SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer og partisystem c) Nasjonalisme og demokrati Oppgave 2. Lagsvarsoppgave a) Drøft den politiske utviklingen i Norge i perioden 1914-1940. Trekk inn relevant stoff både fra historie- og statsvitenskapspensum. b) Drøft (med utgangspunkt i a) hvilke begreper som bør være sentral kunnskap i læring om mellomkrigstiden for en klasse på ungdomstrinnet. Relevant pensumlitteratur Furre, Berge (2002). Norsk historie 1914-2000. Oslo, Det Norske Samlaget. (s. 1 115) Hobsbawm, Eric (1994). Age of extremes. The short twentieth century 1914-1991. London. Abacus. (S. 1 199, Part One) Schreiner, Johan Henrik (2006). Antikkens historie. Oslo, J. H. Schreiner. S. 5-27, 41-99, og 207 244 (117s). Stugu, Ola Svein (2008) Historie i bruk. Oslo, Det Norske Samlaget. (s 1 39 og 124-144). Østerud, Øyvind (2002). Statsvitenskap innføring i politisk analyse. Oslo, Universitetsforlaget. S.15 92 og 113-325 (289s). Aarre, Tone, Kjetil Børhaug og Jonas Christophersen (2003). Introduksjon til samfunnskunnskap : fagstoff og didaktikk. Oslo Samlaget. S. 9-134 og 267-371 (229s). For studenter som tar utsatt eksamen vil den samme pensumlitteraturen være relevant.
EKSAMENSKRAV* Oppgave 1. Kortsvarsoppgaven A) En god besvarelse bør redegjøre for noen av de sentrale trekkene ved bystaten (polisen) som samfunnsinstitusjon. Dette gjelder for eksempel bystatens geografiske utbredelse og størrelse, borgerens status og oppbyggingen av de demokratiske institusjonene. Besvarelsen bør klargjøre sammenhengen mellom bystaten og demokrati ved, f.eks. å forklare hvorfor demokratiet ble etablert (f.eks. få slutt på borgerkrig), og karakteristiske trekk ved bystatens demokrati (f.eks. direktedemokratiet, og at dette var små statsdannelser). B) En god besvarelse bør redegjøre for Stein Rokkans konflikt- og skillelinjemodell, og at denne modellen har vært et av utgangspunktene for å forstå framveksten av vårt partisystem. C) En god besvarelse bør redegjøre for begrepet nasjonalisme, og at nasjonalismen ble en sentral kraft for framveksten av de europeiske demokratiene. Besvarelsen bør nevne hvorfor stater med store kulturelle, etniske og religiøse motsetninger kan få betydelige problemer med å etablere velfungerende demokratier. Generelt bør en god besvarelse i denne delen inneholde presise definisjoner før sammenhengen mellom begrepene blir presentert og gjerne eksemplifisert. Oppgave 2. Langsvarsoppgave 2a) En god besvarelse bør gi en oversikt, og drøfte sentrale faktorer og hendelser som var med på å forme den politiske utviklingen i norsk mellomkrigstid. Besvarelse bør kunne trekke forbindelsene til noen internasjonale hendelser og strømninger som var med på å prege tidsepoken. Den må overskride tilfeldige overflateforklaringer, og inneholde sentrale samfunnsvitenskapelige og historiefaglige begrep fra pensum, som må nyttes presist. Besvarelsen bør for eksempel inneholde en drøfting av den økonomiske krisen med påfølgende massearbeidsledighet og harde arbeidskonflikter. Likeså bør situasjonen på bygdene med gjeldskrise og tvangsauksjoner inngå i besvarelsen. Besvarelsen bør ha med at dette var en periode med politisk ustabilitet, skiftende regjeringer (særlig 20-årene), og at politikken ble preget av sterk polarisering og klassekonflikt. Det vil være naturlig at besvarelsen inneholder en drøfting av arbeiderbevegelsens radikalisering, de partipolitiske splittelsene og samlingsbestrebelsene dette skapte. Den bør drøfte frykten for arbeiderbevegelsen på den borgerlige side, forsøkene på borgerlig samling og framveksten av høyreradikale strømninger. Mot slutten av besvarelsen vil det være naturlig å trekke inn at den økonomiske situasjonen bedret seg, og at klassekonfliktene ble dempet. I en besvarelse som vektlegger den politiske utviklingen bør sentrale regjeringsskifter, partidannelser, politisk konfliktlinjer og ideologiske strømninger være en vesentlig del av oppgaven. 2b) Besvarelsen av oppgave 2b må inneholde et spesifikt faglig utgangspunkt ut i fra den tematikken som besvarelse a inneholder. Generelle didaktiske eller pedagogiske betraktninger vil
ikke være relevant om de ikke kobles til de begreper og sentral kunnskapsområder i læring om mellomkrigstiden. Drøftingen bør inneholde en vurdering av hvordan tematikken kan presenteres og forenkles, men også en drøfting av hvilke faglige kunnskapsområder om mellomkrigstiden undervisningen på ungdomstrinnet må inneholde. En god besvarelse bør trekke inn spørsmål rundt tilpasset opplæring, og ut i fra det foreta en nivåinndeling av kunnskapsområder og begreper. Generelt bør besvarelser som inneholder åpenbare kunnskapsmangler, feil i tidfesting av sentral kronologi eller villedende og uakseptabel bruk av begreper, i vesentlig grad trekke ned. I de tilfeller der denne type svakheter er gjennomgående, besvarelsen er overfladisk og ikke knyttet opp til sentrale deler av pensum, vil det kunne medføre stryk.
Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN
Sted/ dato: Navn: FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER