SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*"

Transkript

1 INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de overnevnte Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ja 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika behandling og tydelig klinisk effekt. *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. Ja Til utskrivelse * smitte med munnbind ved MRSA Meldingsplikt ved: MRSA Gram negative bakterier med ESL CARA VRE Abscess, ukontrollerbar* sekresjon Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de overnevnte Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss L Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss sekresjon. K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss sekresjon. *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Acinetobacter Aeromonas, se mage tarminfeksjon Acinetobacter baumannii, vanlig følsomhet Acinetobacter baumannii, multiresistent Andre arter av Acinetobacter Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Sårsekret Sårsekret Sårsekret * K *Ja * Til utskrivelse Acinetobacter kan overleve lenge på flater og utstyr. * For pasienter i risikoavdelinger med infeksjon i luftveier og uttalt hoste eller sår med ukontrollerbar sekresjon Ja Til utskrivelse * For pasienter med infeksjon i luftveier eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Gjelder alle avdelinger. Acinetobacter med ESL CARA er meldingspliktig. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

2 INKUA 2 Adenovirusinfeksjon AIDS se HIV Aktinomycose Alvorlig, akutt luftveissykdom, se SARS Amøbedysenteri Anaplasmose Anthrax, pulmonal (miltbrann) Anthrax, cutan (miltbrann) Anthrax, injeksjonsutløst Øvre luftveier Pneumoni Oftest type 21, 7, 3, 14 Pharyngoconjunctival feber (barn) Oftest type 3, 4, 7 Epidemiske keratoconjuctivitt (voksne) Oftest type 8, 11, 19 og 37 Gastroenteritt Oftest type 40 og 41, også type 1, 2, 3, 5, 7 og 31. HIV Actinomyces israelii A. naeslundii A. visus m.fl. Entamoeba histolytica (2)7 13(21) dager 5 10 dager Øyesekret (særlig type 3 og 7) assengvann 5 10 dager Øyesekret (2)7 13(21) dager Primær HIVinfeksjon: 1 4 uker. AIDS: mange år Usikker, dager til uker. Avføring lod, kroppsvæske Puss Inokulasjon Seksuell Endogen infeksjon 2 4 uker Avføring Vann Mat D L* K Ja Så lenge det er kliniske symptomer. *isolering av: pasienter i intensivavdeling alvorlige infeksjon m/ type 3, 7, 14 og 21. Virus utskilles i luftveiene i 5 10 dager. Ja Til symptomfrihet * Ved uttalte luftveissymptomer K Ja Til symptomfrihet Virus utskilles i dager. K Ja To dager etter symptomfrihet (3 11dager). Ja* Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. * are ved risiko for ukontrollert blodsøl. Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Smitter ikke mellom mennesker. *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen * Så lenge pasienten har diaré Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Anaplasma phagocytophilum 7 21 dager Spytt fra flått Flåttbitt Smitter ikke fra person til person. acillus anthracis 1 7 dager * Inhalasjon *Pulmonal anthrax smitter ikke mellom mennesker. acillus anthracis 1 60 dager Sårsekret K Ja Håndhygiene gjøres med håndvask, ikke med desinfeksjon, pga bakteriesporer. acillus anthracis 1 3 dager Heroin Injeksjon (stikk) SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

3 INKUA 3 Antibiotikaassosiert diarre. Se Clostridium difficile Ascariasis Ascaris lumbricoides Ca 2 måneder til voksen orm i tarmen Kontaminert jord Smitter ikke direkte mellom mennesker. Ascariasis er som regel asymptomatisk. Aspergillose Aspergillus fumigatus Dager til uker Inhalasjon * *eskyttende isolering for sterkt immunkompromitterte pasienter. abesiose abesia, mange arter 1uke 1 år lod Flåttbåren Smitter ikke mellom mennesker. sykdom acillus anthracis Se anthrax arnemark (enterobiasis) artonellose Enterobius vermicularis artonella henselae (katteklorfeber) artonella quintana (skyttergravsfeber) 5 6 uker Avføring Direkte og indirekte. Ja arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. 1 3 uker Katt Klor av katt Smitter ikke mellom mennesker dager Kroppslus itt av kroppslus * Smitter ikke mellom mennesker utenom via kroppslus. *Ved utbredt lusinfeksjon bør pasienten ha enerom. etahemolyttiske streptokokker gr. A Se streptokokker etahemolyttiske streptokokker gr. Se streptokokker etahemolyttiske streptokokker gr. C, gr. G, gr. F. Se streptokokker ordetella pertussis, se kikhoste. orreliose orrelia burgdorferi 3 32 dager lod Flåttbåren sykdom otulisme Clostridium botulinum rennkopper, se impetigo rucellose rucella, flere arter 5 60 dager Smitter fra dyr, vev, sekret. Upasteurisert melk og andre meieriprodukter Smitter ikke mellom mennesker timer Kontaminert mat Oral Smitter ikke mellom mennesker. Direkte / inokulasjon Inhalasjon Smitter ikke mellom mennesker. Kan smitte i laboratoriet. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

4 INKUA 4 urkholderia cepacia. cenocepacia. multivorans Andre arter Ikke aktuelt urkholderia mallei Se snive. urkholderia pseudomallei. Se melioidose. Campylobacter, se mage tarminfeksjon Candidainfeksjon Candida, flere arter Ikke aktuelt, sårsekret, urin, avføring. Cat scratch disease. Se bartonellose Chlamydia Chlamydophila pneumoniae, se pneumoni Chlamydia trachomatis, genital C. trachomatis, øyeinfeksjon, se konjunctivitt *5 14 dager ved urethritt 2 3 uker ved salpingitt *Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. Til negativ dyrkningsprøve urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. Sekret fra genitalia Seksuell *Ofte asymptomatisk infeksjon. Clostridium Clostr. botulinum timer Kontaminert mat Oral Se botulisme Clostr. difficile Inntil 8 uker Avføring K Ja Til utskrivelse* * Konferér med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. Sporedannende bakterie. Håndhygiene må utføres med håndvask. Desinfeksjon med middel som har sporicid effekt. Clostr. perfringens Clostr. welchii Clostr. tetani, se tetanus 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev timer Matforgiftning: Kontaminert mat Endogen infeksjon Inokulasjon / * *smitteisolering hvis uttalt sekresjon. Oralt Smitter ikke mellom mennesker. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

5 INKUA 5 Coccidioidomycose Coccidioides immitis 7 21 dager Jord/støv Inhalasjon Smitter ikke mellom mennesker. Coronavirus Humant coronavirus 229E, NL 65, OC 43 og HKU1. 48 timer I 5 dager etter symptomstart. *isolering i nyfødt intensivavdeling. Coronavirus er årsak ti % av alle forkjølelser. For SARS CoV og MERS CoV, se SARS og MERS. Coxsackievirus, se enterovirus Creutzfeldt Jakob sykdom Cryptococcose Cyklosporidiose Cysticerkose År Vev i sentralnervesystemet Lymfoid vev Uavklart Smitter fra miljøet Avføring fra fugler 1 uke Kontaminert vann eller mat Cytomegalovirusinfeksjon Prioner, CJD (klassisk/sporadisk CJD) Prioner, vcjd (variant CJD) Cryptococcus neoformans Cyclospora cayetanensis Taenia solium (svinebendelorm) År Vev i sentralnervesystemet Måneder til mange år Avføring hos personer som har svinebendelorm, inkludert autoinfeksjon Cytomegalovirus 3 8 uker lod Morsmelk Genitalsekret Denguefeber Dengue virus 3 14 dager Overføres ved myggstikk Diaré akutt, se mage tarminfeksjon. Difteri Corynebacterium diphtheriae 2 5 dager evt. sårsekret Inokulasjon Ta med Avdeling for smittevern for råd om håndtering og gjenbruk av Inokulasjon lodtransfusjon kirurgiske instrumenter og fleksible endoskop. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer Inhalasjon * *Immunkompromitterte pasienter kan ha behov for beskyttende isolering. Oralt Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. * *Smitter med egg som utskilles i Vann eller mat avføring hos personer med forurenset med svinebendelorm. egg fra Taenia Cysticercose smitter i seg selv ikke solium mellom mennesker. Seksuell Myggstikk av Aedes aegypti * I nyfødtavd., hematologisk avd., transplantasjonsavd. Så lenge det er symptomer Gravide som er CMV antistoff negative bør unngå nær med CMV holdig materiale (urin, luftveissekret), men kan forøvrig pleie pasienter som CMVutskillere med anvendelse av basale smittevernrutiner. Smitter ikke mellom mennesker. * Ja I 14 dager med effektiv antibiotikabehandling eller til 2 negative prøver tatt med minst 24 timers mellomrom. * Ved luftveisinfeksjon ** Ved hudinfeksjon

6 INKUA 6 Dysenteri, se magetarminfeksjon. Ebolavirus, se viral hemorragisk feber. Echovirus, se enterovirus Ekinokokkose E. coli gastroenteritt, se også mage tarminfeksjon Echinococcus granulosus og E. multilocularis Enterohemorragisk (EHEC) Enterotoxigen (ETEC) Enteropatogen (EPEC) Kan ta år før den oppdages Jord kontaminert med avføring fra infiserte dyr 3 8 dager Avføring timer Avføring 9 12 timer Avføring Enteroinvasiv (EIEC) timer Avføring Encefalitt Enterovirus Enterovirus: 7 14 dager (2 35 dager) Avføring Herpes simplex virus Ikke aktuelt Genitalsekret TEV tick borne encephalitis virus Varicella zoster virus 3 14 (28) dager dager ved primærinfeksjon. Ikke aktuelt ved reaktivering Smitter ikke mellom mennesker. Fekal/oral Reaktivering av latent infeksjon Seksuell K Ja, med eget WC Til symptomfrihet og 3 negative avføringsprøver.* Første prøve tidligst 48 timer etter symptomfrihet, så med 24 timers intervall. *Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har 5 negative avføringsprøver. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Kontrollprøver ikke nødvendig. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Kontrollprøver ikke nødvendig K Ja, med eget WC Til symptomfrihet og 3 negative avføringsprøver.*første prøve tidligst 48 timer etter symptomfrihet, så med 24 timers intervall. *Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har 3 negative avføringsprøver. Ja, for barn* Til symptomfrihet. Enterovirus utskilles i opptil 2 uker i luftveissekret og i mange uker til måneder i avføring. lod Flåttbitt Væske fra blemmer Reaktivering av latent infeksjon SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer L (Å)* ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse* Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett * Ved primærinfeksjon. ** Ved reaktivering uten hud/ slimhinneaffeksjon er det tilstrekkelig med basale smittevernrutiner. Se også vannkopper.

7 INKUA 7 Enterobiasis (barnemark) Enterobius vermicularis 5 6 uker Avføring Ja, for barn* *arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. Enterocolitt, se mage tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente, se VRE. Enterovirus Neonatal infeksjon Meningitt Encefalitt Luftveisinfeksjon Herpangina Hånd, fot og munnsykdom Konjunctivitt Pleurodyni Poliomyelitt Humant enterovirus A D som inkluderer coxsackievirus A/, og echovirus dager (2 35 dager) Avføring Spinalvæske Poliovirus 7 14 dager Avføring Spinalvæske *Ja, for barn Til symptomfrihet Mer enn 90 % av infeksjoner med enterovirus er asymptomatiske eller gir bare en uspesifikk febersykdom. Virus kan skilles ut i luftveissekret og avføring i flere dager før symptomer starter. Enterovirus gir sjelden symptomer fra mage tarmkanalen. K Ja 1 uke etter start av symptomer *Virus utskilles i luftveissekret i opptil 2 uker og i avføring i uker til måneder. Meldingspliktig ved meningitt og encefalitt. Vaksinasjon av personalet. Epiglotitt Haemophilus influenzae Utvikles i løpet at 6 12 timer. D Ja 1 døgn etter påbegynt antibiotikabehandling Epstein arr virusinfeksjon (mononukleose) Erysipelas Epstein arr virus 4 6 uker etahemolyttiske streptokokker gr. A. Noen ganger også gruppe, C og G. 1 3 dager Sårsekret Erythema infectiosum (5.barnesyksom) Parvovirus uker lod D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

8 INKUA 8 ESL Exanthema subitum (4. barnesykdom, roseola) Flekktyfus Furunkulose, se abcess E. coli, Klebsiella og andre Gram negative bakterier. ESL = Extended spectrum betalactamase, som er bakterieenzymer som gir multiresistens. Humant herpesvirus 6 og 7. Rickettsia prowazekii Rickettsia typhi Ikke aktuelt Sårsekret Avføring 1 2 uker Vaginalsekret 1 2 uker, vanligvis 12 dager lod Gassgangren Clostridier 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev * Uavklart. Direkte? Kroppslus (R. prowazekii) Lopper (R. typhi) Endogen infeksjon Inokulasjon SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer K Ja, med eget WC Til utskrivelse**/*** * isolering ved luftveisinfeksjon eller fare for sprut/søl med kroppsvæsker. ** Pasienten anses smitteførende til 3 negative prøver av avføring, tatt med minst 1 ukes mellomrom, etter avsluttet antibiotikabehandling. *** Ved ESL CARA kreves 5 negative prøver med minst 1 ukes mellomrom. Meldingsplikt ved ESL CARA Reaktivering av humant herpesvirus 6 og 7 er vanlig hos transplanterte pasienter og hos kritisk syke pasienter. * * Pasienten må avluses. *Kan smitte fra person til person ved tett og bruk av felles tøy. * *smitteisolering hvis uttalt sekresjon. Gastroenteritt, se mage tarminfeksjon Giardia lamblia, se magetarminfeksjon Gonoré sseria 2 7 dager Urethrasekret/ Seksuell/ gonorrhoeae puss slimhinne Gulfeber Gulfebervirus 3 6 dager lod Myggstikk Smitter ikke mellom mennesker. Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Haemophilus influenzae Ikke aktuelt Hantavirus, se også nephropathia epidemica Helvetesild, se Herpes zoster Hemolyttisk uremisk syndrom (HUS), se mage tarminfeksjon/ Enterohemorragisk E. coli (EHEC) Hantavirus 1 8 uker Smitter fra gnagere (avføring) Inhalasjon av støv forurenset med avføring. Smitter ikke mellom mennesker.

9 INKUA 9 Hemorragisk feber, se viral hemorragisk feber Hepatitt A Hepatitt Hepatitt C Hepatitt D Hepatitt E Herpangina, se enterovirus Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes zoster (helvetesild) Hepatitt A virus (HAV) Hepatitt virus (HV) Hepatitt C virus (HCV) Hepatitt D virus (HDV) Hepatitt E virus (HEV) Herpes simplex virus type 1 og 2. Orofaryngeal: vanligvis type 1. Genital: vanligvis type 2. Varicella zoster virus dager, oftest omkring 1 måned dager, oftest omkring 3 måneder dager, oftest omkring 2 måneder Avføring Kontaminert mat, vann lod og vevsvæske lod og vevsvæske. * Inokulasjon Seksuell Inokulasjon Seksuell (sjelden) K Ja** 1 uke etter debut av ikterus. * Hepatitt A virus kan finnes i blod en kort periode, og blodbåren smitte kan forekomme. **Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må innskjerpes. * Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/vevsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter. * *Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/vevsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter dager lod og vevsvæske Inokulasjon Hepatitt D virus gir bare infeksjon sammen med Hepatitt virus dager Avføring 2 12 dager Sekret fra hud og slimhinnelesjoner Reaktivering av tidligere varicella Vesikkelinnhold, ofte via vann, mat. * Reaktivering er vanlig. *Smitterisiko mellom mennesker er liten. Gravide bør unngå å pleie pasienter med hepatitt E hvis pasienten de siste 8 uker før sykdomsutbrudd har hatt opphold i land der genotype 1 og 2 er utbredt (Asia, Afrika, Mexico), eller hvis det er verifisert genotype 1 eller 2. * K ** L** Ja** Ja* ** Min. 3 dager etter start av antiviral terapi, hos immunsupprimerte: min. 7 dager. Til det er blitt skorper. * Eget toalett ved anogenital affeksjon. *Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. **For pasienter med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte. * I fødsel/barselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig. ** Ved utbredte lesjoner isolering ved luftsmitte, som ved vannkopper. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

10 INKUA 10 Histoplasmose Histoplasma capsulatum 7 21 dager Jord Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Risiko for laboratoriesmitte. HIV infeksjon HIV Primær HIVinfeksjon: 1 4 uker. AIDS: mange år lod, kroppsvæske Inokulasjon Seksuell Ja* * are ved risiko for ukontrollert blodsøl. Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Humant herpesvirus 6, se exanthema subitum Hånd, fot og munnsykdom 3 5 dager Avføring K Ja Så lenge sykdommen varer. Coxsackievirus A16, enterovirus 70 o.a. enterovirus Impetigo (brennkopper) Stafylokokker Streptokokker Vanligvis 4 10 dager Sårsekret Influensa Influensavirus 1 3 dager Innvollsorm, se mage tarminfeksjon Div. parasitter Varierer med etiologi Katteklorfeber, se bartonellose Kikhoste ordetella pertussis 7 14 dager Konjunctivitt Adenovirus 4 14 dager Øyesekret Chlamydia trachomatis Enterovirus (Coxsackievirus A24, enterovirus 70) sseria gonorrhoeae 5 12 dager Øyesekret 1 2 dager Øyesekret 1 5 dager Øyesekret Avføring K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling. D Ja Voksne, ikke immunsupprimerte: L (Å)* 7 dager fra symptomstart. arn < 12 år: 10 dager Immunsupprimerte, alle aldersgrupper: 10 dager fra symptomstart og antiviral terapi i minst 5 dager. D Ja 5 dager etter start av effektiv behandling. K Ja dager * Ved luftveisinfeksjon. Sykdommen varer sjelden lenger enn 1 uke. Virus kan påvises i avføringen i flere uker. Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering). * Ved pandemisk influensa. Meldingspliktig ved pandemisk influensa. Eksponerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. Smitteførende så lenge det er kliniske symptomer. K Ja 4 6 dager SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer Ja for nyfødte, ellers ikke 1 døgn etter behandlingsstart.

11 INKUA 11 Kolera Vibrio cholerae Timer 5 dager Avføring Forurenset vann, mat Kusma Parotittvirus 2 3 uker, oftest 18 dager Krim Kongofeber, se viral hemorragisk feber Kryptosporidiose. Se magetarminfeksjon protozoer Lassafeber, se viral hemorragisk feber Legionærsykdom Lepra Leptospirose Listeriose Legionella pneumophila o.a. legionella arter Mycobacterium leprae Leptospira interrogans o.a. Leptospira arter Listeria monocytogenes Legionellapneumoni: 1 10(28) dg, Pontiacfeber: 4 timer 3 dg Flere år, gjennomsnitt 4 år Aerosoler fra forurenset vann Hud 2 20 dager Infiserte dyr (urin). Jord, vann. Aspirasjon Uklart.? Direkte eller indirekte K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. D Ja I 10 døgn etter hevelsen starter. Smittsom i ca 1 uke før og 1 uke etter hevelsen starter. Legionella smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker dager Kontaminert mat Oral Smitter ikke mellom mennesker. Lus Hodelus: Pediculus capitis Kroppslus: Pediculus humanus Flatlus: Phthirus pubis Hodehår Hud Hud/kjønnshår Indirekte via hodeplagg, kam og børste Direkte Klær Seksuell Felles sengetøy/ håndklær * *smitteisolering ved utbredt affeksjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

12 INKUA 12 Lyme borreliose, se borreliose Mage tarminfeksjon bakterier Aeromonas caviae Aerom. hydrophila Aeromonas veronii 6 48 timer Avføring Forurenset vann Sjømat* Rakfisk Campylobacter 1 10 dager Avføring Clostridium difficile Inntil 8 uker Avføring Enterohemorragisk E.coli (EHEC) Enterotoxigen E. coli (ETEC) Enteropatogen E.coli (EPEC) Enteroinvasiv E. coli (EIEC) Salmonella For Salmonella typhi, se tyfoidfeber. Shigella 8 timer 8 dager 3 8 dager Avføring timer Avføring 9 12 timer Avføring timer Avføring 6 72 timer Avføring Avføring SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer * Ja, med eget WC 48 timer etter symptomfrihet. *Skalldyr i Fjerne Østen kan være smittekilde. ** Ved ukontrollert diaré og hvis pasient ikke kan ivareta personlig hygiene. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. K Ja Til utskrivelse* * Konferér med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet og 3 negative avføringsprøver* Sporedannende bakterie. Håndhygiene må utføres med håndvask. Desinfeksjon med middel som har sporicid effekt. *Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har 5 negative avføringsprøver. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Kontrollprøver ikke nødvendig. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Kontrollprøver ikke nødvendig K Ja, med eget WC Til symptomfrihet og 3 negative avføringsprøver Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har 3 negative avføringsprøver. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 3 negative avføringsprøver. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet

13 INKUA 13 Mage tarminfeksjon bakterier fortsetter Mage tarminfeksjon innvollsorm Mage tarminfeksjon protozoer Vibrio cholerae Timer 5 dager Avføring Forurenset vann, mat Yersinia enterocolitica Mange forskjellige arter Cryptosporidium hominis, Cryptosporidium parvum o.a. Entamoeba histolytica timer Avføring Stor variasjon Avføring Oral eller penetrasjon av hud (1)2 14(30) dager Avføring Kontaminert vann, mat 2 4 uker Avføring Vann Mat K Ja, med eget WC Til symptomfrihet* * Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré *Sykdomsvarighet 5 10 dager, og utskillelse av cryptosporidium i avføringen i inntil 2 uker etter symptomfrihet hos immunfriske personer. Hos immunkompromitterte kan utskillelsen vare mye lenger. Cryptosporidium overlever lenge i miljøet og er resistente mot mange desinfeksjonsmidler. Helsepersonell med direkte pasient og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Helsepersonell med direkte pasient og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Giardia lamblia 5 28 dager Avføring *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Helsepersonell med direkte pasient og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

14 INKUA 14 Mage tarminfeksjon virus Adenovirus Oftest type 40 og 41, også 1, 2, 3, 5, 7, 31 (2)7 13(21) dager Avføring K Ja 2 døgn etter symptomfrihet (3 11 dager). Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. Astrovirus 3 4 dager Avføring K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Norovirus timer, Oppkast D Ja, med eget WC 2 døgn etter oftest t Avføring symptomfrihet. *Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse. ** Spesielle forholdsregler for barn** Virus kan utskilles i avføringen i opptil 35 dager. Norovirus er svært smittsomt og gir ofte epidemier. Kohortisolering vil ofte være aktuelt. *Immunsupprimerte kan skille ut virus i mange uker og forlenget isolering er ofte nødvendig. ** arn bør ikke benytte felles lekerom de første 14 dager etter symptomfrihet. Rotavirus Inntil 48 timer Avføring Oppkast? K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* Omkring 50 % av rotavirusinfeksjoner er asymptomatiske. Virus utskilles i opptil 8 uker etter symptomdebut. 30 % av barn skiller ut rotavirus i mer enn 20 dager. Malaria Marburg virus, se viral hemorragisk feber Plasmodium falciparum Pl. ovale Pl. vivax Pl. malariae 7 14 dager lod Insektbåren inokulasjon 8 14 dager 8 14 dager 7 30 dager Melioidose Meningitt bakteriell urkholderia pseudomallei 1 21 dager Puss lod Inhalasjon Oralt Haemophilus influenzae Ikke aktuelt Pneumokokker Ikke aktuelt Meningokokker 2 10 dager, oftest 3 4 dager Andre bakterier Ikke aktuelt Varierer med agens Varierer med agens Smitte mellom mennesker og laboratoriesmitte er svært uvanlig * D Ja 1 døgn etter start av effektiv behandling *isolering ved nedsatt følsomhet for penicillin. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

15 INKUA 15 Meningitt viral Meningokokksykdom (meningitt/sepsis) MERS Middle East Respiratory Syndrome Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) sseria meningitidis MERS CoV (coronavirus) 2 10 dager, oftest 3 4 dager Median 5,2 d 95 % konfidensintervall 1,9 14,7 dager Avføring Fekal/oral K Ja Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt. D Ja 1 døgn etter start av effektiv behandling. L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon Til symptomfrihet og 2 negative prøver fra og sluse luftveier og serum. Helsepersonell som har hatt med pasient uten adekvat beskyttelsesutstyr skal overvåkes i 2 uker (på luftveissymptomer). Meslinger Morbillivirus dager Metapneumovirus (hmpv humant metapneumovirus) Miltbrann, se anthrax MRSA kolonisering infeksjon, inkludert luftveisinfeksjon av annen årsak hos pasient som er kolonisert i nese eller hals Metapneumovirus 3 6 dager Meticillinresistente gule stafylokokker Meticillinresistente gule stafylokokker Ikke aktuelt Ikke aktuelt Nese Hals Hud/perieum Sårsekret/puss Nese/hals/hud/ perineum Luftbårne partikler fra hud Luftbårne partikler fra hud L (Å)* Ja Til 5 døgn etter debut av utslett. Ja Så lenge pasienten hoster. ** Personell som ikke er immune skal bruke åndedrettsvern. * Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved opphold nærmere pasienten enn 1 meter. ** Virus har vært påvist i opptil 10 dager hos barn. Ja Til utskrivelse**. *Med munnbind. ** Ved forventet langvarig opphold (uker), ta med Avdeling for smittevern for råd. Meldingspliktig L** * Ja ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til 3 negative prøvesett med 1 ukers intervall etter avsluttet behandling. * Med munnbind. **isolering av pasienter med økt risiko for smittespredning: Sår med store sårflater og/eller ukontrollerbar sekresjon, utbredt eksem/psoriasis (som dekker store deler av kroppen). Klinisk infeksjon i luftveier Mononucleose Epstein arr virus 4 6 uker Mycoplasma, se pneumoni Nekrotiserende fasciitt Oftest gruppe A streptokokker Ikke aktuelt Sårsekret K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

16 INKUA 16 Nephropathia epidemica ( musepest ) Nokardiose Puumalavirus 2 6 uker Avføring fra smågnagere. Infisert vann Nocarida asteroides Nocardia brasiliensis m.fl. Uker måneder (år) Jord, vann, organisk materiale i miljøet. Sannsynlig vis inhalasjon av støv forurenset med avføring. Drikke av forurenset vann Via luftveier eller hud Norovirus, se magetarminfeksjon Orf (munnskurv) Orf parapoxvirus 3 6 dager Sårsekret Smitter fra sau og geit Ornitose Chlamydophila 4 15 dager Smitte fra fugler psittaci Parainfluensavirus Paratyfoidfeber Parainfluensavirus type 1 4 Salmonella parathypi A//C 2 4 dager hos barn, 3 6 dager hos voksne dager Avføring og urin Matbåren smitte Parvovirus Parvovirus uker lod Smitter ikke mellom mennesker. Immunkompromitterte pasienter har økt risiko. Smitte mellom mennesker eller mellom dyr og mennesker er uvanlig. Smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker. D Ja Så lenge det er kliniske symptomer K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. Virus skilles ut i luftveissekret i opptil 10 dager. Hos spedbarn, små barn og immunsupprimerte kan utskillelse av virus vare lengre (flere uker). Helsepersonell med direkte pasient og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har 5 negative avføringsprøver. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. Pest Yersinia pestis yllepest: 1 7 dager Sårsekret Fra lopper K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling Pasientens klær og bagasje må behandles med midler mot lopper. Lungepest: (1)2 4(6) dager Vektorbåren (lopper) Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling *Personer eksponert for pasient med lungepest uten bruk av beskyttelsesutstyr skal ha antimikrobiell profylakse. Pneumocystis jirovecii, se pneumoni Pneumokokker, se pneumoni SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

17 INKUA 17 Pneumoni bakterier Pneumoni sopp Pneumoni virus Poliomyelitt Se enterovirus urkholderia cenocepacia. multivorans Andre arter Chlamydophila pneumoniae Haemophilus influenzae Gram negative stavbakterier Legionella pneumophila og andre legionellaarter Mycoplasma pneumoniae Ikke aktuelt 3 4 uker Ikke aktuelt Ikke aktuelt 2 10(28) dg, Aerosoler fra forurenset vann Aspirasjon 1 3 uker Pneumokokker 1 3 dager Stafylokokker Ikke aktuelt Streptokokker gruppe A (Streptoc. pyogenes) Ikke aktuelt SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer *Ja, i avdelinger med cystisk fibrose og immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve. D Ja 3 døgn etter start av effektiv behandling. Ja* 3 dager etter start av effektiv behandling. urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. * isolering ved multiresistente stammer. Legionella smitter ikke mellom mennesker. Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune. L Ja* Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. * Varighet av isolering vurderes individuelt. Minst 2 døgn etter start av effektiv behandling. 3 døgn etter start av effektiv behandling. Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling. *Ved pneumokokker med nedsatt penicillinfølsomhet isoleres det for dråpesmitte. Meldingsplikt ved nedsatt penicillinfølsomhet. Andre bakterier Ja* * Ved multiresistens Pneumocystis Ukjent Uavklart *Tidligere Pneumocystis carinii jirovecii* Adenovirus (2)7 13(21) D Ja Så lenge pasienten dager L* hoster. ** RS virus 5 8 dager D Ja Voksne: 14 dager arn under 4 år kan skille ut virus i mer enn 40 dager *isolering av pasienter i intensivavdeling og ved alvorlige infeksjoner med type 3, 7, 14 og 21. **Virus utskilles i luftveiene i 5 10 dager. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved opphold nærmere pasienten enn 1 m

18 INKUA 18 Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Pseudomonas aeruginosa Pseudomonas aeruginosa, vanlig følsomhet Pseudomonas aeruginosa, multiresistens Ikke aktuelt Ikke aktuelt Sårsekret Sårsekret Psittakose, se ornithose Q feber Coxiella burnetii 2 4 uker Storfe, sau og geit Inhalasjon av støv og aerosoler fra miljøet. Upasteurisert melk/melkeprodukt. lodtransfusjon Rabies Rabies virus Vanligvis 3 12 uker. Kan være inntil 1 år.. Inokulasjon/bitt av pattedyr. Rhinovirus Rhinovirus 2 4 dager Rickettsioser Rickettsia prowazekii 1 2 uker Reservoar varierer med lus, og andre Rickettsiaarteart; med Rickettsia lopper flått eller rotte, mus, midd hund, storfe. Ringorm, se tinea Rotavirus, se magetarminfeksjon RS virus, se pneumoni K Ja* Til utskrivelse * For pasienter i risikoavdelinger med infeksjon i luftveier og uttalt hoste eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Ja Til utskrivelse * For pasienter med infeksjon i luftveier eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Gjelder alle avdelinger. Smitte fra dyr ikke påvist hos dyr i Norge. Personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder er spesielt smitteutsatt. Smitter ikke mellom mennesker. Meldingspliktig infeksjon D Ja Så lenge sykdommen varer. Vaksinasjon av personell med direkte. Smitte med rabies mellom mennesker er aldri dokumentert. Importerte tilfeller av rickettsioser kan forkomme i Norge. De vanligste er afrikansk flått tyfus og boutonneusefeber (middelhavsfeber). Røde hunder (rubella) Salmonella, se magetarminfeksjon SARS, Alvorlig, akutt luftveissykdom Rubellavirus dager D Ja 1 uke etter debut av utslett SARS CoV (coronavirus) 4 14 dager L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Til 10 dager etter symptomfrihet. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

19 INKUA 19 Schistosomiasis Schistos. mansoni, Schistos. japonicum Schistos. mekongi Schist. intercalatum 4 6 uker Avføring Fra snegler i ferskvann Schist. haematobium 4 6 uker Fra snegler i ferskvann Smitter ikke fra person til person. Serratia marcescens Serratia marcescens Ikke aktuelt Sårsekret Avføring Ja* Ja* Til utskrivelse* * Kun i nyfødt intensivavdeling og barselavdeling. isolering ved infeksjon eller kolonisering i luftveier, ellers smitteisolering. Shigella, se magetarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei 2 6 uker Hudlesjoner K Ja 1 døgn etter start av behandling Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A 1 3 dager Evt. sårsekret D Ja 2 døgn etter start av behandling Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. Snive urkholderia mallei 2 dager til måneder og sårsekret fra hest, esel, muldyr Inokulasjon Inhalasjon K Ja Til tydelig klinisk bedring * isolering ved luftveisaffeksjon. Soppinfeksjoner Stenotrophomonas maltophilia Stivkrampe, se tetanus Candidaarter o.a. gjærsopp Ikke aktuelt Varierende etter lokalisasjon Endogen Dermatofytter Ikke aktuelt Hudlesjoner Dimorfe sopper Ikke aktuelt Jord/støv Inhalasjon av Histoplasma Dyr luftbårne lastomyces soppsporer Coccidioides o.a. Stenotrophomonas maltophilia Ikke aktuelt Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte. Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. Til negativ dyrkningsprøve Stenotrophomonas er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier og uttalt hoste i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

20 INKUA 20 Streptokokker Gruppe A streptokokker (Str. pyogenes) Gruppe streptokokker (GS) (Str. agalactia) 1 3 dager (halsinfeksjon) dager (impetigo) Ikke aktuelt Gruppe C og G Ikke aktuelt streptokokker (Str. dysgalactia subsp. equisimilis) Syfilis Treponema pallidum 10 dager 10 uker, oftest ca 3 uker. Sårinfeksjon og hudlesjon med kontrollerbar* sekresjon Sårinfeksjon og hudlesjon med ukontrollerbar sekresjon Stafylokokker, se sårinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de overnevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de overnevnte Evt. sårsekret Vaginalsekret Evt. sårsekret Lesjoner på genitalia Endogen Endogen Direkte Seksuell Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss K Ja 2 døgn etter start av behandling * isolering ved luftveisinfeksjon og uttalt hoste. Meldingspliktig ved systemisk sykdom. ærerskap av gruppe streptokokker i tarm og vagina er vanlig (10 30% av befolkningen). Meldingspliktig ved systemisk sykdom. Asymptomatisk bærerskap er vanlig. * smitteisolering ved sårinfeksjon med ukontrollerbar infeksjon Meldepliktig sykdom Ja 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika behandling og tydelig klinisk effekt. *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. Ja Til utskrivelse * smitte med munnbind ved MRSA Meldingsplikt ved: MRSA Gram negative bakterier med ESL CARA VRE L Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss sekresjon. K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss sekresjon. *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Tetanus (stivkrampe) Clostridium tetani 3 21 dager Jord og ekskrementer Inokulasjon i sår SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

21 INKUA 21 Tinea Dermatofytter: Trichophyton Microsporum Epidermophyton Varierende, oftest 1 2 uker Toksoplasmose Toxoplasma gondii 5 21 dager Avføring fra katter. Jord Forurensede grønnsaker. Trikinose Trichinella spiralis 1 2 uker Rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Tuberkulose pulmonal (mistenkte eller bekreftet) Tuberkulose ekstrapulmonal med puss (fistel) Tuberkulose ekstrapulmonal uten puss (glandel, ben, nyre) Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis 2 10 uker for immunreaksjon. Måneder til mange år for klinisk sykdom. Måneder til mange år Måneder til mange år Hud Oralt Smitter ikke mellom mennesker. Oralt * L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Puss/fistelskret Glandelvev envev * Inhalasjon av kontaminert støv 2 uker etter start av effektiv behandling. Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt (minst 2 negative dyrkningsprøver) * are lungetuberkulose smitter mellom mennesker Rask start av antituberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak. L Ja Munnbind benyttes ved sårskift. * * * Ved bruk og av sug og bor og annet vibrerende utstyr i forbindelse med operative inngrep på infisert vev, benyttes åndedrettsvern. Tularemi (harepest) Francisella tularensis 1 14 dager Vektorbåren via insekter (flått, mygg) med dyr Direkte Inhalasjon av kontaminert støv Laboratoriesmitte Smitter ikke mellom mennesker. Smittefare i laboratorier. Tyfoidfeber Salmonella typhi 8 14 dager Avføring og urin Matbåren smitte veisinfeksjon Diverse bakterier Ikke aktuelt Direkte og indirekte K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer ** Helsepersonell med direkte pasient og personer som arbeider med næringsmidler skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 5 negative avføringsprøver. *smitte ved multiresistente bakterier. **Infiserte og uinfiserte kateterpasienter bør helst ikke ligge på samme rom. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

22 INKUA 22 Vannkopper (varicella) Viral hemorragisk feber VRE, vankomycinresistente enterokokker Varicella zoster virus dager (28 dager hvis det er gitt varicella zoster immunglobulin) Væske fra blemmer Ebola virus Krim Kongo virus Lassa virus 3 8 dager 3 7 dager 6 14 dager lod og vevsvæske Oppkast Marburg virus 5 7 dager E. faecalis Feces E. faecium Sårsekret Zikavirus zikavirus 3 12 dager lod Sæd Inokulasjon Direkte og indirekte Inokulasjon myggstikk av Aedes egypti Aedes albopictus L (Å) L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett Så lenge sykdommen varer K Ja, med eget WC. Så lenge bakterien kan påvises. Vanligvis til utskrivelse. Det kreves 5 negative prøver med en ukes mellomrom uten antibiotika for å erklære smittefrihet. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering, eller luftsmitteisoleres fra dag 10. Profylakse med hyperimmunglobulin eller antivirale midler må vurderes. Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp. Varslingspliktig. Kan gi fosterskader Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. Meldingspliktig. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Oslo universitetssykehus 2015

Oslo universitetssykehus 2015 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før

Detaljer

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de

Detaljer

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter

Detaljer

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Visjonene bakteriologi / genteknologi NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:

Detaljer

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,

Detaljer

Barnehager og smittevern

Barnehager og smittevern Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker

Detaljer

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?

Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune.

FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune. FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune. Som forelder vil man gjennom barnehagetiden mange ganger stille seg spørsmålet; er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag?

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag. Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking 17. Februar 2016 Zikavirus Arbovirus

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Informasjon til foreldre/foresatte med barn i barnehage Bokmål INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Omgangssyke s 4 Feber s 4 Hoste s 4 Øreverk/ørebetennelse

Detaljer

Infeksjoner som årsak til ME/CFS. Oddbjørn Brubakk

Infeksjoner som årsak til ME/CFS. Oddbjørn Brubakk Infeksjoner som årsak til ME/CFS Oddbjørn Brubakk Dr. Charles Shepherd 1978- underordnet lege allmennpraktiker Nygift-kjøpt hytte --en lørdag morgen Uvel-trøtt-forvirret-feber mandag/vannkopper 10 dager

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer