Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...



Like dokumenter
3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud

Registrering av fast eiendom og rettigheter i fast eiendom... 27

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT

Innhold. Forord 5 A INTRODUKSJON 17

Last ned Oversikt over rettigheter til fast eiendom - Karen Eg Taraldrud. Last ned

Innhold A INTRODUKSJON... 17

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Fast eiendoms rettsforhold

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk Del II Vilkårene for alders tids bruk...

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Last ned Fast eiendoms rettsforhold - Thor Falkanger. Last ned

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud

10 RETTIGHETER I FAST EIENDOM

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud

Oversiktsforelesninger 1. avdeling Vår 2010 Oversikt over formueretten v/professor Ole-Andreas Rognstad

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

Feil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?

Tinglysing fast eiendom

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Fast eiendoms rettsforhold. Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud

FINNMARK JORDSKIFTERETT SERVITUTTER - MATRIKKELLOVEN

Last ned Opphør av servitutter - Endre Stavang. Last ned

Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Forord Forkortelser... 13

Fagplan 3. studieår. Juridisk metode og etikk 15 stp

Introduksjon til panteretten


FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret,

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Oppmålingsforretning fra A til Å

Fagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark

Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.

Hevd. Rt s (Balders gate) Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000.

" Urbant jordskifte"

Nyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen

Finnmarkskommisjonen

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten

Innhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

PANELDEBATT- Innledning GeoNordland Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS

KAP. 2 AVHENDINGSLOVA OG AVHENDINGSAVTALEN

Villaklausul og ekspropriasjon

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018

Bekreftet utskrift fra grunnboken

Ny jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften

Samspillet matrikkel - grunnbok

Eiendomsgrenser og stedfesting av rettigheter 1. Introduksjon

Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Endelig rapport etter undersøkelse av Grimstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Grimstad kommune Saksnummer: 15/00121

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Konsesjon ved fallrettigheter

Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon

Dynamisk tingsrett 2016V

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

Forord. Oslo, januar Geir Woxholth

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

GeoForum Seksjoneringskurs Oslo, Hugo Torgersen. Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler

Fastsetting av grenser i jordskifteretten

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2018

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

FORRETNINGSADVOKATENE

Nytt fra fagfeltet tingsrettslige emner. Advokat Per Amund Uldalen

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene Sentral matrikkelmyndighet juni 2012

Seksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen

MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM

Transkript:

Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper tingsrett og obligasjonsrett... 2.2 Grunnprinsipper eiendomsretten... 2.2.1 Grunnleggende om eiendomsrettsbegrepet... 2.2.2 Eiendomsrettsmodeller... 2.3 Grunnprinsipper norske eiendomsforhold... 2.3.1 Rettsteoretisk utgangspunkt... 2.3.2 En særskilt norsk rettslig modell?... 2.3.3 Eiendomsbegrepet i norsk rett i dag... 2.3.4 Det såkalte funksjonelle eiendomsrettsbegrep... 2.4 Nærmere om tingsrettsfremstillingen i denne boken... 2.4.1 Statisk og dynamisk tingsrett hovedvekt på den statiske tingsretten.. 2.4.2 Tingsrettens rettighetsobjekt hovedvekt på fast eiendom... 2.4.3 Noen spesielle rettighetsforhold: naborett, servitutter og sameie... 2.4.4 Særlig om konstitusjonell tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt... 3.1 Perspektiver og hensyn... 3.2 Offentlig registrering og kartfesting av eiendommen... 3.2.1 Matrikkelen... 3.2.2 Matrikkelenheter... 5 14 14 16 16 17 18 19 19 21 21 24 26 26 27 35 37 38 38 39 39 40 41 41 43 43 44 7

3.2.3 Fradeling av fast eiendom oppmålingsforretning... 3.3 Fast eiendoms grenser... 3.3.1 Innledning... 3.3.2 Eiendomsgrenser på land... 3.3.2.1 Utgangspunktet: avtalerettslig eller annet konkret hjemmelsgrunnlag... 3.3.2.2 Skylddelings- og skyldsettingsdokumenter gamle grensemerker... 3.3.3 Grenser i vassdrag... 3.3.3.1 Avtalerettslig hjemmelsgrunnlag... 3.3.3.2 Lovgivning... 3.3.3.3 Grensen i elv eller bekk... 3.3.3.4 Grensen i innsjø... 3.3.3.5 Fritt midtstykke i innsjø... 3.3.3.6 Grenser mellom eiendommer på samme side av vassdrag... 3.3.3.7 Når avgrenses eiendom ved strandkanten?... 3.3.4 Grenser mot sjøen... 3.3.4.1 Grenser mellom eiendommer som går ut i sjøen... 3.3.4.2 Hvor langt ut strekker eiendomsretten seg?... 3.3.4.3 Strandretten... 3.3.5 Grenser mot undergrunnen... 3.3.6 Grenser i luftrommet... 3.3.7 Noen refleksjoner... 3.4 Registrering av rettigheter i fast eiendom grunntrekk... 3.4.1 Hensyn... 3.4.2 Grunntrekkene ved tinglysingsregistrering... 3.4.2.1 Grunnbokens to hovedkategorier: hjemmelsopplysninger og heftelser... 3.4.2.2 Grunnboken som rettighetsregister... 3.4.3 Grunntrekkene i rettsvirkningene av tinglysing... 3.4.3.1 Dobbeltsuksesjon... 3.4.3.2 Hjemmelsmannskonflikt... 4. hevd og beslektede rettsinstitutter... 4.1 Innledning... 4.2 Perspektiver og hensyn... 4.3 Hevdsloven og alders tids bruk... 4.3.1 Innledning... 4.3.2 Erverv av eiendomsrett... 4.3.2.1 Hevdsbesittelse... 4.3.2.2 Hevdstid... 4.3.2.3 Alders tids bruk... 4.3.3 Erverv av bruksrett... 46 49 49 51 51 52 57 57 57 58 58 59 60 61 62 62 63 65 68 72 73 74 74 74 75 76 76 76 78 81 81 83 87 87 88 88 94 96 99 8

4.3.4 Aktsom god tro... 4.3.5 Ingen hevd mot egen rett... 4.3.6 Stansing av hevd... 4.3.7 Mothevd og frihevd... 4.3.8 Virkeområdet i tid... 4.3.9 Litt om forholdet mellom hevd og rettsvern... 4.4 Sedvanerett festnede rettsforhold og festnet bruk... 4.4.1 Innledning... 4.4.2 Festnede rettsforhold som rettsgrunnlag særlig i allmenningene... 4.4.3 Festnede bruksforhold som grunnlag for bruksrettigheter... 4.4.4 Festnede forhold som ekstinksjonsgrunnlag for servitutter... 5. naborett... 5.1 Eiendomsretten i nabo-, servitutt- og sameieforhold opptakt... 5.2 Hva som forstås som naborett... 5.3 Hensyn... 5.4 Virkeområdet for naborettslig ansvar etter 2... 5.4.1 Innledning... 5.4.2 Generelle tålegrenser som suppleres av 3 5... 5.4.3 Særlig ansvar og ansvarsfrihet, jf. 1... 5.4.4 Betingelsene/vilkårene i 9 og 10... 5.4.4.1 Allment... 5.4.4.2 Nærmere om forholdet mellom «skadebot» og vederlag... 5.4.5 Betingelsene/vilkårene i 2... 5.5 De tre tålegrensene i 2... 5.5.1 Innledning... 5.5.2 Unødighetskriteriet... 5.5.3 Det alminnelige urimelighetskriterium... 5.5.3.1 Vanlig... 5.5.3.2 Ventelig... 5.5.3.3 Hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen... 5.5.4 Det spesielle urimelighetskriterium... 5.6 Litt om grannelova for øvrig... 6. servitutter... 6.1 Hva servitutter er... 6.2 Hensyn... 6.3 Stiftelse... 6.3.1 Stiftelsesmåtene... 6.3.2 Skranker... 6.3.3 Sammenhengen mellom stiftelsesreglene og reglene om opphør... 109 116 120 122 127 128 128 128 130 133 136 139 139 140 140 144 144 144 145 145 145 146 148 149 149 150 155 155 161 178 179 180 183 183 185 188 188 188 189 9

6.4 Rådighet/innhold... 6.4.1 Allment... 6.4.2 Særlig om betydningen av endrede forhold... 6.4.3 Tolkning av servitutter i lys av reguleringsplan og eventuelle tillatelser.. 6.4.3.1 Positive servitutter... 6.4.3.2 Negative servitutter... 6.4.4 Rådighetsmisbruk... 6.5 Overføring og forkjøpsregler... 6.6 Opphør... 6.6.1 Innledning... 6.6.2 Forhåndsbestemt eller avtalt opphør... 6.6.3 Ekstinksjon... 6.6.3.1 Avtale- og kreditorekstinksjon... 6.6.3.2 Hevd... 6.6.3.3 Passivitet... 6.6.3.4 Endrede forhold... 6.6.4 Ekspropriasjon... 6.6.5 Reguleringsplaner versus servitutter... 6.7 Servituttlova ellers... 7. sameie... 7.1 Hva sameie er, og hvordan det kan oppstå... 7.1.1 Definisjon versus lovens anvendelsesområde eksempler... 7.1.2 Mulige individualiserte rettsgrunnlag... 7.1.2.1 Avtale... 7.1.2.2 Arv... 7.1.2.3 Hevd eller alders tids bruk... 7.1.2.4 Ekteskaps- og samboerforhold... 7.2 Hensyn... 7.3 Nærmere om sameigelova og dens anvendelsesområde... 7.4 Partsforholdet... 7.5 Inntekts- og utgiftsfordelingen... 7.6 Rådighetsfordelingen... 7.6.1 Primærregler... 7.6.2 Sekundærregler... 7.6.2.1 Overskridelse av individuell sameierett... 7.6.2.2 Overskridelse av kollektiv sameierett... 7.7 Oppløsning... 7.7.1 Oversikt... 7.7.2 Behovet for en oppløsningsrett... 7.7.3 Hovedregelen... 7.7.4 Når gjelder hovedregelen ikke?... 7.7.5 Naturaldeling og oppløsningssalg... 189 189 191 193 193 195 198 199 200 200 200 201 202 203 203 204 204 205 211 213 213 213 215 215 216 216 217 217 218 220 222 224 224 229 230 231 232 10

7.8 Forkjøpsrett... 7.9 Store sambruksområder... 7.9.1 Innledning... 7.9.2 Litt historikk... 7.9.3 Hvordan partsforholdet i strekningene fordeles... 7.9.4 Hvordan utnyttelsen av rettighetene er organisert... 8. ekspropriasjon og offentlige rådighetsreguleringer... 8.1 Hva ekspropriasjon er... 8.2 Hensyn... 8.3 Vilkår for ekspropriasjon... 8.3.1 Allment... 8.3.2 Særlig om servitutter... 8.4 Erstatningen som virkning vederlagslovas tre verdibegreper... 8.4.1 Innledning... 8.4.2 Salgsverdien... 8.4.3 Bruksverdien... 8.4.4 Gjenkjøpsverdien... 8.5 Offentlige rådighetsreguleringer noen viktige lover... 9. konstitusjonell tingsrett... 9.1 Innledning... 9.2 Kontroll med tomtefestelova tre tilfeller... 9.2.1 Innledning... 9.2.2 Innløsning «40 %-regelen»... 9.2.3 Forlengelse «på samme vilkår som før»... 9.2.4 Virkeområdet for «engangsløftet»... 9.2.5 Avslutning... 9.3 Ansvarsgrunnlaget for kommunen når reguleringsplan griper inn i servitutter... 9.3.1 Innledning... 9.3.2 Er en begrenset rett av typen servitutt vernet etter Grunnloven 105?. 9.3.3 Hvor skal tålegrensen ligge?... 9.3.3.1 Innledning... 9.3.3.2 Noen generelle betraktninger om tålegrensen ved inngrep i begrenset rett... 9.3.4 Momenter og løsninger i de to situasjonstypene... 9.3.4.1 Tillatelsestilfellene... 9.3.4.2 Forbudstilfellene... 9.3.5 Forholdet til erstatningsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 15-3. 233 233 233 235 236 239 243 243 243 246 246 248 250 250 251 252 253 254 257 257 260 260 261 264 267 271 271 271 274 276 276 278 284 284 286 288 11

9.4 Erstatningsvernet for ikke-økonomiske interesser bruksnytelsen... 9.4.1 Innledning... 9.4.2 Grunnloven 102 og EMK artikkel 8... 9.4.3 Grunnloven 112 som tolkningsfaktor... 288 288 289 292 litteratur... domsregister... lovregister... stikkord... 295 301 305 313 12