Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015
Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 2
Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 3
Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering 2 Tilstander for fysikalsk medisin og rehabilitering 2.1 Følger av hjerneskade 2.2 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet 2.3 Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon 2.4 Ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon 2.5 Skuldersmerter 2.6 Tilstander knyttet til ekstremitetene (unntatt skulder) 2.7 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander preget av funksjonssvikt av flere årsaker (tretthet, kognitive vansker, sammensatte psykososiale problemer) Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 4
1 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fysikalsk medisin og rehabilitering omfatter diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som har, eller står i fare for a fa langvarig funksjonshemning pa grunn av sykdom eller skade, vanligvis i bevegelsesapparatet eller nervesystemet. Ved prioritering av er det ikke bare diagnose som vektlegges. Det må i tillegg vurderes hvorvidt pasienten har, eller står i fare for a fa, nedsa funksjonsevne. Funksjonsvurdering beny es i diagnostikk og som grunnlag for senere behandling og rehabilitering. Hvilke henvisninger som skal rettighetsvurderes Henvisninger fra primærhelsetjenesten skal rettighetsvurderes. I tillegg skal henvisninger fra andre deler av spesialisthelsetjenesten der gjennomført avsluttet behandling ikke har ført fram (for eksempel ved komplikasjoner), rettighetsvurderes. Prioriteringsveilederen inneholder ikke tilstander for som er henvist for øyeblikkelig-hjelp tilstander der skaden/sykdommen er av en slik art at fysikalsk medisin og rehabilitering vil være en integrert del av et forsvarlig behandlingsforløp, se Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift: 3. Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling. Rettighetsvurdering senere i forløpet av sykdom eller skade Det er ikke definert noen klar grense for hva som er skillet mellom tidlig og sent i et rehabiliteringsforløp. I prioriteringsveilederen er det et skille mellom kortere eller lengre tid enn tre måneder etter sykdom/skade. Pasientene vil for en stor del være henvist fra fastlege og skal derfor rettighetsvurderes. Mange av pasientene vil kunne ha risiko for medisinske komplikasjoner og/eller nye symptomer. Disse inkluderer følgetilstander som påvirker funksjonsnivået i det daglige og/eller livskvalitet i vesentlig grad, for eksempel smerter, spastisitet, kontrakturer og at hjelpemidler ikke lenger strekker til. Mange av tilstandene kan være av en slik art at pasienten vil fa re l nødvendig helsehjelp i form av rehabilitering. Fysikalsk-medisinske problemstillinger i henvisningene Henvisningene vil ofte inneholde problemstillinger som omhandler smertetilstander i muskulatur, bløtdeler eller ledd. Slike lstander forekommer svært hyppig i befolkningen. For å bli vurdert l a ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten bør pasienten være tilstrekkelig utredet, og gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten. Ved mer akutte smertetilstander er det avgjørende med informasjon om hvorvidt det foreligger symptomer eller tegn som tilsier behov for rask helsehjelp, eventuelt om det er behov for øyeblikkelig hjelp. For kroniske smertetilstander vil det som hovedregel ikke være rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Individuelle forhold kan tilsi at det i enkelte tilfeller likevel er nødvendig, se prioriteringsveileder for smertetilstander. For nakke- og ryggsmerter med over 3 måneders varighet må det ved tegn til nerverotsaffeksjon vurderes hvorvidt tilstrekkelig utredning i øvrige spesialisthelsetjeneste er ivaretatt. Dersom det ikke er tilfelle, må pasienten få en langt kortere frist. Innhold av helsehjelp i form av rehabilitering Prioriteringsveilederen har lagt til grunn at som henvises til fysikalsk medisin og rehabilitering, trenger spesialisthelsetjenester i form av utredning av behandlings- og rehabiliteringsbehov. Henvisningen fra fastlege vil som oftest ikke være tilstrekkelig til å avgjøre rehabiliterings- og behandlingsforløpet. For a kunne planlegge videre behandlingsopplegg, er det nødvendig at pasienten undersøkes av spesialist, som regel kombinert med tverrfaglig vurdering. Dersom det er uklart om pasienten har rehabiliteringspotensial, kan Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 5
helsehjelpen innebære en vurdering ved poliklinikk, ambulerende team eller en kortvarig innleggelse. Dersom det er behov for et videre behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten, kan det bli i form av døgnrehabilitering, poliklinisk kontroll, dagtilbud, ambulant rehabiliteringsteam eller ved et lærings- og mestringssenter. Innleggelse i avdeling eller institusjon er aktuelt for de pasientene der faglig forsvarlighet innebærer særskilt behov for kompetanse, intensitet av lbud eller lgang pa spesialisert utstyr for behandling eller utredning. I mange tilfeller vil det være nødvendig med oppfølging i primærhelsetjenesten for å oppnå mål for rehabilitering. Det er derfor nødvendig med samhandling for kontinuitet og for å koordinere behandlingsforløpet. Kostnads- og nyttevurderingene av helsehjelpen for tilstandene i prioriteringsveilederen er gjort i forhold til et poliklinisk eller dagbasert tilbud. Pasienter som henvises for rekonvalesens/avlastning, blir vurdert l ikke a ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering inngår ikke tilstanden kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Det vises til IS-1944 "Nasjonal veileder. Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg" utgitt av Helsedirektoratet i 2014. Det finnes ulike diagnosekriterier for lstanden. Det finnes fa studier om effekt av rehabilitering i denne pasientgruppen. En oppsummering av Kunnskapssenteret i 2011 ga u rykk for ba de usikkerhet og marginale effekter. Det ble i 2012 oppre et en Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus. Det vises derfor til anbefalinger fra Nasjonal kompetansetjeneste. Der hvor det er symptomer og plager i tillegg til kronisk utmattelse, vises det til relevant avsnitt i prioriteringsveilederen. 2 Tilstander for fysikalsk medisin og rehabilitering 2.1 Følger av hjerneskade 2.1.1 Følger av hjerneskade - dysfagi med sonde (veiledende frist 26 uker) Spiseobservasjon, videofluorskopi og vurdere avvikling av sonde. 26 uker Kortere frist hvis pasienten er plaget av sonden eller andre forhold tilsier rask vurdering av behov for avvikling. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 6
Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.1.2 Følger av hjerneskade - dysfagi uten sonde (veiledende frist 4 uker) Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag). Spiseobservasjon og videofluoroskopi. Vurdere aspirasjonsfare og potensial for rehabilitering av svelgfunksjon. Vurdering av behov for sonde. 4 uker dysfagi med aspirasjonsfare (måltidsrelatert) plager med hoste residiverende infeksjonsproblematikk Vekttap som eneste symptom vurderes avhengig av progresjon. Tilstanden anses å være alvorlig 2.1.3 Følger av hjerneskade - raskt progredierende funksjonssvikt (veiledende frist 4 uker) Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag). Medisinsk vurdering 4 uker Akutt progredierende funksjonssvikt må eventuelt vurderes som øyeblikkelig hjelp eller med kortere frist. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 7
Tilstanden anses å være alvorlig 2.1.4 Følger av hjerneskade - smerter og/eller spastisitet (veiledende frist 8 uker) Følger av hjerneskade (traumatiske - atraumatiske - hjerneslag). Tverrfaglig vurdering, medikamentell behandling, injeksjoner (blokader og botulinumtoksin) og vurdering intratekal baklofen. 8 uker nevropatiske smerter (kompleks regional smertesyndrom) lengre varighet høy smerteintensitet Potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov. 2.1.5 Følger av hjerneskade - utredning av forstyrrelse i vannlating, avføring og seksualfunksjon (veiledende frist 12 uker) Følger av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag). Medisinsk vurdering, urodynamisk utredning, tverrfaglig vurdering (uroterapeut/stomiterapeut), sexolog og medikamentell behandling. 12 uker betydelig plager som medfører funksjonsnedsettelse redusert livskvalitet Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 8
2.1.6 Følger av hjerneskade - vesentlig økning og/eller nyoppstått funksjonssvikt (veiledende frist 12 uker) Følge av hjerneskade (traumatisk - atraumatisk - hjerneslag). Tverrfaglig vurdering, utredning av kommunikasjonsevne, nevropsykologisk utredning og kompenserende tiltak. 12 uker følger av hjerneskade som påvirker daglige gjøremål der det ikke er utredet om det foreligger kognitiv svikt rehabiliteringspotensial ("terskel" for funksjonell bedring - forflytning, gangfunksjon, kommunikasjonsevne, syn, alder, komorbiditet) endring i forhold ved med minimal bevissthet/vegetativ tilstand 2.1.7 Følger av hjerneskade - vurdering av funksjonsnivå og hjelpebehov (veiledende frist 26 uker) Tverrfaglig utredning av rehabiliteringspotensial, nevropsykologisk utredning og observasjon. 26 uker adekvat utredning i kommunehelsetjenesten har ikke gitt avklaring potensial for bedre funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 9
langvarig og moderate plager uten vesentlig funksjonsutfall Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.1.8 Følger av hjerneskade - vurdering av sosial deltakelse (veiledende frist 26 uker) Tverrfaglig vurdering, nevropsykologisk utredning, arbeidsutprøving, utprøving med kjøretest og helsepedagogiske tilbud. 26 uker arbeidsevnevurdering mobilitetsvurdering avansert hjelpemiddelvurdering (kommunikasjonshjelpemidler) spesialiserte ortopediske hjelpemidler motivasjon til retur til arbeid betydning av tilstanden for personens livskvalitet Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.2 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet 2.2.1 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet - smerter og/eller spastisitet (veiledende frist 8 uker) Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet (cerebral parese, multippel sklerose, Mb Parkinson, poliomyelitt-sekvele og lignende), ryggmargsskade og ryggmargsbrokk. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 10
Tverrfaglig vurdering, medikamentell behandling og injeksjoner. 8 uker førstegangsvurdering av smertetilstand høy smerteintensitet vurdering av funksjonsnivå med større selvhjulpenhet og derav mindre hjelpebehov langvarige og moderate plager uten vesentlige funksjonsutfall nevropatiske smerter 2.2.2 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet - utredning av forstyrrelser i vannlating, avføring og seksualfunksjon (veiledende frist 12 uker) Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet (cerebral parese, multippel sklerose, Mb Parkinson, poliomyelitt-sekvele og lignende), ryggmargsskade og ryggmargsbrokk. Medisinsk vurdering, urodynamisk vurdering, tverrfaglig vurdering (uroterapeut/stomiterapeut), sexolog og medikamentell behandling. 12 uker Betydelige plager som medfører funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet. 2.2.3 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet - vesentlig økning og/eller nyoppstått funksjonssvikt (veiledende frist 12 uker) Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 11
Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet (cerebral parese, multippel sklerose, Mb Parkinson, poliomyelitt-sekvele og lignende), ryggmargsskade og ryggmargsbrokk. Medisinsk vurdering, tverrfaglig vurdering, utredning av kommunikasjonsevne, nevropsykologisk utredning og kompenserende tiltak. 12 uker rehabiliteringspotensial (forflytning, gangfunksjon, syn, kognitiv funksjon, alder, komorbiditet) langvarige og moderate plager uten vesentlige funksjonsutfall mistanke om syrinx 2.2.4 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet - vurdering av sosial deltakelse (veiledende frist 26 uker) Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet (cerebral parese, multippel sklerose, Mb Parkinson, poliomyelitt-sekvele og lignende), ryggmargsskade og ryggmargsbrokk. Tverrfaglig vurdering, nevrosykologisk utredning, arbeidsutprøving, utprøving med kjøretest og helsepedagogiske tilbud. 26 uker arbeidsvurdering førerkortvurdering avansert hjelpemiddelvurdering som kommunikasjonshjelpemidler eller elektrisk rullestol Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 12
2.2.5 Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet - sår som ikke tilheler ved konservativ behandling i primærhelsetjenesten (veiledende frist 4 uker) Følge av kroniske og/eller progredierende sykdommer i nervesystemet (cerebral parese, multippel sklerose, Mb Parkinson, poliomyelitt-sekvele og lignende), ryggmargsskade og ryggmargsbrokk. Utredning 4 uker Øyeblikkelig hjelp bør vurderes ved behov for umiddelbar avlastning og sårbehandling eller ved nekrosefare. Tilstanden anses å være alvorlig 2.3 Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon 2.3.1 Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon - akutte under 3 måneder (veiledende frist 12 uker) Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring og behandling. 12 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet gule flagg Røde flagg: Ved varselfaktorer for mulig alvorlig underliggende patologi bør øyeblikkelig hjelp vurderes. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 13
2.3.2 Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon - langvarige over 3 måneder (veiledende frist 26 uker) Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring og behandling. 26 uker Gule flagg ved risikofaktorer for å utvikle mer langvarige ryggplager (hovedsakelig psykososiale). Adekvat behandling forutsatt iverksatt i primærhelsetjenesten. Vurdering av nerverotsaffeksjon forutsettes utredet og avklart av nevrolog og/eller nevrokirurg. 2.4 Ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon 2.4.1 Ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon - akutte under 3 måneder (veiledende frist 12 uker) Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring og behandling. 12 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet gule flagg Røde flagg ved varselfaktorer for mulig alvorlig underliggende patologi. Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 14
2.4.2 Ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon - langvarige over 3 måneder (veiledende frist 26 uker) Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring og behandling. 26 uker Gule flagg ved risikofaktorer for å utvikle mer langvarige ryggplager (hovedsakelig psykososiale). Vurdering av nerverotsaffeksjon forutsettes utredet og avklart av nevrolog og/eller nevrokirurg. 2.5 Skuldersmerter 2.5.1 Skuldersmerter - akutte under 3 måneder (veiledende frist 12 uker) Poliklinisk undersøkelse og behandling. 12 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 15
2.5.2 Skuldersmerter - langvarige over 3 måneder (veiledende frist 26 uker) Poliklinisk undersøkelse og behandling. 26 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet 2.6 Tilstander knyttet til ekstremitetene (unntatt skulder) 2.6.1 Tilstander knyttet til ekstremitetene (unntatt skulder) - akutte under 3 måneder (veiledende frist 12 uker) Tilstander knyttet til hender, armer og ben (unntatt skulder). Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, konservativ behandling og hjelpepedagogiske tiltak. 12 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 16
2.6.2 Tilstander knyttet til ekstremitetene (unntatt skulder) - langvarig over 3 måneder (veiledende frist 26 uker) Tilstander knyttet til hender, armer og ben (unntatt skulder). Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, konservativ behandling, hjelpepedagogiske tiltak. 26 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet 2.7 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander preget av funksjonssvikt av flere årsaker (tretthet, kognitive vansker, sammensatte psykososiale problemer) 2.7.1 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander preget av funksjonssvikt av flere årsaker (tretthet, kognitive vansker, sammensatte psykososiale problemer) - akutte under 3 måneder (veiledende frist 12 uker) Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, behandling og hjelpepedagogiske tiltak. 12 uker funksjonssvikt høy smerteintensitet Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 17
mistanke om bakenforliggende alvorlig tilstand 2.7.2 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander preget av funksjonssvikt av flere årsaker (tretthet, kognitive vansker, sammensatte psykososiale problemer) - langvarig over 3 måneder (ikke rett) Nei Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, behandling og helpedagogiske tiltak. tilstanden er ikke tidligere tilstrekkelig utredet i spesialisthelsetjenesten betydelig funksjonssvikt i daglige aktiviteter vesentlig reduksjon i livskvalitet for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Sist oppdatert 2.11.2015 18