Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1
God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre en god kystvannsforvaltning, eller trengs supplering? Vannforskriften: gi rammer for miljømål, sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forvaltningsplaner: tiltaksprogrammer for å oppfylle miljømålene, og fremskaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Et klassifiseringssystem skal etableres 2
Kunnskapsbehovet for gode forvaltningsplaner 3
. NIVA 4
Kunnskap I: vannforskriften - karakterisering Vannforekomstens beliggenhet og avgrensning Fysiske og kjemiske egenskaper (tidevann,salinitet, strøm, bølge etc, middeltemp, dyp etc Vesentlige menneskeskapte belastninger/påvirkninger Vurdere risiko for ikke å oppnå miljømålene. God økologisk tilstand 2021 5
Påvirkninger og kvalitetselementer inkludert for kystvann Eutrofiering Organisk belastning Miljøgifter.. 6
Kunnskap II: vannforskriften - klassifisering Biologiske kvalitetselementer økologisk tilstand. Taksonomisk sammensetning, mengde, biomasse av planteplankton (klorofyll a), algeoppblomstringer Tilsv. for andre vannplanter: Makroalger: nedre voksegrense Fjæresamfunn: multimetrisk indeks Tilsv. for bunnlevende virvelløse dyr (bløtbunn) (artsmangfold/diversitet, ømfindtlighet, indekser) 7
Kunnskap II: vannforskriften - klassifisering Hydromorfologiske kvalitetselementer økologisk tilstand. tidevann, dominerende strømretning, bølgeeksponering, ferskvannsgjennomstrømning, bunnsubstrat, dybdevariasjon, som støtter de biologiske elementene 8
Kunnskap II: vannforskriften - klassifisering Kjemiske og fysiske parametre: Temperatur, siktedyp/turbiditet, O2, salinitet, konduktivitet, Næringsforhold: tot-p, fosfat, tot-n, nitrat/nitritt, ammonium, silikat - som støtter de biologisk elementene Konsentrasjon av kvantitativt betydelige miljøgifter som slippes ut (grenseverdier satt opp for en del) 9
Basisovervåkning - Tiltaksovervåkning Basis: langsiktige endringer, faste (få) stasjoner, lav frekvens, alle kvalitetselementene/parametre. Referanselokaliteter. Nasjonale myndigheter Tiltaks: mange (fleksible) stasjoner, passende frekvens (fastsette miljøtilstsand), mest følsomme parametre, forurensningskilder. Regionale myndigheter Problemorientert, tidsavgrenset overvåkning 10
Få inn data - samordning Hva foregår hvor? Ulike initiativer - Astafjorden - Innspill til fullkarakterisering: Vefsn-, Skerstad-, Ofot-, Vesterålen, F,dir., reg Nordland - Boknafjorden, Blue planet, oppdretterne - (Prosjektområde Ytre Oslofjord (Glomma Vestviken). 25 kommuner) 11
Akvakultur miljøundersøkelser - data Omfattende overvåkning av bunn, MOMsystemet MOM-B: ph, Eh, farge, lukt, konsistens, primærsediment, bunnstype, dyregrupper, svovelbakterier, etc. MOM-C: gundige bunndyrsanalyser, artssammensetning Lokalitetskunnskap - Trendovervåkning 12
MOM-D? En undersøkelse som overvåker effekten av flere anlegg i et større område. Ex: - Boknafjordområdet (11 fjorder): næringssalter, klorofyll a, siktedyp, makroalger: 7oppdrettsfirm., Rog fk, Ryfylkefondet - Sunnhordland? - Nordhordland? 13
Hordaland Arbeidsgruppe opprettet: F.dir., Mattilsynet, Fk, Fm Finne frem relevante undersøkelser som gir tilstanden i marine områder Få oversikt 14
Andre parametre? Lakselus Sjøørret/villaksituasjonen Kartlegge patogener i marin fisk, smittestatus villfisk? Kjemikalier (lusemidler, impregnering) Koraller 15
Nasjonal strømkatalog (Arealutvalget) Etablere en strømkatalog for hele kysten og fjordene Resultat av numeriske fjordmodeller (strøm, sal., temp., timesverdier) Kontinuerlig modellvalidering Norkyst-800: HI, NIVA; Meterologisk Inst. Ca. 10 mill kr er antydet for etableringen.. 16
Andre kunnskapskilder FM ansvar tiltaksrettet overvåkning. Viten om: forurensede sedimenter, utslipp fra skipsverft, avløp, avfall, etc Kartlegging av marint biologisk mangfold: Naturtyperegistrering, ikke artsmangfold Ålegressenger, bløtbunnsområder Marine verneplaner Havforskningsinstituttet, universitetene, oppdragsinstitusjonene, Sjøkartverket, Kystverket,etc Hurtigruten 17
18
Initiativ for kunnskapsutveksling: 19
Databaser Vannmiljø (Klif/DN): digitalt kartbasert dataverktøy: overvåkningsdata, innlagring av resultater fra undersøkelser lagres på ett sted Vann-nett (NVE): presentasjonsverktøy, saksbehandlingsverktøy: karakterisering, klassifisering, risikovurdering 20
21
22
Økonomiske midler til gjennomføring av overvåkningen? Behov ca 75 90 mill. kr /år Fått: ca 11 mill/år (?) 23