FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om heving av bruktbåtkjøp. Retten hadde innsigelser til saksomkostninger sikredes prosessfullmektig fremla, da de avvek markant fra motpartens. Retten bemerket at de rettslige spørsmål saken reiste var sentral kjøpsrett, og at faktum ikke var komplisert. Retten fant at salærkravet fremstod som urimelig høyt, og at den timebruk det var fakturert for ikke hadde vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Etter en helhetsvurdering reduserte retten saksomkostningene til sikredes prosessfullmektig fra kr 71.281,25 til kr 54.387. Sikredes advokat gjorde gjeldende at det forelå spesielle forhold i nærværende sak, og fremhevet at det hadde vært en omberamming med varsel så sent som ettermiddagen før. Videre anførte han at det var viktig å holde fra hverandre det erstatningsansvar som en tapende part har etter tvm.l. 176, og det avtaleforhold som gjelder mellom advokat og klient, som er underlagt rettshjelpforsikringen og eventuelle begrensninger der. Han påberopte seg FAL 4-10 til støtte for sitt syn. Selskapet anså ikke FAL 4-10 relevant, da bestemmelsen etter deres syn omhandler sikredes plikt til å avverge et forsikringstilfelle som ennå ikke har inntruffet. Videre påpekte selskapet at rettens avgjørelse sannsynligvis vil bli tillagt stor vekt ved en eventuell tvist mellom prosessfullmektig og klient, i og med at det er domstolen, hvor saken er ført, som har den beste mulighet til å foreta en totalvurdering av nødvendig omkostningsnivå. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr 16.894,25 20 % egenandel. Forsikringsskadenemnda bemerker: Etter vilkårene dekker selskapet nødvendige utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner når sikrede er part i tvist som omfattes av rettshjelpsdekningen. Når tvisten får sin avgjørelse i retten og forsikringstakeren tilkjennes saksomkostninger i henhold til prosessfullmektigens omkostningsoppgave, er det ikke grunnlag for noen utbetaling under rettshjelpsdekningen. Spørsmålet er om dette stiller seg annerledes hvor retten som her - tilkjenner et lavere beløp enn det avkrevde, med den begrunnelse at dette overstiger det som etter rettens skjønn var nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvm.l. 176. Forsikringsskadenemnda finner det klart at sikrede i slike tilfeller ikke kan kreve differensen dekket av selskapet. Avgjørende både etter forsikringsvilkårene og tvm.l. 176 er hvorvidt de avkrevde omkostninger er nødvendige. Når den domstol som har avgjort saken har foretatt en konkret vurdering av hvilke omkostninger som har vært nødvendige, må denne vurdering legges til grunn også i forhold til rettshjelpdekningen. Dette er tidligere lagt til grunn i FSN 3204, og nemnda kan ikke se at det i dette tilfellet foreligger omstendigheter som gir grunnlag for en annen vurdering. Det foreligger ikke senere uttalelser som fraviker dette. De uttalelser sikrede har vist til kan ikke ses å være relevant i forhold til det spørsmål denne saken gjelder. Sikrede har slik nemnda forstår det anført at det foreligger informasjonssvikt fra selskapets side, jfr. FAL 2-1. Denne bestemmelse Side 1 av 5
gjelder selskapets informasjonsplikt ved tegning, og ikke ved behandlingen av det enkelte forsikringstilfelle. Sikrede ble for øvrig ved tegningen av forsikringen gjennom vilkårene informert om at rettshjelpdekningen var begrenset til dekning av nødvendige utgifter. Heller ikke sikredes henvisning til FAL 4-10 kan ses å være treffende. Selskapets avslag er ikke begrunnet med at sikrede kan klandres for ikke å ha avverget eller begrenset tapet, men med at sikrede ikke er påført noe økonomisk tap. Nemnda bemerker avslutningsvis at sikredes advokat uten videre synes å forutsette at sikrede i forhold til ham er pliktig til å dekke differansen mellom avkrevde og tilkjente omkostninger. Nemnda finner ikke dette klart. Det foreligger etter det opplyste ingen oppdragsbekreftelse, og en klient må hvor ikke annet er avtalt, normalt kunne regne med at det ikke vil påløpe utgifter når det i rettsaken tilkjennes fulle omkostninger etter tvm.l. 172 første ledd. Spørsmålet ligger utenfor nemndas ansvarsområde, og nemnda går derfor ikke nærmere inn på dette i forhold til den konkrete saken. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lillebergen (nestleder), Wangestad, Norseth, Bjønness og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20083789 CF av 5.11.2008. Saken gjelder Ifs forståelse av forsikringsvilkårenes pkt. 10.1.1, samt FAL 4-10. 10 Rettshjelp 10.1 Utgifter Selskapet dekker 10.1.1 I hvilken egenskap sikrede er dekket Selskapet dekker nødvendige utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner når sikrede er part i tvist i egenskap av personlig eier, rettmessig bruker eller fører av det forsikrede fartøyet. Sikrede ble saksøkt ved stevning av 6.10.06. Saken gjaldt krav om heving av bruktbåtkjøp. Sikredes advokat ba selskapet om en bekreftelse på at tvisten falt inn under rettshjelpdekningen. Selskapet ba om å få tilsendt kopi av forliksklagen og rettsboken, samt bilagene 2, 4 og 5. Sikredes advokat sendte over forliksklage med bilagene 2, 3 og 4, da bilag 5 ikke eksisterte, og således ble antatt å være feilskrift, samt rettsboken. Selskapet bekreftet at ut fra mottatte opplysninger var tvisten dekket under rettshjelpforsikringen. De ba imidlertid om kopi av oppdragsbekreftelse der timepris og oppdragets omfang fremkom, og videre opplysning om saken var berammet for tingretten. Sikredes advokat opplyste at saken var berammet for Kristiansand tingrett 6.3.07. Videre opplyste han at det ikke ble sendt oppdragsbekreftelse i saken. Det ble avsagt dom i tingretten 15.6.07. Retten hadde imidlertid innsigelser til saksøkerens saksomkostninger. Sikredes prosessfullmektig krevde i sin omkostningsoppgave dekket Side 2 av 5
saksomkostninger med til sammen kr 71.281,25, hvorav kr 4.387 gjaldt utlegg i form av kost- og reisegodtgjørelse, samt kopiering. Retten bemerket: Når saksomkostninger skal erstattes en part, skal erstatningen omfatte alle de omkostninger han har hatt med saken for så vidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven 176. Det bemerkes at saken opprinnelig gjaldt krav om heving etter kjøp av brukt båt, og at påstanden senere er endret til prisavslag. Under enhver omstendighet er de rettslige spørsmål som saken reiser, sentral kjøpsrett. Det er heller ikke noe komplisert faktum. Etter rettens syn bør man ved nødvendighetsvurderingen også se hen til tvistegjenstandens beløp/verdi i forhold til hva som må til for å få saken forsvarlig behandlet eller opplyst. Retten finner under henvisning til det ovenstående at [sikredes advokats] salærkrav fremstår som urimelig høyt, og at den timebruk, som det er fakturert for, ikke har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Hovedforhandling ble holdt på 1 dag fra kl. 0900 til ca. kl. 1400. Saksøkte har forut for hovedforhandlingen kun inngitt tilsvar. Riktignok ble saken utsatt kort tid før saken var berammet i mars 2007, slik at det har påløpt kostnader i forbindelse med forberedelse av saken to ganger. Til illustrasjon bemerkes også at advokatfullmektig A i sin omkostningsoppgave har krevd et salær på kr 40.200 med tillegg av utlegg og reiseutgifter, tilsammen kr 50.250 inkl. mva. Etter en helhetsvurdering fant retten å kunne fastsette saksomkostninger til sikredes prosessfullmektig med tilsammen kr 54.387. Retten fant under tvil at dette var nødvendig for å få saken betryggende utført. Sikredes advokat oversendte selskapet kopi av brev til sikrede som omhandlet saksomkostningsspørsmålet. Av dette brevet fremgikk det at advokaten var sterkt uenig i rettens saksomkostningsavgjørelse, som han mener fremstod som ubegrunnet. Advokaten påpekte at det forelå spesielle forhold i denne saken, og fremhevet omberammingen med varsel ettermiddagen før. Selskapet bemerket at retten anså nødvendige utgifter til å være kr 54.387, og at saksomkostningsavgjørelsen ikke syntes å bli påkjært. Videre: Når en rettshjelpforsikring kommer til anvendelse, dekker den nødvendige utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner. Det vises her til vilkårenes pkt. 10.1.1. På bakgrunn av at din klient har vunnet saken med saksomkostninger vil derfor rettshjelpforsikringen ikke få anvendelse. I brev til selskapet anførte sikredes advokat at det var viktig å holde fra hverandre det erstatningsansvar som en tapende part hadde i et søksmål og det avtaleforholdet som gjaldt mellom advokaten og klienten. Etter advokatens oppfatning var det det førstnevnte forholdet som er regulert i tvistemålsloven 176, mens det sistnevnte forholdet er underlagt rettshjelpforsikringen og eventuelle begrensninger der. Videre: Når det gjelder vilkårene punkt 10.1.1, utgjør dette en skranke for at sikrede ikke ubegrenset kan kreve dekning av advokatutgifter mv. Når imidlertid sikrede engasjerer en advokat på helt alminnelige vilkår og til gjengs timepris, og som selskapet vil være kjent med, kan vi vanskelig se at det skal være større rom for bruk av denne bestemmelsen. Etter det jeg forstår kan heller ikke selskapet begrunne sitt standpunkt, utover å formelt vise til dommen -som i realiteten er ubegrunnet. Etter mitt syn må det også anses å være et nokså snevert anvendelsesområde for vilkårene punkt 10.1.1. Påberopelsen av regelen må også forutsette at selskapet på sin side lojalt varsler sin Side 3 av 5
forsikringstaker når det mener at vilkåret vil få anvendelse, for eksempel fordi det mener at advokaten har en unødvendig høy timepris eller annet. Det er ikke tilfellet i denne saken. Når retten i denne saken har redusert omkostningskravet til [sikrede] som den vinnende part, er det den tapende part retten her har kommet til unnsetning. [Sikrede], som altså urettmessig ble saksøkt, får ikke dekket sine omkostninger av den som krenket retten. For meg fremstår det som lite rimelig at [sikrede] ikke skal få delvis dekket den differansen som dommen nå etterlater. Samtidig er det naturligvis uaktuelt for vårt firma å avstå frå vårt rettmessige krav, jf. skillet som er påpekt ovenfor i andre avsnitt. Som tidligere fremholdt ble omkostningene i denne saken relativt høye fordi undertegnede måtte forberede hovedforhandlingen to - 2 - ganger og fikk halvannen reise til Kristiansand. Dette fordi motparten ble syk forut for den først berammede rettsforhandlingen. Dette fikk jeg beskjed om ettermiddagen før - da jeg satt på toget til Kristiansand. Timelisten burde ellers være selvforklarende, men det skal for øvrig også opplyses at undertegnede er spesialisert på kjøp og salg av båter, og at det som følge av dette bare i relativt beskjeden grad har vært brukt tid på forberedelse mv. Advokaten anførte at etter hans brev til sikrede, hadde selskapet en oppfordring til å gjøre sikrede kjent med begrensningen som selskapet mener følger av pkt. 10.1.1. Han viste til at sikrede i så tilfelle sannsynligvis ville ha påkjært avgjørelsen. Videre gjorde han gjeldende at når selskapet valgte å forholde seg passive, måtte dette etter hans oppfatning ha medført at selskapet måtte anses å ha akseptert at utgiftene var nødvendige. Videre hevdet advokaten at det fulgte av alminnelige lojalitetsplikter i kontraktsforhold at selskapet i det minste burde ha varslet sikrede om sitt syn. Han viste i den forbindelse til FAL 2-1. Han anførte avslutningsvis at vilkårenes pkt. 10.1.1 måtte suppleres av FAL 4-10. Videre: Dersom sikrede ikke har gjort "det som med rimelighet kan ventes av ham eller henne for å avverge eller begrense tapet", i denne saken pådratt seg unødvendig høye advokatutgifter, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Dette forutsetter imidlertid at [sikrede] "forsettlig eller grovt uaktsomt har satt til side sine plikter", jf. forsikringsavtaleloven 4-10 fjerde ledd. Etter mitt syn er det helt klart at [sikrede] overhodet ikke kan bebreides for noe slikt. Selskapet anså ikke FAL 2-1 relevant når det gjaldt nærværende problemstilling om nødvendige utgifter, da bestemmelsen regulerer selskapets informasjonsplikt ved tegning. Etter selskapets oppfatning var FAL 4-10 heller ikke relevant i nærværende sak, idet den omhandler sikredes plikt til å avverge et forsikringstilfelle som ennå ikke har inntruffet, samt regler om melding av forsikringstilfellet og om lemping. Selskapet presiserte at spørsmålet var hvorvidt sikrede kunne ha krav på mer dekket under rettshjelpforsikringen enn hva som dekkes etter tvm.l. 176. I den forbindelse viste selskapet til FSN 3204. Av uttalelsen utleder selskapet at når salæret var redusert av retten, kunne ikke resten kreves dekket under rettshjelpforsikringen. Advokaten anførte at FSN 3204 var fraveket ved FSN 5526 og FSN 5704, og derfor ikke ga uttrykk for gjeldende rett. Han ba om at saken ble lagt frem for selskapets ombudsmann. Side 4 av 5
Kundeombudet viste til tvm.l. 169, hvor det heter at erstatningen skal omfatte alle de omkostninger parten har hatt med saken, for så vidt de etter rettes skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført. Hun presiserte at etter vilkårene pkt. 10.1.1 dekkes nødvendige utgifter til advokat m.m. Selskapet var uenig i at FSN 3204 måtte anses fraveket ved FSN 5526 og FSN 5704, da faktum og krav i disse refererte seg til andre problemstillinger. Videre viste selskapet til at rettens avgjørelse angående saksomkostningene ville bli oppfattet som en avgjørelse av hva som var rimelige og nødvendige utgifter i saken. Videre: Avgjørelsen vil videre sannsynligvis bli tillagt stor vekt ved en eventuell tvist mellom prosessfullmektig og klient, i og med at det er domstolen hvor saken er ført som har den beste mulighet til å foreta en totalvurdering av nødvendig omkostningsnivå. Rettens oppfatning av omkostningsspørsmålet vil derfor også regelmessig legges til grunn ved avgjørelse av hva som er nødvendige utgifter iht. rettshjelpforsikringens vilkår, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som skulle tilsi en annen vurdering. Slike omstendigheter kan vi ikke se foreligger i denne saken. Med dette fastholdt kundeombudet selskapets avslag. Sikredes advokat klaget saken inn for FKK. FKK fant det ikke avklart hvilken betydning FAL 4-10 kunne ha i saker som nærværende. Klagers advokat ba om at saken ble fremlagt FSN. FSN bes ta stilling til hvorvidt sikrede kan ha krav å få dekket de totale utgiftene til advokathjelp, særlig sett i lys av FAL 4-10. Tidligere uttalelser: salærberegningen 0461 1364 2139 2159 2631 2792 3204 4577 betalt egenandel betingelse 5704 rettshjelp 2159 3204 5526 Side 5 av 5