Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12.

Like dokumenter
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016

Produktivitet-grunnlag for vekst og velferd. Lean forum Norge 26. mars Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. februar Produktivitetskommisjonen

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen

Treffer Langtidsplanen?

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser. Partnerforum Presentasjon 27. mai Produktivitetskommisjonen

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Utfordringer for norsk økonomi

Når kunnskap møter kapital skapes produktivitet og verdier. Finansnæringens rolle i et produktivt samfunn. Finansnæringens dag 24.

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar

Internasjonale FoU-trender

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Internasjonale trender

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan Produktivitetskommisjonen

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Reformen fritt behandlingsvalg

Perspektiver på velferdsstaten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november Produktivitetskommisjonen

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NTL Presentasjon 12. mars Produktivitetskommisjonen

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Deltakelse i PISA 2003

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Status for etappemål og tilstandsmål

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Ressurseffektivitet i Europa

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar Steinar Stjernø

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Redning og bergingsforsikring PS602

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

En fremtidsrettet næringspolitikk

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Transkript:

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon 12. april 2016

Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 G-19 BNP vekst i % Siste 50 år Neste 50 år Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet. 1891-2012 i prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 Japan USA Storbritan nia 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014), MGI Global research report

Historisk lav produktivitetsvekst etter 2005 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt: 0,8 pst. 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3

Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 1200 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1000 2010 kroner 1200 1000 1000 800 800 600 600 400 200 0 Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2015 2025 2035 2045 2055 400 200 0 Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 4

Norge ved et vendepunkt 1) Olje/gass næringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 5

Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 60 Forholdet mellom privat og offentlig sektor 60 50 50 40 40 30 30 20 10 Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser 20 10 0 2015 2025 2035 2045 2055 0 Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 6

Må de unge betale 70% høyere skatt i forhold til foreldrene? 70 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) 70 60 60 50 50 40 40 30 Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 20 Høy AP privat, lav AP offentlig 10 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig 0 2015 2025 2035 2045 2055 30 20 10 0 Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 7

Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst i ressursøkonomi til 2005 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering, og entreprenørskap? 8

Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tllrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor

Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index 10

Relativt lav og synkende etableringsrate av nye bedrifter i Norge Kilde: OECD 11

Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembo Nederland Belgia Storbritan Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria Vi er svake på innovasjon Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 2014 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Innovasjonsledere Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 12

Norge lavere på nyskapningsvilje- og evne, egenkapitalmarkeder og kapitalbeskatningsregime enn Norden Kilde: Nordic growth entrepreneurship review 2012 13

Lave norske investeringer i immateriell kapital og teknologiintensitet Prosent av BNP 12 12 Medium til lav 10 Organisatorisk kapital mv. 10 100 % 8 8 90 % 6 6 80 % 70 % 4 4 60 % 2 2 50 % 0 0 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: OECD. Teknologiiintensitet Høy Medium-høy

Store variasjoner i produktivitet mellom næringer/offentlig sektor 270 270 240 210 180 Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 1990=100 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel 240 210 180 150 150 120 90 2013 1990 1995 2000 2005 2010 120 90 Kilde: Statistisk sentralbyrå 15

Svak konkurranse i mange næringer Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse i ulike markeder (2008) Tele Forskning Bank Media Dagligvarer Luftfart Merkedet for Bokbransjen Fergetrafikk Helse Landbruk 0 20 40 60 80 100 Kilde: Konkurransetilsynet.

Mer enn dobbelt så høyt bidrag til produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport 5 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene 5 4 3 Høy eksport Lav eksport Vekst per år 4 3 2 2 1 1 0 Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer 160 150 Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100 Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring Konkurranseutsatte fastlandsnæringer 160 150 140 140 130 130 120 120 110 110 100 100 90 90 80 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 80 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Behov for større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i rekke reguleringer(bygg, matvare,miljø.) Ekstrakostnader for 65 kvm leilighet som følge av økte reguleringskrav (TEK97-TEK10) 250 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Kilde: Selvaag

Verdiskapende eierskap er så mye mer enn FOU tiltak og det tar mange tiår å bygge opp.. Kilde:Boston Consulting Group

Sett i forhold til behovet for ulikt aktivt eierskap over bedriftens livssyklus er norsk eierskapsmangfold «skrint» 21

Dominerende netto kapitalandel på offentlig hånd 7000 Netto finansielle eiendeler i milliarder NOK 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Husholdninger Offentlig forvaltning Kilde: SSB 22

Norsk eierskapsmangfold svært begrenset i internasjonal sammenheng

Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv Styrke konkurransetilsynets mandat og ressurser Fjerning av konkurransehindre for tjenesteytende næringer Legge større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i reguleringer(bygg, importvern, klima) Generell reduksjon og fokusering av jordbrukssubsidier og støtte til andre enkeltnæringer Fra FOU politikk til entreprenørskaps- og nyskapningspolitikk Nøytralisering av beskatning mellom aktivaklasser Forsett arbeidet med å fokusere statlig eierskap 24

Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor

Kunnskapsproduksjonen Svake nasjonale resultater og lav fullføringsgrad i videregående skole og høyere utdanning Middels høyt høyere utdanningsnivå(master og doktorgrader) 16% vs 20%+ Lav andel realfag(17% vs 27%) Lavt gjennomsnittsnivå og vi mangler toppuniversiteter(99. plass i snitt og NTNU samfunnsvitenskap best på 25. plass) 26

Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premiere kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 27

Forskningsproduksjonen Norge langt bak på aksen forskningskvalitet-innovasjon Vi har mange små forskningsmiljøer(727), men få ledende( 1 av 10) Forskningens kvalitet er under press for å ivareta alle gode intensjoner 28

Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse, rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 29

Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor

Store potensialer innenfor norsk infrastruktur ved riktige investeringsvalg Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP 2010-2019 og NTP 2014-2023 Mrd. kroner 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 Netto nytte NTP 2010-2019 Netto nytte NTP 2014-2023 Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 Kilde: Nasjonal Transportplan 2010-2019 og Nasjonal Transportplan 2014-2023.

Trolig like mye eller mer å hente gjennom bedre gjennomføring Kilde:Lav prising-store valg.concept rapport no 39

Norges urbanisering tett på nivå med øvrige nordiske land

1,5-3% i årlig produktivitetsvekstpotensiale fra 4. industrielle revolusjonsteknologier Kilde: McKinsey Global Institute

USA tar bare ut 18% av det digitale potensialet med et årlig produktivitetspotensiale på 1,2% Kilde: McKinsey Global Institute

Infrastruktur og effektivitet i offentlig sektor Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 36

Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor

Sterk byråkrativekst 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=100 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Kilde: Statistisk sentralbyrå 38

Betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig sektors 700 000 årsverk Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene 0 10 20 30 40 50 Kilder: Diverse DEA-analyser.

Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav 50% produktivitetsforskjell mellom nederste og øverste kvartil på operasjonsstuene(i tillegg til betydelig potensiale for øverste kvartil) 100 80 60 40 20 0 Utnytting av operasjonskapasitet Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 40

Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann Oslo, A-hus FM FM FM FM FM FM Agder FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land 1 V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord Kilde: NIVI 41

Effektivitet i offentlig sektor Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde gevinster ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 42

Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor