St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18
|
|
- Ole Torben Corneliussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter baumanii, multiresistent AIDS, se HIV-infeksjon Amøbedysenteri, se mage/tarm-infeksjoner Blodkultur, vekst av bakterier i blod Brannsår, se sårinfeksjon Brennkopper (Impetigo) Acinetobacter baumanii Gule stafylokokker, Streptokokker Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer Avføring Sårsekret, ekspektorat urin Fekal-oral smitte * * Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er innlagt. Sårsekret 1-2 døgn etter start av effektiv AB-behandling Calicivirus, se norovir.. Optimal beskyttelse forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. * gjelder ved funn i ekspektorat/luftveisinf..
2 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 2 av 18 Campylobacter, se mage/tarm-infeksjoner Smittemåte Smitteregime Chlamydia-infeksjon (genital) Clostridium difficile Chlamydia trachomatis Clostridium difficile Sekret fra genitalia Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Coxsackie-virus, se Hånd-fot-og-munn-syke Creutzfeldt-Jakobs sykdom Cryptosporidier se mage/tarm-infeksjoner Prioner Hjernevev og enkelte andre vevstyper Inokulasjon Ta kontakt med smittevernpersonell ev. vakthavende mikrobiolog* Se smittevernboka fra Folkehelseinstituttet ( Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Urin, Blod Diarè - akutt, se mage/tarm-infeksjoner
3 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 3 av 18 Dysenteri, se mage/tarm-infeksjon Difteri EHEC, se mage/tarminfeksjon Encefalitt Corynebacterium diphtheriae Enterovirus eller ukjent evt. sårsekret Avføring Smittemåte Smitteregime Fekal-oral ved faryngeal difteri ved kutan difteri Inntil to bakterie-prøver tatt med minst 24 timers mellomrom er negative etter AB-behandling eller inntil fullført 14 dager med adekvat ABbehandling. Enterocolitt, se mage/tarm-infeksjon Enterokokkinfeksjon vancomycinresistente (VRE) eller/og linezolidresistente, se VRE Erysipelas Arbovirus Streptokokker gruppe A, eller gule stafylokokker Blod Insektbåren inoku. Sårsekret * *Det er sjelden puss ved erysipelas. Hvis puss forekommer, se sårinfeksjon.
4 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 4 av 18 Erythema infectiosum (5. barnesykdom) Smittemåte Smitteregime Parvovirus B 19 1 døgn etter at utslettet er brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptom-debut. Smittefaren størst før symptomer. Når utslettet bryter ut, er smittefaren liten og avtar raskt. ESBL, ESBL CARBA * Escherichia coli, Klebsiella. Avføring, evt urin, ev sårsekret Så lenge pasienten er innlagt* *Individuell vurdering av pasient, se prosedyre Dokument ID Furunkulose, se sårinfeksjon Forkjølelse Rhinovirus; Parainfluensavirus, Enterovirus, RSvirus hos voksne, Coronavirus, Metapneumovirus Bocavirus mm. Nærdråpesmitte Gassgangren Clostridium perfringens Sårsekret Avføring Autoinfeksjon PeraSafe Gastroenteritt, se mage/tarm-infeksjon
5 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 5 av 18 Hemoragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Smittemåte Smitteregime Inokulasjon Luftsmitte Så lenge sykdommen PeraSafe varer Svært viktig med korrekt anvendelse av beskyttelsesutstyr. Størst virusmengde i blod i sykdommens sluttfase, se ebolaveileder fra Folkehelseinstituttet.Se også prosedyre Dokument ID Hepatitt A* og E Hepatitt B*, C* og D Hepatitt A virus Hepatitt E virus Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt D virus Avføring Urin Blod og vevsvæsker (kropps-væsker) Fekal-oral, ofte via matvarer Inokulasjon ** * 1 uke etter debut av ikterus Så lenge pas er smittebærer * ** er forsvarlig hvis pas kan samarbeide og har god håndhygiene. * dersom det er fare for ukontrollert blodsøl eller pas ikke kan samarbeide. Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av hepatitt B virus. *
6 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 6 av 18 Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes simplex virus type 1 og 2 Sekret fra hudog slimhinnelesjoner Smittemåte Smitteregime Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. Herpes zoster (helvetesild) HIV-infeksjon/AIDS Varicella-zoster virus Humant immunsviktvirus Vesikkelinnhold Blod og kroppsvæsker (Luftsmitte) Inokulasjon * Luftsmitte* Til det er blitt skorper *I føde-,barsel- og barneavdelingene gjelder kontaktsmitteisolering. Pas med helvetesild skal som hovedregel ikke ligge på samme avdeling som immunsupprimerte pas., men hvis uunngåelig da på luftsmitteisolat. Ved opportunistiske infeksjoner skal pasientene isoleres i henhold til regimer for disse. Hudinfeksjoner, se sårinfeksjoner Hånd-fot-og-munnsyke Coxsackie-virus Avføring Direkte kontaktsmitte Så lenge sykdommen varer Virus kan påvises i avføringen i mange uker. Impetigo se brennkopper
7 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 7 av 18 Influensa alle typer influensavirus inkl. influensa A(H1N1) Smittemåte Smitteregime Influensavirus * 7 døgn etter symptomstart uavhengig antiviral behandling. Innvollsmark Div. parasitter Avføring Fekal-oral smitte Kikhoste Klebsiella, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinf. Kolera, se mage/ tarminfeksjon Bordetella pertussis 5 dager etter start av effektiv AB-behandling *Åndedrettsvern ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, suging, bronkoskopering. Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksponerte barn bør få antibiotikaprofylakse. meldinspliktig MSIS Konjunktivitt Adenovirus Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer. Chlamydia trachomatis Div. bakterier Enterovirus o.a Neisseria Gonorrhoae Øyesekret Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer 1 døgn etter AB behandlingssstart. Pas er smittsom så lenge vedkommende har symptomer
8 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 8 av 18 Smittemåte Smitteregime Kusma Parotitt virus 10 døgn etter at hevelsen er startet. Luftveis-infeksjon, nedre se pneumoni Mage/tarminfeksjoner, - bakterielle Salmonella* Campylobacter* Shigella* Yersinia* E. coli EHEC (Enterohemorragisk E. coli)* Vibrio cholera* m. fl. Clostridium diffiile Avføring Fekal-oral smitte, ofte via mat * / *Så lenge pas har diaré Skal ha eget toalett. Pas som kan samarbeide og har god håndhygiene, kan gå fritt i avdelingen * Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Mage/tarminfeksjoner, - virale Adenovirus Rotavirus m. fl. Norovirus Avføring Oppkast Avføring Oppkast Fekal-oral smitte Fekal-oral smitte ved brekninger Så lenge pas har diaré 2 døgn etter at pas er blitt symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID 6669
9 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 9 av 18 Mage/tarm- Infeksjoner - parasitter - toksiner Toksiner fra div. bakterier Malaria Meningokokk-sykdom (meningitt / sepsis) Meningitt, - bakteriell Smittemåte Giardia lamblia Avføring Fekal-oral smitte Entamøba Avføring Fekal-oral histolytica smitte Cryptosporider* m. fl. Marariaplasmodier Neisseria meningitidis Pneumokokker* Hemophilus Influenzae** Andre bakterier Forurenset mat Blod Inntak av matvarer Insektbåren inokulasjon* Smitteregime Så lenge pas har diaré Så lenge sykdommen varer. 1døgn etter start av effektiv AB-behandling. Varierende med agens Varierende med agens 1 døgn etter start av effektiv behandling * Gruppe A er nominativt. * ved systemisk pneumokokksykdom, samt ved infeksjoner og bærerskap med penicillinresistente pneumokokker. ** Gruppe A
10 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 10 av 18 Meningitt - viral Enterovirus og andre virus Avføring Smittemåte Fekal-oral smitte Meslinger Morbillivirus Luftsmitte Smitteregime Luftsmitte 5 døgn etter at utslettet er brutt ut. Enterovirus er vanligste årsak til virusmeningitt. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som er immune bruker åndedrettsvern. Personell med usikker immunitet mot meslinger skal unngå kontakt, ev. bruke åndedrettsvern. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA). Metillicinresistente stafylokokker Puss, sårsekret Hudepitel Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pasienten er innlagt. Screening av pasienter og ansatte. Se prosedyre Dokument ID 2142
11 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 11 av 18 Norovirus-infeksjon Norwalk-virus Norovirus Avføring og oppkast Smittemåte Fekal-oral smitte ved brekninger Smitteregime Kohortisolering ved flere tilfeller 2 døgn etter at pas. er symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID Ornitose Chlamydia psittaci * Så lenge pas hoster. *Pas med kraftig hoste og luftveissymptomer.. Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema Infectiosium Pest - byllepest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest Vektorbåren (lopper) 2 døgn etter start av effektiv AB-behandling * - lungepest Yersinia pestis ved lungepest. Luftsmitte 2 døgn etter effektiv AB-behandling. Luftsmitteregime pga alvorlighetsgrad. *.
12 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 12 av 18 Pneumoni, - bakteriell Pneumokokker Hemophilus influenzae Pseudomonas aeruginosa Proteus, Klebsiella, Enterobacter Gule stafylokokker Streptokokker gr A Legionella pneumophila Smittemåte Smitteregime * Luftsmitte (inhalasjon av aerosol) 3 døgn etter start av effektiv AB-behandling *Isolering etter klinisk vurdering basert på mengde av ekspektorat og hoste. Legionella smitter ikke fra person til person Pneumoni, - bakteriell Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae Andre bakterier
13 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 13 av 18 Pneumoni - viral Virus (herunder RS-virus, parainfluensa virus) Adenovirus Så lenge pasienten hoster. Smittemåte Smitteregime Så lenge pas hoster Poliomyelitt Poliovirus Avføring Fekal-oral 1 uke etter start av symptomer Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Vaksinasjon av personalet Proteus, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinfeksjon Pseudo-membranøs colitt, se Clostridium. difficile Pseudomonas aeruginosa, se sårinfeksjon, luftveisinfeksjon Rabies Rabies virus Inokulasjon Rotavirus, se mage/tarm-infeksjon Så lenge sykdommen varer Vaksinasjon av personell med direkte kontakt. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert.
14 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 14 av 18 RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Smittemåte Smitteregime Rubella-virus 1 uke etter at utslettet er brutt ut. Salmonella, se mage/tarm-infeksjon Shigella, se mage/tarm infek. Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte kontakt 1 døgn etter start av behandling Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 1 døgn etter start av behandling. Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune, bør vaksineres. Gravide som ikke er immune, skal ikke ha kontakt med rubellapasienter. Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte kontakt Dermatofytter Hudlesjoner Direkte kontakt Dimorfe sopp Inhalasjon av luftbårne soppsporer Smitter ikke fra person til person
15 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 15 av 18 Spongiforme encefalopatier, se Creutzfeldt Jakobs sykd Stafylokokker, se sårinfeksjon Streptokokker, - halsinfeksjon - hud, se sårinfeksjon Syfilis Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med liten* sekresjon Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med moderat eller stor* sekresjon Streptokokker gr A, C og G Treponema pallidum Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakt. Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakterier Smittemåte Smitteregime 1 døgn etter start av effektiv behandling Lesjoner på genitalia Puss / sårsekret Puss / sårsekret Direkte kontakt Så lenge det er purulent sekresjon * Til sekresjonen er liten eller opphørt * Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pasienten. *Utbredte hud- og sårinfeksjoner hvor sekresjonen ikke kan kontrolleres med bandasje eller lukket drenasje. Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pas.
16 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 16 av 18 Tetanus (stivkrampe) Clostridium tetani Jord og Ekskrementer Smittemåte Smitteregime Inokulasjon i sår PeraSafe Smitter ikke fra person til person. Tuberkulose, - pulmonal (mistenkt eller bekreftet smitteførende) Mycobacterium tuberculosis Luftsmitte Luftsmitte 2 uker etter start av effektiv behandling og negative sputumprøver PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern. - ekstrapulmonal med puss - med multiresistente bakterier Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Puss Urin Puss Urin Luftsmitte Luftsmitte Til sikker klinisk og bakteriologisk effekt, minimum 2 uker PeraSafe PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern.. Tularemi Francisella tularensis Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr. Direkte kontakt Smitter ikke fra person til person, men smittefare i laboratorier..
17 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 17 av 18 Tyfoidfeber / paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon ESBL, se ESBL Vannkopper (varicella) Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Avføring og urin Smittemåte Fekal-oral Matbåren smitte Smitteregime * Div. bakterier Urin Varicella-zostervirus Luftsmitte Luftsmitte Til det er skorper på alle utslett *regime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett. e og ikke-infiserte pasienter med blærekateter bør ikke ligge på samme rom. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som har gjennomgått vannkopper bruker munnbind. Ikkeimmune personell bør ikke gå inn på pasientens rom hvis immune personell er tilgjengelig. Hvis uunngåelig, anbefales åndedrettsvern til ikke-immune personell. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.
18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 18 av 18 VRE (vankomycinresistente enterokokker eller/og linezolidresistente) Enterococcus faecalis Enterococcus faecium Avføring, evt sårsekret, evt. urin Smittemåte Smitteregime Kontsmitte Så lenge pasienten er innlagt. Enterokokker kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. Se prosedyre Dokument ID
Infeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerInfeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerOslo universitetssykehus 2015
Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerRutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler
Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.
DetaljerREGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte
INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerSvartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerSaksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerHoldbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.
Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
DetaljerVisjonene bakteriologi / genteknologi
NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerIsolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?
Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus
DetaljerFredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial
DetaljerUtbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerHva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?
Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerRutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerDe vanligste sykdommer og plager i barnehagen.
De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerRå d om syke bårn i bårnehåge
Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerRÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE
RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
Detaljerrapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge
2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale
DetaljerMultiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner
Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA
DetaljerSyke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer
Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerInfeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE
SYKDOM I BARNEHAGEN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn de som ikke gjør det. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlig for barnehagebarn sammenliknet
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerSmittevernplan Reipå skole
Smittevernplan Reipå skole Gjelder fra og med oktober 2013 Innhold: 1. Innledning s. 3 2. Lovverk og veiledere s. 3 3. Smittevernlegens rolle s. 3 4. Generell hygiene s. 3 5. Rutiner for oppsamling av
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017 Disse retningslinjene er utarbeidet av kommunelegen. Retningslinjene
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerBIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerKan barnet mitt gå i barnehagen i dag?
Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
Detaljerwww.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)
www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun
DetaljerROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern
ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerDu kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?
Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre
DetaljerBasale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerKriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast
Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerSmittevern regelverk og veiledere
Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
Detaljer