Årsrapport 2006. Knowledge grows

Årsrapport 2006 Knowledge grows

Yaras strategiske plattform Yara International ASA er et ledende kjemiselskap som omgjør energi og nitrogen fra luften til essensielle produkter for gårdbrukere og industri elle kunder. Som den fremste globale leverandøren av mineralgjødsel, bidrar Yara til å skaffe mat til en voksende befolkning. Den industrielle produktporteføljen inkluderer miljøbeskyttende produkter innenfor en rekke forskjellige bruksområder. Yara har basert sin posisjon som industrileder på følgende fundament: Lederrolle innen ammoniakk gjennom storskalaproduksjon av ammoniakk/urea i naturgassregioner med lavt kostnadsnivå Ledende markedsposisjon i det europeiske nitratmarkedet Økning av verdiskapningen for gårdbrukere gjennom balanserte gjødselprodukter Fokus på spesialgjødsel for avlinger som gir høy verdi og god margin i markeder med rask vekst Utvikling av nye industrielle bruksområder med høy margin fra eksisterende produksjonsbase Ekspertise på alle kontinenter gjennom globalt nettverk for markedsføring og distribusjon med stordriftsfordeler Yaras 7.000 medarbeidere over hele verden representerer et stort mang fold og mye talent og gjør Yara i stand til å være ledende i sin bransje. 2

Resultater Driftsinntekter og annen inntekt (NOK millioner) Driftsresultat (NOK millioner) EBITDA (NOK millioner) ) Årsresultat (NOK millioner) 2) Investeringer (NOK millioner) ) Gjeld/egenkapital (%) 4) Kontantstrøm fra drift (NOK millioner) 2006 2005 48.261 3.352 6.472 4.188 46.550.82 6.6 8. 98 4.443 33 3.854 2.656 9. 06 14,1 13,86 4,4 0,20 Egenkapital (NOK millioner) Aksjekurs (NOK) på Oslo Børs. desember 16.034 141,75.296 98,25 Antall ansatte (gjennomsnitt i løpet av året) Fraværsskader 6) Sykefravær (%) 7) 7.060 1,3 3,6 6.792 0,9,2 CROGI (%) 5) Resultat pr. aksje (NOK) 2) Fotnoter ) EBITDA: Inntekter før rente, skatt, avskrivinger og nedskrivinger. 2) Årsresultat etter minoritetsinteresser ) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer og immaterielle eiendeler, pluss egenkapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper. 4) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser. 5) CROGI: Kontantavkastning på brutto investering. 6) Skadefraværsfrekvens per million arbeidstimer. Ansatte og innleide. 7) I Yaras produksjonsanlegg EBITDA (NOK millioner) 6.108 3.817 6.618 6.472 2006 Driftsinntekter NOK 48, milliarder 4% DRIFTSINTEKKTER (2) % EBITDA 31 % ÅRSRESULTAT 4.671 Nok et godt år 2002 2003 2004 2005 2006 2006 var nok et godt år for Yara, med EBITDA over USD milliard.

Visjon Forretningsidé Verdier Industry shaper Yara har unike forutsetninger for å sette standarden innen egen industri når det gjelder effektiv drift, forretningsmessig vekst og utvikling av en prestasjonsorientert bedriftskultur. Yara skal også sette standarden innenfor sikkerhets og miljøområdet. Levere bedre avkastning Yara skal levere god avkastning til gårdbrukere og industrielle kunder samt aksjonæravkastning som tilfredsstiller eierne. Resultatorientert kultur basert på: Ambisjon Tillit Ansvarlighet Samarbeid Yara konverterer energi og nitrogen fra luften til essensielle produkter for gårdbrukere og industrielle kunder. Industriprodukter Nitrat Energi Ammoniakk Urea Gjødsel

Mål for langsiktig verdiskapning 1. Lønnsomhet 2. Konkurransedyktighet 3. Soliditet 4. Kontantavkastning 5. Vekst i områder med lavkost gass CROGI Kredittrangering Andel lavkost produksjon % Standard & Poor s % 9.2 10.6 14.1 14.4 14.1 38 34 31 BBB+ 26 02 03 04 05 06 04 05 06 10 Mål Yaras mål er å levere kontantavkastning på brutto investering (CROGI) på mer enn 0 % i gjennomsnitt over forretningssyklu sen. CROGI er kontant strøm etter skatt målt ut ifra den opprinnelige innkjøpskostnad. Yaras mål er å levere brutto avkastning (EBITDA/Sum eiende ler) innen den øverste fjerdedelen av en gruppe likeverdige kjemiske selskaper: Agrium, Air Products, Akzo Nobel, Dow, DuPont, K+S, Kemira Growhow, Mosaic, PCS og Syngenta. Yaras siktemål er en medium kredittrangering som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard & Poor s metode. Yara forventer å utbe Yaras mål er å øke sin tale 40 % 45 % av produksjonsandel i regioner resultatet etter skatt i med rimelig gass for å gjennomsnitt over forret redusere den gjennom ningssyklusen. Utbyttet snittlige produksjonsprisen skal være på minimum på gjødsel. 0 % av resultatet etter skatt, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten. Resultat i 2006 Yara leverte CROGI Yaras brutto avkastning Yara har opprettholdt på 4, % i 2006. var under gjennomsnittet kredittrangeringen på Femårssnittet for i 2006, hovedsakelig på BBB+ fra Standard & perioden 2002 2006 er 2,5 %. grunn av høye europeiske energikostnader. Poor s, hvilket reflekterer styrken i Yaras forret ningsmodell og balanse. Yara utbetalte NOK.974 millioner i kon tanter til aksjonærene. Eksklusive tilbakekjøp av aksjer i forbindelse med salget av ammo niakkflåten, gir det en kontantavkastning på 40 % av 2005 resultatet etter skatt. Andelen av lavkost gass økte fra % i 2005 til 4 % i 2006 etter åpningen av ammoniakkfabrikken i Burrup. Ingeniørarbei det ifm. Qafco 5, som vil ha oppstarte i 200, vil øke andelen av lavkost gass til 8 %.

Yara bestreber seg på å levere gode prestajoner både på kort og lang sikt. Yara vil aldri ofre langsiktig verdiskapning for å oppnå kortsiktige resultater. Selskapet vil heller ikke bruke sitt langsiktige fokus som unnskyldning for dårlige kortsiktige resultater. 6. Generell vekst 7. Miljø 8. Bedriftsansvar 9. Sikkerhet 10. Tilfredshet blant medarbeidere N 2 Outslippsreduksjoner CO 2 ekvivalenter Fraværskader Per million arbeidstimer 10 9 5 2,0 1,5 1,1 0,9 1,3 05 06 08 02 03 04 05 06 Yaras mål er å oppnå 0 % markedsandel i det globale gjødsels markedet innen forretningssyklusen. Den nåværende markedsandelen er på omtrent 6 %. I perioden 2006 2008 vil Yara installere sin nye teknologi for reduksjon av N 2 O utslipp fra fabrikker for salpetersyre. Dette vil føre til en total reduksjon på mer en 25 % av selskapets totale utslipp av klimagasser for CO 2 og N 2 O til sammen. Yara mener at ansvarlig atferd som bedrift støt ter langsiktig verdiskap ning for eierne. Yara sikter mot å videreutvi kle sin rolle i samfunnet som en drivende kraft i bærekraftig utvikling og god virksomhetsstyring. Yara har som mål å være ledende innen arbeidssikkerhet. Målet er å oppnå en ulykkesfrekvens så nær null som mulig, basert på aktiv ledelse og deltakelse fra de ansatte. Hvert år gjennomfører Yara en undersøkelse om medarbeidernes tilfredshet som måler Yara mot andre selskaper. Vekstinvesteringer i 2006 i Fertibras, China BlueChemical, Olmeca, Phosyn og Balderton posisjonerer Yara for ytterligere vekst. N 2 O reduksjonstek nologien ble installert i 4 fabrikker i løpet av 2006 ( fabrik ker i 2005), inklusive fabrikker i Norge. Yara har dermed alene overholdt avtalen som norsk prosessindustri har ingått med myndig hetene om reduksjon av klimagasser. Yara fokuserte videre på bærekraftig utvikling med spesiell fokus på Afrika gjennom Yarapri sen, landsbyprosjekter og verdikjedepartner skaper. Yara ble med i FNs Global Compact i 2006 og forpliktet seg til å fremme bærekraf tig forretningspraksis på flere områder. Fraværskader var på, i 2006. Dette er på linje med de beste resultatene på sikkerhet innen den internasjo nale kjemi og petro leumsindustrien. Til sammenlikning hadde den europeiske gjøds elindustrien, eksklusive Yara, fraværskader på 4,8 i 2005. Den relative tilfreds heten forbedret seg fra 70 % til 79 %. Det var forbedringer innenfor alle områder men mest fremgang var det for endringsvilje og medarbeiderutvikling.

Segmenter Nedstrøm Industri Oppstrøm Nedstrømsegmentet er enestående i gjødselindustrien ved at den er til stede i over 40 land og selger til mer enn 20 land. Kombinasjonen av en verdensomspennende markedsføringsorganisasjon, infrastruktur og regional tilstedeværelse gjør det mulig å optimalisere salg av gjødsel i henhold til de til enhver tid rådende markedsforhold. Industrisegmentet skaper verdier gjennom å utvikle og selge kjemiske produkter og industrigasser i segmenter utenom gjødselmarkedene. Med sin brede tilstedeværelse over hele verdikjeden samt en bred og variert kundebase, bidrar Industrisegmentet med en verdiøkning for Yaras produktstrømmer og en avkastning over det som er vanlig i gjødselbransjen. Oppstrømsegmentet omfatter Yaras storskalaanlegg for ammoniakk og gjødsel, selve ryggraden i Yaras produksjonssystem, samt global handel med ammoniakk. Gjennom tilgang på lavkost gass og kontinuerlig fokus på driftsforbedringer, bidrar oppstrømsegmentet til en produksjonsbase i verdensklasse. Yara er et globalt selskap med tilstedeværelse i mer enn 40 land og salg til over 20 land Salgskontorer Produksjonsanlegg

Nok et godt år Yara stammer fra norrønt og betyr et godt år, med en god avling. 2006 var et godt år for Yara. Vi fortsatte å levere sterke resultater, med en kapitalavkastning langt over målet. Vi har som mål å forme og være førende i vår bransje ved hele tiden å legge listen høyere i alle deler av virksomheten. Vi har opprettholdt vår ledende kostnadsposisjon i forhold til europeiske konkurrenter ved å øke produksjonen samtidig som vi legger vekt på å senke de faste kostnadene. Driftsforbedringer og sikkerhet går hånd i hånd, og Yara presterer godt på sikkerhetssiden når vi sammenlignes med andre globale selskaper innen kjemisk industri. Resultatet i 2006 viser at vår unike forretningsmodell er robust og tilpasningsdyktig. Vi har møtt nedgangen i den europeiske etterspørselen etter gjødsel med sterkere forretningsresultater, økte markedsandeler i Europa og salg til vekstmarkeder i LatinAmerika og Asia. Dagens etterspørselsgrunnlag gjør gjødselindustrien attraktiv for sterke aktører. Den globale kornproduksjonen har vært lavere enn forbruket i seks av de syv siste årene, noe som har gitt et historisk lavt forhold mellom lagerbeholdning og forbruk. Det er flere store globale trender og perspektiver som peker i retning av en fremgangsrik fremtid for gjødselindustrien. Etter hvert som ver Yaras vekstambisjon står fast: Vi skal oppnå en markedsandel på 10 %, mot dagens 6 %. Vi skal utvide markedsandelen gjennom 1) økt produksjon i gassregioner med lavt kostnadsnivå, 2) styrking av våre posisjoner innen regioner og produktsegmenter med høy vekst og 3) attraktive oppkjøp. I 2006 fulgte vi opp denne strategien ved å kjøpe opp Fertibras, noe som ga en økning i gjødselsalget på nesten én million tonn i Brasil. Vi inngikk også en avtale om strategisk partnerskap med China BlueChemical, som er en stor gjødselprodusent i Kina. Disse tiltakene utvider vårt engasjement i to av verdens største og raskest voksende markeder for nitrogengjødsel. Produksjonen i lavkostregioner økte med oppstarten av ammoniakkanlegget i Burrup i Australia. I tillegg ble beslutningen om å investere i en femte produksjonslinje i Qatar kunngjort. Dette betyr at Qafco oppretthol der stillingen som verdens største produksjonsanlegg for nitrogengjødsel. Vi kjøpte også 50 % av handelsselskapet Balderton, som nå er en del av vår nye globale optimaliseringsenhet innenfor forsyning og handel. dens befolkning øker og dyrket jord blir en knapphetsressurs, er korrekt anvendt mineralgjødsel det eneste realistiske alternativet. Økt forbruk av kjøtt og et mer allsidig kosthold krever ytterligere produksjonsøkninger i jordbruket. Samtidig ser vi at bioenergi kommer til å bli et nødvendig supplement til fossilt drivstoff. Dynamikken bak utviklen innenfor bioenergi er at den har en netto positiv effekt på utfordringene knyttet til CO 2 utslipp. Hvis du skal forstå Yara og hvordan vi kan utnytte fremtidens muligheter, må du imidlertid se forbi gjødselproduksjon og distribusjon. Vi er et ledende kjemiselskap som omgjør energi og nitrogen fra luften til essensielle produkter, og i dag går vi inn i mange ulike produktområder med et stort vekstpotensial. Ammoniakkanleggene våre er blant de mest energieffektive, og vi har utviklet en ny teknologi for reduksjon av N 2 Outslipp fra våre anlegg for produksjon av salpetersyre. Ti år med forskning og utvikling og testing ved pilotanlegg har gitt resultater i form av reduserte utslipp av klimagasser på 70 % 90 % fra salpetersyreanlegg. I Industrisegmentet ser vi aller størst økning i salget av nitrogenbaserte produkter for reduksjon av NO x utslipp i luften og reduksjon av hydrogensulfid i avløpsvann. Salget av miljøprodukter i Industrisegmentet har økt med 10 % årlig de siste årene. Vi lever opp til ambisjonen i navnet vårt på mange måter og på mange plan. Vi hjelper gårdbrukere med å oppnå bedre avkastning og å levere sunn mat. Vi legger til rette for økt vekst av biomasse for å gi verden fornybare energikilder, og vi bidrar til å rense luft og avløpsvann ved å levere nyskapende løsninger for kontroll og oppsamling av utslipp. Vi ser at det er stor etterspørsel etter våre produkter og vår kunnskap, og vi skal virkelig jobbe hardt for å være en del av løsningen. Likevel må vi ikke bli selvgode og for tilfredse med hvor vi befinner oss i dag. Heldigvis ser vi mange forbedringsmuligheter som kan bringe oss fremover. Jo mer vi vet og jo mer vi oppnår, jo flere muligheter ser vi fremover. Kunnskap gir vekst. Thorleif Enger, konsernsjef 4

Vi er et ledende kjemiselskap som omgjør energi og nitrogen fra luften til nyttige produkter, og i dag går vi inn i mange ulike produktområder med et stort vekstpotensial. 5

6 Verdens matproduksjon er tredoblet siden 1961.

Hvordan kan vi øke matproduksjonen ytterligere uten å ta i bruk mer landbruksareal? 7

Mat for fremtiden Nye spisevaner og nødvendigheten av en bærekraftig produksjon må omsettes til ny kunnskap og ny teknologi som kan gi verden sunnere og tryggere mat. Uten nitrogengjødsel ville jordbruket trenge enorme områder i tillegg til dagens dyrkede arealer for at ikke verdens befolkning skulle sulte. Eksperter har beregnet at omtrent halvparten av næringsinnholdet i avlingene kommer fra nitrogengjødsel, og at rundt 40 % av de proteinene vi får i oss på verdensbasis, kommer fra den kjemiske syntesen av ammoniakk. Se på disse tallene: Verdens befolkning doblet seg fra 3 milliarder i 1960 til 6 milliarder i 2000, og det gjennomsnittlige matforbruket økte fra 2.400 kilokalorier per person per dag i 1970 til 2.800 i 2000. I samme periode ble verdens årlige forbruk av kornprodukter til både mennesker og dyr doblet til 1,9 milliarder tonn, mens kjøttforbruket mer enn doblet seg til 230 millioner tonn. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk utgjorde gjødselprodukter rundt 30 % 50 % av den totale økningen i verdens avlinger. Ifølge FN toppet verdens befolkningsvekst seg på 1960tallet med 2 % årlig, og har nå avtatt til litt over 1 % årlig. Til tross for denne nedgangen i fødselsraten er den totale årlige økningen enorm. Gjennomsnittlig 70 millioner mennesker, nesten alle innbyggerne i Frankrike og Belgia, føyes til verdens befolkning hvert år frem til 2015. Denne økningen kommer nesten i sin helhet i utviklingslandene. Samtidig som det gjennomsnittlige kaloriinntaket øker, endres folks kosthold. Disse livsstilsendringene assosieres først og fremst med rask urbanisering, som fremmer globalisering av kostholdsmønstre, endrer tradisjonelle familiestrukturer og fører til mer stillesittende arbeid. Følgelig øker overvekt og fedme dramatisk i urbane samfunn, og verden har nå flere overvektige enn underernærte mennesker. Ca. 1,6 milliarder voksne er overvektige, og minst 400 millioner lider av fedme. Verdens helseorganisasjon anslår at omtrent 2,3 milliarder voksne kommer til å være overvektige i 2015, mens over 700 millioner kommer til å ha et fedmeproblem. Fremtidige kvalitetskrav til avlinger vil sansynligvis inkludere helsemessige hensyn. Globalt sett finnes det nok potensiell dyrkbar jord, men bare en brøkdel av denne er tilgjengelig for landbruksformål i den overskuelige fremtid. Store deler trengs til skog og utvikling av infrastruktur, eller det er områder som ikke er tilgjengelige. Dessuten er reservene av ubrukt dyrkbar jord svært ujevnt fordelt. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk befinner over halvparten seg i sju land i tropiske LatinAmerika og i Afrika sør for Sahara. Det er i disse områdene over 80 % av den planlagte utvidelsen av dyrkbare arealer ventes å komme de neste 30 årene. Til sammenligning kan SørøstAsia, Det nære østen og NordAfrika øke matproduksjonen nesten utelukkende ved å intensivere jordbruket, ettersom nesten alle egnede områder allerede er tatt i bruk. Alt i alt vil det bli brutt mindre ny mark enn tidligere, og avkastningsvekst vil forsatt være den dominerende faktoren for å øke avlingene i fremtiden. Som verdens ledende produsent av nitrogengjødsel har Yara et godt utgangspunkt for å støtte og dra nytte av befolkningsvekst og bedret kosthold i utviklingsland. Selskapet vil fortsette å utvikle sin globale tilstedeværelse og innflytelse både når det gjelder innkjøp og distribusjon, og vil særlig satse på vekstmulighetene i LatinAmerika og Asia. Etter hvert som levestandarden heves og vi blir mer oppmerksomme på helse og livsstilsproblemer, vil etterspørselen etter frukt og grønnsaker (høyverdiprodukter) trolig fortsette å stige, og Yara satser på økt vekst innen spesialgjødsel som gir bedre avkastning og kvalitet på høyverdiprodukter. Yaras produktportefølje og agronomiske ekspertise blir stadig mer verdifull i et miljø med økt fokus på effektivitet i landbruket, matsikkerhet og god produktforvaltning. For mer informasjon: Fertilizer Handbook Agriculture, Fertilizers & the Environment www.yara.com 8

fokus: vekst i nøkkelmarkeder Oppkjøpet av Fertibras og det strategiske partnerskapet med China BlueChemical er nøkkelfaktorer i Yaras vekststrategi i to av verdens viktigste gjødselmarkeder. Brasil er at av de gjødselmarkedene som vokser raskest i hele verden, og som fortsatt har store landbruksområder som ennå ikke er utviklet. Kina er verdens største gjødselmarked med en meget interessant og raskt voksende sektor for høyverdiprodukter med god margin. Globalt matforbruk per innbygger Global kornproduksjon og næringskilder Økning i Yaras salgsvolumer Kcal/person/dag Tonn korn per hektar Prosentendring 20052006 2.411 2.549 2.704 3.130 2.950 3.040 2.789 5 Mineralgjødsel 20,7 % 4 Naturgjødsel Eksisterende næring 3 i jordmonnet 2 1 0 1970 1980 1990 2000 2015 2030 2050 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Latin Asia Amerika 6,8 % FNs organisasjon for ernæring og landbruk FNs organisasjon for ernæring og landbruk Yara 9

0 Smog reduserer normal lungekapasitet.

Er det ikke på tide å innføre radikale tiltak for bedring av luftkvaliteten?

Helsefremmende tiltak Etter hvert som befolkningen i byene vokser, blir kvaliteten på det urbane miljøet stadig mer viktig i folkehelsespørsmål som sikring av ren luft og behandling av avløpsvann. World Watch Institute rapporterer at verdens befolkning i løpet av 2007 vil gå fra å være overveiende bosatt på landet til å være overveiende urban. FN venter at nesten all fremtidig befolkningsvekst vil komme i byene. Innbyggerne i byene forbruker langt mer mat, energi og varige forbruksvarer enn innbyggerne på landet. Dette fører i sin tur til forurensning av bymiljøet, og det påvirker helsen og livskvaliteten til den urbane befolkningen. Luftforurensningen i byene, som hovedsakelig kommer fra forbrenningskilder, gir seg utslag i en rekke helseproblemer, fra irritasjon i øynene til dødelige sykdommer. Nye evalueringer viser at helsekonsekvensene kan være betydelige. Verdens helseorganisasjon anslår at luftforurensningen i byene tar livet av rundt 800.000 mennesker hvert år. Den økte utbredelsen av Yaras miljøløsninger skyldes for en stor del strengere miljølovgivning i industriland. Utviklingslandene kommer imidlertid etter i takt med at høyere levestandard fører til økt etterspørsel etter et renere miljø uten forurensning og skadelig avfall. NO x utslipp fra forbrenningskilder er ikke bare en viktig årsak til sur nedbør, men også til bakkenær ozon og smog. Dette gir folk i byene problemer med luftveiene. Dagens EUlover setter nasjonale tak for NO x utslipp, i tillegg til at det settes grenser for utslipp fra store forbrenningsanlegg og tungtransport. Yara har inngått avtaler om distribusjon av Air1 med så å si alle de store oljeselskapene og mange av de største flåteeierne og offentlige transportselskapene i Europa. Selskapet har også merket økt interesse for Reduktan fra forbrenningsanlegg og fartøy. Air1 og Reduktan er Yaras merkevarer for urea og ammoniakkbaserte løsninger for å redusere NO x utslipp. California og Japan har innført enda strengere restriksjoner enn EU på dette området. I tillegg har utviklingsland som Kina, India og Brasil, der det relative velstandsnivået øker raskt, allerede begynt prosessen med å sette grenser for NO x utslipp ved å innføre eksisterende EUbestemmelser med en forsinkelse på 2 til 3 år. Yara er en pådriver for å kommersialisere løsninger som gir redusert NO x utslipp både fra stasjonære og mobile kilder. Yaras teknologi har fjernet nesten 360.000 tonn med NO x på verdensbasis i 2006. Dette utgjør mer enn den totale mengden av NO x utslipp i Norge. Ifølge beregninger foretatt av International Institute of Applied System Analysis slippes det ut omtrent 80 millioner tonn NO x årlig på verdensbasis. Potensialet for teknologi som reduserer NO x utslipp og fører til et bedre miljø, er enormt dersom resten av verden følger etter utviklingen i EU og USA. Lovgivningen om reduksjon av hydrogensulfid er ikke kommet like langt, selv om H 2 Seksponering kan skade luktesansen og irritere øynene, føre til luftveisproblemer og til og med øyeblikkelig død hvis konsentrasjonen er svært høy. Flere land har anbefalt å sette grenser for H 2 Seksponering, selv om grenseverdiene og gjennomføringsgraden varierer. I 2007 skal H 2 S imidlertid med på listen over kjemiske agenter for europeiske arbeidsplasser. Det betyr bedre beskyttelse for flere millioner arbeidstakere i rayontekstilindustrien, ved tresliperier og papirfabrikker, i den olje og naturgassbaserte boreindustrien, og på anlegg som behandler avløpsvann. Yara innser at økningen i og omdistribusjonen av verdens befolkning sannsynligvis kommer til å få konsekvenser for jordens økosystemer og påvirke livskvaliteten i byene. Yaras teknologi og serviceprodukter for reduksjon av hydrogensulfid og NO x er utviklet som følge av et økende behov blant våre kunder og i samfunnet for øvrig. Disse teknologiene er basert på produksjonen av ammoniakk, urea og kalsiumnitrat, områder der Yara er en global foregangsbedrift hva teknologi, produksjon og distribusjon angår. For mer informasjon: www.yara.com www.air1.info 2

fokus: reduksjon av forurensningen i byene Yaras viktigste miljøprodukter har økt organisk med over 10 % i året de siste 10 årene. Det ventes en fortsatt opp trapping av reduksjonen av NO x og hydrogensulfidutslipp etter hvert som strengere miljørestriksjoner innføres i industriland. Vekstpotensialet er også betydelig i utviklingsland med rask vekst. Global by og bygdebefolkning Milliarder 5 4 3 2 1 0 By Bygd Global BNPvekst per innbygger % pr. år 1,3 1,2 2,1 2,7 Yaras salgsvolum Tusen tonn H2S reduksjon NO x reduksjon 432 243 189 499 256 243 539 272 267 595 326 269 694 333 361 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 1980 90 1990 00 2000 30 2030 50 2002 2003 2004 2005 2006 Forende nasjoner Verdensbanken Yara

4 Hver time produserer solen like mye energi som verdensbefolkningen trenger i løpet av et helt år.

Hvordan kan vi fange og bruke den mer effektivt? 5

Ny ren energi Verdens avhengighet av fossilt drivstoff er ikke bærekraftig. Det er heller ikke drivhusgassene slikt brensel avgir. Det er nødvendig med en kombinasjon av privat initiativ og offentlige incitamenter for å kunne utvikle ny teknologi som kan løse energidilemmaet. Høyere energipriser og global oppvarming har ført til økende interesse for biomasseråstoff til produksjon av bioenergi som erstatning for petroleumsbaserte energikilder. Dette er interessant fordi planter fanger opp solenergi og karbondioksid fra luften for å produsere biomasse. De fleste planter er fotoautotrofe. Det betyr at de syntetiserer næring direkte fra uorganiske forbindelser ved hjelp av lysenergi, for eksempel fra solen, i stedet for å spise andre organismer. Når levende organismer omdanner lysenergi til kjemisk energi, kalles det fotosyntese. Fotosyntesen er muligens den viktigste biologiske prosessen vi kjenner til. Nesten alt liv avhenger av den. Den tilfører energi til maten vi spiser, og oksygen til luften vi puster inn. Energien i fotosyntesen kommer i siste instans fra absorberte fotoner og krever vann som reduksjonsmiddel. Oksygen frigis som et avfallsprodukt. Fotosyntesen har to faser. I den første fasen omdannes lysenergi til kjemisk energi, og i den andre fasen bruker plantene den kjemiske energien til å binde karbondioksid til karbohydrater og andre organiske forbindelser. Det kan bevises at mengden energi som lagres i biomasse, er betydelig større enn den energien som kreves for å produsere den, og at bruken av nitrogengjødsel øker denne positive energibalansen. Den tilleggsenergien som vi får fra optimal gjødsling, er 5 ganger større enn den energimengden som brukes på å produsere, transportere og spre nitrogengjødsel. Energien i biomasse kan brukes til å erstatte fossilt drivstoff og dermed redusere utslipp av drivhusgasser markant. Dessuten er biomasse den eneste fornybare energiformen som kan lagres og transporteres, og som derfor gir konstant og regelmessig energi gjennom hele året. Og endelig kan biomasse gi samfunnet alle de tre energitypene det forbruker: varme, elektrisitet og flytende drivstoff. Ifølge Det internasjonale energibyrået kan i dag bioetanol fra Brasil konkurrere med tradisjonelt drivstoff med en oljepris på USD 40 50 per fat, og FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at rundt 50 % av den brasilianske sukkerrørproduksjonen i dag går til etanoldrivstoff. Biodrivstoff fra andre typer avlinger i andre land er generelt ikke konkurransedyktige uten subsidier. Høyere CO 2 utslippskostnader kan endre dette bilde. EU har imidlertid satt strenge mål for innføring av bioetanol i persontransporten, og i enkelte europeiske land blir det stadig mer vanlig å fremstille biodiesel av vegetarisk olje. I USA, som har som mål å bli en stor produsent og forbruker av bioetanol og biodiesel, øker bruken av mais i etanolproduksjonen. Livsstilsendringer i industrilandene og økende etterspørsel i vekstøkonomiene vil fortsette å påvirke energiprisene og energibruken. Fokus på energikonservering, karbonrensing og lagring samt fornybar energi vil øke. Yara erkjenner at dersom bruken av biomasseavlinger til energiformål fortsetter å øke i sin nåværende form, vil det bli færre landbruksressurser til tradisjonell matproduksjon. Økt gjødsling kan imidlertid gi større avlinger og binde mer solenergi og CO 2 fra atmosfæren. På denne måten kan behovet for avlinger både til mat og energi innfris uten at de dyrkede arealene må utvides. For mer informasjon: Fertilizer Handbook www.yara.com 6

fokus: energiaktivisering i biomasse Med unntak av ett år har det globale kornforbruket i de 7 siste årene oversteget produksjonen, slik at verdens korn lagre minker. Dette har i sin tur gitt høyere priser på Yaras nitrogengjødselprodukter fordi produksjonen må økes for å etterfylle kornlagrene. I tiden fremover vil etterspørselen etter biodrivstoff ytterligere støtte opp under prisen på nitro gengjødsel, ettersom nøkkelprodukter som mais og sukkerrør krever stor nitrogentilførsel for å gi optimal avkastning. Global etterspørsel etter primærenergi Andel bioenergi i forbruk av Energieffektivitet i biodiesel produksjon Referanse scenario brennstoff til veitransport GJ/ha Mtoe % 30 18.000 Annet fornybar Kjernekraft 2004 Ekstra energi i biodiesel Biomasse 39 på grunn av gjødselbruk 2030 12.000 Gass Kull Alternativ 14 Energiproduksjon Olje 12 politikk 28 uten gjødselbruk scenario 6.000 7 3 7 1 1 1 Energiforbruk i landbruk 0 10 Energiforbruk i 1970 1985 2000 2015 2030 Verden USA Europa Brasil gjødselproduksjon og anvendelse Det internasjonale energibyrået Det internasjonale energibyrået Oljefrøprøver, Yara 7

8 Klimagasser ventes å føre til oversvømmelser og vannmangel.

Hvordan kan vi finne en balanse? 9

Teknologi som reduserer klimagasser Skal vi lykkes med å redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, er det nødvendig med et regelverk og et incitamentsystem som belønner utvikling og utnyttelse av ny og renere teknologi, og som straffer bruk av svært forurensende produksjonsprosesser. Oppvarmingen av klimasystemet er ifølge FNs klimapanel utvetydig, og de antatte konsekvensene er alarmerende. Forskerne viser til globale økninger i gjennomsnittstemperaturen i luften og havet, utstrakt snø og issmelting, høyere middelvannstand og andre ekstreme værfenomener, som tørke, store nedbørsmengder, hetebølger og kraftige tropiske sykloner. Yara erkjenner denne trusselen og ønsker å være en del av løsningen. Yara mener at gjødselindustrien i langt større grad enn i dag kan bidra til å løse den globale klimautfordringen. Produksjon av nitrogengjødsel er en svært energikrevende prosess ettersom det trengs 36 MMBtu med naturgass til å fremstille 1 tonn ammoniakk. Yara er blant de mest effektive og miljøvennlige gjødselprodusentene, men selskapet slipper allikevel ut en betydelig mengde drivhusgass. I 2006 var det samlede utslippet av drivhusgass fra Yaras anlegg 18 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Utslippene kommer hovedsakelig fra to kilder: CO 2 (karbondioksid) fra ammoniakkanlegg og N 2 O (lystgass) fra salpetersyreanlegg. Per vektenhet har N 2 O omtrent 300 ganger så høy innvirkning på den globale oppvarmingen som CO 2, og omregnet til CO 2 ekvivalenter slipper Yara ut omtrent lik mengde av disse to klimagassene. I ammoniakkproduksjonen holdes CO 2 utslippene nede ved at anleggene drives mest mulig energieffektivt. Yaras ammoniakkanlegg er blant de mest energieffektive. Yaras anlegg i Europa er i gjennomsnitt 10 % 20 % mer effektive enn konkurrentenes anlegg. Påbegynte ombygginger av Yaraanlegg i Europa og på andre kontinenter vil gi ytterligere forbedringer. Noe av CO 2 gassen fra ammoniakkanleggene blir dessuten gjenvunnet og renset, slik at den kan brukes som industrigass i flere segmenter, blant annet i næringsmiddelindustrien. Etter ti års forskning og investeringer på over NOK 10 millioner innførte Yara i 2005 en ny katalysatorteknologi som reduserer N 2 Outslipp fra anlegg for produksjon av salpetersyre. Denne teknologien, som allerede er installert ved sju anlegg, har potensialet til å redusere N 2 Outslippene med 70 % 90 %. Det finnes konkurrerende teknologier, men Yaras løsning er den mest effektive, og den kan tas i bruk ved eksisterende anlegg. N 2 Outslippene kommer fra et begrenset antall store forurensningskilder og kan derfor reduseres forholdsvis raskt. I Europa er det omtrent hundre salpetersyreanlegg som slipper ut ca. 40 millioner tonn med CO 2 ekvivalenter hvert år. Yara er i ferd med å gjøre den nye teknologien kommersielt tilgjengelig, og dersom den innføres i hele Europa, vil utslippene kunne reduseres med ca. 30 millioner tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Dette er en betydelig reduksjon av klimagassutslippene til en forholdsvis lav kostnad. Yara støtter reguleringer som stimulerer til utslippsreduksjoner. Disse må være rettferdige, kostnadseffektive og oppfordre til tidlig iverksettelse. Innen de globale initiativer er på plass, er det viktig at nasjonale eller regionale initiativer ikke fører til overførsel av produksjonskapasitet til land med svake utslippsstandarder. Dette vil kun føre til økt utslipp. Yara erkjenner at selskapet har et miljøansvar uavhengig av rammevilkårene, og har derfor allerede iverksatt tiltak som reduserer utslippet av CO 2 ekvivalenter med 1 million tonn hvert år. Det er mulig å redusere utslippene ytterligere, og Yara arbeider kontinuerlig med dette. Men den europeiske gjødselindustrien mangler økonomiske incentiver for å utvikle og innføre miljøvennlig teknologi fordi N 2 O ikke er innlemmet i EUs system for handel med utslippskvoter. Yara ser at det er viktig å utnytte energi og råvarer effektivt for å redusere utslipp til luft, vann og grunn systematisk. Samtidig er det viktig å se på hele verdikjeden og være klar over at Yaras gjødselprodukter og miljøprodukter også bidrar positivt. For eksempel øker produksjonen av biomasse så mye på grunn av gjødsling at den inneholder over 5 ganger mer energi 20

enn det bonden, gjødselproduksjonen og gjødseltransporten bruker. Hvis biomassen brukes til produksjon av energi, kan den erstatte fossilt drivstoff og redusere utslippet av CO 2. Mineralgjødsel spiller også en vesentlig rolle når det gjelder å bevare landområder. Frem til det 19. århundret økte matproduksjonen stort sett gjennom arealutvidelser. Det 20. århundrets moderne landbruk med høy avkastning førte til at matproduksjonen per mål økte årlig. Utviklingen har vært oppsiktsvekkende. Hvis for eksempel avkastningen hadde stagnert på 1960nivå, ville vi trengt ytterligere 1,4 milliarder hektar dyrket mark for å produsere dagens matforsyning. Yara samarbeider med et bredt spekter av partnere fra jordbrukere og landbruksrådgivere til FNs Tusenårsprosjekt og lokale ikkestatlige organisasjoner for å støtte et bærekraftig landbruk med høy avkastning. Premisset for dette arbeidet er at gjødsel er et miljøvennlig produkt når det brukes riktig. Gjødsel består av naturlig plantenæring som er nødvendig for å opprettholde fruktbarheten i jorden og sikre en tilstrekkelig og bærekraftig matproduksjon. De største miljøproblemene skyldes uansvarlig bruk av gjødsel. Det er ulønnsomt å bruke for mye gjødsel, og det kan føre til avrenning av næringsstoffer til grunnvann/ vassdrag og forsuring av jorden. For lite gjødsel fører til at avkastningen ikke blir optimal, med erosjon og tap av næringsrik jord som en mulig konsekvens. Yara er innforstått med dette og søker å fremme korrekt bruk av gjødsel gjennom egne agronomteam som kommer med anbefalinger, publiserte retningslinjer og ekspertsystemer for sluttbrukeren, for eksempel NTester, NSensor og Yara Plan. Yaras virksomhet er underlagt en rekke miljøkrav med hjemmel i lover og forskrifter. Yara legger stor vekt på å respektere de grensene som er satt for utslipp til luft og vann, behandling av farlig avfall, transport av farlige stoffer og opprydding etter tidligere virksomhet. For Yara handler imidlertid en bærekraftig miljøpolitikk om mer enn driftstillatelser. Yara tror at selskapet på lang sikt vil kunne styrke sin konkurranseevne ved å ligge i fremste linje miljømessig. For mer informasjon: www.yara.com Global gjennomsnittstemperatur C 14,5 14,0 13,5 1850 1850 1900 1950 2000 Land anvendt til matplanteproduksjon Milliarder hektar 0,9 1961 2,5 1,4 1,1 2004 Behov for ytterligere land hvis avkastningen hadde stagnert på 1961nivå Land anvendt til matplanteproduksjon i 2004 Yaras N 2 O utslippsreduksjoner CO 2 ekvivalenter 10 9 2005 2006 2008 5 FNs klimapanel Millennium Ecosystem Assessment Yara 2

22 80 % av Afrikas jord er utarmet.

Hvordan kan vi brødfø en voksende befolkning? 2

Støtte til en grønn revolusjon Millioner av afrikanere tjener ikke nok til å kjøpe den maten de trenger, eller de mangler ressurser til å produsere maten selv. Skal vi lykkes med å redusere fattigdom og underernæring i Afrika, er det nødvendig å utvikle landbruket og distriktene for å oppnå bred økonomisk vekst. Verdensbanken anslår at nesten halvparten av Afrikas befolkning lever i ekstrem fattigdom, og omtrent tre fjerdedeler av verdens fattigste land ligger på dette kontinentet. FN rapporterer at Afrika sør for Sahara er det området i verden som har høyest andel av underernærte innbyggere 36 % av befolkningen, eller over 200 millioner mennesker. I løpet av de siste ti årene har antall konflikter i Afrika gått ned, og økonomien har bedret seg. Flere land i regionen har imidlertid fortsatt meget lav inntekt per innbygger, lavt gjennomsnittsforbruk av mat, stor grad av underernæring og rask befolkningsvekst. Fortsatt økonomisk vekst er derfor avgjørende for å redusere fattigdommen i Afrika, og store deler av produktivitetsforbedringen må komme i landbrukssektoren, som utgjør ca. 17 % av regionens BNP og 60 % 80 % av sysselsettingen i afrikanske land sør for Sahara. Tall fra land som har oppnådd en anselig nedgang i fattigdommen, viser at hele 40 % 70 % av denne nedgangen kan skyldes økt landbruksproduktivitet. Grunnen er at økt produktivitet i landbruket gir høyere produksjon og lavere matpriser, som igjen holder lønnsnivå i byene nede og ansporer til industrialisering. Økt produksjon skaper flere arbeidsplasser for fattige mennesker både på og utenfor gården. Verdensbanken anslår at en økning i avkastningen fra avlingene på 10 % i afrikanske land sør for Sahara fører til en nedgang i antall fattige på 7 %, samt en sysselsettingsvekst i landbruket på 3 % 6 % og en vekst utenfor landbruket på rundt 9 %. Yara ser at det kan bidra til å utvikle et bærekraftig landbruk i Afrika og bistå med å skaffe rimelig mat til de som er underernært. Med 25 års grasroterfaring på dette kontinentet vet Yara at Afrika har den mest sårbare balansen mellom matsikkerhet og økologi. Selv om det fortsatt finnes jord til overs, er utgraving og utarming av jorden vanlig i Afrika. IFDC, et internasjonalt senter for næringstilstand i jorden og landbruksutvikling, har anslått at det i Afrika går tapt næringsverdier i jordsmonnet for USD 4 milliarder hvert år. Et viktig første steg for å øke produktiviteten i landbruket i Afrika er å bedre jordsmonnet ved å spre mineralgjødsel og naturgjødsel, plante trær, få kontroll over erosjonen og sikre vannkildene. Yara var den første aktøren fra privat sektor som svarte på FNs oppfordring om å skape en grønn revolusjon i Afrika og hjelpe kontinentet med å bedre matsikkerheten. Yaras engasjement i Afrika omfatter i dag tre innbyrdes beslektede prosjekter som alle er knyttet til de tiltakene som er foreslått i FNs Tusenårsplan mot hungersnød. For det første fungerer Yara som en støttespiller, blant annet ved å dele ut Yaraprisen, være vertskap for Oslokonferansen for en grønn revolusjon i Afrika og fungere som diskusjons og kompetansepartner for finansieringsbyråer. For det andre har Yara påtatt seg en løpende forpliktelse til å støtte landsbytiltak som er i tråd med tusenårsmålene, blant annet Millennium Villages Project og Yara landbruksprosjekt. For det tredje søker Yara aktivt å hjelpe i gang delvis privateide og delvis offentlige partnerskap som knytter virksomheten an til afrikanske utviklingsspørsmål. Et eksempel er Yaras verdikjedepartnerskap i Tanzania. Yara har valgt å vise vei ved å ta miljømessig, sosialt og etisk ansvar innenfor områder der selskapet kan bidra på en meningsfull måte. Afrikainitiativet er et godt eksempel på hvordan Yara har benyttet sin kunnskap og sine ressurser til å omskape globale utfordringer innen matsikkerhet, økobeskyttelse, energieffektivitet og folkehelse til forretningsmuligheter som gagner alle. For mer informasjon: Catalyst for Action www.yara.com www.africangreenrevolution.com 24

fokus: forbedre jordsmonnet Yara er en aktiv støttespiller for å øke matproduksjonen og mattilgjengeligheten i Afrika gjennom å iverksette tiltak på landsbynivå og opprette partnerskap som er delvis privateid og delvis offentlige. I Afrika arbeider Yara for å fremme bruken av gjødsel og fjerne flaskehalser i distribusjonsnettet. Ettersom tre fjerdedeler av Afrikas jordbruksareal er forringet, er forbedringspotensialet enormt. Gjødselbruk per hektar Matforbruk per innbygger Dyrkbar jord Kg/ha Kcal/person/dag Million ha 244 3.110 1.031 194 2.872 Afrika sør for Afrika sør for Afrika sør for 2.420 Sahara 2.194 Sahara Sahara 2.100 2.012 ØstAsia ØstAsia ØstAsia 10 1 5 7 228 232 366 1961 1997 2015 1969 1999 2015 Dyrket jord Total dyrkbar jord /63 /99 /71 /01 basert på regntilførsel FNs organisasjon for ernæring og landbruk FNs organisasjon for ernæring og landbruk FNs organisasjon for ernæring og landbruk 25

26

Innhold 28 35 Styrets årsberetning 36 53 Finansiell gjennomgang 42 Høydepunkter 2006 44 Yaras forretningsmodell og segmenter i korte trekk 46 Nedstrøm 48 Industri 50 Oppstrøm 5 Operasjonelle data 54 126 Konsernregnskap 54 Konsolidert Resultatregnskap 55 Konsolidert Oppstilling over Innregnede Inntekter og Kostnader 56 Konsolidert Balanse 58 Konsolidert Kontantstrømoppstilling 60 Regnskapsprinsipper 68 Noter til Konsernregnskapet 152 Revisjonsberetning 153 155 Avkastningsmål 156 159 Virksomhetsstyring 160 161 Styret 162 163 Konsernledelsen 164 168 Yaraaksjen 127 151 Regnskap Yara International ASA 27 Yara International ASA Resultatregnskap 28 Yara International ASA Balanse 0 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling 2 Noter til regnskap for Yara International ASA Med mindre annet er angitt er alle tall som presenteres virkelige og utarbeidet i samsvar med IFRS. Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen. 27

Styrets årsberetning 2006 var nok et godt år for Yara. Høye priser på nitrogenprodukter støttet av økte priser på landbruksprodukter, kombinert med gevinst ved salg av virksomhet, bidro til å øke resultatet per aksje fra rekordnivået i 2005. Endret produktmiks og prisoppgang på gjødselprodukter var ikke nok til å kompensere for økningen i energikostnader i 2006. Engangseffekten av salget av ammoniakkflåten bidro til en generell forbedring. Etter fisjonen med Norsk Hydro ASA og notering på Oslo Børs i 2004 har Yara levert sterke resultater, realisert flere prosjekter for å øke veksten og tatt en aktiv rolle i den pågående omstruktureringen innen gjødselindustrien. I løpet av 2006 er Yaras ambisjon om å være en drivkraft innen gjødselindustrien blitt tydeligere gjennom kjøpet av brasilianske Fertibras, det strategiske samarbeidet med China BlueChemical og sammenslåingen av tradingvirksomheten med det Sveitsbaserte tradingselskapet Balderton. Yara er et kjemikonsern der hovedvirksomheten er produksjon, distribusjon og salg av nitrogenkjemikalier. Produktenes viktigste anvendelse er til gjødsel, men industriell anvendelse er også et viktig område. Yara er verdens største gjødselselskap målt etter resultat. Samlet omsetning var på NOK 48 milliarder i 2006. Yaras hovedkontor ligger i Oslo. Selskapet har virksomhet i rundt 50 land, og produktene distribueres til ca. 120 land. Konsernets virksomhet er organisert i tre segmenter, støttet av enheten Trade and Supply som omfatter ammoniakkhandelen og shipping: NEDSTRØM, som omfatter systemer for global gjødseldistribusjon og mindre produksjonsanlegg for oppgradering av mellomprodukter for gjødsel, som ammoniakk, til ferdig gjødsel. Hovedanleggene ligger i Europa og Brasil. INDUSTRI, som omfatter markedsføring av nitrogenkjemikalier og gasser til industribruk. Produksjonsanleggene ligger i Europa. OPPSTRØM, som omfatter de største produksjonsanleggene for omdanning av naturgass til nitrogenkjemikalier og NPK. Produksjonsanleggene befinner seg i Europa, Trinidad, Qatar, Russland og Australia. Markedene og årets resultater Markedet for gjødsel var godt i 2006, og både ammoniakk og ureaprisene var på nivå med prisene i 2005. Prisene var høye både i Nord Amerika og i Europa. Dette førte til lavere nitrogenproduksjon i begge regioner i første halvdel av året. I tillegg falt nitrogenforbruket i USA og Europa i gjødselsesongen 2005/2006 som følge av pressede marginer for bøndene, ettersom kornprisene ikke økte i takt med kostnadene på innsatsfaktorene. På grunn av ytterligere reduksjon i kornlagrene steg kornprisene kraftig mot slutten av året, og markedet strammet seg kraftig til som følge av forbedret økonomi i landbruket. Sterk etterspørsel etter korn til biodrivstoffproduksjon samt redusert kornproduksjon av klimatiske og økonomiske grunner førte til fall i kornlagrene. India var det definitive lyspunktet i 2006, med sterk forbruksvekst og en økning i ureaimporten fra 2,3 millioner tonn til mer enn 4 millioner tonn. Også i Kina økte forbruket kraftig, men den økte etterspørselen der ble utlignet av økt egenproduksjon. Viktige hendelser for Yara i 2006 var blant annet kjøpet av det brasilianske gjødselselskapet Fertibràs, etableringen av et joint venture med Balderton, salget av ammoniakkflåten, inngåelsen av strategisk samarbeid med China BlueChemical og en ny langsiktig gassavtale for Qafco5. Gjennom overtagelsen av Fertibràs er Yaras posisjon i det brasilianske markedet betraktelig styrket. Med en 15 % markedsandel i et av de største og raskest voksende gjødselmarkedene i verden er overtagelsen et viktig element i Yaras globale vekststrategi. 28

Styrets årsberetning Etableringen av et joint ventureselskap med Balderton vil styrke tilgangen på konkurransedyktig priset ammoniakk og gjødsel fra andre produsenter, samtidig som det vil være en alternativ salgskanal for våre egne produkter. Gjennom salget av ammoniakkflåten til Bergesen Worldwide (BW) Gas har Yara realisert en betydelig gevinst i 2006, samtidig som partnerskapsavtalen sikrer fortsatt frakt av ammoniakk til gunstige betingelser, mens eierskap og drift av flåten er overtatt av en ledende global aktør. Gjennom den strategiske samarbeidsavtalen med China BlueChemical åpnes muligheter for nye felles investeringer i salg og distribusjon lokalt, og konkurransedyktig produksjon av nitrat og NPK i Kina. I tillegg til teknologi vil Yara bidra til partnerskapet med markedskunnskap og produksjonskompetanse. Qatar Petroleum, Yara og Qafco har inngått en intensjonsavtale for bygging av et femte produksjonsanlegg, Qafco5. Kontrakten om gassleveranser ble inngått i 2006. Qafcoanlegget er allerede verdens største produksjonsanlegg for urea, med en samlet årlig produksjon på 2,8 millioner tonn og en ammoniakkapasitet på 2,0 millioner tonn. Produksjonen var solid i 2006, med et samlet volum på 18,4 millioner tonn. I løpet av året ble produksjonen i Potchefstroom, Sør Afrika avsluttet og Le Havreanlegget, Frankrike sto stille i tre kvartaler. Disse begrensningene sammen med annen driftstans relatert til energiarbitrage gjorde at produksjonsvolumet ble litt mindre enn i 2005. De underliggende ytelsestallene avspeiler kontinuerlig forbedring i produksjonen og fjerning av flaskehalser, med produksjonsrekorder ved enkelte anlegg. Andelen av Yaras produksjon i regioner med lave gasskostnader økte da ammoniakkfabrikken JV i Burrup ble satt i drift i midten av 2006. Resultatet etter minoritetsinteresser var på NOK 4.188 millioner (NOK 13,86 per aksje), mot NOK 3.198 millioner (NOK 10,20 per aksje) i 2005. Når valutatap og gevinster holdes utenfor, var resultatet etter minoritetsinteresser på NOK 3.897 millioner (NOK 12,90 per aksje), mot NOK 3.560 millioner (NOK 11,36 per aksje) i 2005. Gevinsten fra salget av ammoniakkflåten på NOK 832 millioner (NOK 2,75 per aksje) virket positivt inn på resultatet, mens høyere gjødselpriser, særlig for nitrater og NPK, ble mer enn utlignet av økende energipriser i Europa. Yaras mål for avkastning etter skatt i forhold til brutto investert kapital, CROGI (Cash return on gross investment), var på 14,1 %, sammenlignet med en målsetning på minst 10 % i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Driftsresultatet var på NOK 3.352 millioner, mot NOK 3.821 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 6.472 millioner, mot NOK 6.618 millioner i 2005. Yaras omsetning og andre inntekter var på NOK 48,3 milliarder i 2006, en økning på 4 % sammenlignet med 2005. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2006 var NOK 3.854 millioner, i hovedsak som følge av god inntjening og utbytte på NOK 1.019 millioner fra tilknyttede selskaper. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2005 var NOK 3.106 millioner. Økningen fra 2005 skyldtes i hovedsak reduksjon i netto driftskapital og lavere skatteinnbetalinger. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i 2006 var NOK 1.759 millioner, som inkluderer både Fertibràsinvesteringen og salget av ammoniakkflåten. Nedstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 1.107 millioner i 2006, mot NOK 1.249 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 1.960 millioner, mot NOK 1.984 millioner i 2005. Inntekter på salg av gjødsel var på linje med 2005. Til tross for en 2 % nedgang i salget til Europa, økte Yaras markedsandel i Europa fordi totalomsetningen her gikk ned med 9 %. Salget utenfor Europa var opp 2 % sammenlignet med 2005, først og fremst på grunn av overtagelsen av brasilianske Fertibràs. Marginene ble noe svakere enn i 2005, da høyere gjødselpriser ble mer enn utlignet av høyere innkjøpspris på ammoniakk. 29

Industrisegmentets driftsresultat for 2006 var på NOK 537 millioner, mot NOK 515 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 736 millioner, mot NOK 720 millioner i 2005. Bedre marginer og volumøkning for industrielle Nkjemikalier og miljøprodukter var de viktigste driverne bak det forbedrede resultatet. Oppstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 1.552 millioner, mot NOK 2.113 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 3.563 millioner, mot NOK 3.922 millioner i 2005. Salget av ammoniakkflåten virket positivt inn på resultatet. Oppstrømsproduksjonen var på linje med volumet i 2005, og endte på 12.991 kt. Ferdiggjødsel økte med 2 %, mens ammoniakkproduksjonen var 3 % under 2005nivået på grunn av beslutningen om å stanse driften ved Le Havrefabrikken det meste av året. Høyere gjødselpriser var ikke nok til å utligne økningen i energikostnader, som var på over 2 milliarder NOK for Yaras produksjonsanlegg i Europa. Yara beholdt sin finansielle fleksibilitet i 2006. Forholdet gjeld/egenkapital styrket seg fra 0,39 til 0,33 til tross for betydelige investeringer og rekordstore utbetalinger til aksjonærer i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Yaras netto rentebærende gjeld ved årets utgang var på NOK 5.350 millioner, mens sum eiendeler var på NOK 33.263 millioner. Flertallsaksjonærenes samlede aksjebeholdning per 31. desember 2006 var på NOK 15.459 millioner. Ved utgangen av året hadde Yara NOK 1.003 millioner i kontanter og kontantekvivalenter, og NOK 4.863 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Selskapets likviditet og finansielle styrke anses som tilfredsstillende. Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger er en integrert del av virksomheten både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, noe som gjør Yara bedre i stand til å utnytte forretningsmuligheter. Yaras viktigste markedsrisiko er relatert til marginen mellom prisen på nitrogengjødsel og prisen på naturgass. Selv om det er en positiv korrelasjon mellom disse prisene, er marginene påvirket av etterspørselen etter matvarer sett i forhold til etterspørselen etter energi. Yara har et veletablert system for styring av kreditt og valutarisiko, med klart definerte grensenivåer for eksponering både på kunde og landsnivå. Den geografiske spredningen av Yaras portefølje reduserer selskapets samlede kreditt og valutarisiko. Fordi omsetningen i gjødselmarkedet hovedsakelig er dollarbasert og både råmaterialer og ferdige produkter er priset i dollar, søker Yara også å holde sin gjeld i dollar for å redusere den samlede eksponeringen mot dollar. Yara følger en konservativ finansieringsstrategi, hvor størstedelen av netto rentebærende gjeld er i 10års obligasjoner i amerikanske dollar til fast rente. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rettvisende bilde av gruppens resultat for 2006 og den finansielle stillingen per 31. desember 2006. I henhold til regnskapslovens 33 bekrefter vi at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Yara har gode resultater å vise til når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). Sammenlignet med andre internasjonale kjemiselskaper ligger Yara i fremste rekke med sitt HMSarbeid. Dette er et viktig fortrinn ikke bare for de ansatte og kontraktører som arbeider for Yara, vi ser det som en forutsetning for et kjemiselskaps rett til å operere i samfunnet. I 2006 var fraværsskadefrekvensen (fraværsskader pr. million arbeidstimer, forkortet LTI) for Yaraansatte og kontraktører på 1,3. LTI var opp fra 0,9 året før, men er likevel godt innenfor frekvensområdet sammenlignet med ledende selskaper på verdensbasis. Noe av årsaken til økningen er at nye selskaper ble innlemmet i konsernet i løpet av 2006. Det tar tid å bygge opp en god sikkerhetskultur. Tallet på ulykker på kontraktørsiden har også økt, noe som tilsier bedre oppfølging av kontraktsarbeidere. 0