Velkommen til dialogkonferanse!
Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde en forskjell 1200 Lunsj 1300 Verdensdagen i ditt fylke 1315 Arrangementsplanlegging 1515 Avslutning 1530 Vel hjem og lykke til!
Materiell Program Evalueringsskjema Søknadsskjema Deltakerliste Idehefte og verktøykasse Last ned presentasjoner, planleggingsverktøy og bestill materiell på www.verdensdagen.no
Mål for dagen Informasjon Motivasjon til å markere Verdensdagen Lynkurs i arrangementsplanlegging
For det gir oss: Mange gode arrangementer til høsten!!
Presentasjon rundt bordet (side 3) Fortell hvem du er, og gjerne om en som er et forbilde / en helt for deg eller la bare praten gå
Verdensdagen for psykisk helse Internasjonal FN-dag Nytt tema hvert år Åpenhet
Verdensdagen for psykisk helse 2013 SE HVERANDRE GJØR EN FORSKJELL
Bakgrunn Nyere forskning: ensomhet + mobbing = utenforskap
Ensomhet 38 % har opplevd ensomhet - 16-24 år Godt sosialt nettverk forhindrer ikke ensomhet Reidun Orest
Mobbing Risikofaktor 7,5 % mobbes på skolen Nytt høringsnotat delt bevisbyrde
Som far, så sønn?
Se hverandre hva betyr det? Sunniva Gylver: Alle mennesker trenger medmennesker Du er viktigere enn du tror Tørre å se bakenfor Gi av tiden sin
Sidetmedord.no Nettjeneste Forum Vennetjeneste Aktivitetskalender
Sosial støtte gir godt grunnlag Bli verdsatt Motta praktisk hjelp Tilføres kunnskap for å utvikle egne ferdigheter Tilbakemeldinger Økonomisk trygghet
Nettverk En viktig friskfaktor Trygg oppvekst ansvarlige voksne Se, bli sett og akseptert Livskvalitet
Du kan gjøre en forskjell Den ene Jeg er den eneste
De enkle grepene Ta kontakt Tør å bry deg Vær oppmerksom. Si hei Oppsøk et nettverk
Hva vil vi oppnå? Bevisstgjøre Utfordre Se hverandre gjør en forskjell
Målsetninger Øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk helse Bidra til at flere blir oppmerksomme på at vi alle kan gjøre en forskjell i andres liv Synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging
Målgrupper Hovedmålgruppe - Barn og unge Delmålgruppe - Mennesker i sårbare livssituasjoner
Vær en venn. Gode relasjoner bidrar til god psykisk helse Budskap Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt Vær Bry en deg. venn. Inkluder hverandre. Gode Alle trenger relasjoner å bli bidrar sett til Vi kan alle bekjempe god og psykisk verdsatt helse ensomhet Inkluder hverandre. Vi kan alle bekjempe ensomhet
Kort oppsummert Ensomhet og mobbing Du kan gjøre en forskjell
Spørsmål eller kommentarer?
Pause
Lik Verdensdagen på Facebook og følg oss på Twitter @verdensdagen
Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor Karl Erik Karlsen
Se hverandre - gjør en forskjell, med hovedmålgruppe barn og unge. Verdensdagen for psykisk helse 2013 Dialogkonferansen Se hverandre - gjør en forskjell, med hovedmålgruppe barn og unge.
Kick off - en leir med mening et sted der du blir sett
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål og svar fra 2004 til 2013 Mer enn 200 fortellinger om hvordan det er å leve med psykiske problemer i familien
Se og bli sett Utviklingspsykologi sikter mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Psykologisk vitenskap som handler om barns atferd, deres mentale prosesser og sjelelige opplevelser kalles også barnepsykologi. Utviklingspsykologiens målsetting er å knytte endringer i atferd og egenskaper til alder. Det er mulig å se et hvilket som helst psykologisk fenomen i en utviklingspsykologisk ramme.
Den medfødte sosiale utstrekning: Se, jeg er klar til kontakt!
THE BEATLES: All you need is love
Selvet og det sosiale selv. Fra Freud til Fonagy De senere tiår har bidratt med nye forståelsesmåter for hvordan mennesker dannes og oppfatter seg selv. Individ og kulturell kontekst som uløselig enhet. Kulturskapt meningsdannelse blir til som mønster i samspill og reguleres og sosialiseres i møtet med det enkelte menneske eller i møtet med en ukjent kultur. Toverud, Kulturpsykologi Kap.3
Teoretikere Utviklingspsykologi Freud Erikson Piaget Winnicott Fonagy Trevarthen Stern Løvlie Schibbye Karsten Hundeide Tilknytningsteori Bowlby Ainsworth Main Kaplan Grossman Lars Smith
Colwyn Trevarthen Professor i barnepsykologi og psykobiologi Trevarthen har de siste 30 årene jobbet med nevropsykologi, hjernens utvikling og kommunikasjon i spedbarnsalder. Han fokuserer på motivene og følelsenes rolle i psykologisk vekst og læring fra fødselen. Han er også interessert i hvordan rytmen og følelsene i barnas lek og fantasi, musikkleker og sanger, fortellinger og utforskning, både med ekte og imaginære venner, fremmer kulturell læring i tidlig barndom og førskolealder. http://www.educationscotland.gov.uk/earlyyears/prebi rthtothree/nationalguidance/conversations/colwyntrev arthen.asp
Daniel Stern 1934-2012 Daniel Stern har utviklet en modell for barnets utvikling av et selv. Den er forankret i nyere spedbarnsforskning. Modellen viser fem områder for selvfornemmelse ( senses of self ), disse er: det gryende selv, kjerneselvet, det subjektive selvet, det verbale selv og det narrative selv.
Tilknytning Tilknytningsteori er en utviklingspsykologisk teori som beskriver dynamikken bak dannelse og utvikling av nære følelsesmessige bånd mellom mennesker. Et av hovedtrekkene ved teorien er at kvaliteten på tidlig tilknytning påvirker barnets emosjonelle og sosiale utvikling i tillegg til framtidig relasjonsdannelse og psykisk helse.
Tilknytnings mønster Barn (18 mnd) Omsorgsperson Sikker Bruker omsorgsperson som sikker base for utforskning. Kan gråte eller ikke gråte ved separasjon, søker nærhet og slutter å gråte ved gjenforening, og fortsetter deretter utforskning. Aksepterer trøst fra den fremmede, men viser klar preferanse for omsorgsperson. Viser passende, hurtige og konsekvente responser på barnets behov. Omsorgspersonen har formet et sikkert tilknytningsbånd til barnet. Unnvikende Lite affektiv deling under lek. Viser lite eller ingen stress ved separasjon, liten eller ikke synlig respons ved gjenforening, ignorerer eller snur seg bort/viser ingen vilje til å opprettholde kontakt dersom løftet. Oppfører seg likt mot den fremmede og omsorgsperson. Barnet føler ingen tilknytning og er derfor opprørsk og har dårlig selvtillit/selvbilde. Liten eller ingen respons på frustrasjon og/eller stress hos barnet. Tillater ikke gråting og oppfordrer til uavhengighet. Ainsworth(1978). Patterns of Attachment
Tilknytnings mønster Barn (18 mnd) Omsorgsperson Ambivalent/ Motvillig Disorganisert Utforsker ikke før separasjon fordi barnet er ute av stand til å bruke omsorgsperson som sikker base. Søker nærhet før separasjon. Stresset ved separasjon med ambivalens, sinne, motvillighet overfor omsorgsperson. Går tilbake til lek ved gjenforening. Er preokkupert med omsorgspersonens tilgjengelighet og søker kontakt, men er motvillig og sint når kontakt er oppnådd. Kan slå og dytte omsorgsperson ved oppfordring til nærhet. Blir ikke lett trøstet av verken omsorgsperson eller den fremmede. I dette forholdet føler barnet seg alltid engstelig fordi omsorgspersonens tilgjengelighet aldri er konsekvent Viser uvanlig adferd som fryst positur eller vugge fram og tilbake ved gjenforening. Mangelen på en meningsfull tilknytningsstrategi vises av motsetningsfylte og forvirrede handlinger, som å nærme seg omsorgsperson, men med plutselige utrop, med ryggen vendt til eller med uttrykksløst ansikt Veksler mellom passende og manglende/mangelfulle responser på barnets behov. Vil generelt respondere kun ved økt tilknytningsatferd fra barnet. Skremt eller skremmende adferd, påtrengende og negativ adferd, rollekonflikt, alvorlige feil i affektiv kommunikasjon og omsorgssvikt. Ofte assosiert med ulike former for misbruk
Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn http://henrikvogt.com/2012/10/09 /orkidebarna-ekstrememuligheter/
ORKIDÉTEORIEN - Den oransje stiplede linjen markerer bildet forskere har sett på til nå, altså hvordan gener er forutsetninger for noe negativt. Med orkidéteorien kommer også den venstre delen av bildet: De samme genene/barna kan også utvikle seg mot noe som anses positivt. - Løvetannbarn har genetiske forutsetninger for å klare seg til tross for vanskelige oppvekstvilkår, men er mindre mottagelige for «nærende» stimuli. - Orkidébarna har genetiske forutsetninger for å være mer sensitive for både «nærende» og «tærende» stimuli. De kan komme både mye bedre og mye dårligere ut enn løvetannbarn. De kan bli mer ytterliggående og ekstreme på godt og vondt. Oppdragelse og omsorg er derfor mer avgjørende. Gjelder fra unnfangelsen. Stress i fosterlivet hos moren kan tenkes å øke sensitiviteten hos barnet senere i utviklingen. Betyr ikke at løvetannbarn kan behandles dårlig. Et individ kan tenkes å ha «orkidéforutsetninger» av «orkidé-» og «løvetanngener» hos individet. på visse områder som utvikles i visse perioder av livet og «løvetannforutsetninger» på områder som utvikles i andre perioder. Dette avhenger blant annet av antall og fordeling Kilde Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory (Ellis, Boyce, Belsky, Bakermans-Kranenburg, Van Ijzendoorn, Development and Psychopathology 2011) Borchgrevink. En norsk tragedie. Når frykten tar over
Moderne hjerneforskning Arv og miljø Epigenetikk Epigenetikk, forandringer av genmaterialet, DNA, som ikke overføres fra en generasjon til neste, men som reversibelt forandrer genets funksjon. Epigenetikk er læren om hvorledes gener forandres uten at selve DNA i kjernen forandres og viser at arvelige egenskaper kan modifiseres f.eks. av kjønn. Speilnevroner Speilnevroner refererer til en gruppe nevroner som er aktive både like før et individ skal gjøre en bestemt bevegelse og når et individ observerer at den samme bevegelsen blir utført av et annet individ. Speilnevronene har fått navnet sitt fordi disse nevronene fyrer som om individet speiler et annet individs bevegelser
Synet på barn, apropos verdensdagen: Forskjeller og likheter Barn i tre verdensdeler Tanzania Bali Norge Barn bare kommer - de sikrer alderdommen - de må oppdras - barn må straffes Hvilke overgangsritualer finnes i de tre land knyttet til: Tradisjoner Tro Kjønn Alder Barn er guddommelige - de har sitt eget liv - de utvikler seg selv - barn må ikke straffes Tradisjoner Tro Kjønn Alder Barn er en gave - de skaper lykke - de må sosialiseres - barn trenger bekreftelse Tradisjoner Tro Kjønn Alder
Lykke til med verdensdagen for psykisk helse 2013
De gjorde en forskjell Toni Johansen
Gruppeleder
Lunsj frem til kl. 1300
Programmet videre 1300 Verdensdagen i fjor Fylkeskontakten Prosess- og gruppearbeid Ideutvikling Planlegging Oppsummering 1530 Avslutning Pause
Dette skjedde i 2012
Verdensdagen i Aust-Agder
Fylkeskontakt i Aust-Agder
Individuell oppgave - Gule lapper side 7 3 minutter Vær kreativ og konkret Tenk lokalt Et tiltak pr lapp Alt er lov
Nå: Åpne oppdragskonvoluttene
Husk: Vi må bli enige om et: Konkret, samarbeidsorientert og gjennomførbart arrangement
Pause
Planprosessen Idéutvikling Planlegging
Gode budskap Dialogkonferansene 2013
Hvorfor informasjonsarbeid? Verdensdagen = informasjonskampanje Oppmerksomhet Spre kunnskap
Typer medier Lokale medier Sosiale medier
Hva kan vi gjøre? Forhåndsomtale Dekning av arrangementet Ta kontakt! Gode bilder Pressemelding Lag egen sak
Noen bidragsytere 2012 Fantorangen Dunderlymonstrene Christian Ingebrigtsen NAV Røde Kors Eli Rygg venn1 Jon Schau Kjell Magne Bondevik Sigvart Dagsland Jonas Gahr Støre Else Kåss Furuseth Kronprinsesse Mette Marit Voksne for barn Martin Beyer Olsen
Verdensdagen.no http://www.verdensdagen.no/om-oss/kalender
Verdensdagen i media 2012
Priser Åpenhetsprisen 2012 Brede Bøe Kreativitetsprisen 2012 Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Vadsø Foto: Birgitte Høifødt Foto: Henriette Baumann/Finnmarkingen
Fortsett den gode jobben!!
Tiltak, mål og målgrupper, s. 8 Beskriv hva dere skal gjøre Hvorfor dere gjør akkurat dette - hvorfor er det viktig? Hvem er deres målgruppe Synlighetskappe i barnehagen Ukas elev i skolen Alle barn skal synes Barna og deres voksne
Informasjonsplanen, s. 9 Hvilke lokale medier? Lokalavisa minst en gang på papir og to ganger på nett Sosiale medier Informasjonsprodukter FB-arrangement, YouTube, Instagram(?) Plakater, flyer, materiell fra Verdensdagen.no Internett Før: skolens nettsider, kommunen og lokale idrettlag
Ressursplan, s. 11 Dette skal gi oss oversikt over hva som trengs for å gjennomføre arrangementet Ikke stopp opp ved ting dere ikke får løst her i dag Nå får dere et veldig bra utgangspunkt for å lage budsjett
Ressursplanen s. 11
Infoplan side 9 Samarbeid side 10 Mål og målgrupper side 8 Jobb videre med Ressursplan side 11
Økonomi og søknader Dialogkonferansene 2013
Tilskudd fra Verdensdagen Fylkesvis 67.000,- i tilskudd Sentralt ca. 400 000,- Fylkeskontakten I 2012 kr 6.500,- i snitt En søknad per arrangør
Søknader 2012 Aust-Agder Ca 106.000,-
Hvordan få penger? Verdensdagsarrangementer = spleiselag Gode søknader får penger
Oppskriften Beskrivelse av arrangement SØKNAD Budsjett Målgruppe Informasjonsplan
Beskrivelse av arrangementet
Begrunnelse
Økonomi Økonomiansvarlig vil få en pakke: - Steg for steg - Gode beskrivelser - Sponsorsøknadsmal - Nødvendige skjemaer
Kriterier
Spørsmål? HUSK SØKNADSFRIST 12. JUNI!
Mediearbeid s. 14 Råd og tips om hvordan du tar kontakt med redaksjonen Forberedelse Kontakt Intervjuet
Roller, s. 15 Hver arrangør oppnevner tre funksjoner Leder Økonomiansvarlig Informasjonsansvarlig
Gjøremålsliste, s. 16 Hva må gjøres Det finnere dere bl.a. under budskap, samarbeid og ressurser Avtal hvem som gjør hva og innen hvilken frist Hak av når noe er utført og i orden
Budsjett, s. 17 Grovt overslag over de ulike kostnadselementene som er identifisert i ressurslista og informasjonsplanen Budsjettet er et av de viktigste dokumentene for søknad om økonomisk støtte
Gruppeoppgave Avtal neste møte og hvem som har ansvar for innkallingen.
Takk for i dag vel hjem og lykke til!