Møteinnkalling Utvalg: Namsos havnestyre Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 25.09.2013 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon 481 98792/74 21 71 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 18.09.2013 Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/13 Innhold Godkjenning av strategisk plan for Namsos havn Randi Dille Leder/sign Marit Grøtan møtesekretær
Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/13 Innhold Godkjenning av strategisk plan for Namsos havn
Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2013/7058-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Godkjenning av strategisk plan for Namsos havn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre 14/13 25.09.2013 Namsos formannskap 22.10.2013 Namsos kommunestyre 31.10.2013 Rådmannens innstilling 1. Namsos Kommune søker om medeierskap i Trondheim Havn IKS som er et interkommunalt selskap opprettet i henhold til lov om interkommunale selskaper av 20.01.1999 nr. 6. 2. Namsos Kommune går inn som eier sammen med de kommuner som i dag er eiere i Trondheim Havn IKS. 3. Daglig drift av havna og eventuell havneterminal foreslås ivaretatt av aktuelle lokale/regionale selskap for å sikre havnas utvikling under paraplyen Trondheim Havn IKS. 4. Andre kommuner i Midtre og Indre Namdal som skulle se fordel av deltagelse i Trondheim Havn IKS, kan på selvstendig grunnlag søke om det samme. Det er ikke krav til eierskap i et havneanlegg for å bli med i Trondheim Havn IKS. 5. Namsos Kommunestyre oppnevner følgende utvalg som skal arbeide videre med arbeidet omkring søknad om medeierskap; - Leder av Namsos Havnestyre - Namsos Industriforening oppnevner ett medlem - Namsos Næringsforening oppnevner ett medlem - - Sekretær fra Midtre Namdal Samkommune Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 09.09.2013 Godkjenning av strategisk plan for Namsos havn 1 Strategisk plan for Namsos havn 2 Brev fra Nexans og Moelven Van Severen 3 Prosjektplan ny strategi Namsos havnevesen Saksopplysninger Namsos kommunestyre vedtok i møte pr. 25.10.12 å opprette eget havnestyre med virkning fra 01.01.2013. Det nye havnestyret skal arbeide med følgende oppgaver: Være en bidragsyter i forhold til strategiske valg og prioritering av utviklingsområder. Sikre brukermedvirkning i havnespørsmål. Bedre kommunikasjon mellom næringsliv og Namsos kommune vedrørende disponering av areal og sikre dette for eksisterende og framtidig næringsaktivitet knyttet til havna. Sikre Namsos havn et nettverk mot industri og næringsliv, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ivareta og sikre en forsvarlig økonomisk drift innenfor de rammer som havnevesenet har. I samme vedtaket fra kommunestyre skal havnestyret legge fram for kommunestyret forslag til strategisk plan for drift og utvikling av Namsos havn i løpet av 2013. Målet var å ferdigstille ny strategisk plan for Namsos havnevesen innen 25. september 2013. Det ble inngått avtale med MNS Utvikling om bistand i prosessgjennomføringen og ivaretakelsen av sekretærfunksjonen i strategiprosessen. Strategisk plan som skal ligge til grunn for den politiske beslutningen berører følgende områder: Beskrivelse av nåsituasjonen Visjon/målsetting for havnevesenet Strategiske valg for å innfri visjonen/målsettingene Kortsiktige og langsiktige tiltak Investeringsbehov(forpliktelser for Namsos kommune) Budsjettrammer Samarbeidsrelasjoner Organisering Namsos havnestyre har gjennomført 6 styremøter ifbm. strategiprosessen. Tidlig i prosessen besøkte havnestyret både Rørvik Havn KF og Trondheim Havn IKS. Formålet med besøket var å skaffe seg kunnskap om hvordan Rørvik og Trondheim driver sin havnevirksomhet, erfaringsutveksling og etablering av mulige samarbeidsrelasjoner. I tillegg inviterte Namsos havnestyre næringslivet og politisk ledelse i Namsos kommune og samkommunen til informasjonsmøte i mai måned for å sikre brukermedvirkning og sikre at næringslivet fikk være viktige bidragsytere i forhold til strategiske valg og prioriteringer av utviklingsområder.
Vurdering Grunnlaget for strategisk plan er i stor grad nedfelt i lover og forskrifter for havnevirksomheten, havneplan fra 1995/95 samt kunnskap som havnestyret har tilegnet seg underveis i prosessen. Dette kan sammenfattes i følgende punkter: Havneplan 1994/95 Forskrift om orden i, og bruk av, havner og sjøområder i Namsos kommune (fastsatt av Namsos kommunestyre 27.05.2010. Avgiftsregulativ og forskriftsoversikt for Namsos Havn gjeldende fra 01.01.13. Lov om havner og farvann Møter med Trondheim Havn IKS Møte med Rørvik Havn KF Åpent møte i Namsos, 22. mai 2013 Andre innspill underveis i prosessen Det ligger viktige føringer i Nasjonal Transportplan mht. utvikling av norske havner. Regjeringen vil styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for namdalsk næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester. Namsos vil være et naturlig logistikksenter for Midtre Namdal. Kommunen har to offentlige kaiområder for industri med bakarealer, det er kort avstand til skipsleia, flyplass og området har god offentlig infrastruktur for øvrig. I det videre arbeidet med den strategiske planen vil avklaring av samarbeidsrelasjoner og organisering av Namsos havn være sentrale oppgaver. Styret i Namsos havnevesen kommer med anbefalinger både i forhold til framtidig organisering og mulige samarbeidsrelasjoner for å kunne samordne og utvikle en rasjonell havnevirksomhet i Namsos. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.
Førstkom havnaog såkom byen Utarbeidetav Sekretariat
Utarbeidet av NamsosHavnestyre, februar 2013 august2013. Sekretariatfor strategiplanenhar vært Midtre NamdalSamkommuneUtvikling Behandlet i Havnestyret, 27.februar2013 i Havnestyret, 9. april 2013 i åpentmøte i Namsos,22.mai 2013 i Havnestyret,28.mai 2013 i Havnestyret,27. august2013 i kommunestyreti Namsos, september/oktober 2013 2
Innhold Forord...4 Om strategiprosessen... 5 Grunnlagfor strategiskplan / retningslinjerfor havnevirksomheten... 5 Namsoshavnog omverden...6 Framtidafor sjøtransport... 7 Namsos;et logistikksenter...7 Samarbeid med andre havner/kommunalt samarbeid...8 Utviklingspotensial...8 Havnestyretsrolle...8 Økonomi...9 Driftsbudsjett/vedlikehold...9 Varetransport...11 Kompetanse...12 Tilpasningertil omverden...12 Alternativ for organisering...13 Visjon...16 Forretningsidè...16 Strategiskemålsettingerfor Namsoshavn... 16 Tiltak for måloppnåelse... 17 Organiseringfor måloppnåelse...18 Vurderinger...19 Havnestyretsforslag... 21 Vedlegg1 Beskrivelseav Namsoshavn... 22 Vedlegg2 - SpillumIndustripark,Havnestyretsforslag...32 Vedlegg3 Sterkeog svakesider ved NamsosHavn,SWOTanalyse...34 3
Forord Namsoskommunestyretoppnevnte13.desember2012nytt havnestyre. Det nyehavnestyretbestår av 5 medlemmermed personligevaramedlemmer. NamsosIndustriforeningforeslo2 medlemmer, NamsosNæringsforeningforesloett medlemog 2 medlemmeroppnevntesav kommunestyre. Disseble valgt; Medlem RandiDille, leder JørundSandnes,nestleder ViggoRasmussen, styremedlem EvaFlått, styremedlem SveinÅgeFinseth,styremedlem Personligvaramedlem KåreKvåle EivorHagerup TuridEkker KjellHåvardGlømmen OddMorten Aalberg I vedtaketfra kommunestyrevar det et mandatom at havnestyretskullelegge fram for kommunestyretforslagtil strategiskplanfor drift og utviklingav Namsoshavn i løpet av2013. I arbeidetmed en strategiplanhar havnestyretsøktbistandtil sekretærfunksjonenhosmidtre NamdalSamkommuneUtvikling. Havnestyretstartet arbeidetmed ny strategiplanmed å ta et besøk hosviknahavnkfog TrondheimHavnIKS. Havnestyretønsketå skaffesegkunnskapom hvordan vårenaboerbådenord og sørfor ossdriver sinehavneanlegg.undertrondheimhavnikser alle Innherredskommunersinehavneinteresserorganisert. NamsosHavnestyrehar ogsåinvitert næringslivetog politisk ledelsei NamsosKommune og samkommunentil informasjonsmøteomkringvårt arbeidog hvordanlogistikkløsningerkanseut fremover. LogistikksjefRolfAarlandorienterte fra Trondheim Havn. Pådett halveåret NamsosHavnestyrethar arbeidetmed strategiplanen, er det nå utformet forslag til en strategisomvi tror kangi et løft, samtbidra til ei godutviklingog drift av for NamsosHavn. Det vil ogsåkunnegi et bidragog løft for næringsliveti heleregion. Namsos,15. juli 2013 RandiDille Leder NamsosHavnestyre 4
Om strategiprosessen Etter forslagfra NamsosIndustriforeningvedtokNamsoskommunestyre25. oktober2012å etablere et egethavnestyrefra 01.01.2013.Havnestyretskalha 5 fasterepresentanterhvor Namsos Industriforeningforeslår2 og NamsosNæringsforeningforeslår1. Kommunestyret utnevner havnestyretsmedlemmer. Bakgrunnenfor å etablereet egethavnestyreskullevære: Enaktør i forhold til strategiskevalgog prioritering av utviklingsområder. Sikrebrukermedvirkningi havnespørsmål. Bedrekommunikasjonmellomnæringslivog Namsoskommunevedrørendedisponeringav arealog sikredette for eksisterendeog framtidig næringsaktivitetknyttet til havna. SikreNamsoshavnet nettverk mot industriog næringsliv,båderegionalt,nasjonaltog internasjonalt. Ivaretaog sikreen forsvarligøkonomiskdrift innenforde rammersomhavnevesenethar. Kommunestyrehar vedtatt at havnestyretskalleggefram for kommunestyretet forslagtil strategisk planfor drift og utviklingav Namsoshavni løpet av 2013. Grunnlagfor strategiskplan / retningslinjerfor havnevirksomheten Havneplan1994/95 Forskriftom orden i, og bruk av,havnerog sjøområderi Namsoskommune(fastsattav Namsoskommunestyre27.05.2010.http://namsos.custompublish.com/index.php?id=4533733 Avgiftsregulativog forskriftsoversiktfor NamsosHavngjeldendefra 01.01.13. Lovom havnerog farvann Møter med TrondheimHavnIKS Møte med RørvikHavnIKS Åpentmøte i Namsos,22. mai 2013 Andreinnspillunderveisi prosessen 5
Namsoshavn og omverden St. Meld. 26 (2012 2013) Nasjonaltransportplan2014 2023 1.3.5 Mer gods fra veg til sjø og bane Regjeringen vil styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport - og logistikkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effekti vt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for norsk næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester i Norge. Regjeringens godsstrategi er todelt: Sikre god effektivitet i de ulike sektorene, veg, bane, sjø og luft gjennom målrettet utvikling av infrastrukturen og ved å legge til rette for bedre avvikling av transporten. Legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkt som letter overgangen. Hovedgrepene i godsstrategien så langt er satsing på utbygging, drift og vedlikehold av transportinfrastrukturen. Det vil også bli vurdert mulige endringer i rammevilkår, nye organiserings - og samarbeidsformer og modernise ring av regelverk. ITS (Intelligente transportsystemer) og ny transportteknologi vil kunne bidra til mer effektiv bruk av transportmidlene og bedre utnyttelse av kapasiteten i infrastrukturen. Beslutningsgrunnlaget for godsstrategien skal videreutvikles i de kommende årene og danne grunnlaget for en revidert godsstrategi til neste rullering av Nasjonal transportplan. Regjeringen vil: Styrke framkommeligheten for godstransport på veg ved å forbedre eksisterende transportnett og bygge ut vegkapasiteten slik at den forventede trafikkveksten kan avvikles på en god måte. Legge til rette for økt godstransport på jernbane ved å øke driftsstabiliteten, samt bedre punktligheten og regulariteten. Videre vil regjeringen utvikle Alnabruterminalen samt bygge nye og forle nge eksisterende kryssingsspor. Med tiltakene i denne meldingen vil den samlede godskapasiteten på jernbanen øke med 20 til 50 pst. Innenfor rammen av nærskipsfartsstrategien vil regjeringen bl.a.: Utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart. Utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. Utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. Styrke forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. For å få et bedre grunnlag for videreutvikling av godsstrategien vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri - og kystdpartementet sette i gang et arbeid med en bred analyse som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling, herunder hvorda n målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane kan nås. 6
Framtidafor sjøtransport 4. april 2013: Schenker: Ny storhetstid for sjøtransport Samlasteren DB Schenker styrker sin satsing på sjøverts godstransport. Sjøveien vil få en ny æra. Ofte er det enklere å lage en logistikkløsning fra større havner i Europa direkte til havner i Norge fremfor å bruke landeveien, sier salgssjef Morten Würgler. Soria Moria erklæringen: Uttalelse: For å få mer gods over på båt må havnene opprustes slik at overgangen til båt fra veg bedres Satsinsområder: Videreutvikle havnene som logistikknutepunkt Ha en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport, slik at sjøtransport gis lik e konkurransevilkår med landtra nsport. Namsos;et logistikksenter 4 produksjonsbedrifteri internasjonalekonsern med ekspansjonsmuligheterog stort behov for varerut og inn 2 offentligekaiområderfor industri; Kiskaiaog Spillumskaiene,alle med industriområdersom bak-areal Kort avstandtil skipsleia Flyplassmed dagligeavgangernordoverog sørover(il Trondheim) Fylkesveg17 sørover;hovedtransportåre Fylkesveg17/ 760østovertil E6med FV74 til Sverige Fylkesveg769nordover Jernbanetrasètil Nordlandsbanen Sykehus,høgskole,handelog kompetentnæringsliv Mangestore transportselskap Potensialfor industriutviklingbl.a.innenskog,kabelproduksjonog bergverk. Forutsetning:havnetilknytningog generelt framtidsrettet infrastruktur 7
Samarbeidmed andrehavner/kommunalt samarbeid Innenforregionenmidtre Namdalhar kommunenenamsos,namdalseid,flatangerog Fosnesegne kaianlegg.vi seri dagat noenkommunerhar liten erfaringmed innkrevingav havneavgifterosv. Håndteringav de formellesiderav ei havn/eikai,kreverpersonellmed kompetansefor at dette skal utføresprofesjoneltog effektivt. Det burde liggeen rasjonaliseringsgevinst i en fellesforvaltningav dissekaiene.namsoshavnhar slikkompetansei dag.kompetansenskalutviklesmer. Næringsliveti OverhallabrukerNamsoshavn.Gjennomen mineralstrategifor indre Namdalkan NamsosHavnogsåbli viktig for næringsaktiviteti kommunenei IndreNamdal. Utviklingspotensial Enøkt aktivitet over NamsosHavnvil væreavhengigav at havnadriftes profesjoneltog markedsføres gjennomen kontinuerligprosesssamtidigsomarealettilretteleggesfor nyebrukere. Sefor øvrigvedlegg2 Havnestyretsrolle Kommunestyrethar besluttet hvilkeaktiviteter somskaltilleggeshavnestyret: Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonensvirksomhet. Havnestyret kannedleggeforbud mot bruk eller sette vilkårfor bruk av sjøog landområderi Namsos kommuneshavnerog sjøområder dersom: - nyttetrafikkenblir hindret. - fartøyetsferdselinnennamsoskommuneshavnerog sjøområderblir vanskeliggjort. - havnevirksomhetenpå landblir hindret. - vissebruksformerhelt eller delvisutelukkerhverandre. - vedtatte planerfor brukengjør dette nødvendig. - brukenkanvoldefare eller skade. Egethavnestyremed representanterfra brukernevil bl.a.tilføre følgendetil havneadministrasjonen: 1. Ethøringsutvalgi alle sakersomvedrørernamsoshavnevesenog somskalbehandlespolitisk. 2. Enviktig bidragsyteri forhold til strategiskevalg,prioritering av utviklingsområderog gi nyttig innspilltil den dagligedriften i NamsosHavnevesen. 3. Sikrebrukermedvirkningi spørsmålknyttet til Namsoshavn. 4. Ivaretaeksisterendeog framtidig næringslivsbehovved utredningerom bruk av kaiene. 5. Bedrekommunikasjonenmellomnæringslivog Namsoskommunevedrørende disponeringav bakarealog sikredette for eksisterendeog framtidig næringsaktivitet knyttet til havna. 6. Bedrekommunikasjonenmellomnæringslivog kommunenfor brederemarkedsføringav NamsosHavnmot nyebrukere. 7. Ivaretabeslutningsprosesseneog sikreat alle brukerneblir hørt. 8. SikreNamsosHavnet størrenettverk mot industriog næringsliv,båderegionalt, nasjonaltog internasjonalt. 9. Sikrebrukermedvirkningi en tidlig fasevedutvidelserog utbyggingerav havneområdene. 10. Bedreåpenhetom økonomiskeforhold ifbm. drift og investeringer. 8
Økonomi Skipsavgifter 2003-2012 hele havneområdet År Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Totalt kr kr kr kr 2003 198 897 268 051 511 802 978 750 2004 195 572 273 035 643 485 1 112 092 2005 216 641 304 529 870 987 1 392 157 2006 175 082 268 739 839 280 1 283 101 2007 242 636 324 222 1 214 187 1 781 045 2008 248 038 268 441 1 072 073 1 588 552 2009 250 454 190 356 864 917 1 305 727 2010 256 745 273 206 1 178 710 1 708 661 2011 245 270 343 643 1 566 951 2 155 864 2012 189 350 222 518 1 440 396 1 852 264 Inntekter på utleie av tomter og lager2012 kr 1 168800 Driftsbudsjett/vedlikehold Grunnlagetog forutsetningenesomliggertil grunnfor driftsbudsjettet2013er i stor grad regnskapetpr. 31.12.2012.Driftskostnadeneer stabileog det kanværenoevariasjoni salgsinntektenefra år til år. Storekalkulatoriskekostnader(avskrivningerog renter) som belasterregnskapetil havnevesenetbidrar til at regnskapetfor 2012og budsjettetfor 2013 viserunderskuddpå henholdsviskr 486.000,- og kr 585.000,-. Denstrategiskeplanenvil i stor gradsi noeom ambisjoneneframoverog når det eventueltkanforventesnye aktiviteter somkanbidra til inntjening. 9
Namsos havnevesen Budsjett 2013 Art Tekst Budsjett 2013 Regnskap 2012 Endring 10100 Lønn faste stillinger 420 000 393 134-26 866 10400 Lønn overtid 10 000 10 290 290 10900 Arb.givers andel pensj.pr. KLP 65 000 60 205-4 795 10990 Arbeidsgiveravgift 26 000 23 628-2 372 11000 Kontormateriell og rekvisita 20 000 16 496-3 504 11151 Bevertning 0 626 626 11203 Arbeidsklær og verneutstyr 5 000 3 215-1 785 11300 Frankering 5 000 3 106-1 894 11302 Telekommunikasjon fasttelefon 5 000 3 600-1 400 11402 Informasjonstiltak publikum 20 000 29 152 9 152 11501 Kursavgifter og oppholdsutgifter 5 000 0-5 000 11600 Kjøregodgjørelse 0 0 0 11601 Diettgodtgjørelse 0 0 0 11702 Reiseutgifter 30 000 3 953-26 047 11703 Avgifter og forsikringspremie 10 000 7 594-2 406 11704 Drivstoff/olje transportmidler 7 000 4 138-2 862 11705 Rep. og vedlikehold av transportmidler 8 000 7 071-929 11800 El.kraft/strøm 180 000 176 130-3 870 11850 Forsikring bygg/eiendom 60 000 59 487-513 11902 Grunnleie 3 000 2 084-916 11909 Internhusleie 110 000 108 173-1 827 11950 Kommunale eiendomsavgifter 30 000 25 015-4 985 11959 Andre avgifter og gebyrer 0 0 0 11960 Kontingenter 30 000 24 702-5 298 11970 Lisenser/brukerstøtteavtaler dataprogram 23 000 22 185-815 12000 Inventar og utstyr 5 000 3 979-1 021 12002 Datautstyr 5 000 0-5 000 12301 Brøyting/sandstrøing veier 60 000 56 604-3 396 12303 Vedlikehold av plasser og områder 200 000 217 856 17 856 12308 Tjenester/mannskap på drift/prosjekt/anlegg 100 000 69 025-30 975 12317 Egne maskiner/biler m/sjåfør 0 6 710 6 710 12500 Matr vedr. vedlh. bygn. anlegg 75 000 21 673-53 327 12600 Kjøp av renholdstjenester 55 000 51 612-3 388 12700 Konsulenttjenester 50 000 115 455 65 455 13700 Kjøp av tjenester 400 000 429 944 29 944 14290 Merverdiavgiftsom kompenseres 216 000 291 719 75 719 14720 Tap på fordringer og utlån 8 000 0-8 000 15960 Avskrivninger; Biler, maskiner og utstyr 20 000 18 008-1 992 15973 Avskrivninger; Havnevesenetseiendommer 855 000 854 835-165 15982 Kalk.renter; Namsos bydrift utenom selvkost 700 000 696 533-3 467 16200 Avgiftsfrie salgsinntekter 4 000-3 763-7 763 16227 Anløpsavgift, kaiavgift, vareavgift,isavgift -200 000-192 991 7 009 16230 Salg av tjenester -7 500-6 201 1 299 16302 Framleie lokaler -530 000-533 246-3 246 16310 Grunnleie -330 000-323 531 6 469 16500 Avgiftspliktige salgsinntekter 0 0 0 16520 Avgiftspliktige salgsinntekter -1 900 000-1 912 470-12 470 17100 Refusjon sykepenger 0-6 152-6 152 17290 Kompensasjon for mva. - driftsregnskapet -216 000-291 719-75 719 17700 Refusjon fra private/nve -56 000-61 355-5 355 Totalt 585 500 486 509-98 991 10
Varetransport 2012Godsmengdeog vareavgifter. Totaltheleåret INNENRIKS(tonn) UTENRIKS(tonn) TOTALT LAST LOSS IMPORT EKSPORT tonn VAREAVGIFT Spillumsør 95.979 6.021 0 0 102.000 kr 663000 Spillumnord 12.300 14.781 0 0 27.081 kr 181034 Kiskaia 570 43.487 0 7.116 51.173 kr 594454 Jernbanekaia 0 205 0 0 205 kr 2 070 0 Sumoffentlige 108.849 64.494 0 7.116 180.459 kr 1 440396 Rederier: SeaWorks(Sandfraktfra Glømmen) FosenNamsosSjø( Drift av Hurtigbåtsambandet ) Folla Sjøtransport/NTS ( Drifter MS Folla ) Totaleskipsavgifterfor 2012: Anløpsavgifter: 189.350 Kaivederlag 222.500 ISPSavgifter 12.500 I tillegg kommeravgifter for renovasjonsamtis-vederlagi periodendes- mars. Is- vederlagutgjordei 2012 ca15 000,-. ( 60,- pr anløp) Is- vederlagpåvarerutgjorde ca30 000,- ( 1,10pr tonn) Vare/Godshåndtering Sand/Subbus/Grusi bulk Totalt ut/innskipingutgjorde110000tonni 2012 700.000 Tømmer/Energivirke Mottak /Utskiping overoff kai 2012:42 000tonn: 460.000 Trelast Trelasthovedsakligtil eksportoveroff kai 2012:7 110tonn: 82.000 Utskiping av betongelementer Utskiping av betongelementer2012:5 740tonn. 72.000 Mottak av korn til produksjonav dyrefor2012:8 800tonn 66.000 Andre varerover kai (kalk/div stykkgodsm.m) : 6 810tonn 60.000 Totalt 180.000tonn kr 1 440000 Utleie av tomter og Lager kr 1 168800 11
Kompetanse NamsosHavnhar egethavnekontormed sværtkompetentpersonellinnenfordagligdrift. Det er mangelpå kompetanseinnenforområdeneindustrielltilrettelegging,markedsføring, samferdselspolitikk,internasjonalog nasjonalgodsutviklingog nettverksbygging. Flereavdissetjenestervil værevitale for en godutviklingav NamsosHavn.Noentjenesterkanen få gjennomhavnestyret,mennoenmå ogsåkjøpeseller innleiespå andremåter. Regionale transportselskapog TrondheimHavnvil værenærliggendetilbydere å søkeet utvidet tjenestetilbud fra (jfr vedlegg2). Tilpasningertil omverden Namsoshavnmå innordnesegunder en stadigskiftendeomverden. Valgav organisasjonsform avhengeravomverdensbehovog ønsker. Namdalenhar mangestoretransportselskap.havnaskalværeen sentralsamarbeidspartfor gjensidignytte og vekstog et framtidsrettet og effektivt logistikk- knutepunkt. NamsosHavnskalleggestor vekt på miljømessigeforhold og ta tilbørlig hensyntil byensbefolkning når det gjelderfare for støv,støyog andreulemper.havnaskalsøkeå oppnåmiljøsertifisering. Havnasutviklinger avhengigav godearealsomer foreneligmed havnevirksomheten.namsoshavn skalselvdelta somregionalutviklingsaktørpå de områderdet er naturlig å arbeidemed. Namsoshavnsutviklinger avhengigav en godforståelseav næringslivetsgodsstrømmer.densom skaltjene næringslivetmå tilpassesegdissestrømmeneog tilby attraktive tjenester. Namsoshavnmå sikresegkunnskapom framtidigegodsstrømmeri Namdalenog landet forøvrig. Namsoshavnmå tilpassesegde lover og reglersomtil enhvertid påvirkeraktiviteten. NamsosHavnmåværebrukertilpassetog konkurransedyktig.. 12
Alternativ for organisering Vedlov av 8. juni 1984nr 51 om havnerog farvann m.v.gikkhavneneover fra å væreselvstendige rettssubjektertil å bli en del av kommunen.havne- ogfarvannsloven 16,1. ledd slårfast at det er kommunenesomeier somhar ansvaretfor planlegging,drift og utbyggingav kaianleggog havneinnretninger. Dette betyr at bådelov av25. september1992nr. 107om kommunerog fylkeskommune(kommuneloven)og havne- og farvannsloveni utgangspunktetkommertil anvendelsefor denkommunalehavnevirksomheten. Havne- og farvannsloveninneholderfå reglerom hvordankommunenskalorganiseresin havnevirksomhetog styringenav dennevirksomheten.utgangspunkteter, i tråd med prinsippetom kommunaltselvstyre,at kommuneninnenforkommunelovensgrenserkanorganiserestyringenav havnevirksomhetenslikdenfinner det mest hensiktsmessig. Dette betyr at dersomkommunenfinner det mesthensiktsmessig,kandenvelgeå organisere havnevirksomhetensomen vanligkommunaletat eller del av annenetat, uten at det oppretteset eget havnestyre.erdet ikkeopprettet et eget havnestyre,vil det værekommunestyretsominnehar kompetansenetter havne- og farvannsloven. Dersomkommunenvelgerå opprette et egethavnestyre,kandette opprettessomet fast utvalg,jf. kommuneloven 10 nr. 1. Det kanogsåværeorganisertsomet kommunaltforetak med egetstyre etter kommuneloven 11.Havnestyretsmyndigheti beggede nevntetilfeller beror i utgangspunktet på delegasjonfra kommunestyret.uansetthvilkeav de nevntemodellersomvelgeser havnevirksomheten del av kommunensom juridiskenhet. Kommunenehar ikkeadgangtil å delta i ansvarligeselskapereller kommandittselskaperetter selskapslovenav 21. juni 1985.Bakgrunnenfor dette er det ubegrensedeøkonomiskeansvaretsom kommunerkanpådrasegveddeltagelsei selskaperavdennetypen. Dersomkommunenønskerdet, er det adgangtil å etablereegneaksjeselskapereller delta sammen med andrei aksjeselskaper. Aksjeselskapervil imidlertid væreet egetrettssubjekt,og det vil væreaksjelovensomfullt ut regulererhvordankommunenkanutøvemyndigheti selskapet.sidenet aksjeselskapikkeer underlagtden sammepolitiskeog administrativekontroll somandrekommunaleorganer,vil det værebegrensethvilkenadgangkommunenehar til å overlateoffentlig myndighetsutøvelsetil aksjeselskape t. Dette antasogsåå begrensekommunenesadgangtil å organiseresin havnevirksomhetsomhelhet somet aksjeselskap,sidende sidervedhavneforvaltningensom innebæreroffentlig myndighetsutøvelsei et slikt tilfelle vil bli tillagt aksjeselskapet.enmulighet kan væreå skilleut havnedrifteni et egetaksjeselskap.med havnedriftmenesher den forretningsmessigedriften av kaier,bygninger,kranerog arealermed mer. Denoffentlige myndighetsutøvelsenetter havne- og farvannslovenvil da fortsatt liggedirekte underdet kommunalehavnestyretsmyndighetsområde. Dersomdet er opprettet et interkommunaltsamarbeidi samsvarmed havne- og farvannsloven 12, 2. ledd,kanhavnenorganiseressomet interkommunaltselskap(iks)i henholdtil lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunaleselskaper. Dersomkommunenselvbestemmerat det skaloppretteset egethavnestyre,tilleggerhavne- og farvannslovendette styret automatisket visstansvarog myndighet.i forhold til styret for kommunalt foretak opprettet i henhold til kommunelovenkapittel 11, gjelderhavne- og farvannslovensregler om havnestyretsmyndighetogsåfor denneorganisasjonsformen.kommunestyretkanogsådelegere ytterligeremyndighettil havnestyret,ut over denmyndighetsomfølgerdirekteav havne- og farvannsloven. 13
Mer om organisering FraKS-notat om kommunalteierskap Anbefalingom eierskap,selskapsledelseog kontroll av kommunalt/fylkeskommunalteideselskaperog foretak : ^ Det er i hovedsaktre mulighetersomer aktuellefor kommuneneog fylkeskommuneneved utskillingav virksomhetog somdenneanbefalingentar utgangspunkti: Lovom aksjeselskap, lov om interkommunaleselskaperog foretak etter kommunelovenskap11.: 1. Et aksjeselskapkaneiesav en kommuneellerfylkeskommunealenesammenmedandre kommunerog fylkeskommunerellerprivaterettssubjekter.i et AShar eiernebegrenset økonomiskrisikofor selskapetsøkonomiskeforpliktelser.selskapetsøversteeierorganer 14
samarbeid.interkommunaltsamarbeidetter havnelovenkan opprettesetter kommuneloven 27.Dersomdet opprettesslikt samarbeid,har styret sammemyndighetsomkommunenhar etter havneloventil å treffe enkeltvedtakellerå gi forskrifter.troligkansamarbeidom oppgaveneetter havnelovenogsåetableressominterkommunaltselskap.havnelovenåpner neppefor interkommunaltsamarbeiduten en organisatoriskoverbygning.sliktsamarbeid kanikkeetableressomaksjeselskapelleri andreprivatrettsligeformer. Enkeltoppgaver knyttet til havnevesenetsoppgaversomselvedriften av en interkommunalhavnkan etableressomet aksjeselskap,mendet kanikkedelegeresoffentlig myndighettil slikt l i o l _X Det er i praksis4 måter å organiserenamsoshavnpå: 1. Beholdenåværendeorganisering(etatsmodellen)der havnaikkeer utskilt fra kommunens øvrigevirksomhet.havnahar egethavnestyresomhar en tilrådningsrolle,men ingenreell innflytelse.havnekassenskalværeadskiltfra kommunekassen. 2. Kommunaltforetak. Havnestyretfår delegertmyndighetfra kommunen.alternativ organiseringhvishavnaeiesav bareèn kommune.underlagtkommunestyrets budsjettmyndighet.havnekassenskalværeadskiltfra kommunekassen.et kommunalt foretak anseesikkesomegetrettssubjekt. 3. Interkommunaltselskap(egetrettssubjekt).Bare kommuner/fylkeskommune/interkommunaleselskappå eiersiden. Havnestyretfår delegert forvaltningsmyndighet fra kommunene. Alternativorganiseringhvishavnadrivessom interkommunalhavn. Havnekassenskalværeadskiltfra kommunekassen. 4. Aksjeselskap(egetrettssubjekt).Havnestyretfår ikkedelegertforvaltningsmyndighetfra kommunen. Aktuellorganiseringhviseiernebestårav bådekommuneog private,men også muligmed bareoffentlig eierskap.havnekassenskalværeadskiltfra kommunekassen. Begrensningeri selskapetsrett til å utbetale utbytte. Gitt at NamsosHavnskalutviklestil et logistikksenteri Namdalen,og der havnasomviktig infrastruktur skalforbli under offentlig kontroll, vil et interkommunaltsamarbeidog eierskap tilfredsstillede flesteav momentenei strategiplanen.davil selskapsformeniksværemest nærliggende. 15
Visjon NamsosHavn;et velfungerendelogistikksenteri Namdalen Forretningsidè I samarbeidmed eierneog næringslivetskalnamsoshavnleveremoderneog markedsorienterte havnetjenestermed forutsigbarerammevilkårtil relevanteaktøreri heleregionen Strategiskemålsettingerfor Namsoshavn Langsiktigmål Namsoshavnetableressomet logistikksenteri Namdalenfor transportpå sjøog veg. Kortsiktigemål Sikregrunnlag/rammevilkårfor utviklingmed økt aktivitet over NamsosHavn. Leggetil rette for etableringav ny næringsvirksomhetrelatert til sjø/industri/offshore med basisi eksisterendehavn. Samarbeidmed eksisterendeindustri/næringslivsombidrar til utviklingav NamsosHavn og regioneni sinhelhet. Strategiskevalgfor måloppnåelse Økonomi NamsosHavnskalforvalte havnasinntekter og verdiertil bestefor brukerne Miljø NamsosHavnskalha et miljøfokustil bestefor brukerneog omgivelsene Forvaltning NamsosHavnskalforvaltesi tråd med regelverkog utføre havnefagligeoppgaverpå en godmåte 16
Drift NamsosHavnskalivaretahavnaog havnefunksjonenetil bestefor et samletnæringsliv og brukere for øvrig IKT NamsosHavnskalbrukeIKT-verktøysomtilfredsstillerbrukerneog virksomhetensbehov Markedsstrategi NamsosHavnskalskapemerverdiergjennommarkedstilpassetaktivitet HMS NamsoshavnskalbrukeHMSsomet systematisktiltak for å unngåuhell og ulykker. Havnaskalværeen godarbeidsplassfor medarbeidereog brukere. Tiltakfor måloppnåelse Namsoshavnmå organiseres gjennomen hensiktsmessigorganisasjonsformsombidrar til at havnanår sinemål somet logistikk-knutepunktfor heleregionen Namsoshavnbør inngåsamarbeidmedtrondheimhavnfor å sikretilgangtil administrative ressurser,markedsinformasjon,strategiskinformasjonog profesjonellhavnedrift. NamsosHavnmå sikretilgangtil bak-arealslik at havnasfunksjonerblir et tilbud til et bredt lag av eksisterendeog framtidignæringsliv NamsosHavnmå, sammenmed Namsoskommunesomeier, utarbeideet økonomiskfundament og en økonomiplansomgjørhavnai standtil å møte dagensog morgendagensutfordringer NamsosHavnmå arbeideviderefor å kommeinn understatenslandbruksforvaltningsprogram for tømmerterminaler NamsosHavnmå markedsføresine tilbud på en godog målrettet måte NamsosHavnmå utarbeideutviklingsplaneri tett samarbeidmed brukerne NamsosHavnmå utarbeideen utviklingsplansomviserhvilketiltak sommå gjennomføresfor at havnaskalbli attraktiv for nyebrukergrupper,eksempelvisutskipingav mineralerfra indre Namdal. 17
Organiseringfor måloppnåelse Samarbeidsrelasjoner Denbegrensningsomliggeri NamsosHavntil å etablereen egen,framtidsrettet administrasjonfor å ta håndom de strategiske,markedsmessigeog praktiskeoppgaver,tilsier at sliketjenestermå kjøpes fra aktuellleverandør.i Midt-Norgeer det Trondheim HavnIKSog noenfå regionaleselskapsomkan gi slikadministrativstøtte - medakseptabelfagligtyngde. TrondheimHavnIKSskillersegut, både økonomiskog faglig. TrondheimHavnIKS TrondheimHavnIKSer et interkommunaltselskap.selskapetsdeltakereer kommuneneorkdal, Trondheim,Malvik,Stjørdal,Levanger,Verdal,Steinkjer,Frosta,Inderøy,Verranog Leksvik. SammenslåingenmellomIndreTrondheimsfjordHavnevesenog TrondheimsfjordenInterkommunale Havntil TrondheimHavnIKSskjeddei 2012.TrondheimHavnhar sitt hovedkontori Trondheim. Selskapsavtalenspkt 1-2, formål: ^ Selskapetsformål er å - samordneog utvikle en effektiv,sikkerog rasjonell havnevirksomhetinnenforsamarbeidsområdet somskaperforutsetningerfor en effektivog konkurransedyktigsjøtransporti Midt-Norge -sørgefor sikkerhetog fremkommeligheti selskapetshavnerog deltakerkommunenesjøområder -ivaretaalle forvaltningsmessigeog administrativeoppgaversometter lov om havner- og farvann påliggerkommunene,samthåndhevede bestemmelsersometter sammelov medtilhørende forskrifter gjelderinnenforkommunene sjøområder Målsettingenfor TrondheimHavnsvirksomheter at de samledehavneressurser til enhvertid skal utgjøreet konkurransedyktighavnetilbudfor brukerne. Forat havneneskalkunneopprettholdeog videreutvikletrafikkgrunnlaget,skaltrondheimhavn kunneengasjeresegi alle former for havnetilknyttetvirksomhet,herundersamferdselsspørsmål og næringsutviklingsominnenforsamarbeidsområdetfinneshensiktsmessigog økonomiskfordelaktig for havneselskapetog det næringslivhavnene skalbetjene ; Trondheimhavner organisertmed representantskapder alle eierkommunerer representerte. Trondheimkommunehar 8 representanterog alle andrekommunerhar 1 representant. Til å ledevirksomhetenvelgesdet et styresombestårav 8 medlemmer, valgtavrepresentantskapet. Regnskapstall: 2011 2010 2009 Sumdriftsinntekter 113527 118107 90 670 Driftsresultat 14 670 34 491 10 349 Resultatfør skatt 17 768 35 871 11 147 Sumeiendeler 733286 708313 684993 Egenkapitalandel i % 92,2 93,1 91,3 18
Utpekt Havn NasjonalTransportplanhar introdusertbetegnelsen utpekte havner,sommarkerer havnersom har en særligfunksjoni det overordnedetransportnettverket ;Kriterienefor å bli utpekt havn inkludererkravtil godsvolum,organisering,havnesamarbeidog samfunnsmessigbetydning.å bli en utpekt havn vil væreet klart fortrinn når havnerskalutviklesvidere;i dager det ingen utpekte havner mellombergenogtromsø;trondheimhavnarbeiderfor å bli en slik utpekt havn ; TrondheimHavntrengerstøtte for å nå dette målet. Størregodsvolum,geografiskutbredelse og kommunal/fylkeskommunal tilslutningvil styrketrondheimhavni sinargumentasjon. TrondheimHavnvil økesinesjansertil å nå dette veden tilslutningfra NamsosHavn.Ettersom NamsosHavnrepresentereret variert kaisystemog liggeri et egetfjordsystem,med kort vei ut til skipsleia,kanen sammenslåingogsågi andrefortrinn for TrondheimHavn. RørvikhavnKF Viknahavnevesen,RørvikhavnKFble omdannettil eget kommunaltforetak fra 1 januar2006. Tidligerevar driften organisertsomet politisk utvalgunderkommunen. Foretakethar to ansatte(havnefogdog havneinspektør),og ledesav et egetstyrepå 5 personermed varamedlemmer Foretaketsoppgaveer å styredriften av Rørvikhavn, samtadministrere kommunenssjøarealeriht. Havneog farvannslovenmed tilliggendeforskrifter Foretaketadministrererfølgendekaieri Rørvik Dampskipskaia(ruteskipskaia) 253+ 34 meter Nykaia(fiskerihavna)60 meter Molokaier(fiskerihavna)ca90 meter I tillegghar havnevesenetinteresseri Redningsskøytekaia(10 meter)ogsjøblomstkaia.(ca20 meter) Delerav dampskipskaiaer sikretiht. "Forskriftom sikringav havneterminalermot terrorhandlinger"(isps) av3 juli 2007. EgetIKSfor midtre og indre Namdal Omdanningav NamsosHavntil egetikskanværeen alternativorganisering, hvor to eller flere Namdalskommunerdeltar. Demest nærliggendekommunerfor et såntsamarbeider Namsosog Namdalseid.Det er ingenformelle hindringerfor at flere kommunerkandelta i et IKS,også kommuneruten egenkai.namsoshavnhar i dagverkenøkonomiskeeller administrativeressursertil å drifte et slikt selskappå en profesjonellmåte. Vurderinger Organiseringsomaksjeselskap Det anseesurealistiskat NamsosHavnorganiseressomet egetasfordi en slik organiseringneppevil løsede kortsiktigeog langsiktigeøkonomiskeutfordringer. Havnestyretkanheller ikkefå delegert forvaltningsmyndighetfra kommunen, jfr havneog farvannsloven.et aksjeselskapkanutføre forretningsmessigdrift av havna. 19
Skulleen slik organiseringtilføre NamsosHavnakseptabeløkonomiskkapasitet,vil den kommunale eierandelenmåtte bli såliten at havnai praksisblir å betraktesomet privat selskap.det er, etter havnestyretsmening,ikkeønskeligat NamsosHavnskalhel- eller delprivatiseres.prinsipieltvil det ogsåværebetenkeligheterknyttet til spørsmåletom å privatisereoffentlig infrastruktur. Når kommunendessutenikkehar har anledningtil å delegereforvaltningsmyndighettil havnestyretved en slikorganisering,anseesdette somen tungvintog lite framtidsrettet organisasjonsform.det er andre,og etter havnestyretsmening,bedremåter å involvereprivaterelevanteaktøreri utviklingaav NamsosHavn,jfr vedlegg 2. Organiseringsomeget IKSfor midtre og indre Namdal Denneorganiseringener ikkeavklartmed andrekommunerog hengerlitt i lufta ; Enslik organiseringvil ikkeavhjelpede administrativeog økonomiskeutfordringer for NamsosHavnog vil derfor være lite formålstjenligfor en godutvikling. Namsoskommune,somi en slikorganisering,vil bli dominerendeeier, vil i praksismøte betydeligeøkonomiskeutfordringer i opprustingog drift av havnai mangeår framover.havnestyretanserdette somen dårlig løsningfor ei godutviklingav NamsosHavn. Formeltsamarbeidmed RørvikhavnKF Rørvikhavner godt drevethavnmed relativ stor trafikk. Havnestyreter organisertsomet kommunaltforetak og dervedåpnerderfor ikkefor et formelt samarbeidmed Namsos Havn.Rørvik Havnhar dessutenen begrensetadministrativressurs.et formelt samarbeidkanikkeforventeså tilføre NamsosHavnadministrativeog økonomiskeressurseravbetydningpå kort sikt. Nåret formelt samarbeidogsåvil kreveen omorganiseringav RørvikHavn,vil et slikt løp bådebli langsiktigog utenfor NamsosHavnsinnflytelse.Andre,og mer uformelle,former for samarbeidmed RørvikHavn vil værebådepositivt og ønskeligå få i standetter at NamsosHavnhar funnet sinframtidige organisasjonsform. Formeltsamarbeidmed TrondheimHavnIKS TrondheimHavnIKShar bådeadministrativeog økonomiskeressursertil å utviklenamsoshavni en profesjonellretning.integrasjonenmellomtrondheimhavnog havneri indre Trondheimsfjordhar tilført Trondheimhavnbetydeligpolitisk kapasitet somnamsos havnkandra nytte av. Havnenei indre Trondheimsfjorder, på sinside,sikreten profesjonellorganisasjonog administrasjonfor framtida. Det kanhefte en usikkerhetvedom TrondheimHavnvirkeligvil satsepå NamsosHavn.Noen momenteri beskrivelsenav Trondheimhavn(ovenfor),tilsier at TrondheimHavnvil bli tilført vesentligefordeler hvisnamsoshavngårinn i dette selskapet.det skullesikreat Trondheimhavnvil bli en godog profesjonellpartner i framtida. Momenter i samarbeidetvil bli en naturligdel av de forhandlingersomnamsoskommunemå føre med TrondheimHavnhviskommunengårfor en slik løsning 20
Havnestyretsforslag 1. NamsosHavnsøkerfull integreringmed TrondheimHavnIKSsom er et interkommunalt selskapopprettet i henholdtil lov om interkommunaleselskaperav29.01.1999nr. 6 2. Namsoskommunegårinn someier sammenmed de kommunersomi dager eierei TrondheimHavnIKS. 3. Dagligdrift avhavnaog evt havneterminalforeslåsivaretatt av aktuellelokale/ regionale selskapfor å sikrelokal/regionalmedvirkningav havnasutviklingunderparaplyentrondheim HavnIKS. 4. Andrekommuneri midtre og indre Namdalog somskullesefordel av deltakelsei Trondheim HavnIKS, kanpå selvstendiggrunnlagsøkeom det samme.det er ikkekravtil eierskapi et havneanleggfor å bli med i TrondheimHavnIKS. Prosessfor ny organiseringavnamsoshavn Det søkesumiddelbartforhandlingermellomtrondheimhavniksog Namsoskommunemed siktepå å overførenamsoshavntil TrondheimHavnIKS. Oppnåsdet prinsipiell enighet,vil et revisjonsfirma foreta en verdivurderingav NamsosHavnsine aktivaetter de sammeprinsippersomble brukt i fusjonsprosessenmellomtrondheimsfjorden InterkommunaleHavnIKSog IndreTrondheimsfjordHavnevesen; TrondheimHavnIKS. Resultatetav slikvurderingvil angihvilkenstørrelsesordennamsoskommunes andelkanforvente å bli somdeltakeri TrondheimhavnIKS. Endel av forhandlingsgrunnlagetmå bli utarbeidelseav en handlingsplanfor NamsosHavn. 21
Vedlegg1 Beskrivelseav Namsoshavn NamsosHavnansvarsområde Oversiktoverkaiene2013 22
Sentrumskaiene Rutekaia,Dampskipskaia,Sandkaia(fra venstremot høyre) Rutekaia Posisjon:OSYNamsosCity64 27 48" N 11 29 36" E Byggeår:Ukjent Kaifront:49,5meter. Dybderlangskai: 5 meter LAT(kontrollert av SeaScan9/5-2008) Pullere: 5 stk. Maks.belastning5 tonn. ( impregnertestolpermed stål trekkstenger.) Breddefra skurtil kaikant:7,9 meter. Arealkai:440m 2 Konstruksjon:Pelekai,impregnertepeler på puter og impregnertkaidekke. Aksel/boggitrykk: 2.500kg. Jevntfordelt last:350kg.( kg/m 2 ) Enkeltlast:1.500kg.( 200mm x 200mm med avstandminst 2 meter mellomlastenepå trekaier) El.forsyning, fremlagttil kaifront: Spenning/ Strøm:220Volt, 3 fase50 Hz 63 Ampere. Strømmålerfor registreringav forbruk. Uttak: 1 stk. 63 Amperevedkaifront, Støpsel:Flatstikk80 Ampere Ferskvann/ Brannvann: Ingenvannkumpå kai,vannkanleveresmed slangeutleggfra Dampskipskaien. Annetutstyr: 6 stk; 2 slangera 25 meter, totalt 150meter; FerskvannskoblingNORNO1(83 mm) Overgangfra NORNO1(83mm) til STORZ(66mm ) Grenrør2 stk. uttak. Ferskvannskapasitet: 240m 3 pr; døgnmed1 stk;2 slange; Transportabelvannmåler. 23
Dampskipskaia Posisjon:OSYNamsosCity64 27 48" N 11 29 36" E Byggeår:1966 Kaifront:55,25meter. Dybderlangskai: DybderLATfra Sørøst (5,0-4,6-4,1-4,6-5,0)[Snitt 6,1m] KontrollertSeaScan22/8 2007 Pullere:4stk.Maks.belastning15 tonn. Arealkai:880m 2 Konstruksjon:Pelekai, betongsøylerog betongdekke. Aksel/boggitrykk:13.000kg. Jevntfordelt last:2.500kg.( kg/m 2 ) Enkeltlast:8.000kg.(200mm x 200med avstandminst 3 meter mellomlastenepå betongkaier) El.forsyning: Det er ikkestrømuttakpå kaia. Ferskvann/ Brannvann: 1 stk. vannkumpå kai. Ekspedisjonskai(dampskipskaia) Byggeår:1943 Kaifront:105meter. Dybderlangskai: DybderLATfra SørØst(4,6-7,1-13,8-12,0-8,2-4,0-4,3)[Snitt8,4m] Kontrollert SeaScan,22/8 2007 Pullere:6 stk. Maks.belastning15 tonn. Breddefra skurtil kaikant:7,8 meter vednordenden,14,5meter vedsydenden. Arealkai:1680m 2 Konstruksjon:Pelekai, betongsøylerog betongdekke. Aksel/boggitrykk:10.000kg. Jevntfordelt last:2.000kg.(kg/m 2 ) Enkeltlast:6.000kg.(200mm x 200mm med avstandminst 3 meter mellomlastenepå betongkaier) El.forsyning: Spenning/ Strøm:220Volt, 3 fase50 Hz 63 Ampere. Strømmålerfor registreringav forbruk. Uttak: 1 stk. 63 Amperemontert i Mellagerinnenfor port. Støpsel:Flatstikk80 Ampere. Ferskvann/ Brannvann: Vannforsyning,fremlagttil kaifront: 1 stk. vannkumpå kai. Ferskvannskapasitet: 240m 3 pr. døgn,10 m 3 pr; time, med 1 stk;2 slange; Lagerfor utleie: Utleieareal580m 2. Kontor/ leilighet:utleieareal150m 2. 24
Sandkaia Posisjon:OSYNamsosCity64 27 48" N 11 29 36" E Byggeår:Ca.1961 Kaifront:60 meter. Dybderlangskai: DybderLATfra Øst(4,9-4,0-5,0-7,1)KontrollertSeaScan22/8 2007. Pullere:3 stk. Maks.belastning5 tonn. (impregnertestolpermed stål trekkstenger.) Arealkai:1200m 2 Konstruksjon:Pelekai,impregnertepeler på puter og impregnertkaidekke. Aksel/boggitrykk:2.500kg. Jevntfordelt last:350kg.( kg/m 2 ) Enkeltlast:1.500kg.( 200mm x 200,med avstandminst 2 meter mellomlastenepå trekaier) El.forsyning:Det er ikkestrømuttakpå kaien. Ferskvann/ Brannvann: Ingenvannkumpå kai,vannkanleveresmed slangeutleggfra Ekspedisjonskaia eller Jernbanekai a. Lager:Utleieareal85 m 2. Kontor:Utleieareal130m 2. 25
Jernbanekaia Jernbanekaia Posisjon:OSYNamsosCity64 27 48" N 11 29 36" E Byggeår:1935 Kaifront:106meter. (Kaiaer delt i 2 deler angåendedybderog styrke) Dybderlangskai: LAT0,20 7,30meter (kontrollert 2007av SeaScan ) Pullere: 5 stk. Maks.belastning10 tonn. Arealkai:1274m 2 totalt. Jernbanesporlangshelekailengden(jernbaneikkei bruk) Breddeskur-kaikant:13 meter. Konstruksjon:Pelekai,betongsøylerog betongdekke,belagtmed brolegning. Indrekai: Kaifront:53,6meter. Dybderlangskai: LAT0,20 5,20meter (kontrollert 2007av SeaScan ) Aksel/boggitrykk:8.000kg. Jevntfordelt last: 2.500kg.( kg/m2) Enkeltlast:4.000kg.( 200mm x 200mm med avstandminst 3 meter mellomlastenepå betongkaier) Ytrekai: Kaifront:52,4meter. Dybderlangskai: LAT5,20 7,30meter (kontrollert 2007av SeaScan ) Aksel/boggitrykk:6.000kg. Jevntfordelt last:2.000kg.( kg/m 2 ) Enkeltlast:3.000kg.( 200mm x 200mm med avstandminst 3 meter mellomlastenepå betongkaie) El.forsyning: Spenning/ Strøm:220Volt, 3 fase50 Hz 80 Ampere. Strømmålerfor registreringav forbruk. Uttak: 1 stk. 80 Amperemontert på lysmastkai. Støpsel:Flatstikk80 ampere. Ferskvann/ Brannvann: 26
Vannkumpå kaifront, i skillemellomindre og ytre kai. Ferskvannskapasitet: 192m 3 pr. døgn,8 m 3 pr; time med1 stk;2 slange; Annetutstyr: 6 stk; 2 slangera 25 meter, totalt 150meter. FerskvannskoblingNORNO1(83 mm) Overgangfra NORNO1(83mm) til STORZ(66mm) Grenrør2 stk. uttak. Transportabelvannmåler. Lager:Utleieareal900m 2. p lø l a n ta n A t le m sa e n k a ie s m tru n se 600 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Innenriks 490 526 495 480 512 464 450 460 447 429 465 393 374 Utenriks 1 1 6 2 2 0 2 0 1 2 7 27
Kiskaia Kiskaia Posisjon:OSYKiskai64 27 34" N 11 30 06" E ISPS: IMO NOOSY0001NorwayNamsosNamsosKiskai Byggeår:1972 Kaifront:56 meter. Dybderlangskai: LAT8,0meter (kontrollert 27/8 2008SeaScan ) Pullere: 4 stk. Maks.belastning30 tonn. 2 stk. Maks.belastning50 tonn. (Pullereer montert påområdetbakkai,og krevertrosselengdepå minimum100meter) Arealkai:840m 2 Konstruksjon:Pelekai,betongsøylerog betongdekke. Aksel/boggitrykk:26.000kg. Jevntfordelt last:3.000kg.(kg/m 2 ) Enkeltlast: 20.000kg.(200mm x 200medavstandminst 3 meter mellomlastenepå betongkaier) Mobilkran:Kaienkanbelastesmed maksimum labbtrykk på 90 tonn pr; kranlabb; Beregningerog plasseringav kraner utført av MyklebustAS. El.forsyning:Det er ikkesrtømuttak på kaia. Ferskvann/ Brannvann: Ingenvannkumpå kaia. VannkanleveresavNamsosBrannvesen,med tankbil,10 m 3 pr. tur. Lager:Utleieareal466m 2. p lø l a n ta n A ia a isk K 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Innenriks 45 23 43 38 36 20 74 55 11 11 21 23 8 Utenriks 7 12 20 14 13 12 33 32 16 10 28 37 39 28
SpillumNord og SpillumSør SpillumNord Posisjon:OSYSpillumNord 64 27 15" N 11 30 48" E ISPS: IMO NOOSY0003NorwayNamsosSpillumNord Byggeår:1999 Kaifront:65 meter Dybdevedkai: 10 meter LAT(KontrollertSeaScan25/2 2006) Belastningkai,jevnt fordelt: 4 tonn/m2. Pullerter:8 stk. Maks.50 tonn belastning Pullerter:4 stk. Maks.200tonn belastning. Arealkai:819m 2 Konstruksjon:Pelekai,stål/betongsøylerog dekke. Aksel/boggitrykk:21.000kg. Jevntfordelt last:4.000kg(kg/m 2 ) Enkellast: 70.000kg.( 200mm x 200mm med avstandpå minst 3 meter mellomlastenepå betongkaia) Mobilkran:Etter avtalemed havnevesenet. p lø l a n ta n A rd o N m ilu S p 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Innenriks 13 14 16 23 27 15 22 22 28 5 12 12 11 Utenriks 2 1 0 0 3 3 3 2 0 12 10 8 3 29
SpillumSør Posisjon:OSYSpillumSør64 27 08" N 11 30 48" E Byggeår:1999 Kaifront:45 meter Dybdevedkai: 10 meter LAT(KontrollertSeaScan25/2 2006) Belastningkai,jevnt fordelt: 4 tonn/m 2. Pullerter:6 stk. Maks.50 tonn belastning Arealkai:567m 2 Konstruksjon:Pelekai,stål/betong søylerog dekke. Aksel/boggitrykk:21.000kg. Jevntfordelt last:4.000kg(kg/m 2 ) Enkellast: 70.000kg.(200mm x 200mm med avstandpå minst3 meter mellomlastenepå betongkaia) Mobilkran:Etter avtalemed havnevesenet. p lø l a n ta n A r S ø m ilu S p 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Innenriks 22 18 21 7 25 48 28 62 49 60 62 64 78 Utenriks 0 0 0 0 0 0 1 3 0 1 14 3 2 Volumog inntekter 70000 60000 GODSKISKAIA 50000 D R O N40000 M L U IL S P 30000 D O G 20000 last loss totalt 10000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 30
35000 30000 GODSSPILLUMNORD 25000 D R O N20000 M L U IL S P 15000 D O G 10000 last loss totalt 5000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 (merkat Y-aksenehar forskjelligeverdier) 120000 100000 GODSSPILLUMSØR. 80000 R S Ø M L U IL 60000 S P D O G 40000 last loss totalt 20000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 31
Vedlegg2 - SpillumIndustripark,Havnestyretsforslag Mål Industriområdetpå Spillumsamordnes,utviklesog markedsføresmed mål å bli en industriparkmed strategiskfokuspå fellesfunksjonerfor sjøog land. Derskalsjøtransportog landtransportfå sitt fellesmodernelager/ terminalbyggog der det leggestil rette for utleiearealtil aktørersomfinner det formålstjenligå etableresegi et såntmiljø. Etableringerskalikkeskjeetter innfallsmetoden, men målrettet. Eiendomsforvaltning Det etableresett eiendomsselskapfor heleområdetsomvil disponereren rekkekontorlokalerog lagermedulike kvaliteter.det skalleggestil rette for plasskrevendeprosjekterog aktiviteter med plasskrevendeutelager. Bulktransport,tømmer,grus,betongelementeretc er plasskrevende,men dissevarerer fundamentet for dagensvaretransportover Spillumskaieneog trengerforutsigbartog egnetlagerareal. Selskapersomønskerå etableresegpå / benytte segav SpillumIndustriparkfår tilbud om spesiell oppfølging,slikat alle nødvendigetilpasningergjøresfor å tilfredsstillealle typer kundersspesielle behov. Næringsklynge Sometablert selskapi SpillumIndustrispark,vil manværeen del av en dynamisknæringsklynge,med forenklet tilgangpå maskinparkfor å håndteretyngeenheter(lasting/lossing,interntransport, monteringosv).videreskaloverliggendefellessikkerhetsregimergi en forenkletog forbedret hverdagi forhold til dagligdrift med fokuspå sikkerhetog trivsel. Fleksibilitetog kundetilpasningleggestil grunnfor at alle leietakereskaltilbys såoptimaleløsninger sommulig Utviklingsaktører Deaktørersomi dagkanværeaktuellei en fellessatsingfor å etablereen profesjonellindustripark med strategiskfokuspå fellesfunksjonerfor sjøog lander (forslag): Namsoshavn/ TrondheimHavnIKS Namsoskommune SIVANamsosEiendom NamsosTrafikkselskap Andre? Tilbud Noenbasistjenesterbør tilbys til kunderbådeved bedriftsetableringerog gjennom samarbeidsavtalermedeksisterendebedrifter og miljø (i regionenom det finnes): Logistikktjenester Varehotell Bunkers Vann Isbryting Slepebåttjenester Handlingkaiavgifteretc Kran(eks:beltegåendekransomgir vesentligedriftsfordeler,stor fleksibilitet og muligheter til lagringav enheterpå heleområdet) 32