Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase.

Lindring.

Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste.

Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon), grunnlegger av Hospice bevegelsen.!918-2005. "You ma(er because you are you, and you ma(er to the end of your life. We will do all we can not only to help you die peacefully, but also to live un<l you die." Fiona Randall 2004. Essen<al aims of health care. 1: Prolonga<on of life. 2. Relief of suffering. En mulig interessekonflikt mellom de 2 hovedoppgaver. Døden er ikke bare utsa( i <d i det moderne samfunn, men også gjort mer fremmed, kompleks og vanskelig for pasient og pårørende.

WHO definisjon av palliative care (1990) Palliasjon er en omfattende behandling av avansert terminalt syke pasienter og deres familie, hvis hensikt er å bedre livssituasjon og fremme tiltak mot sykdommen i samsvar med pasientens ønsker og behov, utført av et kompetent palliativt team. Hva menes med «Et kompetent palliativt team»?

Tverrfaglig palliativt team. Minimum bemanning: Kreftsykepleiere, lege, sosionom, fysioterapeut, prest/psykolog og sekretær. Jevnlig (daglig) møte ved arbeidsdagens start med gjennomgang av pasienter man skal oppsøke. Oppsøke pasientene etter samtale med lege, ansvarlig sykepleier (kreftsykepleier) ansvarlig for behandlingen i den aktuelle avdeling, og tilsyn til pasienten sammen med minst en av disse. Samarbeid med palliativt nettverk i kommunehelsetjenesten. Dokumentasjon.

Møte pasienten. Første møtet med pas. uvurderlig betydning. Hilse i hånden presentere seg og gi grunn til at man er kommet. Sette seg ned i en stol ved sengen, ro, ha god tid, se pasienten i øynene. Overlat samtalen i størst mulig grad til pasienten. Det pasienten snakker om først, ofte hovedplage. Ta opp kroppsfunksjoner, da pasienter nødig snakker om det uoppfordret. Kan føles sensitivt så man bør helst kun være to personer tilstede ved første møte fra palliativt team. Tid gir trygghet. Besvare spørsmål og forsikre seg om svaret er forstått. Følge opp pasienten hyppig. Samme personer følger i størst mulig grad pasienten. Hold avtaler. Følg så godt som mulig en mal. ESAS. Dokumentere.

Viktige element i behandling av pasienten ved livets slutt, og hvorfor nødvendig med tverrfaglig team, 1. Symptomlindring. Smertelindring Renslighet Fysisk kontroll 2. Forberedt på døden. Økonomisk kontroll Familie forberedt Hva har man i vente 3. Følelse av avslutning. Farvel til kjære Orden på hva man har oppnådd i livet Avslutte økonomiske forhold. 4. Integritet. Opprettholde selvfølelse Opprettholde humør Ikke dø ensom. Ha noen man kan relatere seg til, som man vet lytter. 5. Relasjoner til familie, personell Tillit til sykepleier/lege Kunne snakke uten angst og uro for døden Ikke være byrde for familie og samfunn. Finne fred med sin GUD. Donna M Wilson Pallia<ve care

Palliasjon Døden er en naturlig del av livet, og når døden er uunngåelig er det en palliativ oppgave hverken å forkorte livet eller utsette døden. Smertelindring og symptom kontroll er primærmål. Psykologisk og spirituell smerte er like viktig som fysisk smerte. For å kunne bekjempe alle tre trenger man et tverrfaglig team. Pasientens familie og de som står pasienten nær er også mål for behandlingen Viktig å ta hensyn til familiens følelse av maktesløshet og tap. Behandling uavhengig av evne til å betale. I. Byock Palliative Medicine How people die remains in the memories of those who live on. Cecilia Saunders

Feil det er lett å gjøre. 1. Konsentrere seg om fysiske behov fremfor hva som har forårsaket mest bekymring for pasienten. 2. Starte terapi uten å veie opp pro og con. 3. La være å ta diskusjonen om livet avslutning med den alvorlig kronisk syke pasient og pasientens pårørende. 4. Forsøke å tilpasse pasienten til tilbud, og ikke tilpasse tilbud til pasienten. 65% ønsker å få avslutte livet i eget hjem, dette en prioritet. Utsetter vi muligheten for å kunne tilby dette ved å tilby terapi som vi i beste fall tviler på om vil hjelpe?

Smerte. 1. Smerte er en opplevelse av noe. (Hva dette noe er kan være så mye.) 2. Smerte har både fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner. 3. Smerte opptrer forskjellig i forhold til hvor i kroppen de opptrer, og behandlingsregimet må tilpasses dette. 4. Alle smertelindring regimer har til dels alvorlige bivirkninger, og må derfor jevnlig revurderes og gjøres forandringer i. 5. Både cytostatika og strålingsregimer vil kunne øke smerteopplevelse. 6. Sykdommens progresjon vil intensivere smerte opplevelse. 7. Pasienten vil ofte fra tidligere ha en sykdom som kan påvirke behandlingen. 8. Smerte er ofte et altoverskyggende problem som i alt for stor grad får gjøre livet uutholdelig for pasienten, og dermed en stor ekstrabelastning for pårørende.

Lindring av smerter i livets sluttfase. Man kan ikke forvente å kunne lindre smerter i livets sluttfase uten å ta hensyn til faktorer forbundet med at livet er blitt svært forandret, og de forandringer som behandlingen av sykdommen påfører en.

Lidelse. (Suffering.)! Den lidelse det å være syk med en dødelig sykdom påfører et menneske, er vanskeligere å dokumentere ved klinisk forskning, og muligens derfor gitt mindre oppmerksomhet.! Lidelse er en helt personlig opplevelse av den situasjon sykdommen har satt det enkelte menneske i.! Mennesket kan tåle svært sterk smerte, hvis man mener smerten har en hensikt, og vil opphøre.! «Bodies do not suffer, only persons do!» (Det er personen som er pasient, som lider.)! Bivirkninger av behandling og sykdomsutvikling som kvalme, obstipasjon, tretthet, øker lidelsen.! Lidelse er en helt naturlig reaksjon på den alvorlige forandring i forventet livskvalitet den palliative pasient er utsatt for.

Total smerte. Total smerte oppleves av hele personen og er både fysisk, psykisk, sosial og har spirituell dimensjon. Lidelsen forårsaket av fysisk smerte er forverret ved at pasienten ikke tror smerten kan lindres, og smerte er et signal om nært forestående dødsfall. En følelse av tap av mening, tap av nytte av behandlingen, hjelpeløshet, tap av håp og følelse av at lidelsen ingen ende vil ta, er alle element i total smerte. Alle har spirituelle behov, selv uten en formell tro. Denne totale smerte er den største utfordring i lindringen av pasientens tilstand, og er i sannhet en palliativ team utfordring som ikke kan avfeies med bruk av smertestillende medikament.

Hvordan kan lidelsen reduseres? Tverrfaglighet. Kommunikasjon, også med personell utenfor det palliative team. Evne til å lytte til pasientens ønsker og behov. Tilgjengelighet. Klare avtaler, bindende for behandler. Profesjonalitet.

Sammendrag. 1. Tverrfaglig team, innad i spesialhelsetjenesten og mot andrelinjetjeneste. Jevnlige oppfølginger i teamet av hver enkelt pasient. 2. Evne til å lytte, komunisere. 3. Redelighet, vilje til å følge opp bestemmelser gjort i overenstemmelse med pasient og pårørendes ønsker. 4. Holde avtaler. Ikke love noe man vet man ikke kan holde. 5. Ærlighet. Svare på pasientens og pårørendes spørsmål. Vet man ikke, så vet man ikke, men det kan man også formidle. 6. Bruke tid, forsikre seg om at man blir forstått. 7. Tilgjengelighet. 8. Dokumentasjon av behandling gitt, og hvorfor.

Den gode død er fri fra unngålig smerte og lidelse for pasient, pårørende og behandler, i samsvar med pasienten og familien ønsker. Oppnår man de(e så er døden ikke så vanskelig for noen av partene involvert.

Phillipus Aurelius Theophrastus Bombastus von Hohenheim 1493-1541 Paracelsus. Alle droger er gift. Den riktige dosen er forskjellen mellom effekt som legemiddel eller gift.