Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS
Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl Formål...å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sjukdomsfritt sortsmateriale.
Forretningsstrategi Graminor Graminors kjernekompetanse er planteforedling Selskapets størrelse og ressurser gir ikke rom for å dekke hele verdikjeden Foredlingsprogrammer pr. 2010 Planteforedling på vegne av det offentlige Frukt Forretningsmessig basert planteforedling Bygg Jordbær Havre Bringebær Vårhvete Kryssing Utvelgelse Seleksjon Prøving Produksjon prebasis Offisiell prøving og godkjenning Oppformering av basis Oppformering av sertifisert vare Salg til sluttbruker/ bonden Poteter Engvekster Graminors arbeidsområder Prebasisproduksjon
Alliansestrategi Graminor LMD UMB Bioforsk Felleskjøpet Agri Svalöf Weibull Tjenestekjøp Forskning Forskning/testing Felles anlegg Foredlingssamarbeid Graminor Distribusjon Nasjonal representasjon Utenlandsk representasjon Frøfirmaer Utenlandske foredlere Graminor baserer sin virksomhet på en utstrakt bruk av allianser og samarbeidsavtaler Strand Unikorn Gartnerhallen Forskning/testing informasjonsutv. Lokalt bio-nettverk Norsk Landbruksrådg. Næringsmiddelindustrien 4
Planteforedling budsjett for 2010 1000 NOK Prosjekt Lisenser Offentlig finansiering Total kostnader Resultat Korn 14 600 2 098-15 007 1 691 Engvekster 3 000 6 117-9 633-516 Poteter 1 200 4 650-6 276-426 Frukt 161 3 231-3 386 6 Bær 380 3 375-4 335-580 Sum 19 341 19 471-38 637 175
Foredlingsprogrammer relevant for NN Potet Seleksjon i Målselv (800 frøknoller, 3 års seleksjon, 5-10 kloner i retur) Fokus på konsumpoteter 132.000 daa (2010), 6000 daa i NN Jordbær Startet i 2008, 2 dyrkere (Borkenes og Grytøya), 500 planter hver (5 krysninger), 1 utvalg i 2009 (ca 40) Oppformert på Bjørke, plantet i 2010 Ny sort tilgjengelig i 2016?? 14.000 daa, 290 daa i NN Dekke konsummarkedet på sikt Ønsker flere produsenter
..innom Historia forskningsstasjoner fra 1920/23 Timotei og engrapp, lokale sorter og viltvoksende materiale utgangspunktet Hundegras og rødkløver; fra 1930, men først fra slutten av 40 tallet foredling. Engsvingel fra 1949 (m materiale fra 1930) Programmer for engvekstforedling (NLVF/SFL)
Planteforedling i Norge 1902- dd Institusjon Vekst Finansiering Periode NLH/UMB Statens forsøksgårder Planteforsk/Bioforsk Korn, engvekster, poteter, grønnsaker, frukt og bær Korn, engv., grønnsaker, frukt og bær Offentlig 1902-2001 Offentlig 1905/1922-2001 Felleskjøpet Oslo/ Felleskjøpet Agri Norsk Kornforedling AS Korn Privat 1978-1993 Korn Privat/offentlig 1993-2001 Graminor AS Korn, engvekster, poteter, frukt og bær Privat /offentlig 2002-
Engvekster Fulldyrka, Norge 4.8 mill daa (60 % av totalt), 727 000 i NN Prioriterte arter i dag: Timotei, Engsvingel, Rødkløver, Kvitkløver, Raisvingel, Engelsk raigras Foredlingsmål: Nye sorter, høg og stabil avling, vinterherdighet, sykdomsmotstand, god kvalitet på avling, frøsettingsevne.
Endringer i vekstforhold Vekstsesongens lengde ifølge dagens normal (1961-90) på kartet til venstre, og i 2071-2100 på kartet til høyre. Basert på IPCCs A2-scenario. Økning i gjennomsnittstemperatur over hele landet også fremover Usikkerhet knyttet til fremtidig klimautvikling. Kilde: Meterologisk Institutt 10
St.meld. nr. 39 Regjeringen ønsker økt planteforedlingsaktivitet for å møte klimautfordringene Utdrag fra kapittel 9.3.3 i meldingen det må legges økt vekt på sortsutvikling under våre forhold, og at seleksjon og utprøving skjer under de klimatiske forholdene som sortene brukes. Et økt samarbeid mellom de få planteforedlingsinstitusjonene som er igjen i Norden kan være nødvendig med sikte på å fordele forsknings- og utviklingsressursene og sikre fortsatt bred satsing på utvikling av tilpassede plantesorter. Regjeringen mener derfor at Graminor AS gjennom et økt samarbeid med planteforedlingsinstitusjonene i Norden bør ta sikte på å intensivere og effektivisere planteforedling som kan bidra til at Norge effektivt kan møte endringer i klimatiske forhold. Planteforedling som er rettet mot å utvikle plantenes motstandsdyktighet kan bli viktigere. Departementet vil sikre kompetanse, infrastruktur og beredskap knyttet til utvikling av klimatilpassede sorter for å bidra til mest mulig optimal dyrking av arter og sorter i ulike regioner. Departementet vil sikre forskning og forskningsbasert informasjon om klimatilpasset sortsmateriale til produsenter og næring
Et foredlingsprogram, skjematisk Year 1 Year 2 Year 3 Year 4 Year 5 Year 6 Year 7 Year 8 Year 9 Year 10 Year 11 Year 12 Year 13 Year 14 Year 15 Year 16 FS1/HS1 FS2/HS2 Avkomsprøving Bjørke, Løken, Vågønes SYN 1 SYN 2 Intern test På 3+ steder 195 404 To hovedaktiviteter: 1.Identifisere gode foreldrekloner/familier 2. Sammensetning og testing av kandidat-sorter Foredler frø SYN 3 / 4 Year 17 Year 18 Year 19 Year 20 Offisiell verdi prøving 47+ DUS test 21 Prebasisfrø
Hvetegenomprosjektet Epigenetikk?
Framtida Nye sorter i pipeline for Nord-Norge til 2030 Ca halvparten i pipeline aktuelt for NN Viktig å opprettholde sentrale foredlingsprogrammer Nystart umulig pga økonomi Samarbeid/rollefordeling i Norden-nye markeder? Kompetanse/rekrutteringsspørsmålet Klimautfordringer Beredskap for raske endringer Bioteknologiske metoder Effektivisering og tempo