SINTEF A11746 Åpen RAPPORT. RVU 2009 for Tromsø og Harstad. Hovedresultater. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A11746 Åpen RAPPORT RVU 2009 for Tromsø og Harstad Hovedresultater Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Desember 2009

II

IV

V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater basert på data fra reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i Harstad og Tromsø på etterjulsvinteren 2009 (RVU2009). Analyseområdet: I alt har de to kommunene en samlet befolkning på 74 642 personer i alderen 13 år og eldre. Datagrunnlag: Samlet baserer analyseresultatene seg på intervju med 2 750 personer i alderen 13 år og oppover. Av disse er 100 rekruttert fra et eget studentutvalg i Tromsø, mens de øvrige 2 650 samlet utgjør 3,6 % av innbyggerne på 13 år + i de to kommunene i undersøkelsesområdet. Tilgang til transportmidler: Noen indikatorer på befolkningens tilgang til ulike deler av transportsystemet i Bergensområdet: Det store flertall (87 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. I Tromsø er 15 % uten bil husholdningen - i Harstad 10 %. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,20 i Tromsø og 1,39 i Harstad. De fleste med førerkort (85 % i Harstad og 79 % i Tromsø), hadde tilgang til bil hele rapporteringsdagen. Henholdsvis ni prosent i Harstad og syv prosent i Tromsø eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped. Ca tre av fire har tilgang til sykkel i brukbar stand. I snitt har befolkningen i Tromsø og Harstad ca fire minutter gangtid fra hjemmet til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter. I Tromsø har nesten halvparten (46 %) av befolkningen en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport, mens tilsvarende andel i Harstad er betydelig lavere; 20 %. Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Tromsø og Harstad: I gjennomsnitt foretar hver person i Harstad og Tromsø vel 3,9 turer en gjennomsnittlig virkedag om vinteren. Disse turene tar det i snitt 63 minutter å gjennomføre, og hver tur varer i gjennomsnitt i 16 minutter. På en vanlig virkedag gjør 7 % av befolkningen ingen turer ut. De som har størst reiseaktivitet, er personer med én eller flere av følgende karakteristika: aldersgruppe 35-44 år yrkesaktiv med arbeidstid mellom kl 06 og 18 medlem i en husholdning med barn under 18 år Videre er det slik at reiseaktiviteten stort sett øker med: økende antall personer i husholdningen økende antall barn i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen

VI Reisemiddelbruk: Fly 0,3 % Buss 4,6 % Bilpassasjer 12,1 % Båt, ferge Taxi 0,3 % 0,4 % Annet 0,3 % Til fots 18,5 % Sykkel 0,3 % Buss 12,5 % Bilpassasjer 10,7 % Fly 0,3 % Båt, ferge 0,2 % Taxi 0,8 % Annet 0,8 % Til fots 24,4 % Sykkel 1,0 % Bilfører 63,3 % Bilfører 49,2 % Reisemåter; Harstad 2009 Reisemåter; Tromsø 2009 Halvparten av turene i Tromsø utføres som bilfører, mens i Harstad er andelen nesten to tredeler. De motoriserte transportalternativene representerer til sammen vel tre firedeler av turene i Tromsø, og fire av fem turer i Harstad. I begge byene gjennomføres majoriteten av de øvrige turene til fots. I Harstad er det mer vanlig å sitte på med bil enn å reise kollektivt, mens det er motsatt i Tromsø. I gjennomsnitt er det 1,5 personer per bil i både Tromsø og Harstad, og i alt hhv. 63 % og 66 % av bilførerne i de to kommunene kjører uten passasjerer. Samlet benytter en tredel av befolkningen i Harstad flere ulike reisemåter i løpet av en dag, mens 46 % ikke benytter andre hovedreisemåter enn å kjøre bil selv. Tilsvarende andeler for Tromsø er hhv. 42 % og 34 % - altså omtrent omvendte andeler. De som i stor grad varierer reisemiddelbruken i løpet av dagen har ett eller flere av følgende kjennetegn: kvinne uten førerkort for bil har rabattkort for kollektivtransport inntekt på under kr 200 000, egen eller i husholdningen under utdannelse har kun tilgang til bil på kveldstid har barn i husholdningen Arbeidsreisen: De yrkesaktive deltakerne fikk spørsmål om reisemiddelvalg for arbeidsreisen, årsaker til reisemiddelvalget, og hva som evt. var grunnen til at kollektivtransport ikke ble benyttet. De vanligste svarene var at kollektivtilbudet er tungvint, går for sjelden og tar for lang tid til at de ville benytte dette. Når det gjelder frekvensen på tilbudet, er misnøyen langt større i Harstad enn i Tromsø.

VII SUMMARY This report presents results from the Travel Survey carried out in Harstad and Tromsø during the first months of 2009 (RVU2009). The survey area: The two municipalities have a population of 74 642 aged 13 years or more. Data: The survey includes information from 2 750 individuals aged 13 years plus. Of the total sample, 100 are students recruited from the student population in Tromsø, while the remaining 2 650 represent 3.6 % of the population aged 13 years or more in each of the two municipalities in the survey area. Access to transport options: Some indicators of the population s access to transport services in the survey area: The majority (87 %) of the population aged 18 or above, holds a drivers licence for car. In Tromsø, 15 % do not have a car in the household - in Harstad, 10 %. The average number of cars per household is 1.20 in Tromsø and 1.39 in Harstad. A majority (85 % in Harstad og 79 % in Tromsø) of participants holding a drivers licence, do always have access to a car at their own disposal. Nine percent, respectively seven percent of the Harstad and Tromsø population owns or has access to an MC or moped. Roughly three out of four persons in the survey area have access to a bicycle. Average walking time from home to public transport stop is four minutes in both Tromsø and Harstad. Almost half (46 %) of the Tromsø population holds a pre-paid card for public transport, while the corresponding share in Harstad is much lower; 20 % Key figures for travel activity: The average number of trips per person is 3.9 per day. The total travel time is 63 minutes, and the average trip takes 16 minutes. On an average day, 7 % of the population stays at home, without making any trips. The persons with the highest trip frequency match one or more of the following characteristics: age group 35-44 years employed with working hours between 06:00 and 18:00 member of a household with children aged under 18 Furthermore, the travel activity in general increases with: increasing number of household members increasing number of children in the household increasing total household income level

VIII Mode choice: Bus 4,6 % Plane 0,3 % Boat/ferry 0,3 % Taxi 0,4 % Other 0,3 % On foot 18,5 % Car passenger 12,1 % Bicycle 0,3 % Car passenger 10,7 % Plane 0,3 % Bus 12,5 % Boat/ferry 0,2 % Taxi 0,8 % Other 0,8 % On foot 24,4 % Bicycle 1,0 % Car driver 63,3 % Car driver 49,2 % Mode choice; Harstad 2009 Mode choice; Tromsø 2009 For half of the trips in Tromsø, car driver is the chosen mode of travel, while in Harstad, the corresponding share is almost two thirds. In total, the motorised alternatives represent three out of four trips in Tromsø, and four out of five in Harstad. In both towns, the majority of the remaining trips is carried out on foot. Being a car passenger is more common than using public transport in Harstad, while the opposite is the care in Tromsø. The average number of persons per car is 1.5 in Tromsø og Harstad, and a total of 63 %, respectively 66 % of the car drivers, have no passengers. As a total, one third of the Harstad population uses more than one main mode of travel during an average day, while 46 % uses solely the car driver alternative during the entire day. Corresponding figures for Tromsø is 42 % and 34 % respectively, which is more or less the reversed shares from Harstad. The persons with the highest degree of variation in mode choice over the day, match one or more of the following characteristics: woman does not hold a drivers licence holds a pre-paid card for public transport annual income of less than NOK 200 000, personal or in household under education has access to a car only in the evenings member of a household with children aged under 18 The commute: The employed participants were asked about their choice of mode for the commute, reasons for the choice, and if relevant, reasons why public transport was not chosen. The main responses to this last question were that using the public transport is too cumbersome, the frequency is too low, and the service is too slow. The dissatisfaction with the frequency is higher in Harstad than in Tromsø.

IX INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...V SUMMARY...VII INNHOLDSFORTEGNELSE... IX TABELLISTE... XI FIGURLISTE... XI 1 INNLEDNING...1 2 METODE OG DATAGRUNNLAG...2 2.1 UNDERSØKELSESOPPLEGG OG -METODE...2 2.2 UTVALG, FRAFALL, DATAKVALITET, VEKTING...4 2.3 REKRUTTERING TIL NY UNDERSØKELSE...9 3 SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA...10 3.1 DEMOGRAFI...10 3.2 TILGANG TIL MOTORKJØRETØY...12 3.3 TILGANG TIL SYKKEL...14 3.4 TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT...14 4 REISEAKTIVITET...17 4.1 REISEOMFANG...17 4.2 INGEN TURER...18 4.3 TID BRUKT TIL DAGLIGE TURER...18 4.4 GEOGRAFISK REISEMØNSTER...19 5 REISEMIDDELBRUK...20 5.1 GEOGRAFISKE VARIASJONER...21 5.2 ANTALL TURER PER DAG MED DE VANLIGSTE REISEMÅTENE...22 5.3 REISETID...24 6 REISEFORMÅL...25 6.1 KORT OM TURKJEDER...25 6.2 REISETIDSPUNKT...26 6.3 GEOGRAFISKE VARIASJONER...26 6.4 ANTALL TURER PER DAG TIL INNKJØP, SERVICE OG FRITIDSFORMÅL...27 6.5 REISETID...28 6.6 VALG AV REISEMÅTE, PERSONBELEGG I BILER...29 7 ARBEIDS- OG SKOLEREISEN...31 7.1 HOVEDREISEMÅTE...31 7.2 REISETID OG ÆREND UNDER VEIS...31 7.3 HVORFOR BENYTTET DU IKKE KOLLEKTIVTRANSPORT?...32 7.4 KOLLEKTIVREISEN...33 7.5 PARKERING...33 7.6 GODTGJØRELSE AV UTGIFTER TIL TRANSPORT...34 8 KONKURRANSEFLATER I LOKALTRAFIKKEN...35 8.1 VARIASJON I REISEMIDDELBRUK...35 8.2 HVOR OFTE BENYTTES TRANSPORTALTERNATIVENE...37 8.3 KONKURRANSEFLATER MOT BILFØRER OG KOLLEKTIVTRANSPORT...42 REFERANSER...45 VEDLEGG

X

XI TABELLISTE TABELL 1: UTFALL I GJENNOMFØRINGSFASEN FOR BRUTTOUTVALG MED TELEFONNUMMER, RVU 2009... 5 TABELL 2: UTFALL I GJENNOMFØRINGSFASEN FOR STUDENTUTVALG, RVU 2009... 5 TABELL 3: BEFOLKNING 13 ÅR +, GJENNOMFØRT INTERVJU OG DELTAKELSESANDEL I RVU2009... 6 TABELL 4: ALDERSBASERTE VEKTER FOR HARSTAD OG TROMSØ; RVU2009... 7 TABELL 5: KVALITET PÅ STEDFESTINGEN I UNDERSØKELSESOMRÅDET FOR RVU 2009... 8 TABELL 6: GEOGRAFISK FORDELING AV ADRESSER I RVU 2009... 8 TABELL 7: SAMLET REISEAKTIVITET, GJENNOMSNITT PER PERSON OG VIRKEDAG; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 17 TABELL 8: GEOGRAFISK REISEMØNSTER; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 19 TABELL 9: HOVEDREISEMÅTER, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 31 FIGURLISTE FIGUR 1: UNDERSØKELSESOMRÅDET, RVU HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 2 FIGUR 2: ALDERSFORDELING, BEFOLKNING OG ORDINÆRT UTVALG I HARSTAD OG TROMSØ I RVU2009... 6 FIGUR 3: VILLIGHET TIL Å DELTA I NY UNDERSØKELSE I AUGUST/SEPTEMBER, TROMSØ, 2009... 9 FIGUR 4: KJØNNS- OG ALDERSSAMMENSETNING, VEKTEDE UTVALG I HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 10 FIGUR 5: HOVEDBESKJEFTIGELSE, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 11 FIGUR 6: ARBEIDSTIDSORDNING, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 11 FIGUR 7: TILGANG TIL BIL, FOREGÅENDE DAG, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 13 FIGUR 8: GANGTID FRA HJEM TIL KOLLEKTIVSTOPPESTED, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 15 FIGUR 9: AVSTAND FRA HJEM TIL KOLLEKTIVSTOPPESTED, HARSTAD OG TROMSØ, 2009, ØVRIGE BYER I 2005... 15 FIGUR 10: ANDEL MED KOLLEKTIVKORT, AVHENGIG AV GANGTID TIL HOLDEPLASS, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 16 FIGUR 11: ANDEL MED ULIKE TYPER KOLLEKTIVKORT, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 16 FIGUR 12: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER PER PERSON OG DAG - ALDERSGRUPPER, HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 17 FIGUR 13: REISEMÅTER; HARSTAD, 2009... 20 FIGUR 14: REISEMÅTER; TROMSØ, 2009... 20 FIGUR 15: REISEMÅTER; TROMSØ OG HARSTAD 2009, BERGEN OG VOSS 2009, ØVRIGE KOMMUNER 2005... 20 FIGUR 16: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR HARSTAD, 2009... 21 FIGUR 17: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR TROMSØ, 2009... 21 FIGUR 18: PERSONBELEGG, BILTURER I HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 22 FIGUR 19: ANDEL BILFØRERE ALENE I BILEN, BILTURER I HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 22 FIGUR 20: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER REISEMÅTE; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 24 FIGUR 21: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; HARSTAD 2009... 24 FIGUR 22: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; TROMSØ, 2009... 24 FIGUR 23: REISEFORMÅL; HARSTAD, 2009... 25 FIGUR 24: REISEFORMÅL; TROMSØ, 2009... 25 FIGUR 25: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 25 FIGUR 26: STARTTIME, TURER MED ULIKE REISEFORMÅL; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 26 FIGUR 27: REISEFORMÅL UTENFOR HJEMMET I, TIL/FRA OG UTENFOR HARSTAD, 2009... 27 FIGUR 28: REISEFORMÅL UTENFOR HJEMMET I, TIL/FRA OG UTENFOR TROMSØ, 2009... 27 FIGUR 29: REISEFORMÅL, GEOGRAFISK MØNSTER; HARSTAD, 2009... 27 FIGUR 30: REISEFORMÅL, GEOGRAFISK MØNSTER; TROMSØ, 2009... 27 FIGUR 31: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 28 FIGUR 32: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD 2009... 28 FIGUR 33: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; TROMSØ 2009... 28 FIGUR 34: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD 2009... 29 FIGUR 35: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; TROMSØ 2009... 29 FIGUR 36: PERSONBELEGG, BILTURER, REISEFORMÅL; HARSTAD 2009... 30 FIGUR 37: PERSONBELEGG, BILTURER, REISEFORMÅL; TROMSØ 2009... 30 FIGUR 38: ANDEL BILFØRERE UTEN PASSASJERER, REISEFORMÅL; HARSTAD 2009... 30 FIGUR 39: ANDEL BILFØRERE UTEN PASSASJERER, REISEFORMÅL; TROMSØ 2009... 30 FIGUR 40: HOVEDREISEMÅTER, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 31 FIGUR 41: GJENNOMSNITTLIG REISETID PER REISEMÅTE, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 31 FIGUR 42: ÆREND UNDER VEIS, FORRIGE REISE MELLOM HJEM OG ARBEIDSPLASS; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 32 FIGUR 43: ÅRSAK TIL Å IKKE BRUKE KOLLEKTIVTRANSPORT, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 32 FIGUR 44: GANGTID OG FREKVENS, KOLLEKTIVTRANSPORT, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 33 FIGUR 45: PARKERINGSMULIGHET VED OPPMØTESTED; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 33 FIGUR 46: GODTGJØRING AV UTGIFTER TIL ARBEIDSREISEN FRA ARBEIDSGIVER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 34 FIGUR 47: REISEMIDDELBRUK, VARIASJON OVER DAGEN, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 36

XII FIGUR 48: HVOR OFTE BILFØRER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 38 FIGUR 49: HVOR OFTE BILPASSASJER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 39 FIGUR 50: HVOR OFTE KOLLEKTIVPASSASJER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 40 FIGUR 51: HVOR OFTE FOTGJENGER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ 2009... 41 FIGUR 52: BRUKSFREKVENS FOR REISEMÅTER - PERSONER MED FØRERKORT; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 42 FIGUR 53: BILFØRER MOT GANGE, SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BILPASSASJER; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 43 FIGUR 54: KOLLEKTIVTRANSPORT MOT GANGE, SYKKEL, BILFØRER OG BILPASSASJER; HARSTAD OG TROMSØ, 2009... 44

1 1 Innledning De analysene som dokumenteres her baserer seg på data fra reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i Tromsø og Harstad på etterjulsvinteren 2009, heretter kalt RVU 2009. Denne rapporten presenterer selve undersøkelsen, med metode og resulterende datagrunnlag, og hovedresultater knyttet til reiseomfang, transportmiddelbruk, reisehensikter, geografiske variasjoner innenfor undersøkelsesområdet, og variasjoner mellom ulike sosioøkonomiske grupper av befolkningen. Enkelte nøkkelresultater blir i tillegg sammenlignet med den nylig gjennomførte RVU Bergen 2008 og nasjonal RVU fra 2005. I de følgende kapitlene presenteres først innsamlingsmetode og datagrunnlag analysene bygger på (kapittel 2), og de sosioøkonomiske kjennetegnene ved datautvalget analysene bygger på (kapittel 3). Deretter følger en presentasjon av den generelle reiseaktiviteten knyttet til området (kapittel 4), reisemiddelbruken (kapittel 5) og reisehensiktene (kapittel 6). Kapittel 7 omhandler arbeids- og skolereisen, og til slutt tar kapittel 8 for seg konkurranseflater i lokaltrafikken i analyseområdet. Vedleggene B - E inneholder detaljerte analyseresultater i tabellform, der det bl.a. er blitt lagt vekt på å presentere resultatene på en form som gjør dem anvendelige i forbindelse med transportmodeller.

2 2 Metode og datagrunnlag Dette kapitlet gir en kortfattet beskrivelse av datainnsamlingsmetode og datagrunnlaget som er benyttet i analysene. 2.1 Undersøkelsesopplegg og -metode Datainnsamlingen ble gjennomført som telefonintervju blant bosatte i undersøkelsesområdet i perioden 24. februar - 17. april 2009. Hovedutvalget ble trukket fra Folkeregisteret, og deretter nummersatt. Et introduksjonsbrev ble sendt ut til de potensielle deltakerne, som etter noen dager ble forsøkt oppringt av Respons Analyse AS, som stod for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen. 2.1.1 Undersøkelsesområde og utvalg Utvalgsområdet for undersøkelsen omfatter kommunene Tromsø og Harstad. Målguppen for undersøkelsen er personer på 13 år eller mer, som i de nasjonale reisevaneundersøkelsene (NRVU). I henhold til spesifikasjoner fra oppdragsgiver 1 ble det gjennomført i alt 2 650 intervju, fordelt med 1 950 i Tromsø, og 700 i Harstad. I følge Statistisk Sentralbyrå var det per 01.01.09 til sammen hhv. 55 074 og 19 568 personer i alderen 13 år og eldre i de respektive kommunene, og de intervjuede personene utgjør dermed vel 3 % av befolkningen i målgruppen i de to kommunene. Figur 1: Undersøkelsesområdet, RVU Harstad og Tromsø, 2009 Ved trekking og gjennomføring av intervjuene er det lagt vekt på å ivareta behov for representativitet mht. kjønn, alder og geografi. Oppdragsgiver ba om spesielt fokus på hvordan en kunne nå studenter uten fast adresse i Tromsø. Uttrekk fra folkeregisteret vil inkludere studenter som er folkeregistrert i Tromsø, mens de som er registrert med fast adresse utenfor utvalgsområdet, ikke fanges opp. Med utgangspunkt i at det finnes ca 9 000 studenter i Tromsø 2, tilsier 3 % utvalg at det skal gjennomføres ca 270 intervju med studenter i Tromsø. Det ble i utgangspunktet antatt at ca 100-150 av disse ville bli fanget opp gjennom det trukne utvalget, mens 100-200 studenter måtte rekrutteres på annet vis. Dette ekstra studentutvalget er rekruttert direkte på studiested. De som lot seg rekruttere, oppga telefonnummer de kunne nås på. Selve intervjuene ble deretter gjort på telefon, tilsvarende som for det ordinære utvalget. Mer detaljer om befolkningsgrunnlag, frafall og intervjuenes fordeling mht kjønn, alder og geografi, er presentert nærmere i delkapittel 2.2. 1 I konkurransegrunnlaget for undersøkelsen 2 Studentsamskipnaden i Tromsø, http://www.sito.uit.no/

3 2.1.2 Påkoding av soner Målsettingen for kodingsarbeidet knyttet til stedfesting av start- og målpunkter har vært å bestemme hvilken grunnkrets punktene hører til. Dette gjelder imidlertid bare for turer som starter eller ender innenfor utvalgsområdet for undersøkelsen. For start- eller målpunkter for øvrig i Troms fylke er stedfestingen begrenset til kommune, og for start- eller målpunkter utenom Troms fylke, angir stedfestingen fylke eller land. Påkoding av grunnkretstilhørighet ble gjort i tre omganger: 1. Alle adresser som lot seg entydig grunnkretsbestemme under selve intervjuet, ble automatisk kodet fortløpende. 2. Adresser som var noe mer unøyaktig angitt, eller angitt ved annen beskrivelse enn gateadresse, ble behandlet i etterkant av intervjuet, men fortløpende gjennom hele intervjuperioden. Her ble telefonkataloger og digitale kart benyttet for å identifisere grunnkretstilhørighet. 3. De adressene som fortsatt ikke lot seg grunnkretsfeste, ble samlet opp til slutt, etter at alle intervjuene var gjennomført. I denne siste fasen ble det benyttet en grovere stedfesting enn grunnkrets. Et grunnkretsnummer består av åtte siffer, og er hierarkisk bygd opp som følger: FFKKDDGG, hvor F står for fylke, K for kommune, D for distrikt og G for grunnkrets. I de tilfellene der det ikke var mulig å identifisere hvilken spesifikk grunnkrets en adresse tilhørte, ble distrikt (seks første siffer i grunnkretsnummeret) benyttet i stedet, og hvis det heller ikke var mulig å identifisere distrikt, ble kommune benyttet. Kvaliteten på stedfestingen i undersøkelsen er nærmere beskrevet i delkapittel 2.2.3. Av personvernhensyn ble alle detaljerte adresser som respondentene oppga i intervjuet, fortløpende slettet etter hvert som grunnkrets-/sonetilhørighet var identifisert og påkodet. 2.1.3 Intervjuskjema RVU 2009 Oppdragsgiver har ønsket å ivareta muligheten for å sammenligne resultater mot de nasjonale reisevaneundersøkelsene som gjennomføres jevnlig, sist i 2005 [1] (NRVU05). Ordlyden som benyttes i spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen som starter i 2009 var ikke tilgjengelig da RVU2009 ble planlagt og gjennomført. Det ble gjort noen endringer i intervjuopplegget fra NRVU05, uten å vesentlig forstyrre muligheten til å sammenligne med denne eller senere nasjonale reisevaneundersøkelser. 2.1.4 Tema som inngår i intervjuene Intervjuene dekket følgende hovedtema: Om intervjuobjektet: Lokalisering av bolig og evt. arbeidsplass eller skole Transportmidler: Førerkort for bil, tilgang til og bruk av bil, moped/mc, sykkel, kollektivtransport Om gårsdagen (registreringsdagen): Tilgang til bil, utførte typer gjøremål, aktiviteter/ærend utenfor hjemmet Arbeid/yrke: Hovedbeskjeftigelse, egen inntekt, oppmøtested for arbeid eller skole, antall dager per uke med reise til arbeidsplass, arbeidstidsordning, mulighet til å arbeide hjemmefra Om arbeids-/skolereisen: Distanse mellom bolig og arbeids-/skolested, Godtgjørelser (kollektivtransportkostnader, firmabil, kjøregodtgjørelse, parkering, bompenger etc.),

4 reisemiddelbruk og reisetid samt evt. ærend under veis mellom bolig og arbeidsplass på siste tur fra bolig til arbeids-/skolested, forhold som påvirker reisemiddelbruk for arbeidsreisen, (kvalitet på kollektivtransporttilbud, parkeringsmuligheter) Turer på registreringsdagen: startsted/adresse starttidspunkt formål med turen reisemål/adresse reisemåte(r) som ble benyttet samlet reisetid [minutter] - gangtid [minutter] hvis andre reisemåter enn til fots hele veien hvis bruk av kollektivtransport: - hvis flere kollektive transportmidler: o gangtid og evt. ventetid knyttet til bytte av transportmiddel hvis bilfører eller bilpassasjer: - antall personer i bilen - antall av disse under 13 år Om husholdningen: Tilgang til transportmidler (antall biler) Husholdningsmedlemmene (antall personer og deres alder) Anslått samlet brutto årsinntekt Rekruttering til oppfølgings-undersøkelse Det fullstendige intervjuet er gjengitt i Vedlegg A. 2.2 Utvalg, frafall, datakvalitet, vekting 2.2.1 Utvalg og frafall Innholdet i dette delkapitlet er hentet fra Frafalls- og gjennomføringsrapport for RVU Tromsø og Harstad, fra Respons Analyse AS. Frafall: Det ble trukket et representativt utvalg på i alt 9 000 personer med kjent telefonnummer (fasttelefon, mobiltelefon eller foresattes telefon for deltakere under 18 år) fra Folkeregisteret, pluss et supplerende utvalg på 1 000 personer i aldersgruppene 18-25 år og 26-29 år, for å sikre tilstrekkelig tilfang av kandidater i de aldersgruppene som erfaringsmessig kan være krevende å få med i intervjuene. Samlet utvalg var altså på i alt 10 000 personer med telefonnummer. Grunnlaget for gjennomføring av de planlagte 2 650 intervjuene i det ordinære utvalget (delkapittel 0), var altså de 10 000 personene som var trukket fra Folkeregisteret. Intervjuene skulle fordeles både på de to kommunene, og på hver av de kjønnsspesifikke aldersgruppene i undersøkelsesområdet (se inndeling i Figur 2).

5 Tabell 1: Utfall i gjennomføringsfasen for bruttoutvalg med telefonnummer, RVU 2009 Utfall, gjennomføringsfasen Antall Andel Feil telefonnummer 501 5 % Flyttet 57 1 % Utenfor målgruppen 221 2 % Uaktuell pga. oppnådd antall i kjønns-/aldersgruppe 684 7 % Ikke oppnådd kontakt i intervjuperioden 4 084 41 % Nekt 1 808 18 % Intervju 2 650 27 % Totalt 10 000 100 % Intervjuene med hovedutvalget i RVU2009 ble gjort i perioden 24. februar - 4. april 2009. I følge Respons Analyse, ble så godt som samtlige i det nummersatte utvalget forsøkt kontaktet minst én gang i løpet av intervjuperioden. Som vist i Tabell 1, endte 27 % av utvalget opp med ferdig gjennomførte intervju, mens 18 % nektet å delta i undersøkelsen. Ytterligere 8 % ble ikke intervjuet, enten fordi det var angitt feil telefonnummer, vedkommende hadde flyttet ut av undersøkelsesområdet, eller fordi vedkommende var utenfor målgruppen. Denne siste kategorien omfattet bl.a. personer som ikke kunne intervjues av psykiske, medisinske eller språklige årsaker. Syv prosent av utvalget ble det ikke gjort flere forsøk på å kontakte, fordi en hadde oppnådd det planlagte antall intervju i den kjønnsspesifikke aldersgruppen vedkommende hørte til i. De siste 41 % av utvalget ble det ikke oppnådd kontakt med i undersøkelsesperioden. Tabeller med mer detaljerte resultater knyttet til frafall i den enkelte kommune, kjønns- og aldersgruppe er vist i Vedlegg B. Studentutvalg: I tillegg til det ordinære utvalget som ble trukket fra Folkeregisteret, ble det også gjennomført rekruttering av og telefonintervju med studenter i Tromsø. Adecco i Tromsø var engasjert til å rekruttere studenter ved ulike studiesteder i Tromsø. Dette resulterte i et bruttoutvalg på 211 studenter som sa seg villig til å la seg kontakte for intervju på telefon. Intervjuene ble gjennomført fra 17. mars og fram til 17. april. Det lyktes å gjennomføre intervju med i underkant av halvparten (100) personer fra studentutvalget (Tabell 2). Nesten en tredel ble det ikke oppnådd kontakt med i løpet av intervjuperioden - en del av disse (8 %) fordi oppgitt telefonnummer ikke stemte. Syv prosent var det ikke mulig å gjennomføre intervju med pga språkproblemer, mens 15 % hadde ombestemt seg, og ville likevel ikke delta i undersøkelsen. Tabell 2: Utfall i gjennomføringsfasen for studentutvalg, RVU 2009 Utfall, gjennomføringsfasen studentutvalg Antall Andel Feil telefonnummer 17 8 % Ikke oppnådd kontakt i intervjuperioden 48 23 % Falt ut pga. språkproblemer 15 7 % Nekt 31 15 % Intervju 100 47 % Totalt 211 100 %

6 2.2.2 Resulterende utvalg Det ble gjennomført i alt 2 750 intervju i RVU 2009 - se Tabell 3 og Tabell B-2. Av disse var 100 intervju knyttet til det spesielle studentutvalget, mens 2 650 tilhørte det ordinære trukne utvalget. Samlet antall ordinære intervju og fordelingen på de to kommunene var helt i henhold til plan. Alle i studentutvalget oppga Tromsø som bostedskommune. Tabell 3 viser befolkningsgrunnlag, antall intervju og intervjuandel for hver kommune i RVU2009. Tabell 3: Befolkning 13 år +, gjennomført intervju og deltakelsesandel i RVU2009 RVU2009 Bostedskommune Befolkning Antall intervju, ordinært utvalg Intervjuprosent Antall intervju, studentutvalg Totalt antall intervju Harstad 19 568 700 3,6 % 0 700 Tromsø 55 074 1 950 3,5 % 100 2 050 Totalt 74 642 2 650 3,6 % 100 2 750 Det var også et godt samsvar mellom den faktiske kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen 3 og fordelingen i det ordinære utvalget (Figur 2 og Tabell B-2), selv om aldersgruppen 55-66 år er noe overrepresentert, og aldersgruppene 25-34 år og 75 år+ er noe underrepresentert i det ordinære utvalget. Dette er tradisjonelt grupper som det kan være vanskelig å fange opp i denne typen undersøkelser. Harstad Tromsø 25 % Befolkning Harstad Ordinært utvalg Harstad 25 % Befolkning Tromsø Ordinært utvalg Tromsø 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % 13-17 år 18-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-66 år 67-74 år 75 år + 0 % 13-17 år 18-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-66 år 67-74 år 75 år + Figur 2: Aldersfordeling, befolkning og ordinært utvalg i Harstad og Tromsø i RVU2009 I studentutvalget utgjør kvinnene en klar majoritet (66 %), og dette tilleggsutvalget bidrar også til å øke antall intervju i aldersgruppen 25-34 år; 28 % av studentutvalget tilhørte denne aldersgruppen. De fleste i studentutvalget er imidlertid yngre; 67 % er i aldersgruppen 18-24 år. Studenter: Det var en målsetning om at datamaterialet skulle inkludere intervju med ca 270 studenter totalt i Tromsø. I alt 542 har oppgitt skoleelev/student som sin hovedbeskjeftigelse. Av disse hører 112 til i Harstad og 430 i Tromsø. Av disse igjen er 186 inntil 18 år gamle, og trolig elever i grunnskole/videregående skole, mens altså 244 er 19 år eller eldre, og derfor trolig studenter på høyskole eller universitet i Tromsø. I forhold til målsetningen om 270 studentintervju i Tromsø, er måloppnåelsen på 90 %. 3 http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2009-03-12-20.html

7 2.2.3 Vekting Som vist i det foregående delkapitlet, er representativiteten svært god når det gjelder geografisk fordeling, og også den samlede kjønns- og aldersfordelingen er god. På kommunenivå er det visse avvik i fordeling på kjønn og alder. For å korrigere for noe av dette, er det etablert vekter som blåser utvalget opp til rett aldersfordeling for total befolkning i alderen 13 år og mer i den enkelte kommunen (Tabell 4). Disse vektene korrigerer altså ikke for evt. skjevheter i kjønnsfordeling på kommunenivå. Dette er gjort for å unngå å måtte benytte mye høyere vekter på små delgrupper, noe som kan introdusere større skjevheter enn de bidrar til å korrigere. Tabell 4: Aldersbaserte vekter for Harstad og Tromsø; RVU2009 Harstad Tromsø Aldersgruppe Befolkning Ordinært utvalg Vekt Befolkning Ordinært utvalg Vekt 13-17 år 1 694 57 29,72 4 490 155 28,97 18-24 år 2 113 83 25,46 6 202 229 27,08 25-34 år 2 617 73 35,85 9 965 303 32,89 35-44 år 3 332 122 27,31 11 181 424 26,37 45-54 år 3 312 120 27,60 9 008 312 28,87 55-66 år 3 476 147 23,65 8 433 328 25,71 67 år + 3 024 98 30,86 5 795 199 29,12 SUM 19 568 700 55 074 1 950 Det ordinære utvalget: For det ordinære utvalget i Tromsø vektes alle de 1 950 personene med faktorer i størrelsesorden 25,71 til 32,98 for å representere alle de 55 074 innbyggerne på 13 år eller mer i kommunen. Tilsvarende er vekter for Harstad-intervjuene beregnet til verdier mellom 23,65 og 35,85. I begge kommunene er vektene høyest for aldersgruppen 25-34 år, ettersom disse er dårligst representert i det ordinære utvalget. Studenter: Med den ordinære befolkningsvekten for Tromsøutvalget, representerer studentene i det ordinære utvalget ca 4 200 studenter på 19 år eller mer. De 100 deltakerne i studentutvalget vil således representere de resterende ca 4 800 studentene. Dette ville gi disse studentene en vekt på 4 800 / 100 = 48,0. Dette er betydelig høyere enn vektene i det ordinære utvalget, og vil gjøre resultatene unødig sårbare for tilfeldige variasjoner i studentutvalget. For å redusere dette problemet, er det beregnet en felles vekt for alle Tromsø-studentene som er intervjuet, uavhengig av om de er i det ordinære utvalget eller studentutvalget. De 244 intervjuene med studenter på 19 år eller mer i Tromsø, representerer altså like mange av de 9 000 studentene hver, og får en vekt på 36,89. Samlet vektet utvalg: Med vekter representerer de 2 750 deltakerne i alt 79 454 personer på 13 år eller mer i Tromsø og Harstad. Av disse er 59 886 hjemmehørende i Tromsø. I henhold til befolkningsstatistikken, er 55 074 av disse fast bosatte i Tromsø, mens de øvrige er studenter uten fast adresse i Tromsø. Hvordan studentene faktisk fordeler seg mellom fast bosatte og tilreisende, er ikke kjent. 2.2.4 Kvalitet på stedfesting Prosessen med påkoding av sone for adresser i RVUen, er beskrevet i avsnitt 2.1.2. Stedfestestingen omfattet adresse for hjem, arbeids- eller skole-/studiested, samt start- og målpunkt for samtlige rapporterte turer.

8 Alle adresser innenfor undersøkelsesområdet skulle så langt råd var, stedfestes til grunnkretsnivå, mens adresser utenfor dette området, skulle stedfestes til kommune- eller fylkesnivå. Der det ikke var mulig å finne eksakt grunnkrets innenfor undersøkelsesområdet, ble distrikt (aggregat av grunnkretser med felles seks første siffer) søkt identifisert, med kommune som siste alternativ. Som det går fram av Tabell 5, var kvaliteten på stedfestingen meget god. Andel adresser på grunnkretsnivå innenfor undersøkelsesområdet varierte mellom 81,9 % for alternativ bolig ( hjem2 ) til 98,7 % for arbeids-/skoleplasser, og 99,9 % for primærbolig. For reisemål i turdagboka var tilsvarende andel på 98,0 %. Tabell 5: Kvalitet på stedfestingen i undersøkelsesområdet for RVU 2009 Hjem Hjem2 Arbeidsplass / skole Målpunkt, turer Nivå, stedfesting N % N % N % N % Grunnkrets 2 746 99,9 % 86 81,9 % 1 873 98,7 % 10 453 98,0 % Distrikt 0 0,0 % 0 0,0 % 7 0,4 % 63 0,6 % Kommune 4 0,1 % 19 18,1 % 18 0,9 % 154 1,4 % SUM 2 750 100,0 % 105 100,0 % 1 898 100,0 % 10 670 100,0 % Den alt overveiende mengden av adresser lå innenfor undersøkelsesområdet - se Tabell 6. Bare 1,6 % av turene hadde målpunkt utenfor dette området, og tre firedeler deler av disse igjen lå innenfor Troms eller Nordland fylke, og ble derfor stedfestet på kommunenivå. Tilsvarende lå 3,5 % av arbeids- eller skoleplassene utenfor undersøkelsesområdet, og av disse lå en tredel utenfor Troms eller Nordland fylke, og ble derfor kun stedfestet på fylkesnivå. Tabell 6: Geografisk fordeling av adresser i RVU 2009 Hjem Hjem2 Arbeidsplass / skole Målpunkt, turer Nivå, stedfesting N % N % N % N % Undersøkelsesområdet 2 750 100,0 % 105 53,8 % 1 898 96,5 % 10 670 98,4 % Annen kommune i Troms 0 0,0 % 0 0,0 % 36 1,8 % 88 0,8 % Kommune i Nordland 0 0,0 % 0 0,0 % 8 0,4 % 37 0,3 % Utenfor Troms/Nordland 0 0,0 % 90 46,2 % 24 1,2 % 46 0,4 % SUM 2 750 100,0 % 195 100,0 % 1 966 100,0 % 10 841 100,0 % 2.2.5 Datakvalitet Datakvalitet kan knytte seg både til andel manglende svar, og nøyaktigheten i de svarene som faktisk er gitt. Med unntak av spørsmål om husholdningens samlede inntekt, er andel intervju med manglende svar svært lav. En tredel av intervjuene mangler informasjon om husstandsinntekten. Dette er typisk et spørsmål mange vil vegre seg for å svare på, i tillegg til at ikke alle nødvendigvis vet svaret. Det siste gjelder trolig bl.a. de yngste deltakerne i undersøkelsen. I de tabellene i Vedlegg C som presenterer de samlede svarfordelingene, er det også gitt informasjon om antall og andel uten gyldige svar. Problemer med nøyaktighet kan knytte seg til flere sentrale forhold i datamaterialet, men det er stort sett vanskelig å vurdere hvor store disse problemene er. Typiske forhold som kan lide under slike problemer er:

9 tidsangivelser: både klokkeslett og reisetider/gangtider/ventetider har en tendens til å bli rundet av til 5-minuttsintervaller stedsangivelser: å sikre god kvalitet krever lokalkunnskap, gode hjelpemidler og grundighet fra intervjuerne. Som vist i forrige delkapittel, er kvaliteten på stedfestingen svært god i det foreliggende datamaterialet Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Gjennomsnittsverdier og relative fordelinger beregnes på grunnlag av data fra de personene som har gitt gyldige svar på alle de forholdene som inngår i beregningen. Jo flere forhold som trekkes inn i beregningene, jo færre personer er det som vil tilfredsstille dette kravet. Derfor kan også beregnede verdier for ett og samme forhold variere noe, avhengig av hvor mange og hvilke andre forklaringsvariable det sees i forhold til. Dette kan f.eks. gi noe ulike verdier for totale gjennomsnittsverdier for reisetid til skole, avhengig av om snittet beregnes med eller uten andre forklaringsvariable som f.eks. reisemåte eller reisemål. 2.3 Rekruttering til ny undersøkelse Reisevaneundersøkelsen i Tromsø og Harstad ble gjennomført på seinvinteren 2009. Oppdragsgiver har uttrykt et særlig ønske om å fange opp sykkelbruken i Tromsø. For å ivareta dette, planlagges det en oppfølgende undersøkelse i Tromsø i barmarkssesongen, på seinsommeren/tidlig høst 2009. På slutten av intervjuet i reisevaneundersøkelsen ble derfor deltakerne spurt om de kunne tenke seg å delta i et nytt intervju i august/september. Responsen på dette spørsmålet var svært god; hele 92 % svarte bekreftende på dette spørsmålet. Som vist i Figur 3, er det en viss variasjon mellom ulike befolkningssegment. Andelen er beskjedent lavere blant menn enn blant kvinner, mens aldersgruppen 75 år og mer ligger betydelig lavere enn snittet. Det samme er tilfelle f.eks. for deltakere som ikke har førerkort for bil, og /eller ikke har bil i husholdningen. Ved planlegging og gjennomføring av den oppfølgende undersøkelsen, vil det vært behov for å se nærmere på sammensetningen av utvalget med kandidater en har til rådighet, for å søke å få et mest mulig representativt resulterende utvalg deltakere i undersøkelsen. Ytterligere bakgrunnsinformasjon knyttet til dette spørsmålet, er vist i Tabell B-3. 100 % 90 % 80 % 92 % 91 % 93 % 89 % 88 % 92 % 94 % 94 % 94 % 92 % 82 % 85 % 70 % 60 % 50 % Alle Mann Kvinne 13-17 år 18-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-66 år 67-74 år 75 år + Uten førerkort Figur 3: Villighet til å delta i ny undersøkelse i august/september, Tromsø, 2009

10 3 Sosioøkonomiske bakgrunnsdata 3.1 Demografi Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data. Tabeller med detaljerte oversikter over deltakernes demografiske karakteristika er gitt i Vedlegg C. 3.1.1 Kjønn og alder Vektene som er benyttet for å blåse datamaterialet opp til å representere hele befolkningen, og korrigerer for skjevheter i alderssammensetning i den enkelte kommunen, men ikke for evt. skjevhet i kjønnsfordelingen (kapittel 2.2.3). På kommunenivå vil derfor det vektede datamaterialet ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av kjønnssammensetningen i kommunen for den delen av befolkningen som er 13 år eller eldre. I det vektede datamaterialet utgjør kvinnene 52 % for bosatte i Harstad kommune, og 51 % for Tromsø kommune. Harstad Tromsø 13-17 år 18-24 år Mann Kvinne 13-17 år 18-24 år Mann, ord.utv. Kvinne, ord.utv. Studentutvalg 25-34 år 25-34 år 35-44 år 35-44 år 45-54 år 45-54 år 55-66 år 55-66 år 67-74 år 67-74 år 75 år + 75 år + 0 500 1 000 1 500 2 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 Figur 4: Kjønns- og alderssammensetning, vektede utvalg i Harstad og Tromsø, 2009 Vektet gjennomsnittsalder for deltakerne i Harstad er vel 45 år, mens Tromsøværingene er noe yngre, med gjennomsnittsalder på vel 40 år. Dette skyldes trolig bl.a. det store innslaget av studenter i Tromsø. Åtte prosent av det vektede datamaterialet representerer deltakere under 18 år. I Harstad er 15 % 67 år eller eldre, mens denne aldersgruppen utgjør 10 % i Tromsø. Datamaterialet inneholder ikke informasjon knyttet til personer yngre enn 13 år. 3.1.2 Hovedbeskjeftigelse, yrke Godt over halvparten av befolkningen er yrkesaktive, med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse (Figur 5). I Tromsø er én av fire under utdannelse, mens tilsvarende andel i Harstad er en av seks. Alderspensjonister utgjør en tidel av befolkningen i Tromsø, og en seksdel i Harstad.

11 Arbeidsledig, uten inntektsgivende arb Uføretrygdet eller andre pensjonister Harstad Tromsø Alderspensjonist Fødselspermisjon Militærtjeneste, siviltjeneste Går på skole, studerer Husarbeid i hjemmet Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 5: Hovedbeskjeftigelse, Harstad og Tromsø, 2009 3.1.3 Arbeidstid og inntekt Ca halvparten av dem som har yrkesaktivitet som hovedbeskjeftigelse, har fast arbeidstid mellom kl 0600 og 1800, mens om lag halvparten så mange har fleksibel arbeidstid innenfor det samme tidsrommet. En firedel av de yrkesaktive jobber skift/turnus eller har annen arbeidstidsordning. Andel med fleksibel arbeidstid er noe høyere i Tromsø enn i Harstad. 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fast arbeidstid mellom kl 0600 og 1800 Fleksibel arb.tid mellom 0600 og 1800 Skift, turnus, nattarbeid m m Annen ordning Figur 6: Arbeidstidsordning, Harstad og Tromsø, 2009 Tre av fire yrkesaktive reiser til arbeid fem dager i uka, mens en andel på seks prosent drar til arbeid mer enn fem dager i uka. Andel med femdagersuke er noe høyere i Tromsø enn i Harstad (Tabell C-1). Det mangler opplysninger om inntekt for 15 % og 19 % av de bosatte i hhv. Tromsø og Harstad. Andelen uten inntektsopplysninger er høyest for dem som er under utdannelse (31 %), mens bare 8 % av de yrkesaktive mangler opplysninger om egen inntekt. For dem som har oppgitt inntekt, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr 332 000 i Harstad og kr 315 000 i Tromsø. Seks-syv prosent

12 av disse har oppgitt egen inntekt til å være null, mens ytterligere 15 % (Harstad) og 21 % (Tromsø) har inntekt på under kr 200 000 (Tabell C-1). 3.1.4 Husholdningen I gjennomsnitt består husstandene av 2,8 personer. Ca hver sjette person deltakerne representerer, bor alene, mens en tredel bor sammen med én annen person. Halvparten er medlem i husstand med tre eller flere medlemmer. Andel énpersons-husstander er noe høyere i Tromsø enn i Harstad. Dette kan trolig bl.a. tilskrives studentutvalget. Det er ett eller flere barn (under 18 år) i 43 % av husstandene, og to eller flere voksne (18 år eller eldre) i ca 80 % av husstandene. Det mangler opplysninger om samlet inntekt for 38 % av husholdningene. I de husholdningene denne informasjonen finnes for, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr 650 000 i Harstad og kr 688 000 i Tromsø. Av dem som har oppgitt samlet husholdningsinntekt, har seks prosent kr 200 000 eller mindre, mens 10 % (Harstad) og 15 % (Tromsø) har samlet inntekt på en million kr eller mer. 3.2 Tilgang til motorkjøretøy 3.2.1 Førerkort for bil Det store flertall (87 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Førerkortandelen er den samme i begge byene, og det ligger litt høyere enn i Bergen i 2008 (84 %) [2], men likt med landsgjennomsnittet i NRVU 2005 [1]. Analyser av byområdene i Region sør i denne undersøkelsen viser variasjon i førerkortinnehav i byene fra 83 % i Drammen [3] til 91 % i Grimstad [6]. Tabell C-4 og Tabell C-5 gir detaljerte resultater knyttet til førerkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Tallene viser at andel med førerkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppe 35-54 år yrkesaktive medlem i en husholdning med barn medlem i en husholdning med to voksne Videre øker sannsynligheten for at en person har førerkort med: økende personlig inntektsnivå økende samlet husholdningsinntekt 3.2.2 Bilhold Samlet har drøyt halvparten én bil i husholdningen, mens en tredel har to eller flere biler. Ti prosent av husholdningene i Harstad er uten bil, mens tilsvarende andel er 15 % i Tromsø. I Bergen var tilsvarende andel 20 % i 2008 [2], og i bykommunene i Region Sør i NRVU2005, mellom 6 % (Grimstad) og 15 % (Kristiansand)[6]. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,39 i Harstad og 1,20 i Tromsø. Til sammenligning lå gjennomsnittlig bilhold per husholdning i Bergen i 2008 på 1,2 [2], og i

13 NRVU2005 var bilholdet i Kristiansand [6] 1,14, i Drammen [3] 1,21 og i Larvik [5], Skien og Porsgrunn [4] i området 1,41-1,46. Mens 40 % av husholdningene i Harstad har to eller flere biler, ligger tilsvarende andel for Tromsø på 29 %. Tabell C-6 og Tabell C-7 gir detaljerte resultater knyttet til bilhold for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. Andel uten bil i husholdningen er høyest for: kvinner aldersgruppen 18-24 år og de på 75 år og eldre egen inntekt på under kr 200 000 studenter, alderspensjonister, arbeidsledige og hjemmearbeidende yrkesaktive som ikke har arbeidsreise personer som er alene i husholdningen medlem i en husholdning med én voksen Videre avtar sannsynligheten for at husholdningen ikke har bil med: økende samlet husholdningsinntekt 3.2.3 Mulighet til å bruke bil til egen kjøring Vel fire av fem (83 %) personer over 18 år i Harstad har førerkort og tilhører en husholdning med minst én bil (Tabell C-8 og Tabell C-9). Dette er noe høyere enn i Tromsø, der tilsvarende andel er 77 %. Deltakere som hadde førerkort og som eide eller disponerte bil, ble spurt om i hvor stor grad de hadde hatt mulighet til å bruke bil til egen kjøring dagen før intervjuet, dvs. den dagen de ble bedt om å rapportere sin reiseaktivitet for. Som det går fram av Figur 7, hadde det store flertall (85 % i Harstad og 79 % i Tromsø) tilgang til bil til eget bruk hele dagen, mens tilsvarende hhv. fem og åtte prosent ikke hadde hatt mulighet til å bruke bil i det hele tatt denne dagen. 100 % 80 % Harstad Tromsø 60 % 40 % 20 % 0 % Hele dagen Bare på dagtid (til kl 1700) Bare på kveldstid (etter kl 1700) Ikke tilgang til bil Figur 7: Tilgang til bil, foregående dag, Harstad og Tromsø, 2009 Tabell C-10 og Tabell C-11 gir detaljerte resultater om tilgang til bil for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Det var relativt liten variasjon mellom grupper med ulike

14 sosioøkonomiske kjennetegn, men tilgang til bil var lavest blant personer med følgende kjennetegn: kvinner aldersgruppen 18-24 år egen inntekt under kr 200 000 elever/studenter i militær-/siviltjeneste medlem i husholdning med flere voksne (18 år +) og ingen barn 3.2.4 MC og moped Andel som eier eller har tilgang til motorsykkel eller mopeder, er ganske beskjeden; ni prosent i Harstad og syv prosent i Tromsø. Tabell C-12 og Tabell C-13 gir detaljerte resultater for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. Andel med tilgang til MC eller moped er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn i militærtjeneste medlem i en husholdning med bare voksne I tillegg er det slik at sannsynligheten for at vedkommende har tilgang til MC/moped, øker med økende personlig inntekt økende antall biler i husholdningen 3.3 Tilgang til sykkel Ca tre av fire har tilgang til sykkel i brukbar stand. De detaljerte resultatene i Tabell C-12 og Tabell C-13 indikerer at sannsynlighet for at en person har tilgang til en brukbar sykkel øker med: økende personlig inntekt økende antall dager med reise til/fra jobb økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Andel uten tilgang til sykkel er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: personer som er 75 år eller eldre personer uten førerkort for bil alderspensjonister, uføretrygdede og hjemmearbeidende medlem i en husholdning med én voksen og ett eller flere barn 3.4 Tilgang til kollektivtransport 3.4.1 Gangtid fra hjem til holdeplass I snitt har befolkningen i Tromsø og Harstad ca fire minutter gangtid fra hjemmet til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter.

15 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 2 min 3-5 min 6-10 min 11-15 min 16-20 min 21-30 min 31 min og mer Figur 8: Gangtid fra hjem til kollektivstoppested, Harstad og Tromsø, 2009 Nesten halvparten (42 % og 47 % i hhv. Harstad og Tromsø) kommer seg til holdeplassen på 2 minutter eller mindre, mens tre til fire prosent har mer enn ti minutter gangtid til holdeplassen (Figur 8). I den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 ble deltakerne spurt om avstand mellom hjem og holdeplass, angitt i meter. For å kunne sammenligne med svar fra denne undersøkelsen, antar vi en gjennomsnittlig ganghastighet på 5 km/t. Dette tilsvarer 83 m per minutt. Med en slik omregning blir gjennomsnittlig distanse mellom hjem til holdeplass ca 370 m i Harstad og 320 m i Tromsø. Disse tallene er selvsagt beheftet med en viss usikkerhet, men som Figur 9 viser, ligger de på samme nivå som Kristiansand (313 m), Drammen (346 m) og Tønsberg (378 m). Alle de øvrige bykommunen som inngikk i analysene av NRVU2005 for Region sør, har større gjennomsnittlig distanse mellom hjem og kollektivstoppested enn dette. Tromsø Harstad Larvik Sandefjord Tønsberg Horten Skien Porsgrunn Drammen Kristiansand Arendal Grimstad Figur 9: Gjennomsnittlig avstand fra hjem til holdeplass [m] 0 100 200 300 400 500 600 Avstand fra hjem til kollektivstoppested, Harstad og Tromsø, 2009, øvrige byer i 2005 3.4.2 Betalingskort for kollektivtransport I Tromsø har nesten halvparten (46 %) av befolkningen en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport, mens tilsvarende andel i Harstad er betydelig lavere; 20 %. Sammenlignet med andre norske byer, ligger Tromsø svært høyt i andel med betalingskort. Tilsvarende andeler i Bergen var 34 % i 2008 [2], og i byene i region sør varierte andelen i NRVU2005 fra 5 % i Porsgrunn [4] til 25 % i Drammen [3]. I Tabell C-14 og Tabell C-15 er det vist detaljerte resultater knyttet til kollektivkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika i Tromsø og Harstad. Andel med kollektivkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn:

16 kvinner aldersgruppen 13-24 år egen inntekt under kr 200 000 personer uten førerkort for bil elever/studenter medlem i husholdning med én voksen og ett eller flere barn ingen bil i husholdningen Videre synker sannsynligheten for at en person har kollektivkort med: økende husholdningsinntekt mer enn 15 minutter gangtid fra hjem til holdeplass for kollektivtransport (se Figur 10) 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 2 min 3-5 min 6-10 min 11-15 min 16-20 min 21-30 min 31 min og mer Figur 10: Andel med kollektivkort, avhengig av gangtid til holdeplass, Harstad og Tromsø, 2009 Klippekort/flerreisekort er den vanligste korttypen (39 % i Harstad, 51 % i Tromsø). I Harstad ligger skolekort på andreplass, med 16 %, mens halvmånedskort er nest vanligst i Tromsø (24 %). Årskort/ halvårskort Måneds-/halvmånedskort Harstad Tromsø Ukeskort Dagskort Klippekort/flerreisekort Ungdomskort Skolekort TT-kort Andre korttyper 0 % 20 % 40 % 60 % Figur 11: Andel med ulike typer kollektivkort, Harstad og Tromsø, 2009

17 4 Reiseaktivitet Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data fra turdagboka i RVU2009. Tabeller med detaljerte oversikter over reiseaktiviteten er gitt i Vedlegg D. 4.1 Reiseomfang Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Tromsø og Harstad (Tabell 7): I gjennomsnitt foretar hver person i de to kommunene 3,95 turer per virkedag, mandag-fredag. Disse turene tar det i snitt 63 minutter å gjennomføre, og gjennomsnittlig varighet for hver tur er dermed 16 minutter. I snitt er det hver dag 7 % av befolkningen som ikke gjør seg noen turer ut. En sammenligning av de to kommunene viser at Tromsø jevnt over ligger noe høyere en Harstad i reiseaktivitet per person, målt i antall turer og samlet reisetid, men samtidig er andel som ikke hadde noen turer å rapportere på registreringsdagen, høyere i Tromsø enn i Harstad. Tabell 7: Samlet reiseaktivitet, gjennomsnitt per person og virkedag; Harstad og Tromsø, 2009 Kommune Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] tid per tur [min] Harstad 3,92 6 % 58,9 15,0 Tromsø 3,95 8 % 64,3 16,3 SUM 3,95 7 % 63,0 16,0 Resultatene som omtales i dette delkapitlet, presenteres i mer detalj i Tabell D-1 og Tabell D-2 for Harstad, og Tabell D-3 og Tabell D-4 for Tromsø. Disse tabellene viser omfang av og variasjon i den daglige reiseaktiviteten for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. I den grad grupper som stikker seg ut i denne sammenheng, utgjør en svært liten andel av befolkningen (f.eks. personer som avtjener verneplikt eller er i fødselspermisjon), er disse gruppene utelatt fra kommentarene i det følgende. 4.1.1 Antall turer per dag I gjennomsnitt foretar altså hver person i Harstad 3,92 turer per dag, og i Tromsø, 3,95 turer per dag. Dette er høyere enn i Bergen [2], der gjennomsnittlig antall turer per person lå på 3,61 per dag. I den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 (NRVU2005) [1], lå tilsvarende tall for hele landet på 3,60, mens byene i region sør varierte fra 3,23 i Drammen [3] til 3,69 i Grimstad [6]. 6 5 4 3 2 1 Harstad Tromsø 0 13-17 år 18-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-66 år 67-74 år 75 år og eldre Figur 12: Gjennomsnittlig antall turer per person og dag - aldersgrupper, Harstad og Tromsø, 2009