S T Y R E S A K # 37/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 28.10.14 FREMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTOREN Forslag til vedtak: Styret ber om at det utarbeides et tilsvar til Kunnskapsdepartementet basert på vedlagte forslag til innspill til strukturmeldingen, med de endringer som fremkom i møtet. Vedlegg: KHiBs innspill til strukturmeldingen Brev fra kunnskapsministeren datert 08.10.14 Tidligere dokumenter: Bergen, den 24.10.14 1
UTKAST Versjon etter styreseminar 21.10.2014 Til Kunnskapsdepartementet Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren 1. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (26.05.14) Statsråden har bedt alle universiteter og høgskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner, gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Regjeringen vil våren 2015 legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren, og institusjonenes innspill vil bli tillagt vekt i denne prosessen. Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) vil i dette innspillet vise hvordan institusjonen kan bidra til målet om høyere kvalitet. Ønsket posisjon i 2020 må nødvendigvis bygge på vurderinger av hvor institusjonen står i dag i forhold til målet. I neste avsnitt vil vi derfor si noe om kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning ved KHiB i dag, før vi bringer dette videre til 2020- perspektivet. 2. Kunst- og designhøgskolen i Bergen i dag bakgrunn for ønsket strategisk posisjon 2020 Kunst- og designhøgskolens virksomhet er på overordnet nivå rettet mot hele samfunnet. Design og kunst utforsker vår kulturelle, eksistensielle, sosiale, politiske og estetiske virkelighet og utfordrer mellommenneskelige relasjoner. KHiB fokuserer på fagområdets samfunnsrelevans, og fremmer dette gjennom kritisk og målrettet arbeid for kvalitet. Kunst- og designhøgskolens faglige ansvarsområde i nasjonal kontekst KHiB har etter universitets- og høgskoleloven ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanning og formidling innen fagområdet kunst, som ved KHiB i dag omfatter design og visuell kunst. Nasjonalt sett omfatter fagområdet kunst hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene: design, film, kunst, musikk og scenekunst. KHiB legger til grunn at kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap, representerer en fremtidsrettet form for grunnforskning. 2
Kunst- og designhøgskolens faglige arbeid er knyttet til det faglige felleskapet med de andre kunstutdanningene 1 i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, en nasjonal fellesoppgave etter 1.4 (4) i Lov om universiteter og høgskoler, etablert av Kunnskapsdepartementet etter samråd med kunstutdanningene. Første trinn var opprettelsen av et kunstnerisk basert stipendiat-program på doktorgradsnivå, i 2003. I 2010 ble Stipendiatprogrammet supplert med Prosjektprogrammet, som finansierer prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom nasjonal konkurranse om midler. Stipendiat- og Prosjektprogrammet er fra 2010 samlet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Programmets fellesskap sikrer kritisk masse på nasjonalt nivå for kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstutdanningene har her gjort et formidabelt arbeid for etablering av rammeverk og kvalitetsutvikling på fagområdets premisser. Gjennom dette arbeidet er det systematisk utviklet diskurs og rammeverk som ivaretar faglig kvalitet og relevans, og skaper et fagmiljø større enn de enkelte institusjoner. KHiB har bachelor- og masterprogram innen design og kunst og ettårig PPU, samt stipendiater på ph.d.-nivå gjennom Stipendiatprogrammet. Kritisk masse og fagmiljø innen alle studieprogram er godt sikret. KHiB er den eneste kunstutdanningsinstitusjonen hvor det aktivt legges til rette for at studenter kan sette sammen individuelle utdanningsplaner på tvers av design og kunst. Tilsvarende fagfelt finnes ved flere institusjoner, men alle med ulik innretning og profil: Design på kunstnerisk grunnlag finnes også ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) med bachelorog masterprogram og stipendiater. Kunst, som nasjonalt betegnes visuell kunst, billedkunst og kunst og håndverk, finnes som bachelor- og masterprogram og stipendiatnivå på KHiO, Kunstakademiet i Trondheim/NTNU og Fakultet for kunst/uit. KHiB vurderer det som konstruktiv maktspredning at det i Norge finnes ulike tilbud innen design og kunst. Det er nødvendig for faglig utvikling at det finnes flere kunstneriske miljø og fagkulturer som utfordrer hverandre. Samtidig som det er konkurranse, er det tilrettelagt for kontinuerlig samarbeid gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) i UHR, og aktuelle institusjoner og avdelinger samarbeider direkte ut fra faglige behov. Faglige ressurser ved KHiB er tilpasset oppgaven: 51,3 % av årsverk alle ansatte er faglige årsverk. KHiB bestreber seg på å prioritere faglige stillinger og ikke øke administrasjon på bekostning av faglige ressurser. Ansatte på kunstnerisk grunnlag utgjør 88,4 % av alle faglig ansatte. 62,7 % av de faglig ansatte har førstekompetanse. Alle med førstekompetanse har 40 % forskningstid. Kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB er av høy internasjonal kvalitet. Dette er slått fast ved at søknad fra KHiB om akkreditering som vitenskapelig høgskole ble godkjent av NOKUTs styre i 2014. Institusjonen har anvendt muligheten som ligger i forskriften til å søke om akkreditering på grunnlag av kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid og aktiv deltakelse i Stipendiatprogrammet. 1 Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges musikkhøgskole (NMH), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Den norske filmskolen HiL, Akademi for scenekunst HiØ, Griegakademiet UiB, Institutt for musikk UiA, Institutt for musikk og dans UiS, Kunstakademiet og Institutt for musikk NTNU, Det kunstfaglige fakultet UiT Norges arktiske universitet. 3
Dette er første gang NOKUT har evaluert nivået på kunstnerisk utviklingsarbeid ved noen av de høyere kunstutdanningene. Institusjonen fikk svært god tilbakemelding fra NOKUTs sakkyndige komite: Komiteens hovedinntrykk er at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en institusjon som gjennom målrettet og aktiv satsing har frembrakt fagmiljøer innen kunst og design som bedriver kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet, og som har god integrasjon av undervisningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet. KHiB har siden 2000 vært blant de ledende i Norge og Norden med å fokusere på og utfordre innhold og kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid og hvordan dette får konsekvenser for utdanningen. Denne posisjonen har vært synlig blant annet gjennom initiativet til akkreditering som vitenskapelig høgskole, og gjennom Sensuous Knowledge-prosjektet 2004-2009 (støttet av Norges forskningsråd) som i en rekke internasjonale konferanser og publikasjoner fokuserte på artistic research. Kunnskapsdepartementet valgte i 2003 KHiB som operatør for det nye Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB er fortsatt operatør og har fått anerkjennelse fra mange kanter for det arbeidet. Kvalitet i utdanning KHiB er en av de mest internasjonaliserte høyere utdanningsinstitusjonene i landet. KHiB tiltrekker seg anerkjente designere og kunstnere fra hele verden som setter dagsorden på sine felt og bidrar til at KHiBs virksomhet er internasjonalt oppdatert. KHiB utgjør en distinkt kunstfaglig kunnskaps- og studiekultur hvor utdanning er basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. Akkrediteringsprosessen i 2013 har bidratt positivt til synliggjøring av og diskusjon om forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning på alle nivå. Fagmiljøene legger stor vekt på hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid blir presentert, verbalisert og formidlet til studentene. Målrettet profilering av gode eksempler har medført at den interne, kritiske samtalen om kunnskapsutvikling er skjerpet og utvidet. I evalueringer uttrykker studentene høy grad av tilfredshet med undervisning, veiledning, læring og progresjon. De beskriver KHiB som et faglig fellesskap preget av engasjerte og kunnskapsrike lærekrefter, tett kontakt mellom studenter og veiledere og et sammensveiset studentmiljø. Læringsmiljøet kjennetegnes av at studentene bruker mye tid på studiene og tilbringer store deler av denne i KHiBs lokaler. Studentene fremhever tilgang til verksteder, utstyr og teknisk veiledning som kvaliteter de verdsetter. I 2013 var det 8,9 søknader per studieplass i snitt (1109 søknader til 124 plasser) Gjennomføringsprosenten var 98,8 % for 2012 og 98,3 % for 2013 (avlagte studiepoeng i forhold til utdanningsplan) I 2012 hadde KHiB 12,1 % utvekslingsstudenter i forhold til antall registrerte studenter. KHiB er stadig i toppen nasjonalt når det gjelder studentutveksling og har god balanse med omtrent samme antall studenter inn som ut. 4
3. Ønsket strategisk profil 2020 Kunst- og designhøgskolens strategiske profil i 2020 må ta utgangspunkt i to forhold som gir retning: Akkreditering som vitenskapelig høgskole fra NOKUT 2014 Samlokalisering i nytt bygg 2017 Kunstnerisk utviklingsarbeid kan fortsatt sies å være en ung forskningspraksis. For KHiB er den overordnete prioriteringen i årene framover å styrke, konsolidere og fordype kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom arbeid med kvalitetskriterier, prosjektmodeller, kritikk og veilederkompetanse, og å utvikle samarbeidet med partnere i inn- og utland. Denne prioriteringen ved KHiB vil komme hele miljøet for kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge til gode. Anerkjennelsen fra NOKUT er en pådriver for fordypning og videre spesialisering ved KHiB. Institusjonens ambisjoner er blitt tydeliggjort gjennom akkrediteringsprosessen. NOKUTs sakkyndige komite har gitt KHiB en rekke gode anbefalinger, som er innarbeidet i noen av de følgende overordnete prioriteringer og ambisjoner. Hele kunst- og designhøgskolen flytter inn i nytt bygg i Møllendal i Bergen i 2017. Arkitekter er Snøhetta AS. Fra å være en institusjon lokalisert i 6 svært lukkede bygg spredt i Bergen, går KHiB til et nybygg med markant arkitektur, programmert for maksimal åpenhet mot omverdenen. Byggeprosjektets samfunnsmål uttrykker bl.a. at nybygget skal være en arena for utdanning, nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid som skal være samfunnsrelevant og på et høyt internasjonalt nivå. Nybygget skal være en dynamisk arena for prosess, visning og dialog innen kunstnerisk utviklingsarbeid og studentarbeid. KHiB har forberedt samlokaliseringen gjennom flere år ved interne organisasjonsprosesser rettet mot byggets muligheter. Gjennom bygget får kunst- og designhøgskolen plassert seg geografisk tydelig blant design- og kunstinstitusjoner i Bergen, Norge og verden. Snøhettas bygg vil vekke både nasjonal og internasjonal interesse når det står ferdig. Strategiplan 2012-2016 bygger på karakteristikkene stimulerende, skapende, synlig og solid. KHiB arbeider i et spenn mellom utfordrende faglig nysgjerrighet og vilje til risiko, drivkrefter som kvalitet i design og kunst er avhengig av, og institusjonell soliditet og forutsigbarhet. Arbeidet med innspillet til strukturmeldingen er en opptakt til kommende strategiarbeid for 2017 (år for innflytting i nybygg) til 2020, noe som krever en omfattende og forankret prosess. Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) KHiB skal videreutvikle sin ledende posisjon i arbeidet med kunstnerisk utviklingsarbeid og gi utfordrende bidrag i et internasjonalt fagmiljø Kunstnerisk utviklingsarbeid skal skjerpe utdanningen. Design og kunst skal anvende sine verktøy for å analysere og utfordre prosesser som former samfunnet Særegne potensialer for henholdsvis design og kunst skal videreutvikles og profileres Fordypning gjennom større og mer langsiktige prosjekt med tanke på Horizon 2020 KHiB skal være en arena for faglig deling og formidling på alle nivå 5
Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling KHiB vil være en ressurs og mulig partner for alle fagmiljø med ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid KHIB vil bidra til at det skapes klare kriterier for gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå KHiB vil styrke bevisstheten om hva kunstnerisk utviklingsarbeid innen rammen for tredje syklus vil si, og bidra til kvalitet i Stipendiatprogrammet KHiB vil arbeide systematisk med uttrykksformer for refleksjon, dialog og kritikk innen kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid skal manifesteres som en integrert del av undervisningen KHiB skal ha fokus på utvikling av undervisnings- og veilederkompetanse på alle nivå Teoriundervisningens forankring og plass i design- og kunstutdanningen skal videreutvikles KHiB vil etablere masterprogram i Skapende kuratorpraksis KHiB skal styrke sin fagspesifikke pedagogikk og didaktikk innen kunst og design Viktigste målgrupper og partnere Målgrupper for KHiBs virksomhet er i det store bildet hele samfunnet: både allmennheten og fagfellesskapet. Sammenlignet med andre forskningsinstitusjoner har KHiB en kontinuerlig visningsflate åpent tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt, gjennom utstillinger, visninger, arrangementer med mer. Denne åpenheten vil bli styrket gjennom nybygget. Fagfellesskapet må finnes både innenfor og utenfor utdanningssektoren. Faglige interesser og langsiktige perspektiver skal styre valg av partnere og samarbeidsforhold. KHiB er avhengig av tett kontakt med det profesjonelle design- og kunstlivet utenfor institusjonen. KHiB samarbeider i dag med veletablerte institusjoner og temporære organisasjoner innen design, kunst og næringsliv. Innen høyere utdanning prioriteres videre samarbeid med de andre institusjonene i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. For øvrig vil partnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt bli identifisert via prosjekt innen kunstnerisk utviklingsarbeid, som også i stadig større grad skal involvere undervisningselementer. Utfordringer 2020 Realisering av ambisjoner avhenger av økning av volum i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Gjennomgående prioritering av ideer, prosjekt og partnere slik at disse bidrar til fordypning Oppsøke de beste eksterne partnere, som utfordrer KHiBs egne ressurser, for ulike prosjekt Synliggjøre KHiB profil som tiltrekker seg de beste studenter og ansatte ----?? Mer her Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer KHiB kan styrke kvalitet i faglig virksomhet som beskrevet i punktene over, innen gjeldende budsjettrammer. 6
Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategisk profil Realisering av strategisk profil forutsetter at KHiB viderefører og bidrar til fagfellesskapet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB har i 2012-13 gjennomført omfattende omorganiseringer av faglige avdelinger og administrasjon, med fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid som sentral del av virksomheten. Disse omorganiseringene må videre prøves ut, følges opp og evalueres. For en profesjonell og effektiv administrasjon som støtter faglig utvikling, er det avgjørende at administrasjonen er kjent med mål og strategier for fagområdet kunst. KHiB har arbeidet målrettet med dette og vil fortsatt ha det i fokus. 4. Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Videre utvikling av det faglige felleskapet som Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) representerer, er det viktigste nasjonale tiltak for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. I programmet blir faglige spørsmål om kvalitet drevet fram gjennom regelmessige møtesteder. Det må legges til rette for større volum i kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom betydelig økning av midler til programmet. Dette vil gi sterkere fagmiljø og kvalitetsheving. Kunstnerisk utviklingsarbeid må likestilles med annen forskning i tilgang til prosjektmidler, relativt sett i forhold til antall faglige årsverk. Styrking av budsjettet til programmet vil styrke institusjonenes handlingsrom og muligheter til å oppnå eksternfinansiering for eksempel gjennom Horizon 2020. Regjeringens budsjettforslag for 2015 med 3 nye stipendiatstillinger til programmet peker rett vei, men begge program må betydelig opp i volum. Finansiering fra Prosjektprogrammet har åpnet for større prosjekt, både ved KHiB og de andre institusjonene, som er av avgjørende betydning for feltet. Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) er et annet nettverk som videre vil være sentralt for målet om samarbeid og arbeidsdeling. I NRKU tematiseres kunstnerisk utviklingsarbeid også politisk og styringsmessig, eksempelvis har et lengre utredningsarbeid resultert i samlet faglig innspill til CRIStin om registreringsmodeller for kunstnerisk utviklingsarbeid. Prosessene i NRKU inkluderer kvalitetsfremmende tiltak på tvers av institusjonene. I forhold til administrativt samarbeid er det andre modeller enn sammenslåing som bør vurderes for å gi best effekt. Opprettelse av administrative tjenestesentre, der eksempelvis de tre største universitetene gis et spesielt ansvar/oppdrag for å tilby aktuelle administrative tjenester til de andre institusjonene, er en modell som bør vurderes og konkretiseres. Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett KHiB vil her kommentere institusjonskategorien vitenskapelig høgskole og institusjonens akkreditering fra NOKUT. For KHiB er vitenskapelig høgskole med et spesialisert nasjonalt faglig ansvar på høyt nivå, en dekkende institusjonskategori. KHiB valgte å gå inn i denne prosessen for å markere og sette på prøve nivå og ambisjoner for sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Søknadsprosessen har vært sunn 7
for institusjonen, og sakkyndig komites tilbakemelding er nyttig. KHiB har fått utvidet sine faglige fullmakter til å gjelde opprettelse av mastergrader, men ønsker at Kunnskapsdepartementet fullfører akkrediteringsprosessen. Kategorien vitenskapelig høgskole bør opprettholdes. En norsk oversettelse av det engelske «Specialised University Institution» (UHRs terminologi) vil være en mer dekkende betegnelse når ikke alle institusjonene i kategorien er vitenskapelig basert. Diplom for gjennomført Stipendiatprogram listes i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 2011 under 3. syklus. En viktig endring i rammebetingelser må være at gjennomført program gir uttelling som ph.d. og dermed tydeliggjør nivået. Institusjonene som deltar i Stipendiat-programmet, er i gang med utredning om hvordan dette kan oppnås. 5. Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? KHiB har grundig vurdert alternativ for framtidig organisering ut fra målsettingen om høyere kvalitet og bærekraft i utdanning og forskning hvordan ulike institusjonsstrukturer vil bidra til styrket kvalitet for KHiBs faglige ansvarsområde. Ulike modeller er analysert ut fra om de antas å styrke profilen som er beskrevet for 2020. Ledelsen ved KHiB har hatt samtaler med andre institusjoner og orientert seg bredt i prosessen. Institusjonens konklusjon er at dette er modellen som sikrer kvalitet for KHiBs faglige ansvarsområder: KHiB som fortsatt selvstendig institusjon, tilknyttet Program for kunstnerisk utviklingsarbeid - en bergensbasert institusjon med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning KHiB, med aktiv rolle i PKU, er optimalt rustet til å fremme og spisse kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt, og utfordre kollegiale institusjoner i hele landet. Institusjonens størrelse er tilpasset fagområdets behov. Kritisk masse i studieprogrammene er og vil være mer enn tilstrekkelig. Kritisk masse og fokus innen kunstnerisk utviklingsarbeid ivaretas primært gjennom samarbeidet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, dessuten gjennom nasjonale og internasjonale prosjektpartnerskap. I en slik institusjon kan andre enheter med tilsvarende mål, som Griegakademiet, inkluderes, forutsatt at det bringes inn i fellesskapet fullfinansierte studieplasser slik disse er definert i departementets finansieringsmodell. I gjennomgangen er to andre modeller belyst, men konklusjonen er at disse ikke oppfyller målet om styrket faglig kvalitet. Ingen av de to er nødvendige for å sikre samarbeid mellom aktuelle fagområder, og struktur og styringsform vil svært sannsynlig svekke KHiBs slagkraft. 8
Styret må drøfte om alternativ skal detaljeres i teksten på denne måten: a. Nasjonalt kunstnerisk universitet med alle de høyere kunstutdanningene som deltar i PKU Det er en radikal tanke å samle alle de norske fagmiljøene som har kunstnerisk utviklingsarbeid som en av hovedoppgavene, til en institusjon. Volumet vil bli betydelig, og en slik institusjon vil romme alle felt innen fagområdet kunst. På sikt vil stor mobilitet for studenter og faglig ansatte innen institusjonen være en naturlig konsekvens, og nye konstellasjoner for prosjektsamarbeid vil kunne oppstå. Risikoen for faglig ensretting gjennom rasjonalisering av fagtilbud, altså mindre mangfold i fagmiljø, er stor. Det avgjørende argumentet mot en slik konstruksjon er at utfordringene innen styring og ledelse antas å være ytterst krevende og ikke svare til faglig utbytte. En mindre omfattende versjon kunne være KHiB i fusjon med en eller flere av de uavhengige institusjonene KHiO, NMH og AHO i Oslo. KHiB, KHIO og NMH har i mange år hatt fortløpende kontakt om faglige og fagpolitiske forhold og har felles plattform innen kunstnerisk utviklingsarbeid. For KHiB, som til nå har hatt en ledende rolle som pådriver innen kunstnerisk utviklingsarbeid, vil det imidlertid være kontraproduktivt å utgjøre et mindretall i en institusjon med flertall av studenter og ansatte i Oslo. b. Eget kunstnerisk fakultet i Universitetet i Bergen (UiB) med KHiB og Griegakademiet En forutsetning måtte være at fakultetet etableres på grunnlag av kunstnerisk utviklingsarbeid slik at dette blir fakultetets hovedfokus og visjon. Det finnes felles faglige flater mellom fagområder ved UiB og KHiB. Disse møtepunktene utnyttes imidlertid godt allerede i definerte undervisningsog prosjektsamarbeid, og det er ikke klart at slikt samarbeid vil bli mer stimulert i en felles storinstitusjon. Det er lite sannsynlig at saker som gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid, vil nå fram gjennom universitetsledelse og styre som har andre strategiske målområder, eksempelvis energi, miljø, havforskning og helse. Organisatorisk tilpassing innen universitetet vil måtte prioriteres på bekostning av målrettet internasjonalt kunstnerisk utviklingsarbeid. Faglig fokus og internasjonal posisjon vil dermed bli alvorlig svekket. 6. Konklusjon Kunst- og designhøgskolen i Bergen har tatt regjeringens oppdrag på største alvor, og fremmer et forslag som klart vil sikre og styrke kvalitet gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, men ikke sammenfaller med regjeringens mål om sammenslåing. 9