MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016



Like dokumenter
Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Klinikk for diagnostikk

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Infeksjoner i sykehjem

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Beskrivelse Samme pensel til begge nesebor/vestibulum nasi Tonsillekrypter, bakre svelgvegg Mellom urinrørsåpning og endetarmsåpning

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Flyktningsituasjonen

Hva har vi gjort av forberedelser? Ringerike sykehus

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Smittevern og hygiene i sjukeheimar og heimetenester. Samarbeid mellom Helse Førde og kommunane

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

FLYKTNINGER/ASYLSØKERE KOMMUNENES UTFORDRINGER

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Oppfølging av meslingetilfeller

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Introduksjon til dekontaminering

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Nordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Litt om resistente bakterier og litt om samhandling anno Jetmund Ringstad smittevernoverlege, dr. med

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Transkript:

MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere fått påvist 3 negative kontrollprøver Fått påvist MRSA siste 12 mnd. og hatt 3 negative kontrollprøver hvis siste prøve er tatt for mer enn 2 uker siden (dvs. «fersk» kontrollprøve før innleggelse/ konsultasjon)

Screening hvem og når? Har hatt kontakt med MRSA positiv person i løpet av siste 12 mnd: Bodd i samme husstand som MRSA-positiv person Hatt nær kontakt med MRSA positive uten beskyttelsesutstyr Vært pasient eller arbeidet i en helseinstitusjon med pågående utbrudd

Screening hvem og når? Hatt kontakt med helsetjenester e.l. i utlandet (utenfor norden) i løpet av siste 12 mnd: Har vært innlagt i helseinstitusjon, eller fått omfattende undersøkelse/ behandling (også norsk institusjon i utlandet) Arbeidet som helsearbeider i eller utenfor helseinstitusjon Vært pårørende (>2 t.) på sykehus/ helseinstitusjon Oppholdt seg eller arbeidet i barnehjem, flyktningeleir Oppholdt seg eller arbeidet i asylmottak i Norge Norden = Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island

Pasienter som screenes - uten isolering i påvente av prøvesvar Opphold i utlandet mer enn 6 uker (prøve skal også tas før poliklinisk konsultasjon for evt. smitteoppsporing i ettertid) Har fått tatovering eller piercing i utlandet siste 12 mnd. Eksponert for medpasienter eller personale i OUS: Delt rom eller bad/toalett med MRSA positiv pasient Fått stell eller behandling av MRSA-positiv ansatt Vanligvis ingen isolering, men vurderes i samråd med SMV ved økt risiko

Personale som screenes, men kan ha Pasientkontakt i påvente av prøvesvar Stell/ behandling/ nærkontakt med MRSA-positiv pasient i OUS Samarbeidet/ nærkontakt med MRSA-positiv ansatt i OUS Opphold i utlandet 6 uker eller mer (sammenhengende) Har fått tatovering eller piercing i utlandet siste 12 mnd. Vanligvis ingen restriksjoner, men vurderes i samråd med SMV ved økt risiko

Hva mener vi med? Omfattende undersøkelse eller behandling: Undersøkelse eller behandling som varer mer enn 2 timer Et fremmedlegeme har blitt ført inn i kroppen (f.eks. blodprøve, kateterinnleggelse) evt. kirurgi Sårbehandling, suturering

Hva mener vi med? Nærkontakt: Direkte hudkontakt flere ganger (eller en gang hvis sår) Stelt MRSA-positiv pasient uten beskyttelsesutstyr Samarbeidet (stell, veiledning) med MRSA-pos ansatt Vært i samme rom som MRSA-positiv person mer enn 30 min. sammenhengende uten munnbind

Personale som har tilleggsverv i asylmottak/ mottakssenter o.l. Gjennomfører screening hver 14 dag Arbeidsrestriksjoner i påvente av svar ved første gangs testing Hvis første prøve negativ kan de ha pasientkontakt ved OUS i påvente av senere svar

Screening hva trenger du? Prøvetakingsutstyr: Prøveglass Ullevål: Amies transportmedium eller Zigma transwab (lilla kork) Prøveglass Riksen/ Radium/ Aker: E-swab (rød kork) Rekvisisjon 1 rekvisisjon hvor alle lokalisasjoner påføres Klistrelapper til prøveglassene Beskyttelsesutstyr hvis du tar prøve på andre hansker evt. frakk pluss munnbind Sterilt vann/ nacl. til fukting av penselen ved behov

Screening hvordan? Vanlig dyrkningsprøve (tar ca. 3 dager) Tas på Amies transportmedium (Ullevål) Tas fra følgende steder (OUS): Ytterst i hvert nesebor (samme pensel) Svelg/tonsiller (stryke over 2-3 ganger) Perineum Sår, eksem eller ferske arr i huden Innstikksted for fremmedlegemer Fukte penselen med 1-2 dråper sterilt vann ved prøvetaking på tørre områder

Screening hvordan? Hurtigtest Dyrere og mer usikker. Vanlig dyrkning anbefales hvis mulig Tar ca. 2 timer og må være på lab. innen kl.15 hvis svar samme dag (hurtigtest av ansatt innen kl. 13.30 svar til SMV innen 15.30) Analyseres på Mikrobiologen OUS på dagtid, må sendes til Diakonhjemmet hvis behov for hurtigtest på kveld/natt (kostbart) Tas på Zigma transwab (prøveglass med lilla kork) på samme måte som dyrkningsprøver merkes som hurtigtest Skal ikke benyttes som kontrollprøver etter sanering

Screening husk! Utfylling av rekvisisjon: Rekvirentkode: Vanlig screening av pasient merkes med avdelingens kode. Smitteoppsporing av pasient eller ansatt merkes med kode SMVZU (avd. for smittevern) Personalia: Navn, personnummer Årsak til prøvetaking, dato og prøvetakers signatur Lokalisasjoner Merking av glassene (viktig): Pasient id, MRSA-screening, lokalisasjon, dato/ kl.slett

Spørsmål???