Nr 6 oktober 2005. Tidsskrift for norsk optometri

Nr 6 oktober 2005 Tidsskrift for norsk optometri

INNHOLD OKTOBER 2005 Leder 4 Aktivitetskalender 5 Europeisk utdanning harmoniseres 6 Tyskland: Kompetansebasert utdanning 8 Holland: Problembasert undervisning 10 Danmark: Høgskolenivå fra 2006? 12 Polen: BSc i optoteknikk 12 England: Fra optician til optometrist 12 Tsjekkia: BSc i optometri 13 Sverige: Europeisk diplom inn i utdanningen 13 Europeisk diplom inn i europeiske utdanninger. Utdanningsmøte på HiBu 15 Mål: Aksept på høyt nivå 16 Praksis er gøy! 18 Stipendutlysning 19 NOF satser enda mer på etterutdanning 20 Fikk Telemarks øyeleger på nakken 22 Klagesak: Nye briller eller henvisning? 23 Syn i media 24 Bli lys og det ble lys. Lysdesign nytt studietilbud 27 Døvblinde, livskvalitet og rehabilitering 28 Forskning: Børs og katedral! En samtale med professor Lyndon Jones 30 NeNu with MoistureLoc en litteraturgjennomgang 32 Av Dr. James Wolffsohn, Roya Borazjani, Sue Groemminger og Dharmendra Jani Valg av beste synlige fluorescerende pigment 38 Av Eva M. Wiker, Rakelle L. Østenstad, Bjørn Johnsen og Per Lundmark Optometri kan redusere blindhet 42 Laseroperasjoner i Tyrkia 43 EyeCare: Fokus på faget - for pasientens skyld 44 Fra organisasjonene 46 Klipp fra NOFWEBen 47 Bokanmeldelse 49 Bransjenytt 50 Fra A Å, gull 55 Gro Vikesdal er ansatt som etterutdanningsleder i NOF. Klagesak: Elisabeth Meskestad fi kk øyeleger på nakken 2 2 Forsidefoto: Petter Garaas, Oslo Forskning: En samtale med professor Lyndon Jones 3

Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Nytt fra NOF i Optikeren Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 Telefaks: 32 75 09 31 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 1800 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Utg. dato Materiell/ Ann.frist 6/2005 20.10.2005 20.09.2005 7/2005 13.12.2005 14.11.2005 1/2006 20.02.2006 20.01.2006 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller fi nansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Optikeren er først og fremst et medlemsblad, og fra første stund (1980) var det meningen at bladet skulle målbære forbundets virksomhet. I tillegg ønsket man å ha fagstoff i form av fagartikler, kasus etc. Lykkes vi med dette? Vi tror vi lykkes med fagartiklene og fagstoffet i Optikeren. Mange dyktige, norske fagfolk sørger for at vi stadig oftere får spennende fagartikler. Likeledes tror vi at vi lykkes noenlunde med å informere om det som rører seg i bransjen. Det vi nok ikke er like flinke på er å målbære forbundets virksomhet. I løpet av et år er det ikke veldig mye informasjon om det arbeidet som gjøres. Dette kan synes underlig, men forklaringen er enkel: Et høyt arbeidstempo med mange baller i luften. Optiker 2005 var et prosjekt som ble avsluttet sist vår. Da var lover og vedtekter endret, og organisasjonenes arbeidsoppgaver prioritert ut fra de nye rammebetingelsene som var gitt. NOF og SI står etter dette igjen fram som sterke organisasjoner med entusiastiske styrer og mange støttespillere blant medlemmene. Nå er tiden kommet til å tenke kommunikasjon. Dårlig kommunikasjon kan føre til misnøye, misforståelser og konflikter. Alle har vi opplevd at noen har oppfattet oss annerledes enn vi egentlig mente. Derfor er det viktig å kommunisere på en god måte. Organisasjonene skal ikke bare kommunisere med egne medlemmer, de skal også kommunisere med myndigheter og med samarbeidende yrkesgrupper og organisasjoner. Optikeren er en viktig kanal også her, for bladet leses ikke bare av medlemmer, men også av helsemyndighetene og av andre yrkesgrupper. Blant abonnentene finner vi blant annet Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Rikstrygdeverket, øyeleger, ortoptister og synspedagoger. I dette nummeret av Optikeren har vi startet opp med to nye spalter, spesielt beregnet på medlemmene: Klipp fra NOFWEBen og Fra organisasjonene. Den første er nærmest en gjentakelse av enkelte av nyhetene på NOFWEBen. Noen vil vel synes at det er å bringe gammelt nytt, men vi vet at mange lesere aldri går inn og ser på nyheter eller annet på vår hjemmeside eller våre egne intranettsider. NOF ønsker at hjemmesiden skal bli lest jevnlig av enda flere, da dette er en rask og billig måte å formidle informasjoner på. Spalten Fra organisasjonene skal i stikkordsform fortelle medlemmene hva organisasjonene er opptatt av. Vi tror at dette vil være med på å gi et større innblikk i det arbeidet som gjøres og hva som skjer. Men informasjon er også måten det skrives på! Det er lett å legge bort en tunglest artikkel for å lese den etterpå. Ofte blir den aldri sett på igjen. Det er altså en utfordring å skrive enkelt og fengende også om vanskelige ting. Dette var bakgrunnen for at redaksjonskomiteen og ansatte på HiBu satte seg sammen på et skrivekurs. Hvordan skal vi skrive så det blir lettlest og interessant? Vi fikk mange tips, og vi har forsøkt å gjennomføre noen av dem allerede i dette bladet. Kanskje inspirerer noen av artikkeltekstene litt mer til lesing av hele artikkelen. Men dette er bare begynnelsen vi skal forbedre oss ytterligere! NOF har i november invitert nøkkelpersoner til en konferanse om kommunikasjon. Vi er inne i en spennende tid, som vi tror at også medlemmene vil merke på en positiv måte etter hvert. Inger Lewandowski Redaktør

AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 21.-24. oktober SILMO www.silmo.fr 2.-4. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com 12.-13. november Vision Canada East Montreal, Quebec, Canada www.vision-canada.ca 18.-20. november Skandinavisk Optometrikongress, Leangkollen, Asker Arr.: Norsk Selskap for Optometri 8.-11. desember Academy 2005 San Diego www.aaopt.org 8.-9. januar Eycare 3000 Belfast www.eycare3000.co.uk 12.-15. januar Optik 2006 Svenska Mässan, Göteborg 22.-23. januar Eycare 3000 Glasgow www.eycare3000.co.uk 26. februar Eycare 3000 Dublin www.eycare3000.co.uk 7.-10. april Global Symposium on Vision Correction, Aten www.globalsymposium.info 21.-23. april Landsmøte Norges Optikerforbund 21.-24. april icbo of Behavioural Optometry Syndney, Australia http://www.icbo2006.com/education- Prog-C4P.htm 30. april 4. mai 2006 Arvo annual meeting Fort Lauderdale Florida www.arvo.org

OPTOMETRIUTDANNING Europeisk utdanning harmoniseres Utdanningsmøte i Polen Over et hundre representanter for de europeiske optometriskolene og -organisasjonene var samlet da ECOO (den europeiske optikerorgansasjonen), AEUSCO (den europeiske skoleorganisasjonen) og IACLE inviterte til utdanningskonferanse i Krakow i Polen. Grovt sett utviklet optometrien i Europa seg lenge i to retninger, den tyske utviklingen med stor vekt på verkstedoptikken og den britiske (amerikanske) med større vekt på det øyefaglige. Nå har det skjedd endringer i dette mønsteret. I Krakow kunne vi se konturene av et Europa hvor optikerutdanningen langsomt er i ferd med å bli mer homogen. Vi fikk også presentert planer som viser at denne utviklingen kommer til å fortsette. Tekst og foto: Inger Hva har skjedd? Det er i hovedsak tre stikkord for den utviklingen som har vært: EUs direktiv om gjensidig godkjenning av profesjoner, europeisk diplom og den såkalte Bolognaavtalen. EU-direktiv På 1970-tallet oppstod det blant de europeiske landene et stadig større behov for harmonisering på alle plan. Blant annet var og er det et problem for mange yrkesgrupper å bevege seg fra et land til et annet, fordi utdanningene er forskjellige og ikke godkjennes i alle land. EU begynte derfor tidlig å arbeide med direktiv som skulle legge føringer for dette, og to europeisk direktiv for gjensidig godkjenning av profesjonenes kvalifikasjoner kom rundt 1990. Disse definerte de første retningslinjer for godkjenning, blant annet nivå og lengde, og utgjorde en gjensidig godkjenningsavtale for medlemslandene i EU. Europeisk diplom Det første initiativet til et europeisk diplom ble tatt i Wien i 1988, fortalte Wolfgang Cagnolati, som er leder av eksamensutvalget i ECOO. De overordnede målsettingene var: - å få en felles høy standard på optometrisk praksis rundt om i Europa. - å forenkle europeiske optometristers mulighet til å forflytte seg fra land til land og være sikret at utdanningen anerkjennes - å forsterke den optometriske profesjonens representasjon i EUs hovedkvarter i Brussel og i nasjonale helsedepartement og utdanningsinstitusjoner Intern målsetting var å få en lik optometrisk praksis på det høyeste og mest realistiske nivået i Europa, og å utvide optikernes virkefelt. Cagnolati fortsatte med å gi en oversikt over diplomets innhold og hva det forventes at studentene kan når de går opp til eksamen. Status i år 2005 er at totalt åtte optometrister har bestått eksamenene til europeisk diplom. Organiseringen og finansieringen er og har vært en tung bør for ECOO. Bologna-avtalen I juni 1999 undertegnet 29 europeiske utdanningsministere Bologna-avtalen, som omhandler høyere utdanning. Norge var et av landene. Avtalen gikk blant annet ut på at det skulle innføres en felles gradsstruktur, kvalitetssikring og gjensidig anerkjennelse av grader og studieløp for utdanning i Europa innen år 2010. På Høgskolen i Buskerud ble dette innført fra høsten 2004 med en treårig utdanning som fører frem til en bachelorgrad, og en toårig påbygning som fører fram til en mastergrad. Hele 75 prosent av alle deltakerlandene skal allerede nå ha gjennomført Bologna-handlingsplanen i forhold til gradsstruktur, og dette var klart en av grunnene til at flere nye land på utdanningskonferansen i Krakow kunne fortelle at de har en ny høyere utdanning som fører frem til bachelor. I etterkant av Bologna-avtalen har det blitt avholdt en rekke møte, ett av dem fant sted i Bergen i år. Her ble kvalitetssikring av utdanning og et europeisk standardiseringssystem for kvalifikasjoner diskutert. Veien videre for europeisk optometri Kvalitet og kompetanse Robert Chappell, presidenten i ECOO, var opptatt av å kvalitetssikre den optometriske utdanningen, og å definere kravene til profesjonelle kvalifikasjonene i hvert enkelt land. Selv om lengden på utdanningen er lik og opptakskravene tilsvarer hverandre, kan innholdet være svært forskjellig. Derfor gjør World Council of Optometry et viktig arbeid med å utforme kompetansestandarder, basert på en australsk modell og det europeiske diplomet, sa Chappell. (Som kjent er Norge et av få land som allerede har definert en kompetansestandard for optometri. Denne kan finnes ved å gå inn på NOFs hjemmeside). - Kompetanse er evnen til å utføre et yrke på det nivået som det forventes av 6 Optikeren 6/2005

OPTOMETRIUTDANNING dette yrket, sa han. Kompetansestandarder definerer hvilke evner, kunnskap og egenskaper som er nødvendige for å kunne utføre et yrke eller et arbeid i henhold til definerte standarder for en bestemt arbeidsplass. Robert Chappell mente at det er viktig å etablere en felles kompetansestandard, ikke bare for Europa, men for hele verden. Dette må gjøres ved å akseptere definisjoner og standarder for alle deler av yrkesutøvelsen, selv om ikke alle deler praktiseres i alle land. Når vi har en felles kompetansestandard har vi samtidig et felles språk vi forstår eksakt hva som menes når vi snakker om en bestemt evne og standard, sa han. Den gjør også det enkelte land i stand til å utvikle seg i sitt eget tempo. Det enkelte land plukker ut de delene av kompetansestandarden som er relevant for seg, og forsikrer seg om at eget lands utdanning og kompetanse matcher de definerte standardene. Dette gjør også det enkelte land i stand til å vurdere egen kompetanse opp mot andre lands kompetanse, sa han. - For de som ønsker å praktisere sitt fag i et annet land i Europa eller ellers i verden, hvor optometristene har et større virkefelt enn i hjemlandet, vil det bare bli krevd at den manglende kunnskapen tilegnes, annen tidligere kunnskap og erfaring blir godkjent. Chappell var også opptatt av at det arbeides med å utvikle standarder for utdanning, slik at man på denne måten sikrer at utdanningen er i henhold til definerte kompetansestandarder. President i ECOO Robert Chappell er opptatt av at utdanningen skal kvalitetssikres. Det europeiske diplomet - Kompetansebaserte standarder vil gi europeisk optometri et felles språk og vil også føre til kompetansebasert eksamen. Derfor er tiden nå kommet til å endre det europeiske diplomet og å godkjenne eksamener avlagt ved de forskjellige optometriskolene rundt i Europa, sa Wolfgang Cagnolati. - For å gjøre dette vil ECOO opprette et akkrediteringsbyrå, The European Council for Optometric Accreditation (ECOA). Cagnolati forklarte at akkrediteringsbyrået ECOA skal drives av optometrister og optikere og være kontrollert av ECOO. Byrået skal godkjenne de europeisk optometriske og optiske utdannings-, praksisog eksamensprogrammene, og kontrollere og evaluere disse opp mot standardene i det europeiske diplomet for optometri. Det skal kunne gi full akkreditering til institusjoner som har en opplæring som matcher det europeiske diplomet fullt og helt, mens delvis akkreditering kan gis til institusjoner som kun har implementert deler av diplomet. Følgende timeplan ble skissert av Wolfgang Cagnolati: 2006 Kompetansestandarder er etablert 2008 Utvikling av et akkrediteringssystem 2010 Første europeiske utdanningsinstitusjon i optometri akkrediteres av ECOA Optikeren 6/2005 7

OPTOMETRIUTDANNING Tyskland: Kompetansebasert utdanning Peter Moest fra TFH Berlin University of Applied Sciences, Department Ophthalmic Optics/Optometry, snakket i sitt innlegg, som hadde tittelen Det tyske eksperimentet hovedsakelig om kompetanse og kompetansestandarder denne gang i forhold til undervisning og læring. Han beskrev en ny måte å bygge opp undervisningen på, en måte som gjennomføres i Tyskland fra 2005. Tekst og foto: Inger - Den tradisjonelle måten å tilegne seg kompetanse på, er å få teoretisk kunnskap innenfor ulike emner for siden å få praktisk erfaring. Ved å kombinere teori og praksis håper man på at studenten tilegner seg gode nok kunnskaper til optometrisk å ta godt vare på pasienten, sa Moest, som mente at denne måten å lære på, er på vei ut. I fremtiden kommer vi til å få kompetansebaserte program, og vi må bygge opp et system for dette! Moest mente at hele den optometriske profesjonen må deles inn i enkelte kompetansedeler som beskriver optometriske handlinger. All teoretisk kunnskap, praktiske og kliniske egenskaper som er nødvendig for å utføre handlingen, må defineres, og det må undervises ut fra dette. De enkelte kompetansedelene må så kombineres for å realisere hver enkelt type optometrisk handling til pasientens beste. Tre nivåer for kompetanse Det finnes flere nivåer av kompetanse, sa Peter Moest og informerte om at man i Tyskland, på samme måte som i Canada, har valgt å definere tre nivåer. Nivå 1 har høyeste prioritet og er helt nødvendig for trygt arbeid. Det er ikke mulig å praktisere optometri uten å inneha denne kompetansen. Nivå 2 har høy prioritet og definerer kompetanse som er nyttig. En god optometrist bør ha denne kompetansen, men den er ikke nødvendig for nyutdannede. Nivå 3 har lavere prioritet. Denne kompetansen er god å ha, og den er et bevis på at en optometrist har god kunnskap innen et spesielt område. Optometrien trenger denne kompetansen, men det er ikke nødvendig at alle optometrister innehar den. Bachelor og master Tyskland er også en del av Bologna-avtalen, noe som betyr at optometriprogrammet ved de tyske skolene også skal legges om til kompetanse som baseres på bachelor- og masterprogrammer. Dette betyr at de tyske universitetene som har linjer for optometri, fra høsten 2005 tilbyr studier som fører fram til en bachelorgrad. Masterprogrammene starter i 2006. Kompetansebasert utdanning Hele den optometriske utdanningen består av til sammen rundt 1000 kompetanser, forklarte Moest. Universitetene må definere disse kompetansene for hver eneste modul i en modulbeskrivelse, og modulene er beskrevet i en modulhåndbok. TFH Berlins bachelorstudium i optometri har rundt 10 til 30 kompetanser per modul. Mens den australske (og norske) kompetansestandarden er delt inn i kompetanseenheter, kompetanseelement, indikatorer og utførelseskriterier, er de kompetansebaserte tyske programmene delt inn i moduler, fag, hovedkompetanse og delkompetanse. 8 Optikeren 6/2005

Ut fra det Moest forklarer forstår vi at den tyske kompetansestandarden går grundigere og mer detaljert til verks enn den australske, foruten at den ikke bare definerer minimumskravene (kravene til nyutdannede), men også kravene til hvordan arbeidsoppgaver på et videregående nivå skal utføres. Dette har konsekvenser for eksamensavleggelsen, hvor studentene generelt sett må beherske 80% av kompetanseelementene på nivå 1, 50% på nivå 2 og 30% på nivå 3. Moest gjorde likevel klart at det for enkelte kompetansesammensetninger kan bli krevd at studentene består 100%. Eksamenskravene må føres opp i modulhåndboken, og er bindende for alle lærerne. Peter Moest kunne fortelle at universitetene i Aalen, Berlin, Lübeck og Jena starter opp sitt bachelorprogram i oktober 2005, mens universitetet i Wolfsburg starter i 2006. I oktober 2005 eller april 2006 starter universitet i Berlin også opp sitt masterprogram, mens Aalen og Jena følger etter i 2009. Peter Moest avsluttet med å invitere de tilstedeværende til å evaluere det tyske bachelorprogrammet, lese modulhåndbøkene og komme til Tyskland for å diskutere, se og evaluere det tyske eksperimentet. På spørsmål fra deltakerne informerte han om at det europeiske diplomet er implementert delvis i den nye utdanningen, men at alt enda ikke har fått plass. Opptakskrav ved universitetene er såkalt A-level fra videregående skole og utdanning som verkstedoptiker (optician). Dette betyr at en tysk optometrist til sammen har syv års utdanning (inkludert læretid for verkstedoptikere). ProVista AS er importør av Eschenbach innfatninger og luper. Vi er medlem av Norske Optikkleverandørers Forening og Leverandørforningen for Helsesektoren. Optikeren 6/2005 9

OPTOMETRIUTDANNING Holland: Problembasert undervisning I Holland er optometriundervisningen overfladisk sett tilnærmet lik den norske. En bachelorgrad fås etter tre år. Det som er annerledes er at man i ferd med å legge om undervisningen fra å være tradisjonell modulbasert til å bli problem- og kasusbasert. - Med denne endringer setter vi pasienten i sentrum i mye større grad enn tidligere, sa Mirjam van Tilborg fra universitetet i Utrecht. Tekst og foto: Inger Van Tilborg tok utgangspunkt i tradisjonell skole hvor all undervisning var inndelt i moduler og lærerne hadde ansvar for sin modul. Fikk vi de studentene vi ønsket med denne metoden? spurte hun, og besvarte det med et både og. Nå må vi forberede undervisningen på fremtiden! Vi må tenke problembasert undervisning! Tenk praktisk klinisk! sa van Tilborg. - Utdanning er tilegnelse av kompetanse, og da er det viktig at alle har lik kompetanseforståelse, noe som fram til nå ofte har vært forskjellig fra lærer til lærer. Målet er å få gode optometrister, og det får vi ved å lære studentene å lære fra første dag. Ved tematisk og problembasert undervisning må teori og praksis kombineres. I stedet for modulbasert undervisning har man ved universitetet i Utrecht gått over til å undervise ut fra temaer: Refraksjon og optikk, akademisk tenkning, sosiale ferdigheter, klinisk optometri, binokulært syn, svaksyntoptikk og kontaktlinser. Innenfor temaene gis det problembasert og kasusbasert undervisning, noe som krever en forståelse av teori og praksis i en holistisk kontekst. En fordel er at studentene får mye repetisjon. Ved kasustilfeller i første klasse kan det ikke settes samme krav som ved et tilsvarende kasus når studentene er i andre eller tredje klasse. Det forventes stadig mer. Denne formen for undervisning har mange konsekvenser. Både den daglige undervisningen og eksamenene krever allsidige lærere som er optometrister, en stor pasientdatabase og tilstrekkelig romkapasitet og utstyr på lab. Totalt kreves flere timer til klinisk optometri. Når det gjelder verkstedoptikk læres dette gjennom praksis i en akkreditert forretning en dag per uke over 30 uker. Dette er en fordel for studentene fordi de lærer gjennom reelle oppgaver, får de nyeste kunnskapene og lærer seg så vel tekniske og sosiale ferdigheter som ledelsesferdigheter. For skolen har det blant annet den fordelen at man ikke trenger å investere i utstyr. Mirjam van Tilborg var overbevist om at dette er en meget effektiv måte å lære på, men hun advarte kollegaer i andre land med å ha det for travelt i en omleggingsfase til et nytt undervisningsopplegg. Det var hos oss i Utrecht i utgangspunktet vanskelig å få lærerne til å forandre sin måte å undervise på, sa hun, men etter hvert har de forstått at dette er en fordel både for dem selv og studentene, og evalueringen er god. Mirjam van Tilborg og Frank Buijs fra Hogeschool van Utrecht informerte om utdanningen i Holland 10 Optikeren 6/2005

OPTOMETRIUTDANNING Danmark: Høyskolenivå fra 2006? To offentlige skoler for utdanning: Randers Tekniske Skole, Optometriafdelingen, Randers Teknisk Erhvervsskole Center, Optometriafdelingen, København Opptakskrav: 2 år videregående skole (2005) Utdanningens lengde: 4,5 år inklusiv 2 års praksistid I mange år har optikerfaget i Danmark arbeidet for å få myndighetene med på å oppgradere dansk optikerutdanning, som fortsatt formelt er på videregående skoles nivå, selv om de fleste studenter har fullført videregående skole før de starter. Målsettingen har vært å få en formell oppgradering til høyskolenivå. På utdanningskonferansen i Krakow møtte vi leder for Optometriafdelingen, Randers Tekniske Skole, Svend-Erik Runberg, og vi benyttet anledningen til å spørre ham hvordan det går med det nye utdanningssystemet. - Det går bra, svarer Runberg. Vi håper at den nye utdanningen vil komme i gang fra høsten 2006. Utdanningsministeriet er positive til opplegget, og vi er derfor ganske sikre på at kun enkelte formaliteter gjenstår. Polen: BSc i optoteknikk Adam Mickiewicz fortalte om Polens nye optikerutdanning. Denne er noe annerledes enn det vi er vant med. Første utdanningsetappe er på tre år og fører fram til en bachelorgrad, ikke i optometri, men i fysikk og naturfag med spesialisering i optoteknikk! - Grunnen er at vi ikke har kvalifiserte lærekrefter innen optometri, forklarte Mickiewicz. Det arbeides imidlertid med saken og to studenter er i ferd med å ta sin PhD. Den bachelorgraden som nå tilbys består av 600 timer generell kunnskap (matte, fysikk, biologi etc), 180 timer Hvordan blir den nye utdanningen? - Den blir en 3,5 årig bachelorutdanning og inkluderer mellom 0,5 til 1 års praksis og kontaktlinseutdanning, svarer han. Utdanningen blir dermed et helt år kortere enn den utdanningen som nå er. Grunnen er at hele 2 års praksis er inkludert i undervisningen i det nåværende opplegget, forklarer han. Likevel vil vi i den nye utdanningen ha mer tid til å undervise i optometri fordi de allmenne fagene som vi er pålagt å ha nå som videregående skole, vil falle bort når utdanningen kommer på høyskolenivå. På spørsmål kan han bekrefte at diagnostika ikke vil bli del av den nye utdanningen, og at man foreløpig ikke har tenkt konkret på å formalisere deler av det europeiske diplomet inn i den nye utdanningen. I første omgang vil den optometriske utdanningen kun bli justert opp på det nye nivået. I virkeligheten er vår utdanning også nå på et meget høyt nivå, så dette betyr bare at vi får en formalisert oppgradering, sier Runberg. Et høyere formelt nivå betyr vel også krav til at lærerne har et høyere utdanningsnivå? Fyller dere disse kravene? - Ja, lærekreftene har godkjent utdanning medisinsk kunnskap og 900 timer profesjonell kunnskap (generell optikk, optisk teknologi). Noe praksis er innbakt i studiet. - Halvparten av dem som består disse første tre årene kan gå videre til neste trinn, som vil bli en spesialisering innen optometri. Her vil det bli undervist 300 timer i generell kunnskap (matte, fysikk, biologi etc), 150 timer i medisinsk kunnskap og 900 timer profesjonell kunnskap (optometri inklusive kontaktlinser), sa Mickiewicz. Utdanningen kommer totalt for en optometrist til å være på syv år. - Inger på et nivå som er høyt nok. Flere av oss har en masterutdanning fra Pennsylvania College of Optometry, forteller Runberg. - Inger England: Fra optician til optometrist I England finnes som kjent, to separate utdanninger, en for verkstedoptikere (opticians) og en for optometrister. Fra 2003 tilbys det ved University of Bradford en videreutdanning for opticians for å bli optometrister, noe som tidligere ikke har eksistert. Formelt sett strekker denne utdanningen seg over to år, men kun tre semestre (ett år) er på skolebenken, det resterende foregår ute i praksis etter bestemte opplegg. Studiestart er i mai, men studentene forblir ute i praksis fram til ordinær skolestart i september. I løpet av praksistiden skal studentene gjennomgå et grunnleggende pensum på egen hånd ved hjelp av fjernundervisning og studieveiledning. Det foregår en formell eksamen som må bestås, før studenten kan går rett inn i andre klasse på optometristudiet. Gjennom tre semestre, fra september til september, deltar studentene i ordinær undervisning, før ordinær eksamen. Deretter begynner en styrt praksisperiode (pre-registration period) som er felles for alle optometrister, og som varer frem til sommeren etter. Etter dette gis godkjenning som optometrist. Professor David Whitaker som presenterte dette nye studieopplegget i Krakow, kunne fortelle at det første kurset av dette slaget startet opp i 2003. Da deltok 24 studenter (opticians) i alderen 24-59 år, med en gjennomsnittsalder på 35 år. Eksamensresultatene viste at disse studentene var bedre enn de andre, noe Whitaker mente skyldes større motivasjon for studiet. - Inger 12 Optikeren 6/2005

OPTOMETRIUTDANNING Sverige: Europeisk diplom inn i utdanningen Optikere utdannes to steder i Sverige, ved Karolinska Institutet, Universitetet i Stockholm, og ved Högskolan i Kalmar. Begge steder er utdanningen 3-årig. Mens utdanningen ved Karolinska Institutet har bestått siden 1994, ble Kalmarutdanningen startet opp i 2002. Det tas opp henholdsvis 50 (Stockholm) og 30 (Kalmar) studenter hvert år. Rune Brautaset er nordmannen som har gjort svenske av seg og som nå er leder for optometriutdanningen ved Karolinska. Han forteller at man har begynt å arbeide med å utforme et nytt pensum, hvor det tas utgangspunkt i det europeiske diplomet. Sammenlignet med dagens utdanning, vil implementering av diplomet ha den konsekvens at man blant annet må legge inn mer undervisning i diagnostiske medikamenter, farmakologi, nevrooftalmologi og pediatri. Brautaset forteller at optikerutdanningen antagelig vil gå inn for en modell hvor man har en grunnutdanning på tre år som fører fram til BSc, deretter et påbygningsår som fører fram til magister, deretter igjen nok et påbygningsår som fører fram til master, før man til slutt får et treårig opplegg som fører fram til PhD. Det er ønskelig å starte den nye utdanningen høsten 2007. Tekst og foto: Inger Tsjekkia: BSc i optometri Tsjekkia har to forskjellige utdanninger. Den ene utdanner verkstedoptikere (opticians) og er på videregående skoles nivå. Dette er en gammel utdanning fra før siste verdenskrig, forteller Pavel Sebek fra den tsjekkiske optikerorganisasjonen, som organiserer både verkstedoptikere og optometrister. Optometriutdanningen er helt ny og treårig på universitetsnivå. Denne fører frem til en BSc-grad, sier Sebek, og det arbeides nå med å legge deler av det europeiske diplomet inn i utdanningen på en slik måte at dette kan bli godkjent. Har dere de lærekreftene dere trenger til det høyeste studiet? - Vi har ikke lærere med høy nok utdanning innen optometri, men vi har gjennom et stipend fra ECOO fått hjelp til å videreutdanne to studenter ved Pennsylvania University. Den tsjekkiske organisasjonen bidrar også med stipend til disse to, og vi har skrevet kontrakt med dem hvor de forplikter seg til å komme tilbake til skolen for å undervise etter endt utdanning. Pavel Sebek forteller at de tyskspråklige landene på 1980-tallet drev en form for hjelpearbeid i de østeuropeiske landene med tanke på optikerutdanning. Herigjennom forsøkte de å påvirke landene i øst til å innføre det tyske utdanningssystemet, noe slett ikke alle var like begeistret for. Men ingen andre vestlige land hadde et tilsvarende program, så naturlig nok ble det tyske utdanningssystemet tatt i bruk av mange. - Men vi har altså nå klart å få en høyere utdanning, sier Pavel Sebek og er tydelig stolt av det. Tekst og foto: Inger Sverige Rune Brautaset fra Karolinska Institutet Inger Lewandowski i samtale med Pavel Sebek og Zdenek Renc fra den sjekkiske optikerorganisasjonen Optikeren 6/2005 13

OPTOMETRIUTDANNING Europeisk diplom inn i europeiske utdanninger Utdanningsmøte på HiBu Tekst og foto: Inger På utdanningsmøtet i Krakow ble det definert som mål at noen land skulle ha bakt det europeiske diplomet inn i sin optikerutdanning innen 2010. Norge ønsker å være ett av disse landene! Med disse ordene åpnet generalsekretær Tone Garaas et utdanningsmøte på HiBu. Hit var det invitert representanter for British College of Optometry (College) og for General Optical Council (GOC) i Storbritannia. College har ansvaret for organiseringen av det obligatoriske praksisåret som gjennomføres etter ordinær utdanning, mens GOC er et godkjennings- og overvåkningsorgan når det gjelder all optometriutdanning i landet. Rune Bruataset, leder for optometriutdanningen ved Karolinska Institutet, sluttet seg til Tone Garaas sitt utsagn, og bekreftet at også Sverige ønsker å være et av landene som automatisk gjennom ordinær utdanning gir sine studenter det europeiske diplomets kompetanse. Med en slik eksamen kan ferdigutdannede optikere få sin eksamen godkjent også i de andre landene i Europa. Møtet var innkalt for sammen å forsøke å finne ut hvordan dette arbeidet i praksis skal gjøres. Tone Garaas var interessert i å få vite om Storbritannia i det hele tatt er interessert i å implementere det europeiske diplomet i sin utdanning. For oss er det svært viktig at norsk utdanning godkjennes i UK, sa hun, - og hvis dere ikke vil godkjenne diplomet, tror jeg ikke at dette arbeidet fører fram! Peter Coe fra GOC svarte til dette at UK egentlig ikke har noe valg. Blant annet ble det sist sommer slått fast av EUdomstolen at Østerrike hadde handlet diskriminerende ved å nekte studenter fra et annet medlemsland i Europa tilgang til studier i Østerrike. Denne dommen bygger på EUs bestemmelser om fri bevegelse over landegrensene. Andre bestemmelser og vedtak viser at profesjonsutøvere som kan attestere kompetanse, i utgangspunktet skal kunne bevege seg fritt fra et land til et annet. Det er altså viktig at profesjonen selv blir enig om kompetansestandarder og lager retningslinjer. Det europeiske diplomet er et godt utgangspunkt for dette, mente Coe. Kjell Inge Daae som i en årrekke har vært engasjert i oppbyggingen av det europeiske diplomet, pekte på at diplomet er inndel i fire trinn. De nåværende utdanningene i Sverige, Norge og Storbritannia inneholder allerede ca 80% av trinn tre i diplomet. Dette er tilfellet også for de andre europeiske landene som har 3-årig optometriutdanning på høgskole/ universitetsnivå. Dette må derfor være et godt utgangspunkt for å diskutere videre, mente han. Grovt sett kan det sies at den norske utdanningen mangler kontaktlinser for å tilfredsstille trinn 3, mens den svenske mangler diagnostiske medikamenter og den britiske mangler optoteknikk. Trinn fire i diplomet kan kun nås med en 4-årig utdanning. Etter grundige diskusjoner blant annet rundt forhold i de enkelte landene, var det enighet om å sende et forslag til ECOOs styre om å nedsette en komité bestående av representanter for optometriutdanningene i de landene som har treårig utdanning på høgskole/universitetsnivå. Komiteens mandat bør være å bli enige om et rammeverk for kompetansebasert vurdering av optometriutdanninger. Representanter for myndighetene bør inviteres som observatører. Det kan søkes støtte i EU til denne typen arbeid. Ellen Svarverud (fra HiBu), Bjørn Westerfjell (leder NOF) og Bryony Pawinska (fra British College of Optometrists) Tone Garaas blir lyttet til også i pausen! Her er hun sammen med fra venstre Janne Dugstad (fra HiBu), Peter Coe og Dian Taylor (begge fra GOC) Optikeren 6/2005 15

OPTOMETRIUTDANNING Mål: Aksept på høyt nivå i Europa Synsinformasjon finansierer en kvart stilling på Institutt for optometri og synsvitenskap Tekst: Inger Leder Bjørn Westerfjell styrer mot et høyt nivå på norsk optikerutdanning. - Vi finansierer denne deltidsstillingen for å få bakt konseptet for det europeiske diplomet inn i den norske optikerutdanningen, sier leder i Synsinformasjon, Bjørn Westerfjell. ECOO (Europeen Council of Optometry and Optics) har satt som mål at noen skoler skal ha diplomet inne i sin optometriutdanning innen 2010, og vi ønsker at HiBu skal være en av disse skolene. Store deler av innholdet i diplomet er allerede i dag inne i den norske utdanningen, og Norges Optikerforbund har laget kompetansestandarder for fagutøvelsen, så vi ligger langt framme i utviklingen, men i arbeidet som ligger foran oss, er internasjonalisering og kommunikasjon viktig for å sikre at vi går i riktig retning. Hvorfor er dette så viktig? - Det er viktig at norsk utdanning blir akseptert i andre land i Europa. Derigjennom åpner det seg mange dører. Blant annet kan vi ha studentutveksling over landegrensene og våre ferdigutdannede optikere kan automatisk få godkjent sin kompetanse i andre land. Det er et uttalt mål for oss å ha en utdanning som er blant de beste i Europa, og da må vi følge med hele tiden. Hvor lenge skal den kvarte stillingen finansieres? - Det er ikke lett å si eksakt, men vi har i utgangspunktet et fem års perspektiv på dette. Et slikt arbeid er tungt og tar tid. Vårt årelange engasjement innen europeisk diplom, hvor Kjell Inge Daae og Dick Bruenech har vært sterkt engasjert, viser dette. Mange har jobbet mye gjennom lang tid for å komme dit vi nå er at diplomet skal innbakes i de europeisk utdanningene. Målet med det er at det europeiske diplomet i optometri skal være et felles bevis som gis av utdanningsinstitusjonene i Europa. Det skal vise at innehaver av beviset tilfredsstiller de felles kompetansestandardene som er satt for fagutøvelsen i Europa. Det jobbes også med samme tankegang globalt, om enn i et noe lengre tidspespektiv. For å få dette til i praksis, må kompetansekrav og testing av kompetanse legges til grunn. Dette betyr endringer i den nåværende utdanningen på skolen. Det finnes i dag ingen fasit på hvordan dette skal gjøres. Det er derfor nødvendig å samarbeide med andre skoler på et internasjonalt plan. Vår finansering av en kvart stilling skal blant annet brukes til denne typen arbeid. Vi tror også at prosjektet har større sjanser for å lykkes når organisasjonen og skolen samarbeider på denne måten. Kan europeisk diplom legges inn i vår nåværende treårige utdanning? - Nei, diplomet lar seg ikke implementere i mindre enn fire år. Derfor jobber vi for at det skal inn i de tre årene vi nå har, pluss et påbyggingsår, som for eksempel del av en eventuell toårig masterutdanning, hvor også kontaktlinser er inkludert, sier leder Bjørn Westerfjell, som er opptatt av at bransjen har ansvar for å sette standarder for utdanningen. 16 Optikeren 6/2005

OPTOMETRIUTDANNING Praksis er gøy! Studentene i 2. klasse optometri var ute i praksis sist vår og er storfornøyde. Det er også de aller fleste optikerforretningene og veilederne. Vi har snakket med studentene og lest evalueringsrapportene fra veilederne. Tekst og foto: Inger - Jeg likte meg veldig godt, sier student Therese Lovund som var i praksis hos Brilleglede i Ålesund. Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier Thomas Lønning Berg som var hos Brilleland, CCVest, på Lysaker. På spørsmål om de to mener at deres medstudenter er like fornøyde, svarer de at det har de et absolutt inntrykk av. Noen få har imidlertid følt at de har fått slippe til for lite på virkelige pasienter, ellers er tilbakemeldingene samstemmig positive. Synsundersøkelser Hvordan foregikk synsundersøkelsene? Satt veileder ved siden av dere på prøverommet? - Der jeg var, satt veileder inne hos meg til å begynne med. Siden fikk jeg gjøre undersøkelsen alene, men optiker kom selvsagt inn og sjekket resultatene og foretok de undersøkelsene, som jeg ikke har lært enda, sier Therese. - Tilbakemeldingen fra pasientene var at de syntes at dette var greit, selv om det nok tok litt mer tid enn normalt. - Når jeg tok synsundersøkelser satt veileder inne hele tiden, forteller Thomas, og mener at undersøkelsen derfor ikke tok lenger tid enn normalt. Begge forteller at pasientene alltid ble informert på forhånd og at de ikke opplevde at noen syntes at det var et problem at studenter skulle foreta undersøkelsen. Veilederne gikk igjennom og ga tilbakemeldinger etter at undersøkelsene var gjennomført. Avdelingsingeniør Katrine Hjelseth Larsen, som har hatt ansvaret for gjennomføringen av praksisperioden på Institutt for optometri og synsvitenskap, forteller at flere av veilederne ga uttrykk for at de hadde ønsket seg at studentene kunne oftalmoskopere. - Men vi må huske på at dette er studenter i andre klasse, og øyeundersøkelser er pensum i tredje klasse. Derfor må studentene få øve på det de har lært i de 1,5 årene før praksisperioden. Første semester i andre klasse går med til å forberede studentene på det som de vil møte i praksis, og på det som blir satt opp som krav i praksisperioden. Vanskeligst med briller og linser Studentene måtte altså gjøre flere ting enn å ta synsundersøkelser? - Studentene og veilederne hadde en liste over ting som skulle gjennomgås i praksisperioden. I gjennomsnitt skulle de foreta en synsundersøkelse om dagen, observere andre som tok undersøkelse, og så skulle de lage en brille per dag og lære om foreskjellige glasstyper. Dessuten har de hatt skriftlige oppgaver som de har måttet levere inn til skolen i løpet av hele tiden. Vi har tatt i bruk nyere pedagogisk verktøy for å sjekke at de har lært det de skal, sier leder på Institutt for optometri og synsvitenskap, Janne Dugstad. Nå finnes det vel optikere som ikke har verksted, kan ikke disse ha praktikanter? - Vi har løst dette i år for en student ved at vedkommende fikk praktisere verkstedarbeid hos Rodenstock, svarer Hjelseth Larsen, og håper at lignende ordninger vil kunne la seg gjøre også i fremtiden. Hva har vært det vanskeligste? Jeg spør studentene. - Det å selge briller var nok det vanskeligste, mener Therese Lovund. Jeg kunne jo ikke noe, og var svært usikker, men etter hvert gikk det greit. Therese forteller at butikkmedarbeideren lærte henne om farger, former etc. noe hun syntes var veldig interessant. - Jeg synes nok at salg av kontaktlinser var marerittet, sier Thomas Lønning Berg. Navn og systemer var ukjente og så alle disse forskjellige forpakningene! Fornøyde veiledere - Stort sett har veilederne vært godt fornøyd, forteller Kathrine Hjelseth Larsen. Alle har i hvert fall svart at de vil ha praktikanter igjen. I løpet av høsten vil vi også ha en oppsummering med veilederne. En av tingene som ble etterlyst var en skriftlig veiledning fra skolen. Denne skal vi ha ferdig til neste år. Vi vil også gjøre noen andre justeringer. Blant annet skal studentene ikke ut før i slutten av januar, slik at de får gjennomført en av eksamenene som er forberedende til praksistiden i løpet av januar. Utsettelse av oppstart har også en fordel ved at forretningene da er ferdige med tilbudssalget av fatninger. Fra evalueringsskjemaene ser vi at de aller fleste var fornøyde med så vel oppgavene som skulle gjennomføres, som 18 Optikeren 6/2005

OPTOMETRIUTDANNING med opplegget som sådant. Mange følte selv at de burde hatt bedre tid til å ta seg av praktikanten, men at dette ble vanskelig i en hektisk hverdag. Opplegget Janne Dugstad forteller at kravet til praksis har vært sterkt både fra bransjen og fra det britiske godkjenningsbyrået for optometriutdanning i Storbritannia, General Optical Council. Derfor måtte det legges inn da studiet ble lagt om for to år siden. Opplegget som har vært fulgt, har vært godt forberedt og gjennomarbeidet av høyskolelektorer ved instituttet, som har hatt dette som en spesialoppgave i et pedagogisk studium. Det avsettes 30 timer per uke for studentene i praksis. Resten av tiden skal brukes til å arbeide med skoleoppgaver. Studentene må selv ut og finne seg praksisplasser i løpet av den høsten de starter i andre klasse. Dette er et system som synes å ha fungert greit. Episoder Opplevde dere noe morsomt mens dere var i praksis? Jeg henvender meg igjen til studentene, som ser på hverandre og tenker etter. - Nei egentlig ikke, kommer det nølende. Jo forresten, sier Thomas, jeg ble ved en anledning tatt for å være sjefen i forretningen da, det var jo litt morsomt! Studentene Therese Lovund og Thomas Lønning Berg er svært fornøyd med sin praksistid. Her oppsummerer de på anatomilaben sammen med leder av instituttet, Janne Dugstad og avd.ing. Katrine Hjelseth Larsen. Stipend 2006 Norsk Kontaktlinseforum utlyser stipend på opptil kr. 15000 til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2006. Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter. Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 15. november 2005 Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sekretariatet ved generalsekretær Tone Garaas. Norges Optikerforbund, Øvre Slottsgt. 18/20, 0157 Oslo, Tlf 23 35 54 50 Optikeren 6/2005 19

OPTOMETRIUTDANNING NOF satser enda mer på etterutdanning Optiker MOptom Gro Vikesdal ansatt i 50% stilling Tekst: Inger Foto: Olav Vikesdal - Jeg er ansatt for å jobbe med etterutdanning og kliniske standarder, sier Gro Vikesdal. - NOFs etterutdanningsprogram skal synliggjøres enda mer, og det blir en utfordring å få flere til å følge dette! Vikesdal forteller at i andre etterutdanningsperiode fikk omtrent halvparten av medlemmene i NOF diplom for å ha oppnådd tilstrekkelig mange poeng. Likevel er hun ikke helt tilfreds. Gjennom mange år har organisasjonene garantert optikernes kunnskap og klinisk gode praksis overfor myndighetene. Dette blir tomme ord hvis ikke vi optikere selv følger opp med kurs og oppgradering, noe vi også er forpliktet til i henhold til helsepersonelloven. Oppdatering og videreutdanning er også viktige faktorer for å heve profesjonen og ha tillit i befolkningen, sier hun. Dessuten vet hun av egen erfaring at det å gå på kurs gir en spesiell glød hos den enkelte. - Det blir ganske enkelt morsommere å være optiker, og jeg er sikker på at alle som blir med selv vil erfare dette! Gro Vikesdal peker på at det er billig å gå på kurs i Norge, og at mulighetene er mange for å skaffe seg etterutdanningspoeng (EU-poeng). Ikke bare organisasjonene, men også HiBu og kjedene tilbyr kurs som gir EU-poeng. - Men det er ikke bare kurs som gir EUpoeng, sier hun. For eksempel har vi Replay learning, som er et fjernundervisningsprogram vi tilbyr via intranettet. Per i dag er det nær 100 optikere som er med på dette. Dessuten kan man få poeng ved å skrive fagartikler eller gi undervisning. Vikesdal håper også etter hvert å kunne gjeninnføre et etterutdanningsopplegg i Optikeren. Egen praksis vs kliniske standarder I tillegg til etterutdanning skal du altså jobbe med kliniske standarder? - Ja, og på mange måter er dette to sider av samme sak. Dette er et arbeid som for lengst er startet opp, og som kjent er det utarbeidet norske overordnede kompetansestandarder. Med bakgrunn i verdensorganisasjonens og andre lands standarder, er arbeidet med norske kliniske standarder godt i gang. De som er ferdige, kan leses på NOFs intranettsider. Min oppgave blir å videreføre og etter hvert å oppgradere standardene, et arbeid som vil foregå kontinuerlig i henhold til at optikernes kunnskaper og virkeområde utvides. Dreier det seg om retningslinjer for hva optikere skal gjøre klinisk? - Det er konkrete beskrivelser av den kliniske undersøkelsen hva vi som optikere skal kunne for å sikre at vi gjør en sikker og forsvarlig jobb. Det blir et verktøy for hver enkelt optiker, som kan sjekke egne kunnskaper opp mot standarden. Hva må optikeren gjøre hvis han/hun merker at det er huller i egne kunnskaper? - Det er her etterutdanningen kommer inn i bildet. Da må man oppdatere egne kunnskaper. Vi vet jo at alle stadig har et behov for oppdatering. Ingen er ferdig utlært for evig og alltid! Landsmøtet 2006 Det faglige programmet på landsmøtet er et av dine ansvarsområder. - Ja, og jeg kan allerede nå fortelle at vi får et spennende faglig program til våren. Det skal omhandle pediatrisk optometri, og vi har allerede fått positivt svar fra to av verdens fremste eksperter på dette området. Den ene er professor i pediatrisk optometri, Jack Richman fra Boston New England Eye Institute. Mange vil kjenne han som mannen bak DEM-testen. Den andre er Susan Cotter, som er professor fra California og som har deltatt på landsmøte i NOF en gang før, i Mo i Rana. I tillegg til disse to skal vi naturligvis også ha norske foredragsholdere. Så du kan love et spennende fagprogram. - Det kan jeg. Pediatrisk optometri er et område som er voksende, og her blir det muligheter for å innhente masse etterutdanningspoeng! Gro Vikesdals største utfordring blir å få fl ere til å delta på etterutdanningskurs. 20 Optikeren 6/2005