AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR. 865-17. NOVEMBER 1992. KOLLEKTIV ULYKKESFORSIKRING - Fall fra stige. Dårlig sikret?



Like dokumenter
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345*

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE TRYGVESTA FORSIKRING AS ULYKKE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR TILLEGG TIL UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2672*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2605*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4289*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335*

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2428& TERRA MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4456*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE REISEGODS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE White Label Insurance AS MOBILTELEFON

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE IF YRKESSKADE

Forsikringsklagekontoret

Forsikringsklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

Sikring ved arbeid på tak minimumskrav

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Forsikringsklagenemnda Skade

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Forsikringsklagenemnda Skade

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Forsikringsklagenemnda Skade

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE MASKIN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3595*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& GJENSIDIGE KOMBINERT

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av på vegne av A.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Varslingsrutiner ved HiST

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 LIV PENSJON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE BILANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4119*

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375*

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Forsikringsklagenemnda Skade

Org.nr.: NO MVA (VAT) E-post:

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tallinjen FRA A TIL Å

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR

NKF. db.klatring.no/sikkerhet/pages/formulykke.asp. Besøk oss på klatring.no og brattkompetanse.no

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Finansklagenemnda Skade

Grunnleggende arbeidsrett

Forsikringsklagenemnda Skade

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Storebrand Livsforsikring AS PENSJON

VEDTAK NR 63/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 28. september i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Aktuelle arbeidsrettslige spørsmål, personalnettverket Sør-Trøndelag, 22. april KS Advokatene ved advokat Cecilie R. Sæther

Forsikringsklagenemnda Person

Finansklagenemnda Skade

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Forsikringsklagenemnda Avkortning

Transkript:

AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR. 865-17. NOVEMBER 1992 KOLLEKTIV ULYKKESFORSIKRING - Fall fra stige. Dårlig sikret? SAKSFORHOLD: Under utføring av demonterings- og sveisearbeid fra stige 6. januar 88 kom en arbeider til skade. Han falt ca 9 1/2 meter ned i en steinfylling. Stigen sto på nyslipt betonggulv og hadde ikke gummiknotter mot underlaget. Selskapet mener arbeidstager ikke hadde sikret stigen godt nok mot å gli. Skadens størrelse: Kr. 1 mill. (forsikringssummen ved 100% medisinsk invaliditet). Samvirke har under en annen ulykkesforsikring den 4. april 1990 utbetalt kr. 23.620,- inkl. renter for 100% medisinsk invaliditet etter ulykken. UNI Storebrands avkortning: Selskapet viser til at ulykkesforsikringen ikke gjelder ved grov uaktsomhet. Sekretariatets redegjørelse: 01.10.1992 SAK 1102/92 - JA/mbs Saken gjelder Storebrands ulykkesvilkår datert mars 1982 4.9 hvor det fremgår bl.a. følgende: "Grov uaktsomhet - slagsmål - beruselse Forsikringen gjelder ikke - ulykkesskade som skyldes grov uaktsomhet" Onsdag 6. januar 88 jobbet sikrede med å sveise bjelker i taket på et bygg for å forsterke dette. For å komme til måtte han denne dagen benytte stige fordi liften som tidligere ble benyttet var i ustand. Sikrede falt ned fra stigen i en høyde av 9 1/2 meter og pådro seg bl.a. hodeskader og punktert lunge. Arbeidstilsynet i... distrikt har overfor...politikammer anført bl.a.: "Det må antas at årsaken til at skadede falt ned var at stigen gled på det glatte underlaget. Det er usikkert hvordan stigen sto før uhellet skjedde. I Arbeidstilsynets forskrift: "Stillaser m.v." (best.nr. 272) er det i punkt 13.0 bestemt at arbeid fra stige reist mot vegg bare kan finne sted når stigefoten er sikret mot utgliding. Det kan imidlertid reises tvil om det var riktig å bruke stige til arbeidet som ble utført. Til dette arbeidet, som antas å kreve to frie hender, burde det være bygd en plattform å stå på.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som var skadedes arbeidsgiver da uhellet inntraff, jfr. vårt brev av 11. august 1988, bringer ikke vitneavhørene i dok. 8 og 9 klarhet i dette. (Sekretariatets bemerkning: politidokumenter).... Følgende bestemmelser i arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets forskrifter antas å være overtrådt: (1) - arbeidsmiljølovens 8 nr. 2 bokstav f (2) - arbeidsmiljølovens 14 bokstav a, b, f og g (3) - arbeidsmiljølovens 15 nr. 1 bokstav a, b og c (4) - arbeidsmiljølovens 15 nr. 2 (5) - arbeidsmiljølovens 16 nr. 1 og 2 (6) - Arbeidstilsynets forskrift "Stillaser m.v." (best.nr. 272) nr. 13.0. Distriktstilsynet vil råde politiet til å reagere på adekvar måte ovenfor arbeidsgiver/arbeidsgivere som har overtrådt bestemmelsene i punktene 1-2-3-4. Det antas at skadede må kunne bebreides for ikke å ha fulgt anvisninger for sikker utførelse av arbeidet, punktene 5 og 6." Utdrag fra forskriftene Arbeidstilsynet viser til er med som vedlegg i saken. Etter å ha gjennomgått politidokumentene i saken meddeler UNI Storebrand sikredes advokat i LO bl.a. følgende: "Vi har hatt politidokumentene vedrørende ulykken til gjennomsyn. Ulykken skjedde ved at... (sikrede) falt ned da han sto øverst i en stige og foretok nedskjæring av stålbjelker ved hjelp av sveiseapparat. Han sto i en aluminiumsstige, som var plassert uten gummiknotter, og denne var plassert på et nyslipt betonggulv. Det var ikke foretattt sikringstiltak for å hindre stigen mot å gli. Sveisearbeidet tilsier at den som utfører arbeidet i stor grad er avhengig av å bruke begge hender. Han vil i liten grad være i stand til å holde seg fast, og må derfor stole på at den innretning han arbeider fra er best mulig sikret ut fra forholdene på stedet.... (Sikrede) var vant til å arbeide i høyden fra sitt arbeide som sveiser på oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Som tillitsvalgt på... Verft har han gjennomgått kurs i arbeidsmiljøvern og sikkerhetskurs vedrørende arbeid i høyden. Etter vår mening skulle han dermed ha et godt grunnlag for å vurdere den risiko han utsatte eg for i dette tilfellet. Vi mener det måtte være nærliggende for han å vurdere risikoen for at en ulykke kunne inntreffe som meget stor, ved at han unnlot å sikre stigen og seg selv bedre under arbeidet. Vi mener også at stige ikke er riktige "plattformen" å stå på når sveisearbeid av denne type skal utføres og under de sikkerhetsmessige dårlige forhold som var på arbeidsstedet. - 2 -

Ut fra dette mener vi...(sikrede) er sterkt å klandre for det inntrufne. Han utviste etter vår mening grov uaktsomhet, og vi viser således til forsikringsvilkårenes paragraf 4 nr. 9, som sier at forsikringen gjelder ikke ulykkesskade som skyldes grov uaktsomhet. Således finner vi å måtte avslå erstatning under ulykkesforsikringen...(sikrede) var tilsluttet via... Transportarbeiderforening." Fra sikredes forklaringer til politiet siteres: "Tilskadekomne var i flere år tillitsmann ved..., og gjennom dette har han fått innsikt i lover og instrukser ang. arbeidsmiljøvern. Han har bl.a. kurs for sikring og vernetiltak hvor også sikring av arb.takere under arbeid i "høyden" var innbefattet. Tilskadekomne har også sikkerhetskurs i forbindelse med arbeidet i Nordsjøen, men dette kurset innbefattet ikke slike vernetiltak som er nødvendig for arbeidssituasjonen på arb. på det nye..., da tilskadekomne falt ned.... Da tilskadekomne begynte å arbeide her reagerte han straks på at sikringstiltakene på arbeidsplassen var svært dårlige. Det var bl.a. ikke noe stillas i det hele tatt rundt bygget. Det var også dårlig belysning på arbeidsplassen. Tilskadekomne nevnte dette bl.a. til O.N. og en H. Tilskadekomne husker ikke fornavnet. Tilskadekomne forsto da at slik klaging ikke ble godt mottatt, og han godtok mer eller mindre etterhvert arbeidssituasjonen.... Da tilskadekomne kom tilbake på arbeidsplassen ved...-bygget, begynte han å arbeide sammen med L.T.S. De to hadde i hovedoppgave å sveise bjelker i taket for å forsterke bygget. Tilskadekomne hadde den dag da arb.uhellet skjedde sammen med L.T.S. i oppgave å brenne av/fjerne noen bjelker i det gamle bygget. Begge to hadde tidligere gjort lignende arbeid på arbeidsplassen. De hadde da benyttet seg av en lift for utføre dette arbeidet. Arbeidet foregikk i 3. etasje og fra gulvet i 3. etasje var det 9 meter til bakken. Den angj. dag da uhellet skjedde var denne liften i ustand, noe som den også hadde vært tidligere. Tilskadekomne vil tilføye at denne liften ikke kunne brukes til alle arbeidsoperasjonene, og det var ofte de måtte bruke stige selv om liften var i orden. Tilskadekomne husker ikke noe av det som skjedde den dagen han falt ned, og han kan derfor ikke uttale seg om liften kunne benyttes til det aktuelle arbeid den dagen. Det ble stort sett benyttet en aluminiumsstige, ca 4-5 m når disse bjelkene skulle fjernes. Gulvet i 3. etg. var nypussa og det kunne derfor være glatt. Det var heller ikke noen gummiknotter på stigen som ble benyttet, og tilskadekomne har derfor i ettertid tenkt at dette var den direkte årsak til at tilskadekomne falt ned. Han antar at - 3 -

stigen har glidd på sementgulvet. Som tidligere nevnt husker tilskadekomne ikke noe fra dagen han falt ned, og dette er betraktninger han har gjort seg i ettertid. Tilskadekomne har tidligere nevnt at han reagerte på at arbeidsplassen var farlig. Dette nevnte han også til L.T.S. Tilskadekomne hadde ikke noe kontakt med ledelsen eller tillitsmann ang. arbeidsforholdene. Tilskadekomne var leiearbeider uten fast ansettelse, og han ville derfor ikke klage på arbeidsforholdene. Tilskadekomne vil påstå at arbeidsplassen var så dårlig sikret, at han aldri har opplevd noe lignende i sin yrkeskarriere. Tilskadekomne nevnte dette om arbeidsforholdene til A.G. A.G var enig i at arbeidsforholdene ikke var gode. Tilskadekomne sa at han hadde lyst til å trekke seg fra arbeidet. Han fikk da beskjed fra A.G. om at i så tilfelle måtte firma skaffe seg en ny mann. Tilskadekomne følte det slik at A.G. ikke hadde noen innflytelse på det som skjedde på arbeidsplassen på...-bygget. Tilskadekomne bestemte seg da for å være i firmaet til han fikk seg ny jobb. Dette sa han også til A.G.... Tilskadekomne er forevist foto av arbeidsplassen, men han kan heller ikke på bakgrunn av disse med sikkerhet si hvordan stigen var plassert, eller hvilken bjelke han arb. med like før han falt ned. Det han mener bestemt er at stigen må ha stått brattere enn fotoet viser. Han kan ikke huske noe fra den dagen, men han mener at han aldri ville ha gått opp i stigen uten at den sto med større tyngde på fundamentet, dvs. at stigen må ha stått brattere. Tilskadekomne hadde alltid hjelm, vernesko, hørselvern og sveisebriller nå han utførte slikt arbeid. Han har imidlertid ikke noen hakerem på hjelmen, og han antar derfor at hjelmen må ha falt av han under fallet." Ettersom saken ble etterforsket av politiet med tanke på evt. strafferettslige reaksjoner i henhold til arbeidsmiljøloven, ble V.A. innkalt til avhør. Han var firmaet J. A/S sin representant på ulykkesstedet. Dette firmaet leide inn firma W.J. som igjen leide inn firmaet F.T. Sikrede jobbet for (var leid inn av) F.T. V.A. hadde status som mistenkt og forklarte bl.a. til politiet: "Den dagen ulykken fant sted holdt L.T.S. og...(sikrede) på med å demontere stålriggel i tredje etg. på byggets nordside. Den dagen var ikke omtalte lift i orden. Mist. var noe tidligere på dagen vært oppe i tredje etg. han så da at det sto en stige som mistenkte antok ble brukt til ovenfornevnte arbeid. Mistenkte var klar over at under demonteringsarbeidet ble brukt stiger til tider sa det var vanskelig på enkelte steder å komme til fra liften. Mistenkte hadde påpekt dette både til...(sikrede) og L.T.S. da de drev på på sørsiden av bygget. Mistenkte hadde sagt han mente det var uforsvarlig å bruke stige til denne arbeidsoperasjonen. Det ble imidlertid ikke gjort noe utover dette. Hverken...(sikrede) eller L.T.S. var til stede da mistenkte var oppe i 3. etg. på ulykkesdagen. Han snakket derfor ikke med dem om stigen.... - 4 -

Mistenkte mener at slik...(sikrede) og L.T.S. utførte arbeidet med å demontere stålrigglene var uforsvarlig den aktuelle dag. Arbeidet ble utført ca 10 m over bakken, det var ikke noe sikringsutstyr. De brukte den angj. dag kun stige da den omtalte lift var i uorden. Mistenkte snakket tidligere med både...(sikrede) og L.T.S. om at det var uforsvarlig å bruke stige. Begge var enige i dette, mistenkte forstår derfor ikke hvorfor sikrede gikk opp i stigen den aktuelle dagen. Slik mistenkte oppfattet det var stigen plassert alt for lite bratt, dvs. med for liten tyngde til fundamentet, og at faren for at stigen kunne gli derfor var stor. V.A. uttaler videre til politiet at det: "ikke var noen som hadde det formelle ansvar for sikring av arbeidsplassen." Han så det likevel slik at firmaet J. hadde arbeidsgiveransvar for de arbeidere de hadde i arbeid, samt for de firmaet J. hadde leid inn, dvs. arbeiderne i firmaet W.I. Vitnet L.T.S., som arbeidet sammen med sikrede på ulykkesdagen, har også blitt avhørt av politiet og har bl.a. uttalt: "Da vitnet kom tilbake fra tlf. så han tilskadekomne i stigen uten at han merket seg helt eksakt plassering på stigen. Han mener imidlertid at stigen stod plassert som omgitt på foto nr. 2. Han finner denne stillingen som naturlig både i henhold til arbeidsstilling og at det i den vertikale bjelken her var montert en horisontal forsterker, som anvist på fotoet. Vitnet mener imidlertid at stigen må ha stått beint på den vertikale bjelken. På fotoet er stigen vridd. Vitnet gikk bort for å fjerne noen plater som låg på betonggulvet, ca 4-5 m. vest fra hvor tilskadekomne stod og sveiset. Vitnet skulle begynne å bære første plate da han hørte et brak. Han så da at tilskadekomne falt utfor kanten. Tilskadekomne falt med armene forover og hjelmen hadde falt av han. Vitnet tror bestemt at tilskadekomne først datt ned på gulvet hvor hjelmen var blitt revet av han for så å tippe utfor kanten.... Vitnet er forespurt hvorvidt han reagerte på arbeidsmetodene i forbindelse med denne konkrete arbeidsoppgaven. Han har tidligere forklart at det stort sett ble brukt en lift til nevnte arbeid, og han følte da at dette var tilstrekkelig sikring for arb.operasjonen. Liften var i ustand den aktuelle dag, og vitnet var selv i stige tidligere på dagen da han utførte samme arbeidssituasjon. Vitnet er godt vant med arbeid i høyden, og reagerte ikke noe særlig på at arbeidet ble utført fra stige." Om selve årsaken til ulykken antar L.T.S. at ulykken skjedde når sikrede skrudde av flammen. Til dette må en bruke begge hendene og sikrede har derfor ikke holdt seg fast i den vertikale bjelken på dette tidspunktet. Dette kombinert med at stigen har glidd på sementgulvet kan ha vært årsaken til fallet mener L.T.S. - 5 -

Sikredes advokat i LO skriver i sitt brev til sekretariatet bl.a.: - 6 -

"UNI Storebrand har i brevet som utgjør bilag 3 vist til at skadelidte har sikkerhetskurs. Jeg viser imidlertid til side 2 i...(sikredes) forklaring, der det fremgår at kurset ikke omfattet slike vernetiltak som er nødvendig i forhold arbeidsoppgavene på arbeidsplassen der ulykken skjedde. Jeg viser dessuten til at...(sikrede) på side 2 i forklaringen gir uttrykk for at han tok opp manglende sikringstiltak med de ansvarshavende på arbeidsplassen. Det fremgår av hans forklaring at klagene ikke ble akseptert, og at han derfor fant å måtte akseptere arbeidssituasjonen. Jeg viser også til redegjørelsen på side 3 og 4 i forklaringen, der det fremgår at om han trakk seg fra arbeidet ville arbeidsgiver skifte han ut med en ny mann....(sikrede) hadde her etter min oppfatning ikke noe reelt valg, men måtte fortsette arbeidet. Forøvrig er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for sikringen av arbeidsplassen. Jeg viser i denne forbindelse til arbeidsmiljøloven 8 og 14. I arbeidsforholdet er arbeidstaker undergitt bedriftens styringsrett og har underordningsplikt i forhold til de ordrer og retningslinjer som blir gitt fra arbeidsgiver. Det kan på denne bakgrunn ikke sies å være grovt uaktsomt at skadelidte utførte arbeid i samsvar med arbeidsgivers instruks." I korrespondanse mellom sikredes advokat i LO og UNI Storebrand fremkommer det at UNI Storebrand, som yrkesskadeforsikringsselskap og evt. ansvarsforsikringsselskap, ønsker å avvente utfallet av behandlingen i Avkortningsnemnda for så å komme tilbake til en evt. nedsettelse av erstatning etter de to andre nevnte grunnlagene. Etter at redegjørelsen ble forelagt sikrede, kom han gjennom sin advokat i LO, med en del kommentarer: "1) Det er ikke korrekt at arbeidsformannen, V.A. overfor sikrede ga uttrykk for at det var uforsvarlig å bruke stige til den aktuelle arbeidsoperasjonen. Ved å lese V.A.`s forklaring kan man dessuten få inntrykk av at det å bruke stige var ekstraordinært. Imidlertid var dette helt ordinært og stige ble benyttet daglig, også når liften var i orden. Den aktuelle dagen ble det også ifølge... (sikrede) gitt ordre fra formannen om at veggen skulle rives med en gang. Den eneste praktiske mulighet for å utføre arbeidet var å benytte stige." Sikrede bemerker forøvrig at han umiddelbart før fallet arbeidet med en skjærebrenner og ikke et sveiseapparat. Han forklarer videre at han og arbeidskollegaen L.T.S. vekselvis arbeidet i stigen. Den som ikke jobbet i stigen hadde til oppgave å sikre stigen. Sikrede trodde at stigen ble sikret av L.T.S. da ulykken skjedde. Etter ulykken ble det aktuelle bygget sikret ved rekkverk. Etter sikredes mening viser dette at den ansvarlige arbeidsgiver har erkjent hvor ansvaret for sikringstiltak ligger. Avslutningsvis skriver sikredes advokat: "Sikrede er nå blitt at det er skjedd en ny fallulykke under arbeid for den samme byggherre. Som dokumentasjon vedlegges avisutklipp fra avisen......(sikrede) antar ut fra beskrivelsen av ulykken igjen skyldes mangelfulle sikringstiltak. Det synes meningsløst å skyve ansvaret for slike mangelfulle sikringstiltak over på arbeidstakeren. Arbeidstaker har ingen praktisk eller økonomisk mulighet for å få - 7 -

gjennomført de nødvendige sikringstiltak. Når det ikke er noen arbeidsgiver som vedkjenner seg det formelle ansvaret for sikring av arbeidsplassen vanskeliggjøres muligheten for å ta opp forholdene.... (Sikrede) kunne vanskelig gjøre annet enn å ta saken opp med sin arbeidsformann, noe han gjorde. Når svaret fra formannen at han vil bli skiftet ut, det vil si oppsagt dersom han ikke innretter seg, har han intet reelt valg, men må utføre arbeidsoppgavene han blir pålagt....(sikrede) mener det også må tas i betraktning at en løsning der ansvaret skyves over på arbeidstaker, medfører at arbeidsgiver og arbeidsgivers forsikringsselskap mister ethvert økonomisk incitament til å sørge for forsvarlig sikkerhetsmessige ordninger for de ansatte på byggeplassene." De orginale bildene som politiet tok på skadestedet er utlevert nemndas formann til gjennomsyn før sakens behandling i Avkortningsnemnda. Avkortningsnemnda behandlet saken på møte den 17.11.92. Ved behandlingen deltok Sandene (formann), Knutsen og Engstrøm. Nemnda bemerker at ulykken skjedde 6.1.88 da sikrede arbeidet med å sveise bjelker for å forsterke taket på et bygg. Ved fallet fikk han hodeskader og punktert lunge. Arbeidstilsynet antar at årsaken til fallet var at stigen gled på det glatte betonggulvet. I tilsynets forskrift heter det at arbeid fra stige reist mot vegg bare kan finne sted når stigefoten er sikret mot utglidning. Etter de foreliggende forklaringer var og følte sikrede seg i en tvangsituasjon når det gjelder arbeidsforholdene; klaget han, kunne han miste arbeidet. Han hadde lang sveiseerfaring og hadde arbeidet i store høyder, også i Nordsjøen. Den elektriske liften kunne ikke brukes overalt på bygget, slik at stige ble brukt også ellers. Det glatte gulvet og stigen uten gummiklosser skapte også risikable forhold. En vet ikke sikkert hvordan stigen var plassert, men den har stått tilstrekkelig bratt. Uklare ansvarsforhold på arbeidsplassen, ingen hadde sikringsansvar. Nemnda antar - etter en samlet vurdering særlig av sikredes arbeidsoppgaver, og arbeidsstatus på arbeidsstedet, tilsyns- og sikringsforholdene og forholdene i tilknytning til ulykken - at sikredes forhold ikke kan karakteriseres som grovt uaktsomt. Nemnda har også lagt vekt på at forsikrede samarbeidet med en annen forut for ulykken, og at de gjensidig skulle sikre hverandre. - 8 -