Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 RAPPORT NR. 29 / 2015 18.08.2015

Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: 18.08.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Arbresha Shamolli, Øyvind Bråthen Rapport-nr.: 29/2015 Forsidefoto: Colourbox.com 1

Innlending Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for andre kvartal 2015 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i slutten av juni. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2014 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2015. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2014 - april 2015. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene 17.04.9010-9099, mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon 17.04 pluss enkelte varenumre under posisjon 21.06. Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 18. august 2015. 2

Innholdsfortegnelse Innlending... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer... 5 2 Internasjonal prisutvikling... 7 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro... 7 2.2 Fremdeles fallende kornpriser... 8 2.3 Stor usikkerhet i markedet for meieriråvarer... 8 2.4 Økende priser på råvarer av egg... 9 2.5 Nedgang i prisen på storfekjøttsorteringer... 10 3 Import og eksport av RÅK-varer... 11 3.1 Økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier... 11 3.2 Økt eksport av RÅK-varer... 15 3

Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - juni 2015 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på 11 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Det var økning for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer unntatt pizza og sauser og preparater for tillaging av sauser. Norsk krone svekket seg i første halvår 2015 er i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen svekket seg i første halvår 2015. Snittkursen første halvår 2015 er 8,65 EURNOK. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssater er 8,40 EURNOK. Lave priser preger fremdeles det internasjonale meierimarkedet Etter en liten økning i internasjonale meieriråvarepriser i februar og mars, falt prisene igjen mot slutten av andre kvartal 2015. Prisene er nå på et svært lavt nivå, og man er nesten avhengig av en etterspørelvekst i det kinesiske markedet derosm prisene skal øke på kort sikt. Det internasjonale markedet for råvarer av kjøtt preges prisbildet i andre kvartal på nedgang for får og storfe, mens det for kylling og svin er relativt stabile priser. Grunnet fugleinfluensa i USA er det usikkerhet i markedet for råvarer av egg. Prisene på pulver har allerede økt, og det har også blitt åpnet for eksport av ferske egg fra EU til USA. Dette vil kunne føre til lavere tilbud i EU med dertil økte priser fremover. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 5 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med andre kvartal 2014. Importen i mengde øker stort sett for hele utvalget utenom for sukkervarer, sjokolade, supper og kaker. Det er spesielt frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, yoghurt og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Økt eksport fra Norge i første halvår 2015 Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde, og 8,4 prosent i verdi i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal 2014. Totalt er det eksportert ca. 15 400 tonn til en verdi av ca. 358 mill. kroner i andre kvartal 2015. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-juni 2015 ble utbetalt tilskudd for totalt 50 273 tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 79 mill. kroner. Dette var en økning på 11 prosent i mengde og 12 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i 2014. Det var økningen i mengde for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer unntatt pizza og sauser og preparater for tillaging av sauser. Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Dette skyldes i stor grad en nedgang i eksporten på 24 prosent (437 tonn). Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser nå en økning på 6 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Det er likevel utbetalt tilskudd til mindre pizza i 2014 enn i 2011. Mengden bakervarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 33 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Økningen skyldes hovedsakelig at flere aktører søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer 19.05.9098). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 119 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Mengden iskrem, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Det er viktig å presisere at det bare er noen typer iskrem som får tilskudd. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2013/14 og jan-jun 2014/15 Tollnr Varebetegnelse Mengde 2013 (kg) Mengde 2014 (kg) 13/14 (%) Mengde janjun 2014 (kg) jun 2015 Mengde jan- (kg) 14/15 (%) 14/15 (kg) 17.04.9010 Marsipanmasse 15 0-100 0 0 0 0 17.04.9091 Karameller 289 257 275 760-5 136 538 133 936-2 -2 602 17.04.9092 Pastiller, sukkertøy og drops 540 433 503 949-7 247 688 277 513 12 29 825 17.04.9099 Sukkervarer, ellers 2 165 230 2 014 710-7 1 044 342 1 058 482 1 14 140 Sum 17.04 Sukkervarer 2 994 934 2 794 419-7 1 428 569 1 469 931 3 41 362 Sjokolademasse i pakninger over 18.06.2090 2 kg 2 437 494 2 174 521-11 1 167 435 728 252-38 -439 183 18.06.3100 Sjokolade i blokk m. fyll 2 685 184 2 561 813-5 1 315 275 1 259 130-4 -56 145 18.06.3200 Sjokolade i blokk u. fyll 9 453 705 9 385 210-1 5 110 172 5 154 423 1 44 251 18.06.9010 Annen sjokolade 10 139 767 9 206 749-9 4 718 081 4 553 277-3 -164 804 18.06.9090 Andre næringsmidler m. kakao 4 667 493 4 447 962-5 2 317 592 2 170 029-6 -147 563 Sum 18.06 Sjokolade 29 383 642 27 776 254-5 14 628 555 13 865 111-5 -763 444 19.01.1010 Næringsmidler for barn, melk 0 0 0 0 0 0 0 19.01.1090 Næringsmidler for barn, ellers 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2010 Kakemiks, beholdere inntil 2 kg 565 721 776 617 37 292 912 1 130 975 286 838 063 19.01.2091 Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer 512 498 489 432-5 237 239 224 202-5 -13 037 19.01.2097 Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2098 Andre blandinger til bakverk 2 360 984 2 183 462-8 1 216 096 801 663-34 -414 433 19.01.9098 Blandinger ellers 3 941 593 0 1 093 681 1 789 321 64 695 641 19.01.9099 Andre blandinger 3 735 436 355 870-90 355 870-100 -355 870 Næringsm. av mel, stivelse Sum 19.01 eller maltekstr. 7 174 639 7 746 974 8 3 195 798 3 946 161 23 750 363 19.02.1100 Ukokt pasta m/egg 0 0 0 0 0 0 0 19.02.1900 Ukokt pasta u/egg 0 0 0 0 180 293 0 180 293 19.02.2091 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt 1 504 917 1 429 683-5 687 407 409 671-40 -277 735 19.02.2099 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt 0 64 332 0 8 376 34 603 313 26 227 19.02.3001 Annen pasta, kokt 210 182 365 119 74 142 006 472 698 233 330 692 19.02.3009 Annen pasta, ellers 1 102 928 1 112 650 1 562 379 406 525-28 -155 854 Sum 19.02 Pasta 2 818 026 2 971 784 5 1 400 168 1 503 790 7 103 622 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 140 901 73 424-48 7 275 9 988 37 2 713 19.05.3200 Vafler og vafelkjeks 2 111 986 2 358 909 12 1 824 220 1 696 576-7 -127 644 19.05.9010 Pizza med kjøtt 21 616 595 20 600 552-5 10 497 813 11 005 699 5 507 886 19.05.9021 Pizza uten kjøtt 732 911 547 511-25 263 621 363 403 38 99 781 19.05.9031 Andre kaker 3 312 819 3 520 973 6 1 515 226 1 491 427-2 -23 799 19.05.9033 Wienerbrød o.l 0 0 0 0 0 0 0 19.05.9092 Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt 0 0 0 0 9 124 0 9 124 19.05.9098 Ellers 1 309 041 5 450 894 316 1 680 944 3 796 709 126 2 115 766 Brød, kaker og annet Sum 19.05 bakverk 29 224 252 32 552 262 11 15 789 098 18 372 926 16 2 583 828 21.03.9010 Majones og remulade 0 1 010 567 0 310 338 1 572 174 407 1 261 835 21.03.9099 Sauser 1 516 675 2 138 378 41 935 796 1 154 100 23 218 304 Sauser og preparater for Sum 21.03 tillaging av sauser 1 516 675 3 148 944 108 1 246 134 2 726 273 119 1 480 139 21.04.1011 Kjøttsuppe (buljong) tørket 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1019 Kjøttsuppe (buljong) ellers 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1020 Grønnsakssuppe 18 739 0-100 0 342 934 0 342 934 21.04.1030 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1040 Supper annet 404 638 417 242 3 206 876 554 677 168 347 801 21.04.1050 Supper m. kjøtt 2 849 650 2 712 932-5 1 414 075 1 139 932-19 -274 143 21.04.1060 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1090 Supper annet 1 461 310 1 450 573-1 714 699 295 195-59 -419 504 Homogeniserte næringsmidler for 21.04.2001 barn 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.04 Supper og buljonger 4 734 336 4 580 747-3 2 335 651 2 332 738-0 -2 912 21.05.0010 Spise-is m. kakao 7 706 041 8 078 632 5 2 785 027 3 253 964 17 468 937 21.05.0020 Spise-is m. fett 4 559 459 5 269 948 16 2 000 411 2 093 450 5 93 039 21.05.0090 Spise-is annet 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.05 Spise- is 12 265 500 13 348 579 9 4 785 438 5 347 414 12 561 976 21.06.9090 Tilberedte næringsmidler, andre 202 727 0-100 0 0 0 21.06.9098 Tilberedte næringsmidler, andre 1 119 863 1 263 996 13 642 502 709 027 10 66 525 Sum 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig 1 322 589 1 263 996-4 642 502 709 027 10 66 525 Sum totalt 91 434 594 96 183 959 5 45 451 912 50 273 371 11 4 821 460 6

2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 2 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Kronen har svekket seg noe andre kvartal i 2015 sammenlignet med 2014. Gjennomsnittskursen for første halvår 2015 er 8,65 EURNOK, mens i første halvår i 2014 var kursen 8,28 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for første halvår 2015 har vi lagt til grunn en kurs på 8,40 EURNOK og 6,19 USDNOK. Figuren under viser kronen målt mot euro frem til 30. juni i 2015. Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i 2015. 0 Figur 1: Utvikling av kronekurs mot EUR og prognoserte kurser, t.o.m 30. juni 2015. For å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene. Ved innhenting av verdensmarkedspriser i denne rapporten regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. 2 https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 7

2.2 Fremdeles fallende kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NILF anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Sesongen 2014-15 ser ut til å ha gitt rekordavlinger for hvete, soya og mais. Dette gir svært store overgangslagre til neste sesong, med dertil lave priser på verdensmarkedet. Samtidig har tørt vær i deler av Europa, Russland og Canada bidratt til en usikkerhet som har bremset prisnedgangen. Verdensmarkedsprisen på hvete er nesten 15 prosent lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Lave internasjonale melpriser vil isolert sett innebære en svekket konkurransesituasjon for næringsmiddelindustrien i Norge som bruker mel. 2.3 Stor usikkerhet i markedet for meieriråvarer Det har vært svingende priser i det europeiske markedet for meieriråvarer hittil i 2015. Gjennomsnittsprisene for kvartalet viser en økning i de europeiske prisene på smør og helmelkspulver, mens osteprisen har gått tilbake. Landbruksdirektoratet opererer i sine prisinnhentinger med kvartalsvise gjennomsnittspriser på disse råvarene. Prisen for andre kvartal er et snitt for perioden mars til og med mai, og utviklingen i prisene er noe mer sammensatt enn det grafen under viser. En økning i prisene fra februar og ut mars forklarer mye av økningen for pulver og smør. Siden den gang har prisene gått tilbake, og nivået i juni er marginalt høyere enn det som var tilfellet i januar. For ost er det i hovedsak fall i prisen på tysk Emmetaler som drar prisen nedover. Figuren under viser en oversikt over europeiske priser på meieriråvarer. Kr/kg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Ost Smør Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer Det er flere presenterte forklaringer til de fallende verdensmarkedsprisene på meieriråvarer. Noen peker på bortfallet av EUs kvotesystem, mens andre peker på høy produksjon i både EU, Oseania og USA. I tillegg har verdensmarkedsprisen på meieriråvarer ligget svært høyt det siste året, etter at alle 8

de viktigste meierieksportørene ble rammet av dårlige værforhold og lav produksjon i 2013/2014. En annen vesentlig faktor er Kina, som i stor grad driver etterspørselen på verdensmarkedet. Kina er fremdeles verdens største importør av meieriråvare, til tross for at importen hit er på et vesentlig lavere nivå enn på samme tid i fjor. For til eksempel helmelkspulver har Kina så langt i år importert ca. 50 prosent mindre enn for tilsvarende periode i fjor. 3 Det er samtidig tegn til at etterspørselen i Kina kan ta seg opp, og dette vil i så fall føre til økte priser utover tredje kvartal 2015. 2.4 Økende priser på råvarer av egg Det har vært en sterk økning i prisen på eggråvarer i EU i årets andre kvartal. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer siden oktober 2013. 60,0 50,0 40,0 Kr/kg 30,0 20,0 10,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse År og mnd Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg Som figuren viser har prisøkningen vært størst på de to pulvervariantene av egg. Dette skyldes markedssituasjonen i USA, der flere besetninger er hardt rammet av fugleinfluensa. Landet har til nå avlivet ca. ti prosent av dyrebestanden, noe som fører til økte priser på egg og eggråvarer. Pulver, som er en internasjonal handelsvare, er den første råvaretypen som merker dette. Samtidig har USAs landbruksdepartement gitt fem nederlandske selskaper tillatelse til å eksportere egg til landet, og det kan også bli aktuelt med eksport fra Tyskland. Det spekuleres i om dette kan føre til ubalanse også i det europeiske markedet, og dermed prispress. 4 3 DG Agris «Milk market observatory», market situation fact-sheet for juni 2015. 4 www.worldpoultry.net Bird flu prompts first shipment of EU eggs to US in decade 9

2.5 Nedgang i prisen på storfekjøttsorteringer Den internasjonale prisen på både storfe- og fårekjøttsortering har gått tilbake i årets andre kvartal. Det samme gjelder for MUK-kjøtt. For de andre kjøttslagene er internasjonal pris rimelig stabil. Figuren under viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅKindustrien. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fårekjøttsortering 25 % Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe År og mnd Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe I EU fører avviklingen av melkekvoter til at slaktingen av storfe går ned, noe som har gitt økt pris på biffer og fileter. Imidlertid fører hindringene i handelen med Russland til lave priser på fett og plussprodukter, noe som har ført til nedgang i prisen på sorteringer. Prisene på svinekjøtt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Man håper at omsetningen skal øke inn mot grillsesongen og at prisene etter hvert skal ta seg opp. Fugleinfluensaen i USA har også påvirkning på det internasjonale markedet for fjørfekjøtt. Importrestriksjoner fra landet har ført til svakt økende priser i Europa. Dette ser samtidig ikke ut til å påvirke MUK-prisen som går tilbake fra første til andre kvartal. 10

3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av RÅK-varer. Utvalget representerer de varegruppene hvor norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I årets rapporter er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091, noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det ikke statistikk for osteerstatninger for 2013. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport for andre kvartal i 2013,2014 og 2015. 3.1 Økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier I utvalget av RÅK-varer ble det i andre kvartal 2015 importert 189 061 tonn til en verdi av ca. 4,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 5 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med andre kvartal 2014. Dette er samme økning som vi så i første kvartal. Importen i mengde øker stort sett for hele utvalget utenom for sukkervarer, sjokolade, supper og kaker. Det er spesielt frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, yoghurt og deiger som øker i importert mengde. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av RÅK-utvalget i mengde i 2015 fordelt per land Tabell 2 og 3 viser importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for andre kvartal i 2013, 2014 og 2015. Tabellene viser også prosentvise endringen mellom disse kvartalene. 11

Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal I 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 2. kvartal 2013 2. kvartal 2014 2.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 2 274 2 320 2 977 2 % 31 % 28 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 1 563 1 667 1 680 7 % 8 % 1 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 881 903 - - 3 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 11 088 12 051 11 318 9 % 2 % -6 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 9 947 8 823 8 306-11 % -16 % -6 % Sjokolademasse (18.06.2090) 1 608 2 440 2 466 52 % 53 % 1 % Deiger (19.01.2092) 3 267 3 804 4 752 16 % 45 % 25 % Pasta og lignende (19.02) 11 340 12 408 13 364 9 % 18 % 8 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 3 705 4 199 6 062 13 % 64 % 44 % Knekkebrød (19.05.1000) 5 482 5 368 5 393-2 % -2 % 0 % Kjeks (19.05.3100) 5 698 5 775 6 015 1 % 6 % 4 % Kake (19.05.9031) 4 541 4 273 4 232-6 % -7 % -1 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 3 832 3 913 4 189 2 % 9 % 7 % Brødvarer (19.05.9091) 24 667 23 686 24 415-4 % -1 % 3 % Øvrig bakverk (19.05) 13 571 14 232 14 485 5 % 7 % 2 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 308 1 399 1 468 7 % 12 % 5 % Sauser (21.03) 14 592 14 536 15 093 0 % 3 % 4 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 939 988 846 5 % -10 % -14 % Iskrem (21.05) 1 571 1 678 1 683 7 % 7 % 0 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 72 251 53 799 58 147-26 % -20 % 8 % Modifisert stivelse (35.05) 2 647 2 195 2 171-17 % -18 % -1 % Totalt utvalg * 195 891 179 553 189 061-8 % -3 % 5 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 12

Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2. kvartal 2013 2. kvartal 2014 2.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 27 089 38 776 54 758 43 % 102 % 41 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 42 027 42 028 43 598 0 % 4 % 4 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 32 947 31 553 - - -4 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 414 691 472 398 483 518 14 % 17 % 2 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 416 352 417 513 434 015 0 % 4 % 4 % Sjokolademasse (18.06.2090) 32 595 61 766 66 785 89 % 105 % 8 % Deiger (19.01.2092) 61 250 76 888 99 964 26 % 63 % 30 % Pasta og lignende (19.02) 138 010 164 126 204 254 19 % 48 % 24 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 106 420 119 620 176 331 12 % 66 % 47 % Knekkebrød (19.05.1000) 111 176 115 980 119 752 4 % 8 % 3 % Kjeks (19.05.3100) 141 707 156 445 172 789 10 % 22 % 10 % Kake (19.05.9031) 146 437 147 025 147 800 0 % 1 % 1 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 91 968 103 280 114 761 12 % 25 % 11 % Brødvarer (19.05.9091) 338 533 357 573 376 312 6 % 11 % 5 % Øvrig bakverk (19.05) 328 514 366 267 392 070 11 % 19 % 7 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 32 136 37 034 39 465 15 % 23 % 7 % Sauser (21.03) 346 756 367 183 405 852 6 % 17 % 11 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 28 662 32 548 29 574 14 % 3 % -9 % Iskrem (21.05) 48 848 60 833 67 730 25 % 39 % 11 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 573 755 592 716 657 762 3 % 15 % 11 % Modifisert stivelse (35.05) 25 001 18 511 18 918-26 % -24 % 2 % Totalt utvalg * 3 451 927 3 748 511 4 106 008 9 % 19 % 10 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 13

Størst importøkning for frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter Importen av denne varegruppen, som hører under varenummer 19.04.1098 og 19.04.2010 i tolltariffen, har hatt en økning på 44 prosent i mengde og 47 prosent i verdi i andre kvartal 2015 sammenlignet med andre kvartal i 2014. Denne økningen er veldig høy sammenlignet med økningen fra tilsvarende periode i fra 2013 til 2014. Importen er økende for begge varenumrene, men det er varenummer 19.04.1098 som er størst både i mengde og verdi. Varenummer 19.04.2010 har mer enn doblet seg både i mengde og verdi i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal i 2014. 48 prosent av importen kommer fra Sverige, mens 39 prosent kommer fra Nederland, Tyskland og Storbritannia. Til andre kvartal 2015 er det 89 aktører som har importert frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, de fire største aktørene står for ca. 67 prosent av importert mengde. Import av fruktyoghurt fortsetter å øke Importen av yoghurt 5 øker også i andre kvartal 2015. I mengde er økningen på 28 prosent, mens i verdi er økningen på 41 prosent. Det er importert 656 tonn mer yoghurt i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal 2014. Begge varenumrene bidrar til denne økningen. Importen av yoghurt utgjør 2 977 tonn i første kvartal 2015, til en verdi av 54,8 mill. kroner. Økningen i andre kvartal 2015 sammenlignet med andre kvartal 2014 er høyere enn økningen i andre kvartal 2014 sammenlignet med andre kvartal 2013. Av importert mengde er det 30 prosent som kommer fra Hellas, mens 23 prosent kommer fra Polen. Tyskland, Tsjekkia og Sverige står for 45 prosent av importert mengde. Det er 25 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med andre kvartal 2015, de tre største aktørene står for ca. 85 prosent av importen. Yoghurt er en av varegruppene som har hatt vekst i importen de siste årene. Denne veksten skyldes i stor grad at norske aktører har etablert produksjon i utlandet. Tabellen under viser en indikasjon på hvordan fordelingen av markedsandeler er mellom norsk produsert og importert fruktyoghurt. Tabell 4: Utvikling av importert og norsk yoghurt første halvår i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 1. halvår 2013 1. halvår 2014 1. halvår 2015 Salg i detaljhandel* 22 438 22 637 22 828 Import 2 274 2 320 2 977 Norsk** 20 164 20 317 19 851 Prosentandel norsk 90 % 90 % 87 % Prosentandel import 10 % 10 % 13 % *Kilde: Nielsen ** andelen av yoghurt produsert i Norge er et estimat regnet utifra salg i detaljhandel minus import. Nielsen viser kun salg i detaljhandel og kan ha en annen fordeling av kategoriene enn det vi bruker for importen. Vekst i import av pizza Importen av pizza har økt med 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi i andre kvarta 2015, sammenlignet med andre kvartal 2014. Det er varenummer 19.05.9010 (pizza med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall) og 19.05.9021 (vegetar-pizza) som står for mesteparten av økningen. Av 5 Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller kakao» 14

importert mengde er det 60 prosent som kommer fra Tyskland, Italia og Sverige står for 26 prosent av importen. Det er 50 aktører som importerer pizza til Norge, de fire største aktørene står for ca. 82 prosent av importen, dette er ca. samme nivå som andre kvartal 2014, men det er noen nye aktører i 2015. 3.2 Økt eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde og 8,4 prosent i verdi i første andre kvartal i 2015, sammenlignet med andre kvartal 2014. Totalt er det eksportert ca. 15 400 tonn til en verdi av ca. 358 mill. kroner i andre kvartal 2015. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. Figur 6 viser fordelingen av eksporten per land for andre kvartal 2015. Figur 6:Eksport av utvalget av RÅK-varer i 2015 fordelt per land Videre presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 15

Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 2. kvartal 2013 2. kvartal 2014 2.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 0 0 0 - - - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 56 2 1-97 % -98 % -44 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 22 0 0 % - -99 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 511 558 601 9 % 18 % 8 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 1 825 1 982 2 017 9 % 11 % 2 % Sjokolademasse (18.06.2090) 1 243 962 597-23 % -52 % -38 % Deiger (19.01.2092) 8 0 5-99 % -41 % 9246 % Pasta og lignende (19.02) 98 33 65-66 % -34 % 94 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 133 54 205-59 % 54 % 278 % Knekkebrød (19.05.1000) 170 144 327-15 % 93 % 127 % Kjeks (19.05.3100) 42 103 47 149 % 14 % -54 % Kake (19.05.9031) 204 214 225 5 % 10 % 5 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 1 309 1 179 1 624-10 % 24 % 38 % Brødvarer (19.05.9091) 657 671 862 2 % 31 % 29 % Øvrig bakverk (19.05) 1 677 2 010 1 713 20 % 2 % -15 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 62 52 14-17 % -77 % -72 % Sauser (21.03) 578 313 226-46 % -61 % -28 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 493 628 485 28 % -2 % -23 % Iskrem (21.05) 81 85 29 4 % -64 % -65 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 5 851 5 932 6 376 1 % 9 % 7 % Modifisert stivelse (35.05) 3 46 1 1241 % -60 % -97 % Totalt utvalg * 15 000 14 970 15 422 0 % 3 % 3 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 16

Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2. kvartal 2. kvartal 2.kvartal 2013 2014 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 0 2 0 - - - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 1 009 44 78-96 % -92 % 78 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 64 5 0 % - -92 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 30 034 33 941 41 698 13 % 39 % 23 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 77 209 88 524 87 040 15 % 13 % -2 % Sjokolademasse (18.06.2090) 28 044 25 228 17 695-10 % -37 % -30 % Deiger (19.01.2092) 172 2 289-99 % 67 % - Pasta og lignende (19.02) 3 863 2 781 5 327-28 % 38 % 92 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 4 590 840 3 283-82 % -28 % 291 % Knekkebrød (19.05.1000) 6 890 7 715 19 240 12 % 179 % 149 % Kjeks (19.05.3100) 1 836 2 955 1 761 61 % -4 % -40 % Kake (19.05.9031) 6 765 7 301 7 882 8 % 17 % 8 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 25 575 24 139 34 246-6 % 34 % 42 % Brødvarer (19.05.9091) 11 625 11 745 14 363 1 % 24 % 22 % Øvrig bakverk (19.05) 40 696 53 725 49 950 32 % 23 % -7 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 188 1 323 523 11 % -56 % -60 % Sauser (21.03) 12 916 10 560 10 548-18 % -18 % 0 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 24 376 27 907 30 438 14 % 25 % 9 % Iskrem (21.05) 1 712 1 829 617 7 % -64 % -66 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 29 982 29 268 32 781-2 % 9 % 12 % Modifisert stivelse (35.05) 112 242 6 115 % -95 % -98 % Totalt utvalg * 308 594 330 070 357 765 7,0 % 15,9 % 8,4 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 17

POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no www.landbruksdirektoratet.no