KOMMUNEPLAN 2009-2020 Nesset kommune KORTVERSJON Samfunnsdel og arealdel Høringsutkast Førstegangs behandling i kommunestyre 14. mai. Høring fra 1.6-1.9 Sluttbehandling i kommunestyre er planlagt i november 2009. 1
Planprosessen: Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret 24. januar 2008. Formålet med planleggingen er å styre utviklingen av kommunen i den retningen som kommunestyret ønsker. Høsten 2008 ble det avholdt folkemøter i alle bygder for at innbyggere skulle få komme med innspill til kommuneplana. Deretter ble det valgt egne arbeidsgrupper bestående av lokale ressurspersoner, som skulle se nærmere på utvalgte satsingsområder for Nesset kommune. Første gangs behandling av kommuneplana skjer i kommunestyret 14. mai. Deretter blir den sendt ut på høring fram fra 1. juni til 1. september. Sluttbehandling i kommunestyre er planlagt i november 2009. Kommunens plansystem: Kommuneplan med hovedmål Rulleres hvert 4. år Arealplan Samfunnsdel Kommunedelplaner Reguleringsplaner Planer i enhetene Handlingsplaner/tiltak Rulleres hvert år Årsbudsjett/økonomiplan Mål og ambisjonsnivå Bestilling til rådmannen Årsmelding/evaluering Rapportering tilbake til kommunestyre på bestillingen. 2
Samfunnsdel: Kommunens mål i planperioden er å snu den negative befolkningsutviklingen, stabilisere folketallet og legge til rette for vekst gjennom å fortsette og framstå som en attraktiv bokommune med gode kommunale tjenestetilbud, et desentralisert bosettingsmønster og en aktiv næringspolitikk gjennom satsing på lokalt entreprenørskap, vekst i det eksisterende næringsliv og å tiltrekke oss annen næringsvirksomhet. I Nesset er det hele 43 % av innbyggerne som pendler ut til andre kommuner på jobb. Dette viser at Nesset er en attraktiv bokommune. Et positivt trekk som vi må bygge videre på. For første gang på 10 år viste folketallsutviklingen for 2008 en positiv utvikling for Nesset. Likevel er hovedtrenden i Nesset, som for mange andre små kommuner, at folketallet over år går ned. Siden 1980 og fram til 1. januar 2009 har folketallet blitt redusert fra 3501 innbyggere til 3076. En nedgang på 425 eller 12 %. Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget prognoser for befolkningssammensetningen fram mot 2020, og disse viser en nedgang i antall barn og unge, en økning i aldersgruppen 60-75 år og en relativt uendret situasjon for antallet i aldersgruppen over 75 år. Fylkesstatistikken viser at utdanningsnivået er stadig økende, men likevel under landsgjennomsnittet. 12,4 % av Nessets befolkning har høyere utdanning. Landsgjennomsnittet ligger på 25 %. Etablering av studiesentret i Nesset næringshage er et viktig nødvendig tiltak for å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Kraftinntektene til kommunen er en viktig inntektskilde for å opprettholde et godt nivå på kommunens tjenestetilbud. Utfordringen framover på omsetning og prising av konsesjonskraften vil være dilemmaet mellom å bruke konsesjonskraften som et virkemiddel til økt bosetting ved å tilby rimelig strøm opp mot å bruke konsesjonskraften til å få økte inntekter til kommunal tjenesteproduksjon gjennom salg av konsesjonskraft til markedspris. 3
Satsingsområder: For å nå vår visjon og legge til rette for at vi blir en enda mer attraktiv arbeidsbo- og servicekommune, er det i planperioden prioritert 4 satsningsområder. I dette arbeidet har vi hatt egne arbeidsgrupper bestående av lokale ressurspersoner som har beskrevet det enkelte satsningsområdes fortrinn og muligheter, og vurdert hvilke retningslinjer og føringer som bør prioriteres for å nå kommunens overordnede målsetting med en positiv folketallsutvikling gjennom arbeidet med det enkelte satsningsområde. 1. Kommunen som arbeids-, bo- og servicekommune 2. Nærings og arbeidsplassutvikling 3. Kultur 4. Næring og miljø 1. Kommunen som arbeids-, bo- og servicekommune Gjennom å fokusere på tiltak som kan videreutvikle Nesset som en attraktiv arbeids-, bo- og servicekommune har kommunen gode forutsetninger for å lykkes med en positiv folketallsutvikling. Av fordeler nevnes trygge oppvekstforhold, kort vei mellom folket og makta, et rikt kulturliv, en fantastisk natur, og en sentral beliggenhet mellom Molde og Sunndalsøra. 2. Nærings og arbeidsplassutvikling Gjennom prosjektet Nesset som vekstkommune har vi fått innvilget omstillingsmidler fra fylket til en 3-årig satsing hvor vi skal jobbe med næringsutvikling og reiselivsutvikling i kommunen. Strategisk næringsplan er et viktig redskap for kommunen og Nesset næringshage. Rullering av plana skjer i 2010. Næringsplana inneholder følgende satsningsområder: Reiseliv, Landbruk, Industri og nyskaping, samt energi. 3. Kultur Fylkesplana har 3 satsningsområder; et av den er kultur og satsing på såkalt kulturisme. Det passer godt for Nesset. Vi har et rikt kulturliv, og Bjørnstjerne Bjørnson må fremheves spesielt sammen med ombyggingsarbeidet som pågår ved Nesset prestegard til museum og kultursenter. Frivillige lag og org. er den viktigste ressursen for et rikt kulturliv inkl.idrett. Prioritering av flerbrukshall! 4. Næring og miljø Nesset er en av kommunene i landet med størst variasjon i ulike naturtyper og verneområder. 511 km2 av kommunens areal på 1048 km2 er vernet. Vi ønsker å legge til rette for mer naturbaserte aktiviteter. Naturattraksjoner! Forvaltning av verdiene i naturen, jakt, fiske og friluftsliv. 4
Kommunens som tjenesteprodusent Kommunens 8 hovedmål, vedtatt av kommunestyret 21.06.07 1. Leve opp til visjonen Jeg velger meg Nesset 2. En sunn og god økonomi 3. Fokus på langsiktig planlegging 4. IKT- oppgradering og effektiv bruk 5. Godt samarbeidsklima mellom politikere og administrasjon 6. Fornøyde ansatte 7. Vedlikeholdsetterslep skal tas igjen 8. Brukertilpassede tjenester innenfor oppvekst og helse Kommunens kjerneverdier: Med inspirasjon av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt VALG og kommunen visjon, er huskeordet for våre kjerneverdier foreslått til APRIL. A for April Det buldrer litt i april når sommeren blir til. Vi har god takhøyde for diskusjoner. Meningsbrytninger! P for pålitelig Innbyggere, politikere og kollegaer skal kunne stole på oss. Kompetanse - tillit! R for respekt Respekt i møte mellom mennesker er avgjørende for gode resultater - trygghet I for interessert Vi er interessert! Vi bryr oss! Gir anerkjennelse! L for løsnings- Her ligger kreativiteten i organisasjonen. Finne gode orientert løsninger til tross for stramme økonomiske rammer. Kommunens virksomhetsområder: Alle tjenesteområdene til kommunen er gjennomgått i plana, med påfølgende forslag til retningslinjer og føringer som kan påvirke utviklingen av tjenestene i ønsket retning i forhold til de utfordringer og muligheter som vi står ovenfor fram mot 2020. Arbeidsgiverpolitikk: Kommunene må konsentrere seg om to store arbeidsgiverutfordringer fram mot 2020: Evnen til utvikling og nyskaping, samt tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft. Vi ønsker å satse bevisst på en god arbeidsgiverstrategi mot 2020 for å møte disse utfordringene. Kommuneøkonomi: Stabil økonomi er en viktig forutsetning for kvalitet og forutsigbarhet i de tjenester kommunen yter til sine innbyggere. Det er et mål å få til en avsetning på minst 3 % av netto driftsresultat. Det gir kommunen handlefrihet! Forvaltning av konsesjonskraftinntektene på en optimal måte for å opprettholde tjenestetilbudet i kommunen. 5
Arealdel, forslag til ny tiltak: Ranvika: Her forelås nytt område for akvakultur på sjøen vest for Buvika og mot Moldes grense. Videre er det avmerket område for fremtidig hyttebygging mellom fylkesveien og sjøen i Buvika. Det er i Ranvika avmerket ytterligere et område til fremtidig hyttebygging noen hundre meter sørvest for småbåthavna i Ranvika. Det er også avmerket muligheter for hyttebygging ved Ranviksetra. Det er også avmerket areal for framtidig boligtomter i Ranvika. Det foreligger også en godkjent reguleringsplan for boligtomter i Ranvika (privat) som kan gjøres byggeklare ved behov. Tjelle: Det er avmerket fremtidig mulighet for hyttebygging like nordvest for Gammelsetra camping mellom riksvei 62 og Gammelsetravatnet. Det er også avmerket et område i lisida mellom dyrkamark på Tjelle og sjøen til hyttebygging. Videre er en utvidelse av skytebanen inntegnet. Område for boligbebyggelse er avsatt i eksisterende kommunedelplan for Tjelle. Gussiåsen: Her er inntegnet et stort område for fremtidig boligbygging på nordsida av riksvei 62. Byggefeltet vil ha fin utsikt til Osvatnet. Det er også avsatt et område til boligbygging i nær tilknytning til annen bebyggelse på Gussiåsen. Rød: Ny gangs og sykkelveg er inntegnet fra Hargaut til Rød. Nytt område for fritidsbebyggelse er avmerket i Jevika og retning Høvika. Hyttefeltet er lagt i noe avstand fra sjøen. Det er videre avmerket en framtidig mulighet for boligbygging i et område i Høvika. Mellom sjø og dyrka mark. Eidsvåg: Det er avmerket framtidig mulighet for boligutbygging i et område øst for dagens boligfelt i Hammervollhagen. Likedan er det inntegnet en mulighet for boligutbygging i område Åsagardene. I Stubøgjeilen er det også tegnet inn et boligfelt. Mellom riksvei 62 og Eidsvågelva. Deler av området er allerede avsatt til boligformål i eksisterende kommuneplan. I forbindelse med bygging av gangvei fra Eidsvåg sentrum legger kommunen til rette for vann og kloakk. Det er derfor hensiktsmessig å legge til rette for økt boligbygging i området. Det gjelder Stubøområdet, øst for Eidsvåg sentrum. Det er avsatt et større område for industrivirksomhet i området Stubø-Brekken med adkomstmuligheter enten fra Brekken eller Langset. 6
Eidsvåg, fortsettelse: En gang- og sykkelvei fra Eidsvåg fjordhotell til Breivika er tegnet inn, og område for fritidsbebyggelse. (reguleringsplanprosess for Langfjorden hyttefelt pågår) Fjellområdet: Det er avmerket for framtidig hytteutbygging i et område øst for Måsvatnet. Mulighet for adkomst til hyttefeltet både fra Gammelsetra og Rød. Det er videre avmerket for framtidig hytteutbygging på et område i Kleppen og i området fra Lensmannssentra og vestover. Nytt område for langrennsstadion ved Pelømyra, øst for Kleppvatnet. Raudsand: Det er tatt inn en utvidelse av eksisterende industriområde sør for idrettsplassen. Videre er det tatt inn et område for boligbebyggelse sør for reguleringsplanområde for Furulund boligfelt. Industriområde Bergmesteren. Eidsøra: Det er avmerket et område mellom Bersås-Toven, like ved riksvei 666, til masseuttak av stein/pukk. Området er delvis påbegynt som tidligere dagbrudd for Rødsand gruber. Det er også tatt med et nytt område for masseuttak i Fredsvika. På Toven er det avmerket et område for ny boligbebyggelse. Gang og sykkel vei fra Brekken til Tove er også tegnet inn. Det er avmerket et område for ny boligbebyggelse ved eksisterende boligfelt ved Talset. Videre foreslås det at det tillates spredt utbygging av bolig, fritid og ervervsbebyggelse på Meisalstranda. Et område i Altervika er avmerket til framtidig hytteutbygging. Området ligger mellom tidligere riksvei 62 og sjøen. På Meisalfjellet er det avmerket fremtidig mulighet for hyttebygging i et område langs Meisalfjellveien. Det er også avmerket et område for akvakultur rundt eksisterende oppdrettslokaliteter. Bugge: Det er avmerket framtidig mulighet for hytteutbygging i et område vest for Vikhammeren hyttefelt, og et område sør for Grytneselva like ved riksvei 660. Det er videre avmerket en framtidig mulighet for boligutbygging i et område like vest for Bugge bedehus. 7
Eresfjord: Et nytt boligområde er tegnet inn i kort avstand fra Coop Eresfjord og litt sør for riksveien. Det er også foreslått et område for boligbebyggelse ved Frisvoll, og noen tomter ved Steinsvoll. Nord for Eresfjord småbåthavn er det avmerket framtidig mulighet for dypvannskai like ved riksvei 660. Arealet mellom reguleringsplanområdene for Waterhouse og Eresfjord småbåthavn er avsatt til industri. Område for hotell er vist i gjeldende kommunedelplan for Eresfjord. Det er foreslått å utvide utbyggingsområde med nytt hytteområde og areal for alpinanlegg. Området for alpinanlegg er markert i området Gransetra/ Vardfjellet. Et hytteområde er tegnet mellom Torhusvatnet og Solhjellvatnet. Også her er det tegnet inn et område som kan være aktuelt for et framtidig alpinanlegg. Området er Lomstjønna/Husbysetra. Tomt for ny turistforeningshytte er tatt inn, og et område for fremtidig mulighet for hyttebygging i skogslia opp mot Vardfjellet er tatt med. Fritidsbebyggelse ved Nerås og Osen. Forslag om område til småbåthavn ved Øverås kai. Vistdal: I område Nerland-Ødegård kan det tillates spredt utbygging av bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse dersom dette ikke er i konflikt med sektorinteressene. Det samme gjelder på strekningen Lange-Lianeset, Sandnes/Elgenes og Skorgen. Det foreslås også et nytt område for boligbygging sørvest for Vistdal skole. Det foreslås også et nytt område som avsettes til masseuttak på Lange, noe som innebærer ny bru over elva Visa. Nytt område for masseuttak også på Skorgen. Ny turveg langs Visa er også tegnet inn. To områder for akvakultur er inntegnet knyttet opp i mot eksisterende lokaliteter. Eikesdal: Det er avmerket en fremtidig mulighet for hyttebygging mellom Mardalsveien og Eikesdalsvatnet ved utløpet til elva Mardøla og et større område ved Mardalsmoen. Likedan er det tatt inn områder for hytteutbygging ved utløpet av elva Aura, sør for bruket Solheim, og ved Litjvatnet. Boligbygging øst for Eikesdal skole. Masseuttak Finnset. Framtidig område for Eikesdal alpint er tegnet inn. Dette er hovedlinjene i kommuneplan for Nesset i perioden 2009-2020. For nærmere detaljer og beskrivelser se hoveddokumentet. 8