Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 13.06.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 46 89 88 49 eller på e- post til ingvill-dahl.hapnes@midtre-namdal.no 09.06.16 Sakliste Utvalgssaksnr PS 2/16 Innhold Forslag til Utviklingsplan for MNS PS 3/16 Høringsuttalelse på ny jaktidsforskrift gjeldende 2017-2022 PS 4/16 PS 5/16 PS 6/16 Revidering av kommunale mål for hjortevilt Søknad om forlenget tillatelse til bruk av kompaktlaster for frakt av materialer til egen hytte ved Vetterhusstrømmen - Sveinung Renbjør Høring av verneforslag for tre skoglokaliteter i Midtre Namdal Trond Petter Ristad/sign. Leder Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

Sakliste Utvalgssaksnr PS 2/16 Innhold Forslag til Utviklingsplan for MNS PS 3/16 Høringsuttalelse på ny jaktidsforskrift gjeldende 2017-2022 PS 4/16 PS 5/16 PS 6/16 Revidering av kommunale mål for hjortevilt Søknad om forlenget tillatelse til bruk av kompaktlaster for frakt av materialer til egen hytte ved Vetterhusstrømmen - Sveinung Renbjør Høring av verneforslag for tre skoglokaliteter i Midtre Namdal

Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2014/6428-21 Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Forslag til Utviklingsplan for MNS Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 2/16 13.06.2016 Midtre Namdal samkommunestyre 17.06.2016 Administrasjonssjefens innstilling Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune 2016-2019 vedtas. Hjemmel for vedtaket er:

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X 20.08.2014 Revidering av Utviklingsplan - 1. Odd Arne Flasnes planleggingsmøte X 03.09.2014 Revidering av Utviklingsplan - 2. planleggingsmøte S 10.09.2014 Forslag til revidering av Utviklingsplan X 22.09.2014 Særutskrift - Forslag til revidering av Utviklingsplan N 20.10.2014 Referat fra møte - revidering av Odd Arne Flasnes m.fl. utviklingsplan i Overhalla kommunestyre den 20.10.14 N 27.10.2014 Referat fra møte - revidering av Odd Arne Flasnes m.fl. utviklingsplan i Fosnes kommune N 27.11.2014 Referat fra møtet - revidering av Odd Arne Flasnes m.fl. utviklingsplan i Namsos kommune 27.11.14 N 05.01.2015 Referat fra møtet - revidering av Odd Arne Flasnes m.fl. utviklingsplan i Namdalseid kommunestyre den 18.12.14 N 05.01.2015 Referat fra møte med næringslivet Odd Arne Flasnes 28.11.14 X 09.01.2015 Notat fra Kjell Ivar bord 3 - vedlegg til referat fra Namdalseid N 02.03.2015 Oppsummering 27.02.15 Odd Arne Flasnes m.fl. N 03.03.2015 Sammendrag målsettinger for MNS Kjell Ivar Tranås 2030 U 10.04.2015 Referat fra møte 25.03.15 Odd Arne Flasnes m.fl. N 14.04.2015 Møte med Namsos Næringsforening Odd Arne Flasnes m.fl. 14.04.15 - referat U 18.11.2015 Forslag til Utviklingsplan for Midtre Høringsinstanser iflg. liste Namdal 2016-2019 - Høring I 21.01.2016 Høringsuttalelse Namsos næringsforening I 12.01.2016 Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskommune - Utviklingsplan for Midtre Namdal I 29.01.2016 Høringsuttalelse Skogmo Industripark I 03.03.2016 Høringsuttalelse Namsos Industriforening S 25.05.2016 Forslag til Utviklingsplan for MNS N 27.05.2016 Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune 2016-2019 Gunnar Lien Vedlegg: 1 Forslag til Utviklingsplan 2016-2019 2 Utviklingsplan - matrise for handlingsplan 2016-2019

Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune 2016-2019. Arbeidet med planen startet våren 2014 ved at komite næring, miljø/landbruk fikk i oppdrag å utarbeide en skisse til revidering/rullering av gjeldende Utviklingsplan. Forslag til prosess og framdrift ble behandlet i komiteen tidlig i september 2014 og vedtatt i samkommunestyret den 19.09.14. Det ble lagt opp til en god prosess med bred deltakelse både fra næringslivet og politikere i de fire kommunene. I februar 2015 ble det avholdt et dagmøte i NTE Arena der næringslivet var invitert sammen med politikere og administrasjonen. Dette ble sammen med bidrag fra møterundene i kommunene og møter med næringslivets organisasjoner sammenfattet til et forslag til plan våren 2014. Underveis kommer det innspill fra Namsos Næringsforening at de trenger mer tid internt for å få med fagrådene i arbeidet. I mars 2016 legges det fram et forslag for næringslivsrepresentanter og rådmennene der det ble etablert en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å sluttføre arbeidet. Denne arbeidsgruppen bestående av representanter fra Nord universitet, Skogmo Industripark, Region Namdal, Namdalshagen AS, Namsos Næringsforening og ansatte ved MNS Utvikling har gjennom flere møter kommet fram til et forslag til Utviklingsplan som har en god forankring og som er tiltaksorientert. Det vil si at de ulike aktørene har ansvar for gjennomføring av sine tiltak da det for tiden er lite ressurser ved MNS Utvikling på grunn av vakant stilling. Planforslaget som nå foreligger har ikke vært til høring og det er det heller ingen krav om at den skal, men et utkast ble sendt ut til høring/kommentarer ved årsskiftet. Innspill fra dette er innarbeidet i gjeldende planforslag. Vurdering En Utviklingsplan er både et plandokument og en prosess. Ved denne revideringen har en oppnådd etter lang tid et resultat i form av en konkret plan som er svært tiltaksorientert. Det vil si at det skal være mulig å måle resultater etter hvert som tiltakene blir gjennomført. Videre er det gjennom arbeidsgruppen som ble etablert fått til en måte å samhandle på for oppfølging av planen som er svært verdifullt. Det legges opp til minst fire møter årlig for å følge opp og kvittere ut hva som er utført. Poenget med et plandokument av denne kategori er ikke å favne alt av utviklingsoppgaver, men heller løfte fram noen områder som det skal arbeides spesielt med i planperioden. De involverte parter har derfor kommet fram til at de fem satsningsområdene er det som er viktigst å ha fokus på i planperioden.

08.06.2016 UTVIKLINGSPLAN FOR MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Handlingsprogram 2016-2019 Versjon 27.05.2016

HANDLINGSPROGRAM 2016-2019 INNLEDNING... 2 Politisk forankring... 2 Sammenheng mellom Utviklingsplan for Midtre Namdal og øvrige planer... 2 Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer... 2 Hvem gjelder planen for... 2 Samarbeid og rolledeling... 3 1. Klynge- nettverksutvikling... 4 a. Blått kompetansesenter ( Ny giv for regionbyen Namsos )... 4 b. Ny industripark ( Ny giv for regionbyen Namsos )... 4 c. Kulturell næringshage ( Ny giv for regionbyen Namsos )... 5 d. Skogmo Industripark utvikling fram mot 2020... 5 2. Entreprenørskap/utviklingskraft... 5 a. Mobilisering av bedrifter til å ta i bruk FoU... 5 b. Mobilisere ungdom for økt framvekst av grűndere... 5 c. Koordinert samspill og felles løft i næringsapparatet... 6 d. Opplevelsesnæringa... 6 3. Rekruttering og kompetanseheving... 6 a. Nord universitet som utdannings- og forskning, utviklingsaktør (FoU-aktør)... 6 b. Trainee... 7 c. Videregående skole og fagutdanning... 7 d. God bestillingskompetanse i det offentlige... 8 4. Infrastruktur... 8 a. Næringsvennlig arealplanlegging... 8 b. Bredbånd / mobildekning... 8 c. Samferdsel og kollektivtransport... 8 5. En attraktiv region for innbyggere, tilflyttere og turister... 9 a. Handelsnæringa... 9 b. Opplevelsesnæringa... 10 c. Lokal mat... 10 d. Regionale tiltak... 10 1

INNLEDNING Utviklingsplan for Midtre Namdal er et verktøy for en helhetlig og koordinert Utviklingspolitikk for Midtre Namdal. Planen konsentrerer seg først og fremst om satsningsområder og aktiviteter som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Planen rulleres regelmessig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for hele perioden. Planen har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale. Politisk forankring Utviklingsplanen bygger på følgende politiske grunnlag: Regionalt Utviklingsprogram (RUP) Kommuneplan for Namdalseid kommune Kommuneplan for Fosnes kommune Kommuneplan for Overhalla kommune Kommuneplan for Namsos kommune Sammenheng mellom Utviklingsplan for Midtre Namdal og øvrige planer Utviklingsplan for Midtre Namdal tas opp til vurdering i sin helhet hvert fjerde år som et regionalt strategidokument uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Planens handlingsdel tas opp til vurdering med jevne mellomrom. Planen skal medvirke til å oppfylle mål og strategier i andre regionale tema, bransje- og strategiplaner i regionen. Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Partnerskap er en viktig arbeidsmetodikk i det regionale utviklingsarbeidet i Midtre Namdal. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Samarbeidet omfatter bl.a. følgende organisasjoner/aktører: NAV, Nord universitetet, Innovasjon Norge, Namdalshagen AS, Namsos Næringsforening, Skogmo Industripark AS, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det gjennomføres jevnlige møter med kommunene i regionen for gjennomføring av den årlige handlingsdelen og innspill til handlingsdel for påfølgende periode. Samarbeidet mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og MNS Utvikling om forvaltningen av Det Regionale Næringsfond reguleres gjennom årlige tildelingsbrev. Utkast til neste periodes handlingsdel av Utviklingsplan for Midtre Namdal legges fram for kommunene jevnlig. Hvem gjelder planen for Utviklingsplan for Midtre Namdal er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktigste satsingsområdene. Utviklingsplan for Midtre Namdal er et redskap for alle aktører i Midtre Namdal som jobber med regional utvikling. Samarbeidet med andre parter utgjør en strategisk allianse, og det er spesielt viktig at disse aktørenes virkemiddelbruk og utviklingsarbeid understøtter en samlet utviklingspolitikk for regionen. 2

Samarbeid og rolledeling Kommunene er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap til prosesser og gjennomføring av aktiviteter både i egen regi og sammen med andre for å nå målsettingene i Utviklingsplanen. På mange områder er det naturlig at kommunene tar et hovedansvar for gjennomføring av ulike strategier og aktiviteter. På andre områder vil kommunene være en medspiller. Verdiskaping kan ikke vedtas, men vedtak som gjøres på de ulike forvaltningsnivåer har likevel betydning for verdiskapingen og utgjør en viktig del av næringslivets rammevilkår. Det er i hovedsak ikke kommunene som skaper arbeidsplasser eller etablerer nye bedrifter selv om kommunene er viktige som arbeidsgivere med mange spennende arbeidsfelt. Figur 1: Samhandling. Kilde: Namdalshagen AS. Kommunenes rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunenes ansvarsområder slik at det stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Kommunenes attraksjonskraft for å tiltrekke seg nye innbyggere vil også være vesentlig da bedrifter i større grad etablerer seg der de har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Utfordringene for næringslivet nå og framover vil være preget av konkurranse om arbeidskraft. Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunen og kommunene. De fleste rammebetingelser fastsettes på statlig nivå som er skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har et sektorovergripende ansvar for den «smale» næringspolitikken. Dette innbefatter næringsrettede virkemidler knyttet til FoU, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innen den «brede» næringspolitikken omfatter videregående opplæring inkludert fagopplæring og fylkesveger. Disse områdene er av stor betydning for næringslivet i regionen. Kommunene har også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler utover de lovpålagte. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene og er spesielt framhevet i den nye plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker kommunenes rolle som deltaker i partnerskap som fremmer utviklingen. 3

HANDLINGSPROGRAM 2016 2019 Midtre Namdal -Attraktiv og vekstkraftig Overordnet mål: Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen. ** Delmål: Styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner Øke antall nyetableringer ** SSB s statistikk benyttes som sammenligningsgrunnlag. Satsingsområder: 1. Klynge- nettverksutvikling a. Blått kompetansesenter ( Ny giv for regionbyen Namsos ) I Namdalshagen er det 6 bedrifter innenfor blå næring. Sjømat er ei vekstnæring, og derfor kan det være en ambisjon at Namsos kan ha Blått kompetansesenter. En slik næringsklynge kan også trekke til seg andre aktører, merkantile tjenester og Nord universitet med studier knyttet til denne næring. Mål: I 2020 har vi et attraktivt Blått kompetansesenter i Namsos som har 20 bedrifter / organisasjoner med totalt 100 ansatte. Prosjekteier: Namsos kommune b. Ny industripark ( Ny giv for regionbyen Namsos ) Nexans i Namsos blir lagt ned i løpet av 2016. Mest sannsynlig vil disse lokalitetene derfor bli lagt ut for salg i løpet av mai. Ideen er at disse fabrikklokalene med god beliggenhet ved kai og byfasiliteter kan organiseres som en industripark. Mål: I 2017 er Namsos Industripark etablert. I 2020 har parken 8 industribedrifter med 80 ansatte. Prosjekteier: Namsos kommune 4

c. Kulturell næringshage ( Ny giv for regionbyen Namsos ) Det skjer mye innenfor musikk, kulturelle og kreative næringer i Namsos. Derfor er det grunnlag for å danne en kulturell næringsklynge med lokalisering knyttet til NTE Arena og lydstudioet i Rock City. Mål: I 2016 er det etablert en kulturell næringshage. I 2020 inneholder klyngen 10 bedrifter med totalt 40 ansatte. Prosjekteier: Namsos kommune d. Skogmo Industripark utvikling fram mot 2020 Skogmo Industripark består i dag av 37 bedrifter, og har siden etableringen i 2006 hatt en sterk vekst og utvikling. Bedriftene sysselsetter i dag rundt 500 ansatte og omsetter for i overkant av 1,7 mrd. I året. Gjennom innovasjon og nytenking der økt forskning og utvikling, økt kompetanse og forbedring av lønnsomheten i bedriftene vil bidra til at disse kan konkurrere med nasjonale og internasjonale aktører. Mål: Ledende industri- og utviklingsmiljø i Trøndelag der Skogmo Industripark AS skal være et kompetent og pålitelig miljø der bedriftene unner hverandre suksess. Innen 2020 o 3,0 milliarder i omsetning o 600 ansatte o lønnsomhet med god avkastning på investert kapital Eier: Skogmo Industripark AS 2. Entreprenørskap/utviklingskraft a. Mobilisering av bedrifter til å ta i bruk FoU Erfaringer tilsier at bedrifter som er aktive på FoU, gjennomgående har en større vekst enn de som ikke benytter seg av dette tilbudet. Derfor er det viktig å mobilisere etablerte bedrifter i Midtre-Namdal til i mye større grad involvere seg i FoU. En utfordring som virkemiddelapparatet har erfart over år, er at en burde ha hatt langt flere etablerte bedrifter som benytter seg av ordningene/ programmene til bl.a. Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Midtre-Namdal samkommune Utvikling og Namdalshagen AS. Derfor må det avsettes ressurser til slikt arbeid. Det kan være å arrangere, kurs, besøke bedrifter eller samle mindre grupper av bedrifter. Totalt er det ca. 2000 i bedrifter i Midtre- Namdal. Mål: Årlig skal virkemiddelapparatet ha vært i kontakt med 200 etablerte bedrifter i Midtre- Namdal gjennom kurs/seminar eller bedriftsbesøk for å mobilisere til FoU. Eier: Kommunene b. Mobilisere ungdom for økt framvekst av grűndere Det er kanskje som barn og unge vi er mest kreative, og sitter med mange ideer som vi gjerne vil realisere. Denne ungdommelige skaperkraften trenger å bli tatt vare på. Ung Tiltakslyst er et unikt tiltak som har sin hovedoppgave nettopp å ta vare på og utvikle denne skaperkraften. Ungt Entreprenørskap Trøndelag (UE Trøndelag) jobber for at flest mulig elever og studenter skal få opplæring i entreprenørskap. Det regionale næringsfondet bevilger årlig midler til UE 5

Trøndelag for at elever kan trene evnen til entreprenørskap. Mål: I 2020 søker 20 ungdommer i alderen 13-26 år årlig om finansiering av ulike ideer innen hobby/næringsaktivitet og alle grunnskolene i MNS minimum gjennomfører ett eller flere program i regi av UE Trøndelag. Eier: MNS Utvikling c. Koordinert samspill og felles løft i næringsapparatet I dialog med og informasjon til næringsliv og potensielle etablerere. Ha jevnlige dialogmøter i partnerskapet bestående av Namsos Næringsforening, Namdalshagen AS, Nord universitet, Region Namdal, Skogmo Industripark AS og MNS Utvikling for å løfte frem og løse felles utfordringer, eksempler kan være: Planlegge og koordinere events/kurs og aktiviteter. (Næringskonferansen, Kompetanseheving / inspirasjon / kurs) Mål: Hvert år i planperioden gjennomføres 6 samarbeidsmøter med partnerskapet. Eier: MNS Utvikling d. Opplevelsesnæringa Reiseliv er ei vekstnæring som har stor ringvirkningseffekt. Visit Namdalen er det offisielle destinasjonsselskap for opplevelsesnæringa i Namdalen. Visit Namdalen, har som mål å bli beste destinasjon i landet innen FISKE, FRILUFTSLIV, FELLESSKAP gjennom følgende strategier; produktutvikling, utvikling av vertskapsrollen og kompetanseheving. Mål: Innen 2020 skal 1) Visit Namdalen ha 120 andelshavere 2) Alle 13 kommuner skal være andelshavere 3) Det er gjennomført egne utviklingsprosjekter innen hvert strategisk område. 3. Rekruttering og kompetanseheving a. Nord universitet som utdannings- og forskning, utviklingsaktør (FoU-aktør) Nord universitet sin tilstedeværelse i Namsos og Namdalen er av stor betydning for å imøtekomme framtidige kompetansebehov i regionen. Nord universitet er et flercampusuniversitet og har stort fokus på dialog og samhandling med arbeidslivet. Dette vil bidra til å sikre relevans og kvalitet. Likeledes gir satsinga på digital utdanning og undervisning muligheter for tilgang på utdanning der folk bor. Rekruttering av ungdom til høyere utdanning er krevende utenfor de store byene, det er derfor viktig at universitetet kan tilrettelegge for etterspurt utdanning i distriktene. Nord universitet har et bredt tilbud av helseutdanninger i Namsos. Dette skal videreutvikles, mens en samtidig har som mål å kunne bygge opp fagmiljø og utdanningsløp innenfor blå sektor. Nord universitet skal tilby relevante utdanningstilbud som regionen etterspør både på bachelor- master- og doktorgradsnivå. I tillegg skal universitetet være sterk på etter- og videreutdanning innenfor spissede områder. 6

Mål: Innen 2020 kan Nord Campus Namdalen tilby flere relevante utdanningsløp innenfor blå sektor. Innen 2020 er Nord universitet i Namsos en universitetscampus der flere kunnskapsbedrifter /virksomheter er lokalisert sammen med universitetet på «Nord Campus Namdal». Innen 2020 tilbyr Nord universitet i Namsos relevante og behovsrettede etter- og videreutdanningskurs som er utviklet i samhandling med næringslivet. b. Trainee Vi har hatt Trainee-ordning i Namdalen i over 10 år. Totalt er det 27 Traineer som har gjennomført dette 2-årlige programmet. Målsettingen med ordningen er å gjøre Namdalen mer attraktiv for unge arbeidssøkende med høyere utdanning, slik at bedriftene får tilgang til på den kompetansen og arbeidskraften de trenger for å utvikle sin virksomhet. Mål: Årlig ansettes 3 Traineer i Midtre-Namdal Eier: Namdalshagen c. Videregående skole og fagutdanning Det er viktig at ungdom velger utdanning som samsvarer med næringslivets behov for arbeidskraft. Det er nødvendig med fortsatt innsats knyttet til å få flere unge, som i dag faller utenfor skole og arbeidsliv, inn i jobb eller utdanning. Det vil virke positivt inn på rekrutteringsutfordringen. Olav Duun videregående skole satser på realfag. Gjennom kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag fylkeskommune har Olav Duun videregående skole fått en konkret målsetning om å heve karakteren i matematikk med 0,1 karakterpoeng inneværende år. Og i styringsgrunnlaget for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune slås det fast at det skal satses på matematikk i inneværende planperiode og det heter blant annet 1 : De videregående skolene i Nord-Trøndelag skal utvikles til å bli blant de beste i landet. Vi vil arbeide aktivt for at flere elever skal velge studiespesialisering med fordypning i realfag og språk. Vi vil utfordre næringslivet til felles innsats for å utvikle realfagene i videregående opplæring til attraktive fag for ungdom i Nord-Trøndelag. Styringsgrunnlaget forplikter og Olav Duun videregående skole vil jobbe for at flere elever skal oppleve mestring i realfag. Dette gjør skolen blant annet ved å målrettete tiltak/ressurser der de trengs mest, ofte brukt i forbindelse med realfag. I tillegg har skolen flere interessante satsninger på gang, blant annet Mattecafe der elever hjelper elever med utfordringer innen matematikk. Newtonprosjektet er ett løpende tilbud til elever i grunnskolen innen lekende læring på realfag. Olav Duun videregående skole jobber med et tilbud på fagskole innen byggfag i samarbeid med Ole Vig videregående skole. 1 http://www.ntfk.no/arbeidsomrader/utdanning/documents/styringsgrunnlag2015.pdf 7

Mål: I 2017 er det etablert fagskoleutdanning innen byggfag. Eier: Nord Trøndelag fylkeskommune d. God bestillingskompetanse i det offentlige For gjennomføring av gode anskaffelser er det nødvendig å ha fokus på alle faser av en prosess, fra planlegging til implementering. Dette innebærer å bruke tilstrekkelig tid og ressurser knyttet opp mot anskaffelsens art og kompleksitet. De samme prinsippene gjelder uavhengig av om det er snakk om en stor og kompleks anskaffelse, eller en mindre og strømlinjeformet anskaffelse. Det offentlige kan stimulere næringslivet til nyskaping i betydelig større grad enn i dag. Det vil føre til bedre og mer skreddersydde tjenester som næringslivet også kan tilby andre enn offentlig sektor, både i Norge og på eksportmarkedene. For bedriftene er det en stor fordel å kunne vise til offentlige innkjøpere som referansekunder for ny teknologi. Mål 1: I 2020 er det gjennomført 4 samlinger innen offentlige anskaffelser med deltakelse fra 100 virksomheter for å vise mulighetsrommet i tillegg har 30 virksomheter gjennomført studie innen offentlige anskaffelser. Eier: Namsos Næringsforening 4. Infrastruktur a. Næringsvennlig arealplanlegging Kommunenes attraksjonsverdi vil være avhengig av gode kommunale tjenester, noe som innbefatter hele kommunenes tjenesteapparat. Noen virksomheter møter næringslivet direkte, og vil derfor ha en særskilt oppgave å yte service overfor næringslivet. Dersom visjonen skal oppfylles krever dette at kommunene samlet sett er konkurransedyktig og næringsvennlig som betyr at alle ledd er effektivt og servicevennlig og har forutsigbare rammer. Dette gjelder spesielt forhold som planprosesser, og saksbehandlingstid ved plan- og byggeprosesser. Mål: I 2020 har er det en felles arealplan for MNS. Eier: Kommunene i MNS b. Bredbånd / mobildekning MNS Utvikling er aktivt med på å bygge ut bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal. Tilgang til bredbånd, fortrinnsvis fiber, er viktig for all næringsutvikling og bolyst. Det er fortsatt nødvendig med regional innsats for å initiere nye mobil- og bredbåndsprosjekt. Bredbåndsdekningen er fundamental for en effektiv overgang til ny velferdsteknologi og bosetting utenfor de mest tettbebygde strøk. Mål: I 2020 er det initiert 20 nye mobil- og bredbåndsprosjekter. Eier: MNS Utvikling c. Samferdsel og kollektivtransport Region Namdal (RN) har gjennom prosjektet «Strategi for politisk samhandling på 8

infrastrukturområdet i Region Namdal» gjennomført prosesser og arbeidet målrettet for å oppnå enighet om prioriteringer på infrastrukturområdet. Byregionprosjektet Namdalen i lag har som formål: «Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Region Namdal styrkes og regionens økonomiske vekstkraft skal øke». Dette skal oppnås ved å prioritere infrastrukturtiltak som bidrar til å redusere avstandsulempene for næringslivet i regionen Region Namdal prioriterer prosjekt som ivaretar næringslivets behov samtidig som de bedrer trafikksikkerheten, og i Midtre Namdal er følgende prioritert: Mål: FV17 Steinkjer Namsos. - Omklassifisering av Fv760 Bjøra Grong til funksjonsklasse A - Sette av planleggingsmidler for å avklare teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa på FV 777 - Avklare konsekvensene av å legge ned Namsosbanen (kfr. NTP-forslag 2018-2029) - Namdalen må fortsatt ha to flyplasser med godt oppdatert og tilpasset infrastruktur. Rutetilbudet må bedre tilpasses næringslivets behov Eier: Region Namdal (link) 5. En attraktiv region for innbyggere, tilflyttere og turister Midtre Namdal er en sterk, felles bo- og arbeidsregion der regionbyen Namsos har en spesiell rolle. Det er av gjensidig interesse at Namsos beholder og videreutvikler sin vekstkraft og fellesfunksjoner som både Midtre Namdal og resten av regionen har nytte av. Viktige samfunnsinstitusjoner som Sykehuset Namsos, Namsos lufthavn, Nord universitet, Olav Duun videregående skole, politi og tingrett har stor betydning for vekst- og utviklingsmuligheter både i Namsos og for omliggende kommuner. I tillegg betyr disse institusjonene i seg selv mange og viktige arbeidsplasser som regionen trenger. I regional og nasjon sammenheng, er Namdalen avhengig av å ha en by som ivaretar disse funksjonene, og kan være sterk og attraktiv nok til å til tiltrekke seg nye offentlige og private virksomheter. a. Handelsnæringa Namsos ønsker å opptre som en levende og vennlig vertskapsby. Byen har et intimt sentrum med korte avstander som gjør det enkelt og nå over de aller fleste tilbudene. I tillegg til gode handelsopplevelser er det viktig at tilreisende og egne innbyggere også opplever en levende by med aktiviteter bl.a. på festplassen og et ryddig og velstelt gatebilde. Namsos er handelsby nr. 1 i Trøndelag og har de siste tre årene hatt en økning på 14,9 % i detaljhandelen. I 2015 ble det omsatt for kr 115.752 pr innbygger i Namsos, noe som er langt over de andre byene i Trøndelag. Det er ingen selvfølge at dette vil fortsette uten at vi gjør tiltak. Derfor er det viktig at vi stimulerer til å øke statusen til handelsnæringen og sørger for gode og like rammevilkår for alle. Service og kunnskap i tillegg til et godt utvalg av varer er momenter som er viktig for å lykkes i handelsbransjen. For å styrke kompetansen innen handel og service vil vi jobbe for å tilby ledere og ansatte kurs og utdanning innen varehandel. 9

Mål: Handelsby nr. 1 i Trøndelag og en økning av antall ansatte på 100 stk. Eier: Namsos Næringsforening b. Opplevelsesnæringa Reiseliv er ei vekstnæring som har stor ringvirkningseffekt. Visit Namdalen er det offisielle destinasjonsselskap for opplevelsesnæringa i Namdalen. Visit Namdalen, har som mål å bli beste destinasjon i landet innen FISKE, FRILUFTSLIV, FELLESSKAP. Mål: Innen 2020 skal Visit Namdalen har bygd en merkevare gjennom grafisk design, visuell utstråling og målbevisst kommunikasjon. Eier: Visit Namdalen SA c. Lokal mat Visit Namdalen har gjennom prosjektet «Opplev en Smak av Namdalen» et langsiktig hovedmål om at Namdalen skal fremstå som en helhetlig region knyttet til opplevelsesnæring og lokal mat. Mål: 1) Utarbeide regionale strategier for opplevelsesnæring knyttet til mat og kultur samt tilrettelegge. 2) Skape en utviklingsarena innen mat og kultur gjennom å støtte opp om arbeidet som pågår i regi av Visit Namdalen. 3) Rigge et langsiktig hovedprosjekt innen mat, natur og kultur. Eier: Visit Namdalen SA d. Regionale tiltak Øke samhandlingen mellom næringsapparatet, offentlige myndigheter og FoU-institusjonene, og sikre et koordinert og profesjonelt næringsapparat i regionen som næringslivet kjenner og vet hvordan de kan nytte seg av. Bedre samhandlinga mellom næringsaktørene gjennom tilrettelegging av møteplasser/arenaer for kompetanse og erfaringsutveksling. Eier: Region Namdal Øke kunnskapen om og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av naturressursene. Dette skal oppnås gjennom ulike prioriterte tiltak: - Skape arenaer for og utvikle regionale strategier for utnyttelse av naturressurser. - Prioriterte områder: - Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat (Visit Namdalen SA) - Effektivt skogbruk/lokal utnyttelse av råstoffet (skogpådriverprosjektet) - Havbruk - Utvinning av mineraler med avklaring om mulig utskipingssted og mulige ringvirkninger i regionen - Vindkraft. Eier: Region Namdal 10

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen gjennom å styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner samt øke antall nyetableringer. Mål 2020: Tiltak: Ansv: 1. Klynge og nettverksutvikling a. Et attraktivt Blått kompetansesenter med 20 bedrifter / organisasjoner med totalt 100 ansatte. b. I 2017 er Namsos Industripark etablert. I 2020 har parken 8 industribedrifter med 80 ansatte. c. I 2016 er det etablert en kulturell næringshage i Namsos. I 2020 inneholder klyngen 10 bedrifter med totalt 40 ansatte. d. 3,0 milliarder i omsetning og 600 ansatte og lønnsomhet med god avkastning på investert kapital. 2. Entreprenørskap/utviklingskraft Blått kompetansesenter i Namsos Ny industripark i Namsos Kulturell næringshage i Namsos Skogmo 2.0 (Strategi 2020) NH NH NH SI a. Årlig skal virkemiddelapparatet ha vært i kontakt med 200 etablerte bedrifter i Midtre-Namdal gjennom kurs/seminar eller bedriftsbesøk for å mobilisere til FoU. b. I 2020 søker 20 ungdommer i alderen 13-26 år årlig om finansiering av ulike ideer innen hobby/næringsaktivitet og alle grunnskolene i MNS minimum gjennomfører ett eller flere program i regi av UE Trøndelag. c. Hvert år i planperioden gjennomføres 6 samarbeidsmøter med partnerskapet. Oppsøkende virksomhet med bedriftsbesøk og møter og samlinger. Støtte og profilere Ungt Entreprenørskap og Ung Tiltakslyst. Gjennomføre årlige dialogmøter med UE/UT og virkemiddelapparatet Koordinert samspill og felles løft gjennom tett dialog. MNSU NH IN, FML, FK, NU, SI MNSU NH Skoler UE /UT MNSU NH IN, FML, FK, NU

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft d. 1) Visit Namdalen ha 120 andelshavere 2) Alle 13 kommuner skal være andelshavere 3) Det er gjennomført egne utviklingsprosjekter innen hvert strategisk område. Produktutvikling samt kompetanseheving innen: vertskapsrolle, markedsføring, kommunikasjon, PR og sosiale media. Mål 2020: Tiltak: Ansv: 3. Rekruttering og kompetanseheving VN a. Nord universitet i Namsos tilbyr flere relevante utdanningsløp innenfor blå sektor. Kartlegging av kompetansebehov i Namdalens næringsliv. NU Nord universitet i Namsos er en universitetscampus der flere kunnskapsbedrifter /virksomheter er lokalisert sammen med universitetet på «Nord Campus Namdal». Nord universitet i Namsos tilbyr relevante og behovsrettede etter- og videreutdanningskurs som er utviklet i samhandling med næringslivet. Samarbeid med Region Namdal og Namsos kommune om prosjektet: "Ny giv". Eget campusutviklingsprosjekt etableres høsten 2016 Kontinuerlig dialog med næringslivet om EVU-behov b. Årlig ansettes 3 Traineer i Midtre-Namdal frem til 2020. Traineeprogrammet NH c. I 2017 er det etablert fagskoleutdanning innen byggfag. Utvikle nye fagutdanningstilbud for næringslivet i Namdalen d. I 2020 er det gjennomført 4 samlinger innen offentlige anskaffelser med deltakelse fra 100 virksomheter for å vise mulighetsrommet i tillegg har 30 virksomheter gjennomført studie innen offentlige anskaffelser. 4. Infrastruktur Gjennomføre samlinger Kvalifisere kommunene til å være gode bestillere NU Kommuner NU Næringsliv ODVS NNF a. Det er en felles arealplan for MNS. Samarbeid med Namsos kommune om prosjektet «Næringsvennlig kommune» Kommunene b. Det er initiert 20 nye mobil- og bredbåndsprosjekter. Etablere lokale aksjonsgrupper MNSU

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft c. Samferdsel og kollektivtransport: - FV17 Steinkjer Namsos. - Omklassifisering av Fv760 Bjøra Grong til funksjonsklasse A - Avklare teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa på FV777 - Avklare konsekvensene av å legge ned Namsosbanen Namdalen må fortsatt ha to flyplasser med godt oppdatert og tilpasset infrastruktur. Rutetilbudet må bedre tilpasses næringslivets behov - Fatte nytt vedtak i Region Namdal om samferdselsprioriteringer generelt og Fv 17 spesielt - Påvirke prioriteringer i fylkesvegplan og fylkets samferdselsplan - Få bru til Jøa inn i fylkesvegplanen og oppnå planleggingsmidler til tiltaket. - Avklare om det fortsatt finnes behov for å opprettholde Namsosbanen - Påvirke sentrale myndigheter om å opprettholde og utvikle flyplassene. - Bedre omdømmet til flyplassene for å øke trafikken - Påvirke sentrale myndigheter til å sette gode konsesjonsvilkår for flyrutene RN Mål 2020: Tiltak: Ansv: 5. En attraktiv region for innbyggere, tilflyttere og turister a. Handelsby nr. 1 i Trøndelag og en økning av antall ansatte på 100 stk. Bidra til samhandling mellom kommune, eiendomseier, handelsnæring for å gjøre gater og sentrum mer attraktive NNF Styrke kompetanse innenfor handel og service ved i tilby kurs og utdanning innen varehandel.

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft b. Visit Namdalen har bygd en merkevare gjennom grafisk design, visuell utstråling og målbevisst kommunikasjon. c. 1) Utarbeide regionale strategier for opplevelsesnæring knyttet til mat og kultur samt tilrettelegge. 2) Skape en utviklingsarena innen mat og kultur gjennom å støtte opp om arbeidet som pågår i regi av Visit Namdalen. 3) Rigge et langsiktig hovedprosjekt innen mat, natur og kultur. d. Øke kunnskapen om og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av naturressursene. Merkevarebygging, grafisk design og visuell utstråling Gjennomføre et langsiktig hovedprosjekt innen opplevelsesnæring, mat, natur og kultur. Skape arenaer for, og utvikle regionale strategier for utnyttelse av naturressurser. Prioriterte områder: - Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat (Visit Namdalen SA) - Effektivt skogbruk/lokal utnyttelse av råstoffet (skogpådriverprosjektet) - Havbruk (felles kystsoneplan for Namdalen) - Utvinning av mineraler avklaring om mulig utskipingssted og mulige ringvirkninger i regionen - Vindkraft VN VN RN Forkortelser: Midtre Namdal samkommune Utvikling MNSU Namsos Næringsforening NNF Namdalshagen AS NH Skogmo Industripark AS SI Region Namdal RN Nord universitet NU Namsos kommune NK Innovasjon Norge IN Olav Duun videregående skole ODVS Visit Namdalen SA VN

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft

Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/5101-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høringsuttalelse på ny jaktidsforskrift gjeldende 2017-2022 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 3/16 13.06.2016 Midtre Namdal samkommunestyre 19/16 17.06.2016 Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune har følgende uttalelse til ny jakttidsforskrift gjeldende 2017 2022: Innskrenkning i jakttid av hensyn til friluftslivet bør ikke begrenses av et krav om store områder med nærfriluftsliv. Utsatt jaktstart bør også være mulig av bestandsmessige grunner. Det kan for eksempel være der første del av jakta er sammenfallende med hovedbrunst. I bestander med skjev kjønnsfordeling, kan det være et poeng å kunne beholde alle de store oksene gjennom hovedbrunsten ved å utsette jaktstart. Midtre Namdal samkommune ønsker helst alternativet med jaktidsramme 25.09 til 31.10 (alt 1). Det forutsettes da en mulighet til etter søknad, å få forlenget jakt med bakgrunn i andre bestandsmessige forhold enn kun at stammen skal reduseres. For å ha noe større variasjonsmuligheter ønsker vi at 15.11 også skal være et alternativ som sluttdato for utvidet jakt i tillegg til forslaget om kun 30.11 og 23.12. En vil likevel få redusert antallet sluttdatoer betraktelig fra i dag. Midtre Namdal samkommune støtter forslagene om å: o fjerne mulighetene for jakt på hjort i januar o begrense jakttid på rype fram til jul o gi fylkeskommunen til å vedta 15 dagers tidligere jaktstart på grågås o fremskynde jakttidsstart på kortnebbgås til 01.09 Midtre Namdal samkommune tar for øvrig jakttidsrammene til orientering Hjemmel for vedtaket er:

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 02.06.2016 Høring ny jakttidsforskrift Nord-Trøndelag fylkeskommune S 03.06.2016 Høringsuttalelse på ny jaktidsforskrift gjeldende 2017-2022 I 03.06.2016 Oppsummering av endringer fra gjeldende forskrift Miljødirektoratet Saksopplysninger / vurdering Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til ny jakttidsforskrift, gjeldende fra 01.04.2017 til 31.03.22. Høringsdokumentene ligger på lenken: http://www.miljødirektoratet.no/no/horinger/regelverk/ For elgjakt er det skissert to mulige alternativer Alternativ 1: Jakttid 25.09 t.om. 31.10 med mulighet for kommunene til å søke Fylkeskommunen om utvidelse etter 31.10. Utvidelse må begrunnes med bestandsmessige forhold, konflikter i forhold til landbruket, mye påkjørsler av elg eller vesentlig næringsmessig betydning. Bestandsmessige forhold som utvidelsesgrunn er i den nye forskriften avgrenset til tilfeller der bestandene skal reduseres. For utvidelse er gitt to alternativer for jakttidsslutt, 30. november eller 23.desember Alternativ 2: Jakttid 25.09 t.om 23.12 med mulighet for å søke Fylkeskommunen om innskrenkning til 30.11 eller 31.10 når: o Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv o Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort. o Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Fylkeskommunen kan for begge alternativene vedta utsatt start til 5. oktober av hensyn til andre utmarksbrukere når: Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg og hjort Det forutsettes at jakttidene skal være like innenfor samme kommune, mest mulig ensartet mellom nabokommuner, og at kommuner samarbeider når det gjelder utvidelse eller innskrenkning. Blant ca 170 kommuner som i dag har utvidet jakt, er det 13 forskjellige datoer for jaktslutt, noe som oppfattes som uoversiktlig. Hjort For hjort opprettholdes gjeldende bestemmelser om jakttid 01.09 23.12. Det høres likevel på et ønske fra Miljødirektoratet til å fjerne adgangen til å søke Fylkeskommunen om utvidelse med jakt i januar. Bakgrunnen er: at det nesten ikke felles hjort i januar ønske om mer enhetlge jakttider

hensyn til andre utmarksbrukere ikke ønske om å bygge opp forventninger til, og tradisjon for jakt på hjort i januar som i deler av landet er i en periode med betydelig kulde- og næringsstress for viltet. Endringer for småvilt De nasjonale jakttidsrammene for rype kortes inne fra dagens periode 10.09 28./29.02 til avslutning 23.12. Mulighet for Fylkesmannen til åpne for 15 dagers tidligere jakt på grågås, dvs 26.07. 10 dager tidligere jaktstart på kortnebbgås, dvs 01.09. Ingen jakt på havelle, gråmåke og svartbak Åpning av jakt på svarttrost og måltrost, 10.08 23.12 Åpning av jakt på vaskebjørn, jakttid hele året Vurderinger Elg Alternativet med opprettholdelse av gjeldende jakttid for elg (alt 1) innebærer at det blir vanskeligere å få til forlenget jakttid enn tidligere. Når jakten utvides med bakgrunn i bestandsmessige behov, stilles det krav om at det skal foreligge klare planer for bestandsreduksjon. For MNS betyr det at den utvidelsen vi i dag har på 15 dager kan være problematisk å gjennomføre. Den er gitt med bakgrunn i bestandsmessige forhold med svært lite elg i enkelte jaktfelt før i slutten av oktober. Innholdet i begrepet bestandsmessig behov bør får en videre betydning enn kun å omfatte planlagt reduksjon i elgbestanden Med jakttid fram til jul (alt 2) vil det for oss være aktuelt å søke om innskrenkning av hensyn til andre brukere, og at vi ikke har behov for så lang jakttid. Innskrenkning både i start og sluttidspunkt stiller bl.a krav om at friluftsinteressene må være knyttet til store arealer med nærfriluftsområder. For kommuner med en forholdsvis glissen befolkning som våre, vil likevel friluftslivet ha forholdsvis stor betydning uten at det er store nærfriluftsområder. Også innskrenkning i jakttidsstart bør være mulig av bestandsmessige forhold. Det gjelder når jaktstart faller sammen med hovedbrunst. Med et for skjevt forhold mellom antall kyr og okser i elgbestanden vil oksene ved utsatt jaktstart kunne bedekke fler kyr før de felles. Det vil medvirke til at flere kyr kalver tidligere, noe som gir større vekter på kalver og 1,5-åringer. I forbindelse med utsatt jaktslutt i alt 1 og innskrenket jaktslutt i alt 2, er det foreslått kun to muligheter, 31.11 og 23.12. som sluttdato. Det bør være mulig også med 15. november som sluttdato. I mange tilfeller gir dette lang nok jakttid, og tilgodeser da andre utmarksbrukere bedre. Man vil likevel få et system med langt færre avslutningsdatoer enn i dag. Hjort Hjort gjør stor skade ved å beite på rundballer.slik sett kunne det vært aktuelt med jakt i januar for å kunne ta akkurat de dyrene som gjør skade. Lite tyder på at man får bukt med problemet ved å felle noen hjort. Rundballelagre må likevel beskyttes mot beiting. Dermed bør miljødirektoratets forslag om ingen mulighet for jakt i januar, kunne støttes ut fra de hensynene miljødirektoratet legger til grunn. Småvilt Sterk tilbakegang i rypebestanden tilsier at jakt kun fram til jul i alle fall er et tiltak som er verdt å prøve.

Mulighet til å felle grågås tidligere vil være en fordel for de som er belastet med beiteskader på innmark. Når eventuelle tillatelse gis av Fylkesmannen kan det tas hensyn regional/ lokal størrelse på bestand. Dessuten er grågåsbestandene stort sett økende. Kortnebbgåsa er svært tallrik slik at tidligere jaktstart ikke er til skade for bestanden.

Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/3020-8 Saksbehandler: GeirModell Saksfr amlegg Revidering av kommunale mål for hjortevilt Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Komite næring,landbrukog miljø 4/16 13.06.2016 Midtre Namdalsamkommunesty re 17/16 17.06.2016 Administrasjonssjefensinnstilling Med bakgrunni denkunnskapsomforeliggermedtankepånæringstilgang( tilgjengeligbeitei utmark)dekommendeår, beitepresspåinnmarkog svaktsynkendeslaktevekter.samt vurderingergjort medbakgrunni innkomnehøringsuttalelser,vedtasfølgenderevideringav mål for bestandsstørrelse for elg og hjort i MNS kommunene. Elg: Bestandeneskaltilstrebesenstrukturi forholdetmellom alderog kjønnsomgir høyest mulig produktivitet. Med dettesombasisskalbestandenhaenstørrelsederenvedvarendeårlig høstingkan ligge påca: - 250elgi Namdalseid.(reduksjonpå50 dyr) - 200elgi Namsoskommune.(reduksjonpå30 dyr) - 300elg i Overhallakommune.(ingenendring) - 80 elgi Fosneskommune.(reduksjonpå30 dyr) Hjort: Bestandeneskaltilstrebesenstrukturi forholdetmellomalderog kjønnsomgir høyest mulig produktivitet. Med dettesombasisskalbestandenhaenstørrelsederenvedvarendeårlig høstingkan ligge påca: - 75 hjort i Namdalseid. (reduksjonpå25 dyr) - 230hjort i Namsoskommune( Otterøya). (reduksjonpå45 dyr) - 20-30 hjort i Overhalla kommune,utviklesovertid. Tallet skalkunnevære gjenstandfor vurderingetterhvertsommanfår erfaringmedå haenhjortestammei kommunen.(ingenendring) Hjemmel for vedtaket er: Viltloven, forskrift om forvaltningav hjortevilt 3, kommunalemålfor forvaltningavelg,hjort og rådyr.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U 05.04.2016 Kommunalemål for Høringsparter hjorteviltbestandenei Midtre Namdalsamkommune, REVIDERING. U 05.04.2016 Høringpåkommunalemål for Høringsparter hjorteviltforvaltningeni Midtre Namdalsamkommune I 07.05.2016 Uttalelsefra Bangdalenforvaltning Bangdalenforvaltning I 09.05.2016 Høring,kommunalemålsettinger, NJFLNamdalseid hjortevilt. I 09.05.2016 Høring,kommunalemålsettinger, TormodAndreasBergum hjortevilt. I 18.05.2016 Høringsuttalelsekommunaleviltmål PålHoddø fra Otterøy storvald I 26.05.2016 Høringsinnspillfor nye bestandsmål Geir Gansmo for hjort påotterøya S 07.06.2016 Revideringav kommunalemål for hjortevilt Saksopplysninger / vurdering Tildelingenav elg i MNS og hjort i delerav Namsosog Namdalseidforegårmedbakgrunni flerårigebestandsplaner. I følgeforskrift om forvaltningav hjortevilt 14 skalbestandsplanene inneholdemålsettingfor bestandsutviklingeni detenkelte valdet.dissemåleneskalliggeinnenforrammenavde offentligemålsettinger.dermeder detav betydningat kommunenehargodtformulerteog mest mulig konkretemål for bestandene, jamførforskrift om forvaltningav hjortevilt 3, kommunale mål for forvaltningav elg, hjort og rådyr. Målenebørsettesmedbakgrunni desisteårsutvikling av bestandsstørrelse somindikeresi «Sett elg»og «Setthjort» og tolkningenav disse,årligefellinger og antattebeiteforhold. Gjeldendekommunalemål for hjorteviltbestandenei Midtre Namdalsamkommuneble vedtatti sak2009/1684.gjeldendebestandsmålharnåståtti 7 år, detbiologiskegrunnlagetmedtanke påbeitetilgang/ antattebeiteforholdharendretsegengoddel pådisseårene. Reduserthogstaktivitet i perioden2000 2012,harført til at tilgj engelighjorteviltbeitei plantefelti aldersgruppen3-15/20år er redusertilsvarende. Hogstaktivitetenhardesisteår tatt segoppengoddel, såtilgjengelighjorteviltbeitevil påsikt økeigjen, hvis hogstaktivitetenopprettholdespådagensnivå. Men denkommendeperiodepå5-10 år vil beitetilgangeni plantefelti aldersgruppen3-15/20 år værebetydelig dårligereennhva denvar frem til 2005 2007. Endringeri produksjonpåinnmarksareal, (gras/ korn), økendebeitepresspåinnmarki enkelte områderi regionen,samtsvaktsynkendeslaktevekterer faktorersomtilsier at mål for bestandsstørrelsebørrevideres. Revideringav mål for bestandsstørrelse anbefalesfra forskningsmiljøi NINA.

Midtre Namdalsamkommune,Miljø og landbrukharpåbakgrunnav dette,sendtut forslagtil revideringav mål for bestandsstørrelsepåhøringtil valdene,bondelagene,skogeierlageneog jeger- og fiskerorganisasjonene i MNS kommunene. Tilbakemeldinger: Overhalla Det harkun kommettilbakemeldingpåhøringfra devaldansvarlige.temaetble drøfteti møte medvaldansvarligei kommunen.tilbakemeldingenevarentydigepåat mål for bestandsstørrelse i Overhallabøropprettholdespådagensnivå, enelgstammesomproduserer ca.300dyr i året.ingenendring. Fosnes Det harikke kommetuttalelserfra Fosnespådenutsendtehøring. Namsos Bangdalforvaltning: Denneuttalelsengjelderfor Bangdalenforvaltningsområde,og beskriverdensituasjonenvi har i inneværendeplanperiode. Det har i endelår værtgjennomførtynningi relativt storeområderog detforventesoppslagav alle beiteplanterog blåbærlyng.videreer detavvirketstoreområdersomgir beiteproduksjon. Skaderpå jord og skoger beskjedne.det er heller ikkeproblemermedtrafikkenda deter ryddetti meterssiktsonerpå hversideav veien.(fv454) Forvaltningenav elgbestandentar siktepå å opprettholdeenstørstmulig verdiskapning innenforgjeldenderetningslinjer. Det tassiktepå å opprettholdegjeldendeforvaltningsplan,og vurdereenmulig økningav bestandenfor nesteplanperiode. Høringen: Generellemål: Detteer innarbeidedemålsettingersomdeterstorenighetom. Bangdalforvaltningønskerå opprettholdegjeldendemål for bestandsstørrelse i sitt område. NamsosBondelag: NamsosBondelag(heretterNB), ønskerå gi inspill til hjorteforvaltningenpå Otterøya.Det er enkjentsakfor alle parter at konfliktnivåeter høytpå Otterøyanår mankommertil temaet hjort. Noenønskermyehjort og noenønskerlite. NB menerfokusetpå Otterøyadesisteårene har værtfor ensporetpå at manskaløkepopulasjonenav hjort. Dettegår hardt utover enkeltprodusentersomdriver medgrasproduksjon,og ønskermestmulig graspå engatil sin buskap.problemeter ikkebaregjeldenepå sommer,menogsåvinter da hjortenpå Otterøya ødeleggerundballerpå lager. Mangeav lagetsmedlemmerhar tatt oppdette medotterøy storvaldoverlengretid. De føler segikkeforståttog hørt av storvaldetsstyre. NB er fornøydmedat deter foreslåttenreduksjoni balansebestandenpå Otterøya.Det NB menerer viktig framoverer å få tatt ut tildelt hjort. NB menerdeter nødttil å etableresett ris bakspeilet når grunneiereikketar ut tildelt kvote.ønskerikkestorvaldetå innføredette, menernb at deter forvaltningensommåta ansvarfor dette. OtterøyStorvald: Styreti Otterøystorvaldhar drøftetforslagtil revideringav hjortebestandsmålet på Otterøy.Styreter sammensattav 6 medlemmer, representanterfra de6 tildelingssonene.forslageter drøftetut i sonenemed følgendekonklusjon:en nedgangfra et årlig uttakpå 275dyr til 230dyr strider motminst ett av degenerellemålene. Hjorteviltbestanden skal ligge på et mestmuligstabilt nivå.

Desenere år er detenbetydeligøkningi salgavhjortejaktsomnæringsinteresse. Endring av kjønnssammensettinga er endretbetydeligdesiste3 år medet større uttakav hodyrog størrehanndyrandel(mindrebeitepress). Hjorten er et flokkdyr, tendenser til fortetting på midtredelerav øyamedbetydelig nedgangi stammen. Kultivering av kulturlandskapet ved størrebeitei utmark. Forslagettil revideringhar vært utepå høringi alle soner,og jaktledereog grunneierehar uttalt medflertall at ennedgangtil et årlig uttakpå 230dyr er et drastisktiltak somdemenervil gå ut overdenbetydeligenæringsinteressensomligger i salg av hjortejakt. Konklusjon:Styretfattetvedtakomat detkommunalebestandsmålet ikkemå vedtaspå 230dyr i årlig uttak,menenabsoluttnedregrensepå 250dyr. Grasprodusenter påotterøy: Synesnivåetsomkommunenhar lagt segpå virker sværtbalansertog fornuftig medet mål om vedvarendeuttakpå 230dyr. Dettenivåetpå stammenvil kunneletteskadepresset på innmark noe,og vil væreet godttiltak for å oppnåenbalansertforvaltningder bådejegerinteressen, grunneierinteressenog grasprodusentenes interesser. Er blitt kjentmedat høringsinnspilletfra Otterøystorvaldvil ligge på 250dyr, detteer en reduksjonpå kun25 dyr ut fra bestandsmålet i dagensdriftsplan. Dettekomdefremtil somet kompromissder halvpartenav soneneønsketderesforslagmed 230 dyr, og denandrehalvpartenønsketå opprettholdedagensbestandsmålpå 275dyr. Jeghåperat kommunenog forvaltningeni Midtre Namdalopprettholdersitt forslagpå 230dyr da vi har setthvor lett hjortestammenkommerut i eksplosivvekst,noensomkoster grasprodusentenesværtdyrt. Må i tillegg få kommemedet lite hjertesukk,når jeg serpå aldres- og kjønnsfordelinger jeg sværtopptattav at vi ikkemåbeskattehanndyrfor tungt. Erfaringenesomjeg har værtenmålbærerav i lang tid måvi ikkehavneoppei igjen. Beskatter vi hanndyrfor hardt,opplevervi detvi såpå hele90-tallet og til godtutepå 2000tallet, at vi får voldsommehjortetrekkinn motmidt-øyaifm paringstidensomnaturlig sammenfallermed jakt tiden.vi har på Hamnesvært sværtforsiktig medå beskattevoksnebukkeri desiste10 åreneog dettehar medførtat vi har fått mangeflere bukkeri terrengetog hjortetrekket har opphørthelt ifm paring. Jeger av denformeningav at skalvi opprettholdeenspreddstammesomover detmesteav øya, somikketrekkerifm paringenmåvi ha nokeldrebukkersomhar sineterritorier og faste tilholdssteder. Ellers klarer jeg ikkeå la væreå bemerketat åretsrekordtellingundervårtellingenforutsåvi somdriver grasproduksjonalleredei fjor, mendetteer du alleredegodkjentmed.kan ellers bemerkeat vi har sværthøyetall for fjorkyr i vårt områdei år, såselvmedenrekordhøy tildeling i år menerjeg at vi vil få ensværthøykalvtilvekstogsåtil nestevår. Namdalseid Valdansvarlige Valdansvarligei Namdalseidkom medmuntlig tilbakemeldingpåhøringeni møteden17. mars, hvor degikk inn for detutsendteforslagtil revidering. NJFLNamdalseid: Tilsvar på deresreferanse;2016/3020-2 "Høring pårevideringav kommunalemålfor hjorteviltforvaltningeni Midtre Namdalsamkommune".