Kristiansand 28 september 2012

Like dokumenter
Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

INNOVASJON I OMSORG VI TØR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

Fra prosjekt til drift..

Fra prosjekt til drift..

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune

Casebasert Refleksjon

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Hverdagsrehabilitering

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune Idegrunnlag, forankring og praktisk gjennomføring v/ Janne Gundersen og Ragnhild Vignes

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Den viktige hjemmetiden

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT Innsatsteam Ambulerende rehab.team

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune

Mer enn vegger og tak

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Transkript:

Hverdagsrehabilitering Arendal kommune Kristiansand 28 september 2012 Janne Gundersen Leder Rehabiliteringstjenesten Arendal Kommune 1

Et innblikk i hvorfor Arendal kommune innfører hverdagsrehabilitering, bakgrunn og erfaringer samt praktiske eksempler fra vårt eget prosjekt som startet i 2011 2

Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering er rehabilitering i brukerens hjem Hverdagsrehabilitering starter med at brukeren stilles dette spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter Mestring er å underbygge den verdighet og livskvalitet som er knyttet til begrepet herre i eget hus - 3

Bakgrunn Det har siden høsten 2011 vært jobbet med nye løsninger for Arendal kommune med tanke på krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene Dette er blant annet grunnet i demografiske endringer i alderssammensetning, nye yngre brukergrupper, tilgang til helse og sosialpersonell og knappe økonomiske rammer Bystyret i Arendal vedtok i juni 2012 ny organisering av tjenestene og nye arbeidsprinsipper etter modell hverdagsrehabilitering 4

Bakgrunn forts. Forskning fra Fredericia kommune i Danmark viser at satsing på hverdagsrehabilitering gir mer fornøyde brukere, fornøyde medarbeidere og et grunnlag for en mer effektiv bruk av ressursene. Denne forskningen underbygges også av en forsøkspilot i Arendal kommune Reportasje i Ergoterapeuten nr 12 2011 5

Fra Ergoterapeutens hjemmeside om hverdagsrehabilitering http://www.netf.no/ergoterapeutene/vimener/paavirkningsarbeid/hverdagsrehabilitering/hva-erhverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering innebærer et fokusskifte: Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening 6

Mer om fokusskifte sitert fra ergoterapeuten Danskene sier det er et paradigmeskifte fra "lengst mulig i eget hjem til "lengst mulig i eget liv fra å spørre "Hva trenger du hjelp til? til "Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå? 7

Statlige føringer 8

NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg Utdrag fra Innovasjon i omsorg : Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv løses bl.a. gjennom nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel. 9

Sees, gripes og brukes mulighetene er en helt annen framtid mulig! Omsorgskrise skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag! Kåre Hagen 10

Kommunale føringer Kommuneplan Handlingsprogram Bystyresaker Helse og omsorgsplan 2010 2015-2030 11

Kommuneplanen 2011-2019 Utdrag fra kommuneplanen Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. 12

Politisk bestilling v/ bystyret i Arendal: Bystyret 25. august 2011 Rådmannen får i oppdrag å arbeide med en modell og filosofi på hvordan et mestringsfokus med sikte på å bygge opp under den enkeltes evne til fremtidig mestring av eget liv kan innarbeides i tjenesten 13

Fra bystyrets budsjettvedtak 08.12.2011 Kommunen må ha et kontinuerlig fokus på kvalitet og effektivitet for å skape større handlingsrom. Det vil også være helt nødvendig å ta en gjennomgang av struktur og organisering av tjenestene for å snu den uheldige økonomiske utviklingen vi nå ser. Hovedfokus på kjerneoppgavene innen Oppvekst og Omsorg Det bør snarest igangsettes arbeid med å gjennomgå disse tjenestene med tanke på kvalitet, omfang, struktur og organisering 14

Omstillingsarbeidet fram til ny struktur hvor hverdagsrehabilitering er et av fundamentene tar utgangspunkt i disse spørsmålene Hva skal til for å få et gjennomgående fokus på mestring og rehabilitering i tjenestene våre? Hvilken organisering understøtter dette? 15

Sak; Struktur som understøtter mestring Saksprotokoll - Bystyret 21.06.2012 Arendal bystyre vedtar det framlagte forslag til ny organisasjonsmodell for omsorgstjenestene i Arendal kommune iverksatt fra 01.01.2013. Arendal bystyre slutter seg til prinsippet om hverdagsrehabilitering slik det er beskrevet i saken. Rådmannen får fullmakt til å iverksette endringene innenfor rammen av vedtatt budsjett og i tråd med de retningslinjer som gjelder for omstilling. 16

Fra 01.01.13 oppretter Arendal kommune et eget tverrfaglig innsatsteam som skal jobbe med hverdagsrehabilitering (fysio- og ergoterapeuter, sykepleier, fagarbeider.m.m.) Ca en tredjedel av alle brukere som søker tjeneste for første gang eller får endring i funksjon/behov vil få tjenester fra dette teamet De resterende vil få ordinære tjenestetilbud som i dag 17

Om å sette seg mål Ergoterapeuten nr 12-2011 18

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering April 2011-Desember 2012

Bakgrunn for prosjektet Midler fra Helsedirektoratet. Samhandlingsreformen. Lite rehabiliteringspasienter på rehab. Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt hjem. Hypotese om at rehabiliteringstilbudet i hjemmet ikke er godt nok. Forskrift om habilitering og rehabilitering. Forskning viser best effekt av funksjonell trening.

Målsetting Mer fornøyde brukere Rask intervensjon Hindre reinnleggelse Øke samhandling mellom sykehus, fastlege og kommunale aktører, som Hjemmetjenesten etc Innfri krav om rehabilitering i kommunen. Riktigere bruk av kommunens ressurser

Teamet vårt Ergoterapeuten nr 12-2011 22

HBR-teamets sammensetning * 80% hjelpepleier m/videreutdanning i Rehabilitering (koordinator Britt Fritzen). 80% ergoterapeut (Grethe Ringdal og Else Vibeke Eide (Anne Marit Fone) ) 80% fysioterapeut (Frode Bergendal og Ketil Eikrem) Organisert i enheten Mestring & Rehab. Enhetsleder R. Vignes. Leder J. Gundersen Rehabiliteringstjenesten. Vi jobber alle kun dagtid i utgangspunktet, men prøver å være fleksible.

Inklusjonskriterier Brukere inneliggende på SSHF etter nylig ervervet skade/ sykdom/ fallepisode (uavhengig av diagnose) som skal utskrives til hjemmet Overnevnte brukere som utskrives fra SSHF Arendal til korttidsopphold i Arendal kommune før endelig hjemreise Brukere som fastlege ved konsultasjon mistenker begynnende fall i funksjon/ nylig har hatt fall i funksjon Brukere som har et begynnende behov for hjemmetjenester Voksne/ eldre

Eksklusjonskriterier Brukere med kjent, langtkommet demens-/ kognitiv problematikk Brukere som ikke har mulighet/ potensiale til å gjenvinne/ øke funksjonsevne

Innhold Henvisning, kartlegging, brukers mål, IPLOS registrering 3 ukers varighet, med funksjonell trening min 3 x pr uke Samarbeid med Tjenestekontor Hjemmetjenesten, SSA, fastlege, Rehabiliteringstjenesten, privatpr.fysioterapeuter, frivillige Avslutning: ny IPLOS, evt overføring til andre aktører.

Forventa resultat Stor tverrfaglig innsats fra hjelpeapparatet tidlig, gir gevinst i form av redusert hjelpebehov senere.

Økonomiske besparelser Bruker Pris hjspl Pris rehab 391 394 Uten rehab Med rehab Differanse Uketimer hjspl, før Uketimer rehab Timer hjspl, etter Kost 6mnd Kost 3 år Kost 6mnd Kost 3 år Kost 6mnd Kost 3 år Sum kostnader 1 533 541 9 201 247 844 838 3 978 507 688 704 5 222 740 1 391 394 5,8 4,0 0,0 58 963 353 777 11 531 11 531 47 431 342 245 2 391 394 4,0 4,0 0,0 40 664 243 984 9 420 9 420 31 244 234 564 3 391 394 3,0 4,0 0,3 30 498 182 988 10 945 26 194 19 553 156 794 4 391 394 4,0 4,0 1,3 40 664 243 984 21 111 87 190 19 553 156 794 5 391 394 3,5 4,0 1,3 35 581 213 486 20 524 86 603 15 057 126 883 6 391 394 5,5 4,0 1,4 55 913 335 478 23 770 94 932 32 143 240 546 7 391 394 6,3 4,0 0,0 64 046 384 275 12 118 12 118 51 928 372 157 8 391 394 9,2 4,0 4,4 93 527 561 163 55 089 278 741 38 438 282 422 9 391 394 4,0 4,0 3,0 40 664 243 984 36 399 188 889 4 265 55 095 10 391 394 11,5 4,0 5,2 116 909 701 454 64 981 329 297 51 928 372 157 11 391 394 3,5 4,0 2,0 35 581 213 486 26 820 128 480 8 762 85 007 12 391 394 18,0 4,0 10,0 182 988 1 097 928 115 772 624 072 67 216 473 856 13 391 394 3,5 4,0 0,0 35 581 213 486 8 834 8 834 26 748 204 653 14 391 394 4,4 4,0 1,0 44 730 268 382 18 882 69 712 25 848 198 670 15 391 394 11,0 4,0 3,3 111 826 670 956 47 308 215 047 64 518 455 909 16 391 394 6,3 4,0 3,2 64 046 384 275 40 446 200 560 23 600 183 714 17 391 394 8,0 4,0 5,3 81 328 487 968 61 775 331 174 19 553 156 794 18 391 394 7,0 4,0 1,5 71 162 426 972 25 979 99 682 45 183 327 290 19 391 394 9,0 4,0 4,0 91 494 548 964 51 257 254 577 40 237 294 387 20 391 394 6,3 4,0 5,2 63 538 381 225 58 373 320 148 5 164 61 077 21 391 394 8,5 4,0 4,3 86 411 518 466 53 368 271 937 33 043 246 529 22 391 394 2,3 4,0 0,0 23 382 140 291 7 426 7 426 15 956 132 865 23 391 394 1,2 4,0 1,0 12 199 73 195 15 129 65 959-2 929 7 237 24 391 394 5,1 4,0 4,1 51 847 311 080 47 582 255 985 4 265 55 095

Fru Jensen 77 år Får hjelp til å tømme toalettstol x1 pr. dag, pga. ett ankelbrudd etter fall. Hun er utrygg og klarer ikke å komme inn på WC alene. Målet var å bli selvstendig og kunne gå til postkassa. Målet er nådd. Dette utgjør pr. uke 1,20 timer HBR trening i 3 uker, 3 dager pr. uke, totalt 9 timer. Hun er nå selvstendig, og avsluttet hj.spl. første uken HBR team var hos henne.

Fru Grønn 79 år Kom hjem fra Trygghetshybel etter opptrening pga blødning med venstresidig utfall. Har ikke hatt hjelp før, er nå utrygg/ engstelig. Bor i leilighet uten heis. Har hj.spl. x 3 pr. dag, til dusj, medisiner og trygging, utgjør 5,20 timer pr. uke. HBR trening i 3 uker, 3 dager pr. uke. Totalt 9 timer. Hun har nå hj.spl. til tilsyn og medisiner, totalt 1,10 timer pr. uke.

Fru Olsen 95 år Kom hjem til leilighet i en Omsorgsbolig, etter ett slag. Er nå utrygg og får hj.spl. til matombringning, personlig hygiene og medisindosering, totalt 5,20 timer pr. uke. HBR trening i 3 uker, 3 dager pr. uke. Totalt 9 timer. Etter 3 uker, går hun ut i kafeteriaen for å spise middag, Før det er gått 3 mnd. spiser hun alle måltidene ute og hun er selvstendig. Hun kan ringe hj.spl. ved behov for trygghetens skyld.

Herr Paulsen Brukeren som triller rullestolen for å åpne døra når vi kommer. Han får hjelp av hj.spl. til å smøre mat. Når vi spør om hvorfor hj.spl. smører maten svarer han: De må jo ha noe å gjøre når de er her Samme mannen spør også hj.spl. om hun kan ta på klokken på armen hans, og hun gjør det. Når vi spør om han kan klare det selv, svarer han: Det er klart jeg kan, men litt enklere å spørre når dere er her. Etter 3 uker med HBR begynte han å smørte han maten selv, og etter tre mnd flyttet han likeså godt fra kommunen

Konklusjon: Hverdagsrehabilitering fungerer, men alle borgere i Arendal, være seg politikere kom.ansatte, brukere, pårørende, frivillige og andre må jobbe for å utvikle felles holdning til hva vi setter som krav til egenmestring Først da har vi virkelig oppnådd suksess!!!!