Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Ved infeksjoner med MRSA bør det brukes isolasjon uansett sekretmengde. Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Div. bakterier utenom de overnevnte Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakteriologisk us. Puss Puss smitte smitte Så lenge det er puss-sekresjon SI Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon * Ukontrollerbar= drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Div. bakterier utenom de overnevnte Puss smitte Så lenge det er uontrollerbar puss-skeresjon Adenovirusinfeksjon Adenovirus Øyesekret (særlig type 3,7,8 og 19) (særlig type 1,2,5 og 6) AIDS HIV Blod, kroppsvæsker Amøbedysenteri Entamøba histolyttica DI / for barn og ved epidemiske former Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Kontakt /, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er smittebærer Så lenge pasienten har diaré Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 1
2 Brannsår, se sårinfeksjon Calicivirusinfeksjon Calicivirus Oppkast DI I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri Calicivirus er svært smittsomt og opptrer ofte i epidemier. Kohortisolasjon vil ofte være aktuelt Campylobacter, se mage/tarminfeksjon Chlamydiainfeksjon (genital) Chlamydia trachomatis Sekret fra genititalia Seksuell - Clostridium difficile Clostridium difficile Kontakt (F) ja Så lenge pasienten har diaré Sporer av C. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon Conjunctivitt Adenovirus Enterovirus o.a. Øyesekret /, ved epidemiske former, ellers ikke Så lenge det er kliniske symptomer Chlamydia trachomatis Diverse bakt. Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer sseria gonorrhoae Øyesekret for nyfødte, ellers ikke 1 døgn etter sstart Cryptosporidier Cryptosporidium parvum Kontakt /, hvis pasienten har manglende kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Cyster av cryptosporidier er resistente mot mange desinfeksjonsmidler ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 2
CMV-sykdom sees først og fremst hos nyfødte av mødre m/primærinfeksjon Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Diare - akutt se mage/tarminfeksjon Dysenteri se mage-tarminfeksjon Urin Blod Morsmelk 3 Difteri Corynebacterium diptheriae evt. sårsekret SI Helst med spesiell Så lenge bakterien kan påvises Encefalitt Enterovirus eller ukjent Feces Kontakt Arbovirus Blod Insektbåren inokulasjon - Enterocolitt, se mage/tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente VRE Erythema infectiosum (5.barnesykdom) E. faecalis E. faecium Parvovirus B19 Feces Sårsekret Urin Blod (F) Så lenge bakterien kan påvises DI Ett døgn etter at utslettet har brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptomdebut. * Forsterket smitteregime Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flate-desinfeksjon er nødvendig ved opphør av isolasjon. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 3
4 Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier Sårsekret Autoinfeksjon Så lenge sykdommen Gastroenteritt se mage-tarminfeksjon Hemorragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Inokulasjon SI (Å), med spesiell Så lenge sykdommen Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp Hepatitt A,E Hepatitt A virus Hepatitt E virus Urin, ofte via mat, helst. Alltid hvis pasienten er urenslig 1 uke etter debut av ikterus Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må da innskjerpes. Hepatitt B,C,G Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt G virus Blod og vevsvæsker Hepatitt D Hepatitt D virus Blod og vevsvæsker Hånd, fot og munn-sykdom Coxsackie virus Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Inokulasjon Kan være aktuelt ved fare for ukontrollert Direkte /DI blodsøl Så lenge pas. er smittebærer Så lenge pas. er smittebærer Så lenge sykdommen. Ved hemodialyse bør dialysen foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av Hepatitt B virus Virus kan påvises i avføringen i flere uker ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 4
Herpes simplex Herpes simplex Sekret fra hudog (vesikulær, virus type 1 og 2 slim- neonatal, hinnelesjoner genital) Herpes zoster (helvetesild) Varicella-zoster virus Vesikkelinnhold HIV-infeksjon HIV Blod, kroppsvæsker Impetigo (brennkopper) Streptokokker Sårsekret Direkte og 5 / / i avdelinger med immunsupprimerte pasienter og nyfødte. for pas. med utbredt affeksjon av hud og slimhinner. Ellers ikke /nei Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Så lenge sykdommen Til det er blitt skorper Så lenge pasienten er smittebærer 1-2 døgn etter start Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes I føde/baselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Influensa Influensavirus Innvollsorm Div. parasitter - DI Så lenge sykdommen Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering) Kikhoste Kolera se mage/tarminfeksjon Bordetella pertussis DI 5 dager etter start Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksopnerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. Kusma Parotitt virus DI I 10 døgn etter hevelsen starter Luseinfeksjon Pediculus capitis Hodehår Kontaktsmitte via hodeplagg, kam og børste Smitteoppsporing, informasjon til mulig smittede. Kontaksmitte kan vurderes ved utbredt infestasjon ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 5
6 / (F) Mage-tarminfeksjon, Salmonella Campylobacter - bakteriell Shigella Yersinia E. coli Vibrio cholerae o.a. Clostridium difficile, ofte via mat, helst Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré Så lenge pas. har diaré Pasienter som er renslige og samarbeider kan etter instruksjon i håndhygiene bevege seg fritt i avdelingen, men bør ha sitt eget WC. Sporer av C. difficile kan overleve lenge i miljøet. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon - viral Adenovirus Rotavirus o.a. Norovirus - parasitter Giardia lamblia Entamoeba histolyttica Cryptosporidier o.a. Oppkast Oppkast DI Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri / Så lenge pas. har diaré Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker - toksiner Toksiner fra div. bakterier Forurenset mat Fra mat - Malaria Malaria-plasmodier Blod Insektbåren inokulasjon Så lenge sykdommen Meningokokksykdom (meningitt/ sepsis) sseria meningitidis DI 1 døgn etter start ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 6
7 Meningitt - bakteriell Pneumokokker Haemophilus influenzae DI 1 døgn etter start - viral Andre bakterier Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) Varierende med agens Varierende med agens Meslinger Morbillivirus MRSA- -kolonisering -infeksjon Meticillinresistente stafylokokker Hud Nese Sårsekret Luftveisekret avhengig av klinisk tilstand Kontakt Dråpe -- SI luftsmitte LI/Si Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Norovirus Norovirus Oppkast Ornithose Chlamydia psittaci Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema infectiosum DI Bør ha eget WC Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt Til 5 døgn etter debut av utslett Til 3 negative kontrollprøver 2 dager etter oppkast og diaré DI Så lenge pas. hoster hos pasienter mottagelige,og ikke immune skal bruke åndedrettsvern Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker Bare pas. med hoste og luftveissymptomer trenger enerom. Septiske former kan pleies på flersengsstue. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 7
8 Pest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest ved lungepest Vektorbåren (lopper) Kontakt ved byllepest SI ved lungepest I 2 døgn etter start Pasientens klær og bagasje må behandles med midler effektive mot lopper. anbefales ved unge pasienter pga alvorlighetsgrad Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakteriell Pneumokokker /DI* /* * Pasienter infisert med pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin bør isoleres for dråpesmitte i enerom Streptokokker (gruppe A) SI, med spesiell Til 3 døgn etter start Legionella Inhalasjon av aerosol - Legionella smitter ikke fra person til person Mycoplasma pneumoniae Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune Chlamydia pneumoniae Andre bakterier - - viral Virus (herunder RS-virus) DI Så lenge pasienten hoster Optimal beskyttelse mot forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nær Poliomyelitt Poliovirus 1 uke etter start av symptomer Vaksinasjon av personalet ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 8
9 Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Rabies Rabies virus Inokulasjon Så leng sykdommen Vaksinasjon av personell med direkte. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert Rotavirus, se mage-tarminfeksjon RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Rubellavirus SI, når det er mottakelige personer i avdelingen 1 uke etter debut av utslett Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune bør vaksineres. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter Salmonella, se mage-tarminfeksjon Shigella, se mage-tarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte Bare hvis pasientens hygiene er dårlig 1 døgn etter start av Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 2 døgn etter start av Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 9
10 Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte Dermatofytter Hudlesjoner Direkte ontakt Dimorfe sopper Histoplasma Blastomyces Coccidioides o.a. Inhalasjon av luftbårne soppsporer - Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/ inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte Syfilis Treponema pallidum Lesjoner på genitallie Direkte - Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner - med kontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakt. u.s. Andre bakterier Puss/sårsekret Puss/sårsekret, helst Så lenge det er purulent sekresjon Så lenge det er purulent sekresjon Kontrollerbar = bandasje dekker sår/drensaje og fanger opp alt puss Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Infeksjoner med meticillinresistente stafylokokker (MRSA) skal alltid ha luftsmitte isolasjon - med ukontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a (gruppe A) Ukjent/før svar på bakt. u.s. Puss/sårsekret SI, med spesiell Til sekresjonen er kontrollerbar Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller blir gjennomtrukket av puss puss Andre bakterier Puss/sårsekret, helst Til sekresjonen er kontrollerbar ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 10
11 se sårinfeksjon Streptokokker - halsinfeksjon Streptokokker gruppe A, C, G - hud, se sårinf. Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose - pulmonal (mistenkt eller bekreftet) - ekstrapulmonal med puss o.l. Tularemi Tyfoidfeber/ paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon Vannkopper (varicella) VRE Clostridium tetani Jord og ekskrementer Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Francisella tularensis Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Inokulasjon i 2 døgn etter start - sår SI (Å), med spesiell Puss Urin Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr og urin Direkte Inhalasjon av Matbåren smitte Diverse bakterier Urin Varicella-zoster virus E. faeces E. faecium Feces Sårsekret Urin kontaky 2 uker etter start ehandling Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt * 2 uker etter start 2 døgn etter start Så lenge pas. er i sykehus og skiller ut smittestoff Rask start av antituberkuløs er viktigste smitteforebyggende tiltak. Personalet skal være tuberkulin positive eller vaksinerte. SI (Å) ved multiresistente bakterier Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier * *Infiserte og uinfisere kateter-pasienter bør helst ikke ligge på samme rom. SI (Å), med spesiell Til utskivelse eller til det er skorper på alle utslett Kontakt Så lenge baskterien kan påvises Personale som er immune behøver ikke munnbind Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering. Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 11