil kunne etablerast eit næringsareal ved å bygge opp terrenget langsmed vegen i passe høgde. Høgst i vest, lågast i aust. Samstundes kan ein sprenge seg inn eit platå i fjellet på oppsida. Atkomst kan bli frå Vetlebotn mot Reset eller heilt aust i området. Ved sprenging av bakskjering vil det bli behov for sikring av denne. Det kan gjerast ved bolting, fjellband eller fjellnett. Det vil også kunne bli aktuelt med fangnett på toppen av skjeringa. 16

Fig.18: Reset, del av område B. Piler viser område som kan sprengjast bort. Næringsarealet kan etablerast med 60 m bredde frå fylkesvegen samstundes som terrenget kan løftast opp. Område C: Her er det ei mogeleg smal brem som kan nyttast til næringsføremål. Breidda er størst ved Kneteberget (?) i vest, jfr. kartet. Her vil ein måtte sette opp ein mur for å nå opp i rett platåhøgde. Område vil ein kunne utvide ved å sprenge seg inn i fjellet mot sør. Ved sprenging av bakskjering vil det bli behov for sikring av denne. Det kan gjerast ved bolting, fjellband eller fjellnett. Det vil også kunne bli aktuelt med fangnett på toppen av skjeringa. Atkomst til området kan skje via tidlegare masseuttak, område D. 17

Fig.19: Austlege del av Norsidevegen. Vurdert område er vist som C og D. Atkomst ved D. Bredde for C er 50 m. D er kun transportområde med behov for sikring. Område D: Dette er eit område der det har vore steinuttak. Bergarten er ein lys til kvit anortositt. Denne er sterkt omvandla og oppflisa. Bakveggen er svert steil og høg. Dette området er derfor vurdert å vere sterkt skredutsett. Det vil vere vanskeleg å gjere sikringstiltak som kan føre til at området kan nyttast til næringsføremål. Det einaste som kan vere aktuelt, er å bruke område D som avkøyrsle og atkomst til område C. Dersom så skal gjerast, vil det vere behov for å avgrense arealbruken i dagens område D. Det bør etablerast ein skredvoll som demmer opp for steinsprang ned i det gamle gruve område, samstundes som ein skredvoll vil kunne hindre atkomst innunder den bratte bakveggen. Vollen vil kunne byggjast opp av lokale steinmasar og bør ha ein storleik på rundt 5 meter. 18

Fig.20: Område D. Bakveggen er høg, steil, oppsprukke og ustabil. Området kan ikkje nyttast til næringsføremål. Behov for sikring av vegtrace. Fig.21: Område D. Skredfarleg område. Må sikrast med ein 5 m. høg steinvoll. Arealet er kun for transportføremål. 19

9. Bruk av Bergrom i Brandsøyåsen Fig.22: Nordsida av Brandsøyåsen. I framgrunnen Botnastranda som blir planert ut til sjønært næringsareal. I bakgrunnen ein bratt dal som stig opp frå Havikbotnen. Vi kan skimte ei kraftline som føl dalføret. Dalen representerer ei forkastningssone i Brandsøyåsen. Brandsøyåsen med Solheimfjellet (293 moh.) er ei godt avrunda, aust vest orientert avlang fjellkropp. NGU sitt berggrunnskart viser ei form for laminering, der bergartene veksler frå nord til sør. Bergartene har eit svært steilt fall, med nordleg prioritet. I tillegg er det påvist svakheitssoner eller sleppe soner som står nær parallell med bergartene. Generelt må ein kunne sei at ein her har å gjere med fjell av dårleg kvalitet, det vil sei dårleg styrke. Berggrunnen er forskifra og svært oppflisa. Dette ser ut til å gjelde alle typer bergarter som er påvist i området. Ved etableringa av tunnellar og bergrom vil det truleg vere behov for betydeleg sikringsarbeid. Dette gjeld både heng (tak) og sider. Med tanke på forma på Brandsøyåsen, med lengderetning aust vest og tilsvarande bergartsstruktur, vil det ved etablering av bergrom vere naudsynt å orientere desse med lengdeaksen mest mogeleg nord sør. Bergromma vil då skjære bergartsgrensene med nær rett vinkel. Hovudspenningane i fjellet vil mest truleg følgje grenseflatene for bergartene og svakheitssonene. Det vil i nord sei mot nord. Før ein set i gang planlegging av bruken av bergrom, vil det vere naudsynt med meir detaljert bergrunnskartlegging og der ein også bør syte for å måle det eksakte spenningsbiletet i fjellet. 20

Fig.23: Skisse som viser korleis ein eventuelt kan bygge bergrom i Brandsøyåsen. I området er bergartene orientert nær aust vest med steilt fall mot nord. Det betyr at spenningstilhøva føl bergartsgrensene og sprekkesystemet i fjellet. Med tanke på spenningsnivå og spenningsretning, vil det vere tenleg å legge bergromma med ei lengdeakse på tvers av bergartene, det vil sei nord sør. 10. Steinkvalitetar I samband med bruken av steinmateriale frå Brandsøyåsen, har det vore drøfta om ein skulle gjere laboratorieanalyser for å få fram data på steinkvalitet. Steinkvalitet vil ofte vere betinga av kva bruk ein har tenkt for steinen. NGU har gjeve prisar for testing av steinmateriale til vanleg betong og vegføremål (asfalt). I dette tilfelle er det gjeve melding om at dei tvilar på om fjellet held kvalitetsmål til nemde føremål. Steinen er lite homogen, det vil sei at det er fleire bergarter som står i blanding; anortositt, amfibolitt, glimmerskifer og omdanna sandstein. Gjennomgåande er bergartene svært forskifra, oppsprukne, oppflisa og lite homogene. Det finnest også døme på at bergartene er blanda samen. Steinen i området vil derfor mest truleg kunne nyttast til fyllmasar og i gjevne tilfelle, brukast som flatforma murestein. 21

11. Klimatilpassing MD 20.10.2010 "Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene". Analyse av klimavariasjoner tilbake i tid, viser at i tidsromet for Vetle- istida, gjekk snitttemperaturen på Vestlandet ned. Noko som førte til påfølgjande stor vekst i isbreane, med auka frekvens av og auka storleik på snøskreda. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør i framtida, skulle då påføre området i Brandsøyåsen meir nedbør i form av regn. Noko som skulle gje hyppigare frekvensar på flaum, flaumskred. Faren for steinsprang steinsskred vil kunne auke. 12. Konklusjon og faresoneinndeling Område A (Vetlebotn) vil truleg vere det arealet som eignar seg best til næringsføremål. Ved utfylling ligg området i plan med nordsidevegen og har ei djupne eller bredde på 130 m. Mot aust og sør kan arealet utvidast ved å sprenge seg inn i fjellet. Bakveggen bør ha ei største høgde som tilsvarer normal pallhøgde på 12-15 m. Her vil det bli behov for kontroll og sikring av bakskjering. Toppen av bakskjeringa vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Mot nord vil ein kunne etablere veg for tilkomst til område B.. Fig.24: Næringsområde A og B der faresone etter TEK 10, jfr. 7.3 er lagt inn. 22

Område B har eit potensiale som næringsareal, dersom terrenget blir løfta opp 10 15 meter i framkant med murverk (tørrsteinmuring eller betongmur) og samstundes utvida mot sør ved å sprenge seg inn i fjellet bak, slik at ein får eit platå med ei djupne på 60 m. Bakveggen kan ha ei høgde tilsvarande normal pallhøgde på 12 15 meter. Det vil bli behov for kontroll og sikring av bak skjering. Toppen av bakskjering vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Område A og B vil kunne knytast saman med tilkomstveg ved Reset. Område C (Kneteberget) er eit mindre og smalare område. Men kan truleg likevel nyttast til næringsføremål. Terrenget kan løftast opp 10 15 meter i framkant med murverk (tørrsteinmuring eller betongmur) og samstundes utvida mot sør ved å sprenge seg inn i fjellet bak, slik at ein oppnår eit platå med ei djupne på 50 m. Bakveggen kan ha ei høgde tilsvarande normal pallhøgde på 12 15 meter. Det vil bli behov for kontroll og sikring av bakskjering. Toppen av bakskjering vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Atkomst kan gjerast via område D. Område D, som er eit tidlegare masseuttak, vil ikkje kunne nyttast til næringsføremål. Dette område må sikrast på grunn av ein bratt og svert høg bakvegg. Område D vil kunne fungere som atkomst til område C. For deler av flata ved D må ein reduserer tilkomst, t.d. ved å legge opp ein sikringsvoll. Fig.25: Næringsområde C der faresone etter TEK 10, jfr. 7.3 er lagt inn. Tilkomst ved D er ikkje vurdert som næringsområde. 23

Det er for dei tre områda A, B og C aktuelt å bruke areala først som masseuttak, dernest til nærings og industriføremål. Etter det som er opplyst kan det dreie seg om lagerbygg, lagring av maskinparker, verkstader, lagerbehov for offshorerelaterte verksemder. Det er likevel eit spørsmål om ein vil ha aktiviteter med meir eller mindre enn 10 personer i dei einskilde bygningane. Det vil i reguleringssamanheng vere tilrådeleg å stille krav om at bygningsmasse skal lokaliserast bort frå fjellskjeringane, mens utelager og transportområde blir plassert inn mot fjellskjeringane. På kartvedlegg fig. 24 og 25 er vist korleis næringsområda skal kunne nyttast, jfr. TEK10 og faresoneinndelinga S1, S2 og S3. Bjørn Falck Russenes Ingeniørgeolog Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred Vedlegg 2: Rettleiar til TEK 10 7-3 RUSSENES Rådgiver geologi RRG Kontor: 55 10 10 56. Org.nr: 994870866 Bjørn Falck Russenes Mobil.: 906 19 527 E-post: russbf@online.no Sandven Hageby 13 Bankkonto: 3705 16 52399 5229 Kalandseid 24

Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 25

Vedlegg 2: Rettleiar til TEK 10 7-3 Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. Gradering av skredfare etter sannsynlighet Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000. En kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil et skred med denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 1000. år. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Til første ledd Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse, samt skadefenomenets type. Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Til annet ledd Sikkerhetsklasser for skred Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at jo større konsekvensen av skred kan være, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. 26

Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks vannkraftanlegg, dammer o.l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa. 27