REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte
|
|
- Hildur Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de overnevnte Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ja *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. * Ja Til utskrivelse ** smitte med munnbind ved MRSA Meldingsplikt ved: MRSA Gram negative bakterier med ESL CARA VRE Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. Ikke aktuelt Puss MRSA Ikke aktuelt Puss Div. bakterier utenom de overnevnte *** Acinetobacter baumannii, vanlig følsomhet Acinetobacter baumannii, multiresistent Andre arter av Acinetobacter Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Sårsekret Sårsekret Sårsekret * L Ja Så lenge det er ukontrollerbar pusssekresjon, men minimum 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotikabehandling. L** Ja isolering så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon** K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon.*** K *Ja *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. ** Overgang til smitteisolering med munnbind når sekresjonen blir kontrollerbar. Isolering til utskrivelse. *** For multiresistente bakterier, isolering til utskrivelse. * Til utskrivelse Acinetobacter kan overleve lenge på flater og utstyr. * For pasienter i risikoavdelinger med infeksjon i luftveier og uttalt hoste eller sår med ukontrollerbar sekresjon Ja Til utskrivelse * For pasienter med infeksjon i luftveier eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Gjelder alle avdelinger. Acinetobacter med ESL CARA er meldingspliktig. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
2 INKUA- 2 Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon AIDS se HIV Aktinomycose Alvorlig, akutt luftveissykdom, se SARS Amøbedysenteri Anaplasmose Anthrax, pulmonal (miltbrann) Øvre luftveier Pneumoni Oftest type 21, 7, 3, 14 Pharyngoconjunctival feber (barn) Oftest type 3, 4, 7 Epidemiske keratoconjuctivitt (voksne) Oftest type 8, 11, 19 og 37 Gastroenteritt Oftest type 40 og 41, også type 1, 2, 3, 5, 7 og 31. HIV Actinomyces israelii A. naeslundii A. visus m.fl. Entamoeba histolytica (2)7-13(21) dager 5-10 dager Øyesekret (særlig type 3 og 7) assengvann 5-10 dager Øyesekret (2)7 13(21) dager Primær HIVinfeksjon: 1-4 uker. AIDS: mange år Usikker, dager til uker. lod, kroppsvæske Puss Inokulasjon Seksuell Endogen infeksjon 2-4 uker Vann Mat SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer D L* K Ja Så lenge det er kliniske symptomer. *isolering av: pasienter i intensivavdeling alvorlige infeksjon m/ type 3, 7, 14 og 21. Virus utskilles i luftveiene i 5-10 dager. Ja Til symptomfrihet * Ved uttalte luftveissymptomer K Ja Til symptomfrihet Virus utskilles i dager. K Ja To dager etter symptomfrihet (3-11dager). Ja* Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. * are ved risiko for ukontrollert blodsøl. Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Smitter ikke mellom mennesker. *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen * Så lenge pasienten har diaré ** ** Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Anaplasma phagocytophilum 7-21 dager Spytt fra flått Flåttbitt Smitter ikke fra person til person. acillus anthracis 1-7 dager * Inhalasjon *Pulmonal anthrax smitter ikke mellom mennesker.
3 INKUA- 3 Anthrax, cutan (miltbrann) Anthrax, injeksjonsutløst acillus anthracis 1 60 dager Sårsekret K Ja Håndhygiene gjøres med håndvask, ikke med desinfeksjon, pga. bakteriesporer. acillus anthracis 1-3 dager Heroin Injeksjon (stikk) Antibiotikaassosiert diarre. Se Clostridium difficile Ascariasis Ascaris lumbricoides Ca. 2 måneder til voksen orm i tarmen Kontaminert jord Smitter ikke direkte mellom mennesker. Ascariasis er som regel asymptomatisk. Aspergillose Aspergillus fumigatus Dager til uker Inhalasjon * *eskyttende isolering for sterkt immunkompromitterte pasienter. abesiose abesia, mange arter 1uke 1 år lod Flåttbåren Smitter ikke mellom mennesker. sykdom acillus anthracis Se anthrax arnemark (enterobiasis) artonellose Enterobius vermicularis artonella henselae (katteklorfeber) artonella quintana (skyttergravsfeber) 5-6 uker Direkte og indirekte. Ja arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. 1-3 uker Katt Klor av katt Smitter ikke mellom mennesker dager Kroppslus itt av kroppslus * Smitter ikke mellom mennesker utenom via kroppslus. *Ved utbredt lusinfeksjon bør pasienten ha enerom. etahemolyttiske streptokokker gr. A Se streptokokker etahemolyttiske streptokokker gr. Se streptokokker etahemolyttiske streptokokker gr. C, gr. G, gr. F. Se streptokokker ordetella pertussis, se kikhoste. orreliose orrelia burgdorferi 3-32 dager lod Flåttbåren sykdom otulisme rennkopper, se impetigo Clostridium botulinum Smitter ikke mellom mennesker timer Kontaminert mat Oral Smitter ikke mellom mennesker. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
4 INKUA- 4 rucellose rucella, flere arter 5 60 dager Smitter fra dyr, vev, sekret. Upasteurisert melk og andre meieriprodukter Direkte / inokulasjon Inhalasjon Smitter ikke mellom mennesker. Kan smitte i laboratoriet. urkholderia cepacia. cenocepacia. multivorans Andre arter Ikke aktuelt urkholderia mallei Se snive. urkholderia pseudomallei. Se melioidose. Campylobacter, se mage-tarminfeksjon Candidainfeksjon Candida, flere arter Ikke aktuelt, sårsekret, urin, avføring. Cat scratch disease. Se bartonellose Chlamydia Chlamydophila pneumoniae, se pneumoni Chlamydia trachomatis, genital C. trachomatis, øyeinfeksjon, se konjunctivitt *5-14 dager ved urethritt 2-3 uker ved salpingitt *Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. Til negativ dyrkningsprøve urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. Sekret fra genitalia Seksuell *Ofte asymptomatisk infeksjon. Clostridium Clostr. botulinum timer Kontaminert mat Oral Se botulisme Clostr. difficile Inntil 8 uker K Ja Til utskrivelse* * Konferer med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. Sporedannende bakterie. Håndhygiene må utføres med håndvask. Desinfeksjon med middel som har sporicid effekt. Clostr. perfringens Clostr. welchii 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev Endogen infeksjon / * *smitteisolering hvis uttalt sekresjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
5 INKUA- 5 Inokulasjon timer Matforgiftning: Kontaminert mat Oralt Smitter ikke mellom mennesker. Clostr. tetani, se tetanus Coccidioidomycose Coccidioides immitis 7-21 dager Jord/støv Inhalasjon Smitter ikke mellom mennesker. Coronavirus Humant coronavirus 229E, NL 65, OC 43 og HKU1. 48 timer I 5 dager etter symptomstart. *isolering i nyfødt intensivavdeling. Coronavirus er årsak ti % av alle forkjølelser. For SARS CoV og MERS-CoV, se SARS og MERS. Coxsackievirus, se enterovirus Creutzfeldt-Jakob sykdom Cryptococcose Cyklosporidiose Cysticerkose Cytomegalovirusinfeksjon Prioner, CJD (klassisk/sporadisk CJD) Prioner, vcjd (variant CJD) Cryptococcus neoformans Cyclospora cayetanensis Taenia solium (svinebendelorm) År Vev i sentralnervesystemet År Vev i sentralnervesystemet Lymfoid vev Uavklart Smitter fra miljøet fra fugler 1 uke Kontaminert vann eller mat Måneder til mange år hos personer som har svinebendelorm, inkludert autoinfeksjon Cytomegalovirus 3-8 uker lod Morsmelk Genitalsekret Denguefeber Dengue virus 3-14 dager Overføres ved myggstikk Diaré akutt, se mage- tarminfeksjon. Inokulasjon * * Ta med Avdeling for smittevern for råd om håndtering og Inokulasjon lodtransfusjon * gjenbruk av kirurgiske instrumenter og fleksible endoskop. Se egen prosedyre. Inhalasjon * *Immunkompromitterte pasienter kan ha behov for beskyttende isolering. Oralt Helsepersonell som har direkte med pasienter og personer som jobber med næringsmidler skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. * *Smitter med egg som utskilles i Vann eller mat avføring hos personer med forurenset med svinebendelorm. egg fra Taenia Cysticercose smitter i seg selv ikke solium mellom mennesker. Seksuell Myggstikk av Aedes aegypti SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer * I nyfødtavd., hematologisk avd., transplantasjonsavd. Så lenge det er symptomer Gravide som er CMV antistoff negative bør unngå nær med CMV-holdig materiale (urin, luftveissekret), men kan forøvrig pleie pasienter som CMVutskillere med anvendelse av basale smittevernrutiner. Smitter ikke mellom mennesker.
6 INKUA- 6 Difteri Dysenteri, se magetarminfeksjon. Ebolavirus, se viral hemorragisk feber. Echovirus, se enterovirus Ekinokokkose Corynebacterium diphtheriae Echinococcus granulosus og E. multilocularis 2-5 dager evt. sårsekret Kan ta år før den oppdages E. coli gastroenteritt, (EHEC, ETEC, EPEC, EIEC). Se magetarminfeksjon/bakterier Encefalitt Enterovirus Enterovirus: 7-14 dager (2 35 dager) Enterobiasis (barnemark) Enterocolitt, se mage-tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente, se VRE. Jord kontaminert med avføring fra infiserte dyr Herpes simplex virus Ikke aktuelt Genitalsekret TEV tick borne encephalitis virus Varicella-zoster virus Enterobius vermicularis 3 14 (28) dager dager ved primærinfeksjon. Ikke aktuelt ved reaktivering SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer * Ja I 14 dager med effektiv antibiotikabehandling eller til 2 negative prøver tatt med minst 24 timers mellomrom. * Ved luftveisinfeksjon ** Ved hudinfeksjon Smitter ikke mellom mennesker. Fekal/oral Reaktivering av latent infeksjon Seksuell Ja, for barn* Til symptomfrihet. Enterovirus utskilles i opptil 2 uker i luftveissekret og i mange uker til måneder i avføring. lod Flåttbitt Væske fra blemmer Reaktivering av latent infeksjon 5-6 uker L (Å)* ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse* Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett * Ved primærinfeksjon. ** Ved reaktivering uten hud/ slimhinneaffeksjon er det tilstrekkelig med basale smittevernrutiner. Se også vannkopper. Ja, for barn* *arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet.
7 INKUA- 7 Enterovirus Neonatal infeksjon Meningitt Encefalitt Luftveisinfeksjon Herpangina Hånd, fot- og munnsykdom Konjunctivitt Pleurodyni Poliomyelitt Epiglotitt Epstein-arr virusinfeksjon (mononukleose) Erysipelas Erythema infectiosum (5.barnesyksom) ESL Exanthema subitum (4. barnesykdom, roseola) Humant enterovirus A-D som inkluderer coxsackievirus A/ og echovirus dager (2 35 dager) Spinalvæske Poliovirus 7-14 dager Spinalvæske Haemophilus influenzae Utvikles i løpet at 6-12 timer. *Ja, for barn Til symptomfrihet Mer enn 90 % av infeksjoner med enterovirus er asymptomatiske eller gir bare en uspesifikk febersykdom. Virus kan skilles ut i luftveissekret og avføring i flere dager før symptomer starter. Enterovirus gir sjelden symptomer fra mage-tarmkanalen. K Ja 1 uke etter start av symptomer D Ja 1 døgn etter påbegynt antibiotikabehandling Epstein-arr virus 4-6 uker etahemolyttiske streptokokker gr. A. Noen ganger også gruppe, C og G. 1-3 dager Sårsekret Parvovirus uker lod E. coli, Klebsiella og andre Gram negative bakterier. ESL = Extended spectrum betalactamase, som er bakterieenzymer som gir multiresistens. Humant herpesvirus 6 og 7. Ikke aktuelt Sårsekret 1-2 uker Vaginalsekret * Uavklart. Direkte? D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 3 negative avføringsprøver med minst 48 timers intervall etter seponering av antibiotika.***/*** *Virus utskilles i luftveissekret i opptil 2 uker og i avføring i uker til måneder. Meldingspliktig ved meningitt og encefalitt. Vaksinasjon av personalet. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. * isolering ved luftveisinfeksjon eller fare for sprut/søl med kroppsvæsker. ** Pasienten anses smitteførende til 3 negative prøver av avføring, tatt med minst 2 dagers mellomrom, etter avsluttet antibiotikabehandling. *** Ved ESL CARA kreves 5 negative prøver med minst 2 dagers mellomrom. Meldingsplikt ved ESL CARA Reaktivering av humant herpesvirus 6 og 7 er vanlig hos transplanterte pasienter og hos kritisk syke pasienter. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
8 INKUA- 8 Flekktyfus Rickettsia prowazekii Rickettsia typhi 1-2 uker, vanligvis 12 dager lod Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev Kroppslus (R. prowazekii) Lopper (R. typhi) Endogen infeksjon Inokulasjon * * Pasienten må avluses. *Kan smitte fra person til person ved tett og bruk av felles tøy. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer * *smitteisolering hvis uttalt sekresjon. Gastroenteritt, se mage- tarminfeksjon Giardia lamblia, se magetarminfeksjon Gonoré sseria 2-7 dager Urethrasekret/ Seksuell/ gonorrhoeae puss slimhinne Gulfeber Gulfebervirus 3-6 dager lod Myggstikk Smitter ikke mellom mennesker. Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Haemophilus influenzae Ikke aktuelt Hantavirus, se også nephropathia epidemica Helvetesild, se Herpes zoster Hemolyttisk uremisk syndrom (HUS), se mage-tarminfeksjon/ Enterohemorragisk E. coli (EHEC) Hemorragisk feber, se viral hemorragisk feber Hepatitt A Hepatitt Hantavirus 1-8 uker Smitter fra gnagere (avføring) Hepatitt A virus (HAV) Hepatitt virus (HV) dager, oftest omkring 1 måned dager, oftest omkring 3 måneder Kontaminert mat, vann lod og vevsvæske Inhalasjon av støv forurenset med avføring.. * Inokulasjon Seksuell Smitter ikke mellom mennesker. K Ja** 1 uke etter debut av ikterus. * Hepatitt A virus kan finnes i blod en kort periode, og blodbåren smitte kan forekomme. **Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må innskjerpes. * Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/vevsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom
9 INKUA- 9 Hepatitt C Hepatitt D Hepatitt E Herpangina, se enterovirus Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes zoster (helvetesild) Hepatitt C virus (HCV) Hepatitt D virus (HDV) Hepatitt E virus (HEV) Herpes simplex virus type 1 og 2. Orofaryngeal: vanligvis type 1. Genital: vanligvis type 2. Varicella-zoster virus atskilt fra andre dialysepasienter dager, lod og vevsvæske Inokulasjon * *Enerom ved risiko for ukontrollert søl oftest omkring 2 Seksuell av blod/vevsvæsker. måneder (sjelden) Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter dager lod og vevsvæske Inokulasjon Hepatitt D virus gir bare infeksjon sammen med Hepatitt virus dager 2-12 dager Sekret fra hud- og slimhinnelesjoner Reaktivering av varicella-zoster virus. Vesikkelinnhold, ofte via vann, mat. * Reaktivering er vanlig. *Smitterisiko mellom mennesker er liten. Gravide bør unngå å pleie pasienter med hepatitt E hvis pasienten de siste 8 uker før sykdomsutbrudd har hatt opphold i land der genotype 1 og 2 er utbredt (Asia, Afrika, Mexico), eller hvis det er verifisert genotype 1 eller 2. * K ** L** Ja** Ja ** Min. 3 dager etter start av antiviral terapi. Hos immunsupprimerte: min. 7 dager. Til utskrivelse eller til skorper er falt av. * Eget toalett ved anogenital affeksjon. *Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. **For pasienter med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte. * Med munnbind. ** Ved utbredte lesjoner: isolering ved luftsmitte, som ved vannkopper. Histoplasmose Histoplasma capsulatum 7-21 dager Jord Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Risiko for laboratoriesmitte. HIV infeksjon HIV Primær HIVinfeksjon: 1-4 uker. AIDS: mange år lod, kroppsvæske Inokulasjon Seksuell Ja* * are ved risiko for ukontrollert blodsøl. Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Humant herpesvirus 6, se exanthema subitum Hånd, fot og munnsykdom 3-5 dager K Ja Så lenge sykdommen varer. Coxsackievirus A16, enterovirus 70 o.a. enterovirus * Ved luftveisinfeksjon. Sykdommen varer sjelden lenger enn 1 uke. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
10 INKUA- 10 Impetigo (brennkopper) Stafylokokker Streptokokker Vanligvis 4-10 dager Sårsekret Influensa Influensavirus 1-3 dager Innvollsorm, se mage-tarminfeksjon Div. parasitter Varierer med etiologi Katteklorfeber, se bartonellose Kikhoste ordetella pertussis 7-14 dager Konjunktivitt Adenovirus 4-14 dager Øyesekret Chlamydia trachomatis 5-12 dager Øyesekret Enterovirus 1-2 dager Øyesekret (Coxsackievirus A24, enterovirus 70) sseria 1-5 dager Øyesekret gonorrhoeae Kolera Vibrio cholerae Timer 5 dager Forurenset vann, mat Kusma Parotittvirus 2-3 uker, oftest 18 dager Krim-Kongofeber, se K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling. Ja Voksne, ikke immunsupprimerte: L (Å)** 7 dager fra symptomstart. arn < 12 år: 10 dager. Immunsupprimerte, alle aldersgrupper: 10 dager fra symptomstart og antiviral terapi i minst 5 dager. D Ja 5 dager etter start av effektiv behandling. K Ja dager Virus kan påvises i avføringen i flere uker. Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering). Helsepersonell bør vaksineres mot sesonginfluensa årlig. * Uvaksinert personell bør bruke åndedrettsvern. ** Ved pandemisk influensa. Meldingspliktig ved pandemisk influensa. Eksponerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer K Ja 4 6 dager Smitteførende så lenge det er kliniske symptomer. Ja for nyfødte, ellers ikke 1 døgn etter behandlingsstart. K Ja, med eget WC Til utskrivelse* *Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. D Ja I 10 døgn etter hevelsen Smittsom i ca. 1 uke før og 1 uke etter starter. hevelsen starter.
11 INKUA- 11 viral hemorragisk feber Kryptosporidiose. Se magetarminfeksjon - protozoer Lassafeber, se viral hemorragisk feber Legionærsykdom Lepra Leptospirose Listeriose Legionella pneumophila o.a. legionella-arter Mycobacterium leprae Leptospira interrogans o.a. Leptospira-arter Listeria monocytogenes Legionellapneumoni: 1-10(28) dg, Pontiacfeber: 4 timer -3 dg Flere år, gjennomsnitt 4 år Aerosoler fra forurenset vann Hud 2-20 dager Infiserte dyr (urin). Jord, vann. Aspirasjon Uklart.? Direkte eller indirekte Legionella smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker dager Kontaminert mat Oral Smitter ikke mellom mennesker. Lus Lyme borreliose, se borreliose Mage-tarminfeksjon - bakterier Hodelus: Pediculus capitis Kroppslus: Pediculus humanus Flatlus: Phthirus pubis Aeromonas caviae Aerom. hydrophila Aeromonas veronii Hodehår Hud Hud/kjønnshår 6-48 timer Forurenset vann Sjømat* Rakfisk Indirekte via hodeplagg, kam og børste Direkte Klær Seksuell Felles sengetøy/ håndklær * * Ja, med eget WC 48 timer etter symptomfrihet. *** *smitteisolering ved utbredt affeksjon. *Skalldyr i Fjerne Østen kan være smittekilde. ** Ved ukontrollert diaré og hvis pasient ikke kan ivareta personlig hygiene. *** Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver ikke nødvendig. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
12 INKUA- 12 Mage- tarminfeksjon -bakterier fortsetter Campylobacter 1-10 dager Forurenset mat Clostridium difficile Inntil 8 uker Enterohemorragisk E.coli (EHEC) Enterotoxigen E. coli (ETEC) Enteropatogen E.coli (EPEC) Enteroinvasiv E. coli (EIEC) 3-8 dager Forurenset mat timer Forurenset mat 9-12 timer Forurenset mat timer Forurenset mat K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 2 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* K Ja, med eget WC Til utskrivelse* * Konferer med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 3 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* K Ja, med eget WC Til 2 døgn etter symptomfrihet* K Ja, med eget WC Til 2 døgn etter symptomfrihet K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 2 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* *Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. Sporedannende bakterie. Håndhygiene må utføres med håndvask. Desinfeksjon med middel som har sporicid effekt. * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har 3 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver ikke nødvendig. * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver ikke nødvendig * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
13 INKUA- 13 Salmonella For Salmonella typhi, se tyfoidfeber timer Forurenset mat K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 2 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. Shigella 8 timer - 8 dager Forurenset mat K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 3 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 3 negative avføringsprøver ved Shigella dysenteriae 1 (2 negative prøver ved andre typer Shigella). Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. Vibrio cholerae Timer 5 dager Forurenset vann, mat K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 2 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. Yersinia enterocolitica timer Forurenset mat K Ja, med eget WC Til utskrivelse, alternativt til 2 negative avføringsprøver minst timer etter symptomfrihet og seponering av antibiotika.* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
14 INKUA- 14 Mage-tarminfeksjon - innvollsorm Mage-tarminfeksjon - protozoer Mange forskjellige arter Cryptosporidium hominis, Cryptosporidium parvum o.a. Stor variasjon Oral eller penetrasjon av hud (1)2-14(30) dager Kontaminert vann, mat K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* *Sykdomsvarighet 5-10 dager, og utskillelse av cryptosporidium i avføringen i inntil 2 uker etter symptomfrihet hos immunfriske personer. Hos immunkompromitterte kan utskillelsen vare mye lenger. Cryptosporidium overlever lenge i miljøet og er resistente mot mange desinfeksjonsmidler. Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Mage-tarminfeksjon - virus Entamoeba histolytica 2-4 uker Vann Mat Giardia lamblia 5-28 dager Adenovirus Oftest type 40 og 41, også 1, 2, 3, 5, 7, 31 (2)7 13(21) dager ** Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. ** Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. Personer som jobber med næringsmidler og helsepersonell som har direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Virus kan utskilles i avføringen i opptil 35 dager. Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen *Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré** Så lenge pasienten har diaré** K Ja 2 døgn etter symptomfrihet (3 11 dager). Astrovirus 3-4 dager K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet.
15 INKUA- 15 Malaria Marburg virus, se viral hemorragisk feber Norovirus timer, oftest t Oppkast Rotavirus Inntil 48 timer Oppkast Plasmodium falciparum Pl. ovale Pl. vivax Pl. malariae? 7-14 dager lod Insektbåren inokulasjon 8-14 dager 8-14 dager 7-30 dager D Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. *Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse. ** Spesielle forholdsregler for barn. K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet.* Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse. Norovirus er svært smittsomt og gir ofte epidemier. Kohortisolering vil ofte være aktuelt. * Immunsupprimerte kan skille ut virus i mange uker og forlenget isolering er ofte nødvendig. ** arn bør ikke benytte felles lekerom de første 14 dager etter symptomfrihet. Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Omkring 50 % av rotavirusinfeksjoner er asymptomatiske. * Virus utskilles i opptil 8 uker etter symptomdebut. 30 % av barn skiller ut rotavirus i mer enn 20 dager. Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har vært symptomfrie i minst 48 timer. Melioidose Meningitt - bakteriell urkholderia pseudomallei 1-21 dager Puss lod Inhalasjon Oralt Haemophilus influenzae Ikke aktuelt Pneumokokker Ikke aktuelt Meningokokker 2-10 dager, oftest 3-4 dager Andre bakterier Ikke aktuelt Varierer med agens Varierer med agens Smitte mellom mennesker og laboratoriesmitte er svært uvanlig SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer * D Ja 1 døgn etter start av effektiv behandling *isolering ved nedsatt følsomhet for penicillin.
16 INKUA- 16 Meningitt - viral Meningokokksykdom (meningitt/sepsis) MERS - Middle East Respiratory Syndrome Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) sseria meningitidis MERS-CoV (coronavirus) 2-10 dager, oftest 3-4 dager Median 5,2 d 95 % konfidensintervall 1,9-14,7 dager Fekal/oral K Ja Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt. D Ja 1 døgn etter start av effektiv behandling. L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon Til symptomfrihet og 2 negative prøver fra og sluse luftveier og serum. Helsepersonell som har hatt med pasient uten adekvat beskyttelsesutstyr skal overvåkes i 2 uker (på luftveissymptomer). Meslinger Morbillivirus dager Metapneumovirus (hmpv - humant metapneumovirus) Miltbrann, se anthrax MRSA - kolonisering - infeksjon, inkludert luftveisinfeksjon av annen årsak hos pasient som er kolonisert i nese eller hals Metapneumovirus 3-6 dager Meticillinresistente gule stafylokokker Meticillinresistente gule stafylokokker Ikke aktuelt Ikke aktuelt Nese Hals Hud/perieum Sårsekret/puss Nese/hals/hud/ perineum Luftbårne partikler fra hud Luftbårne partikler fra hud L (Å)* Ja Til 5 døgn etter debut av utslett. Ja Så lenge pasienten hoster. ** Personell som ikke er immune skal bruke åndedrettsvern. * Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved opphold nærmere pasienten enn 1 meter. ** Virus har vært påvist i opptil 10 dager hos barn. Ja Til utskrivelse**. *Med munnbind. ** Ved forventet langvarig opphold (uker), ta med Avdeling for smittevern for råd. Meldingspliktig L** * Ja ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til 3 negative prøvesett med 1 ukers intervall etter avsluttet behandling. * Med munnbind. **isolering av pasienter med økt risiko for smittespredning: Sår med store sårflater og/eller ukontrollerbar sekresjon, utbredt eksem/psoriasis (som dekker store deler av kroppen). Klinisk infeksjon i luftveier Mononucleose Epstein-arr virus 4 6 uker Mycoplasma, se pneumoni Nekrotiserende fasciitt Oftest gruppe A streptokokker Ikke aktuelt Sårsekret K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
17 INKUA- 17 Nephropathia epidemica ( musepest ) Nokardiose Puumalavirus 2-6 uker fra smågnagere. Infisert vann Nocarida asteroides Nocardia brasiliensis m.fl. Uker måneder (år) Jord, vann, organisk materiale i miljøet. Sannsynlig vis inhalasjon av støv forurenset med avføring. Drikke av forurenset vann Via luftveier eller hud Norovirus, se magetarminfeksjon Orf (munnskurv) Orf parapoxvirus 3-6 dager Sårsekret Smitter fra sau og geit Ornitose Chlamydophila 4-15 dager Smitte fra fugler psittaci Parainfluensavirus Paratyfoidfeber Parainfluensavirus type 1 4 Salmonella parathypi A//C 2-4 dager hos barn, 3-6 dager hos voksne dager og urin Matbåren smitte Parvovirus Parvovirus uker lod Smitter ikke mellom mennesker. Immunkompromitterte pasienter har økt risiko. Smitte mellom mennesker eller mellom dyr og mennesker er uvanlig. Smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker. D Ja Så lenge det er kliniske symptomer Virus skilles ut i luftveissekret i opptil 10 dager. Hos spedbarn, små barn og immunsupprimerte kan utskillelse av virus vare lengre (flere uker). K Ja Til utskrivelse* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke jobbe før de har 3 negative avføringsprøver. D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. Pest Yersinia pestis yllepest: 1-7 dager Sårsekret Fra lopper K Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling Pasientens klær og bagasje må behandles med midler mot lopper. Lungepest: (1)2-4(6) dager Vektorbåren (lopper) Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling *Personer eksponert for pasient med lungepest uten bruk av beskyttelsesutstyr skal ha antimikrobiell profylakse. Pneumocystis jirovecii, se pneumoni Pneumokokker, se pneumoni SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
18 INKUA- 18 Pneumoni - bakterier Pneumoni - sopp Pneumoni - virus urkholderia cenocepacia. multivorans Andre arter Chlamydophila pneumoniae Haemophilus influenzae Gram negative stavbakterier Legionella pneumophila og andre legionellaarter Mycoplasma pneumoniae Pneumokokker (Streptococcus pneumoniae) Ikke aktuelt 3-4 uker Ikke aktuelt Ikke aktuelt 2-10(28) dg, Aerosoler fra forurenset vann Aspirasjon 1-3 uker 1-3 dager Stafylokokker Ikke aktuelt Streptokokker gruppe A (Streptoc. pyogenes) Ikke aktuelt Poliomyelitt SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer *Ja, i avdelinger med cystisk fibrose og immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve. D Ja 3 døgn etter start av effektiv behandling. Ja* 3 dager etter start av effektiv behandling. urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. * isolering ved multiresistente stammer. Legionella smitter ikke mellom mennesker. Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune. L Ja* Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. * Varighet av isolering vurderes individuelt. Minst 2 døgn etter start av effektiv behandling. 3 døgn etter start av effektiv behandling. Ja 2 døgn etter start av effektiv behandling. *Ved pneumokokker med nedsatt penicillinfølsomhet isoleres det for dråpesmitte. Meldingsplikt ved nedsatt penicillinfølsomhet. Andre bakterier Ja* * Ved multiresistens Pneumocystis Ukjent Uavklart *Tidligere Pneumocystis carinii jirovecii* Adenovirus (2)7-13(21) D Ja Så lenge pasienten dager L* hoster. ** RS-virus 5-8 dager D Ja Voksne: 14 dager arn under 4 år kan skille ut virus i mer enn 40 dager *isolering av pasienter i intensivavdeling og ved alvorlige infeksjoner med type 3, 7, 14 og 21. **Virus utskilles i luftveiene i 5-10 dager. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved opphold nærmere pasienten enn 1 m
19 INKUA- 19 Se enterovirus Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Pseudomonas aeruginosa Pseudomonas aeruginosa, vanlig følsomhet Pseudomonas aeruginosa, multiresistens Ikke aktuelt Ikke aktuelt Sårsekret Sårsekret Psittakose, se ornithose Q-feber Coxiella burnetii 2-4 uker Storfe, sau og geit Inhalasjon av støv og aerosoler fra miljøet. Upasteurisert melk/melkeprodukt. lodtransfusjon Rabies Rabies virus Vanligvis 3-12 uker. Kan være inntil 1 år.. Inokulasjon/bitt av pattedyr. Rhinovirus Rhinovirus 2-4 dager Rickettsioser Rickettsia prowazekii 1-2 uker Reservoar varierer med lus, og andre Rickettsiaarteart; med Rickettsia- lopper flått eller rotte, mus, midd hund, storfe. Ringorm, se tinea Rotavirus, se magetarminfeksjon RS-virus, se pneumoni K Ja* Til utskrivelse * For pasienter i risikoavdelinger med infeksjon i luftveier og uttalt hoste eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Ja Til utskrivelse * For pasienter med infeksjon i luftveier eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Gjelder alle avdelinger. Smitte fra dyr ikke påvist hos dyr i Norge. Personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder er spesielt smitteutsatt. Smitter ikke mellom mennesker. Meldingspliktig infeksjon D Ja Så lenge sykdommen varer. Vaksinasjon av personell med direkte. Smitte med rabies mellom mennesker er aldri dokumentert. Importerte tilfeller av rickettsioser kan forkomme i Norge. De vanligste er afrikansk flått-tyfus og boutonneusefeber (middelhavsfeber). Røde hunder (rubella) Salmonella, se magetarminfeksjon SARS, Alvorlig, akutt Rubellavirus dager D Ja 1 uke etter debut av utslett SARS- CoV (coronavirus) 4-14 dager Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon Til 10 dager etter symptomfrihet.
20 INKUA- 20 luftveissykdom og sluse Schistosomiasis Schistos. mansoni, 4-6 uker Fra snegler i Smitter ikke fra person til person. Schistos. japonicum Schistos. mekongi Schist. intercalatum ferskvann Schist. haematobium 4-6 uker Fra snegler i ferskvann Serratia marcescens Serratia marcescens Ikke aktuelt Sårsekret Ja* Ja* Til utskrivelse* * Kun i nyfødt intensivavdeling og barselavdeling. isolering ved infeksjon eller kolonisering i luftveier, ellers smitteisolering. Shigella, se magetarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei 2-6 uker Hudlesjoner Ja 1 døgn etter start av behandling * Håndvask i stedet for hånddesinfeksjon. Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A 1-3 dager Evt. sårsekret D Ja 2 døgn etter start av behandling Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve utslettet ved skarlagensfeber smitter ikke. Snive urkholderia mallei 2 dager til måneder og sårsekret fra hest, esel, muldyr Inokulasjon Inhalasjon K Ja Til tydelig klinisk bedring * isolering ved luftveisaffeksjon. Soppinfeksjoner Stenotrophomonas maltophilia Stivkrampe, se tetanus Candidaarter o.a. gjærsopp Ikke aktuelt Varierende etter lokalisasjon Endogen Dermatofytter Ikke aktuelt Hudlesjoner Dimorfe sopper Ikke aktuelt Jord/støv Inhalasjon av Histoplasma Dyr luftbårne lastomyces soppsporer Coccidioides o.a. Stenotrophomonas maltophilia Ikke aktuelt Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte. Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. Til negativ dyrkningsprøve Stenotrophomonas er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier og uttalt hoste i avdelinger med immunkompromitterte pasienter. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
21 INKUA- 21 Streptokokker Gruppe A streptokokker (Str. pyogenes) Gruppe streptokokker (GS) (Str. agalactia) 1-3 dager (halsinfeksjon) dager (impetigo) Ikke aktuelt Gruppe C og G Ikke aktuelt streptokokker (Str. dysgalactia subsp. equisimilis) Syfilis Treponema pallidum 10 dager 10 uker, oftest ca. 3 uker. Sårinfeksjon og hudlesjon - med kontrollerbar* sekresjon Sårinfeksjon og hudlesjon - med ukontrollerbar sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de overnevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de overnevnte Sårsekret Vaginalsekret Evt. sårsekret Lesjoner på genitalia Endogen Endogen Direkte Seksuell Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss Ikke aktuelt Puss D Ja 2 døgn etter start av behandling Meldingspliktig ved systemisk sykdom. Ja *2 døgn etter start av behandling * Ved ukontrollerbar sekresjon ærerskap av gruppe streptokokker i tarm og vagina er vanlig (10-30 % av befolkningen). Meldingspliktig ved systemisk sykdom. Asymptomatisk bærerskap er vanlig. * smitteisolering ved sårinfeksjon med ukontrollerbar infeksjon Meldepliktig sykdom Ja *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. Ja Til utskrivelse * smitte med munnbind ved MRSA Meldingsplikt ved: MRSA Gram negative bakterier med ESL CARA VRE L Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon, men minimum 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotikabehandling med tydelig klinisk effekt. K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon. *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Stafylokokker, se sårinfeksjon SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
22 INKUA- 22 Tetanus (stivkrampe) Clostridium tetani 3-21 dager Jord og ekskrementer Inokulasjon i sår Tinea Dermatofytter: Trichophyton Microsporum Epidermophyton Varierende, oftest 1-2 uker Toksoplasmose Toxoplasma gondii 5-21 dager fra katter. Jord Forurensede grønnsaker. Trikinose Trichinella spiralis 1-2 uker Rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Tuberkulose - pulmonal (mistenkte eller bekreftet) Tuberkulose - ekstrapulmonal med puss (fistel) Tuberkulose - ekstrapulmonal uten puss (glandel, ben, nyre) Tularemi (harepest) Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis 2-10 uker for immunreaksjon. Måneder til mange år for klinisk sykdom. Måneder til mange år Måneder til mange år Hud Oralt Smitter ikke mellom mennesker. Oralt * L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Puss/fistelskret Glandelvev envev Francisella tularensis 1 14 dager Vektorbåren via insekter (flått, mygg) med dyr * Inhalasjon av kontaminert støv 2 uker etter start av effektiv behandling. Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt (minst 3 negative dyrkningsprøver) * are lungetuberkulose smitter mellom mennesker Rask start av antituberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak. L Ja Munnbind benyttes ved sårskift. * * * Ved bruk av sug og bor og annet vibrerende utstyr i forbindelse med operative inngrep på infisert vev, benyttes åndedrettsvern. Direkte Inhalasjon av kontaminert støv Laboratoriesmitte Tyfoidfeber Salmonella typhi 8 14 dager og urin Matbåren smitte veisinfeksjon Diverse bakterier Ikke aktuelt Direkte og indirekte Smitter ikke mellom mennesker. Smittefare i laboratorier. K Ja Til utskrivelse* * Personer som jobber med næringsmidler direkte med pasienter skal ikke utføre ordinært arbeid før det foreligger 3 negative avføringsprøver. Første prøve minst 48 timer etter symptomfrihet, deretter 24 timers intervall. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer ** *smitte ved multiresistente bakterier.
23 INKUA- 23 Vannkopper (varicella) Viral hemorragisk feber VRE, vankomycinresistente enterokokker Varicella-zoster virus dager (28 dager hvis det er gitt varicella-zoster immunglobulin) Væske fra blemmer Ebola virus Krim-Kongo virus Lassa virus 3-8 dager 3-7 dager 6-14 dager lod og vevsvæske Oppkast Marburg virus 5-7 dager E. faecalis E. faecium Sårsekret Zikavirus Zikavirus 3-12 dager lod Sæd Zoster Se herpes zoster Inokulasjon Direkte og indirekte Inokulasjon myggstikk av Aedes egypti Aedes albopictus L (Å)* L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til utskrivelse eller til skorper har falt av Så lenge sykdommen varer. For ebola: til 2 negative prøver med minst 48 timers mellomrom. K Ja, med eget WC. Så lenge bakterien kan påvises. Vanligvis til utskrivelse. Det kreves 5 negative prøver med minst én ukes mellomrom mellom hver prøve, uten pågående antibiotika, for å erklære smittefrihet. **Pasienter med kateterassosisert urinveisinfeksjon bør ikke ligge på samme rom som andre pasienter med kateter. *Personell som har hatt vannkopper kan bruke munnbind. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering, eller luftsmitteisoleres fra dag 10. Profylakse med hyperimmunglobulin eller antivirale midler må vurderes. Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp. Varslingspliktig. Kan gi fosterskader Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. Meldingspliktig. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern RISIKOAVDELINGER: Intensivavdeling/Intermediær/Postoperativ avdeling, Nyfødtavdeling, Transplantasjonsavdeling, lodsykdommer
Infeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerOslo universitetssykehus 2015
Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før
DetaljerSt. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18
Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter
DetaljerInfeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,
DetaljerSMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*
INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerSaksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og
DetaljerRutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler
Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.
DetaljerSvartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerHoldbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.
Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerIsolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?
Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerVisjonene bakteriologi / genteknologi
NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:
DetaljerArbeid med dyr og smittefare
Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerHva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?
Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerInfeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerRå d om syke bårn i bårnehåge
Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerRÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE
RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerSyke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer
Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerKriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast
Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerSEROLOGIE INFECŢIOASĂ
RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Informasjon til foreldre/foresatte med barn i barnehage Bokmål INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Omgangssyke s 4 Feber s 4 Hoste s 4 Øreverk/ørebetennelse
DetaljerGastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerKan barnet mitt gå i barnehagen i dag?
Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerUtbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017 Disse retningslinjene er utarbeidet av kommunelegen. Retningslinjene
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerSensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerMandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerSmittevernplan Reipå skole
Smittevernplan Reipå skole Gjelder fra og med oktober 2013 Innhold: 1. Innledning s. 3 2. Lovverk og veiledere s. 3 3. Smittevernlegens rolle s. 3 4. Generell hygiene s. 3 5. Rutiner for oppsamling av
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerInfeksjonssykdommer. Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål :
Infeksjonssykdommer 1. Hvorfor skal man ikke ta antibiotika ved vanlig forkjølelse? 2. Hvorfor er det viktig å ta en antibiotikakur helt ut, selv om symptomene er forsvunnet? 3. Hvilke senskader er vi
DetaljerLover og forskrifter om smittevern
Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerLiz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål
Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk
DetaljerSmittevern regelverk og veiledere
Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE
SYKDOM I BARNEHAGEN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn de som ikke gjør det. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlig for barnehagebarn sammenliknet
Detaljer22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.
Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
Detaljer22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.
Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk
Detaljer