Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast"

Transkript

1 Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt for helsepersonell i og utenfor klinisk mikrobiologiske laboratorier. For varslingspliktige enkeltsykdommer skal det varsles ved begrunnet mistanke, også før laboratorieresultater foreligger. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Med mindre annet er opplyst, er det tilstrekkelig at ett av de angitte kriteriene foreligger for å utløse varslings- eller meldingsplikt. Med epidemiologisk tilknytning menes et tilfelle som enten har blitt eksponert for et bekreftet tilfelle eller som har hatt samme eksponering som et bekreftet tilfelle (for eksempel spist samme mat, bodd i samme hotell osv.) For de fleste sykdommer kreves det et klinisk forenlig sykdomsbilde for å utløse varslingsog meldingsplikt, uten at det er angitt strenge kriterier for dette. Det vises til spesiallitteratur, f. eks Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. For visse sykdommer er det imidlertid knyttet definerte kliniske kriterier til varslings- og meldingsplikten, og disse er tatt med der det er relevant. I praksis skal medisinsk mikrobiologiske laboratorier skriftlig melde til MSIS alle tilfeller av sykdommer på denne listen diagnostisert med de angitte metoder. Vurderingen av kliniske forhold er behandlende leges ansvar. Gode kliniske opplysninger på meldingsskjemaene fra behandlende leger er helt nødvendig for at Folkehelseinstituttet skal kunne foreta en korrekt klassifisering i henhold til kasusdefinisjonene. I de fleste tilfeller skal skjemaet Nominativ melding om smittsom sykdom benyttes, i andre tilfeller er det angitt under den enkelte sykdom. Aids og HIV Aids (Nomimativt meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Alle personer med HIV-infeksjon som har én eller flere av 28 kliniske tilstander beskrevet i den europeiske kasusdefinisjonen. I. Voksne og ungdommer. Se europeiske retningslinjer for voksne og ungdommer. II. Barn < 13 år. Se europeiske retningslinjer for barn Meldes på skjema Nominativ melding om AIDS.

2 HIV (Anonymt meldingspliktig, sykdomsgruppe B) I. Voksne, ungdommer eller barn over 18 måneder - Positivt resultat ved en HIV antistofftest bekreftet med en annen HIV antistofftest - HIV nukleinsyrepåvisning (RNA eller DNA) - Påvisning av HIV ved HIV p24 antigen test, inkludert nøytralisasjonstest - HIV dyrkning II. Barn < 18 måneder - Positivt resultat ved to separate tester (unntatt navlestrengblod) ved én eller flere av følgende påvisningsmetoder for HIV: - HIV nukleinsyrepåvisning (RNA eller DNA) - HIV p24 antigen test, inkludert nøytralisasjonstest, hos barn > =1 måned gammelt - HIV dyrkning Meldes på skjema Avidentifisert melding om smittsom sykdom. Alvorlig, akutt luftveissyndrom SARS (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk beskrivelse En person kan ha sars hvis det foreligger en sykehistorie med feber 38 grader Celsius eller høyere og ett eller flere symptomer på nedre luftveissykdom (hoste, tungpustethet, pustevansker) og radiologisk holdepunkt for lungeinfiltrater forenlig med lungebetennelse eller RDS, eller obduksjonsfunn forenlig med lungebetennelse eller RDS uten identifiserbar årsak og ingen alternativ diagnose kan gi en fullgod forklaring på sykdomsbildet Varslings- og meldingsplikt utløses dersom ett eller flere av følgende tilleggskriterier (epidemiologiske, kliniske eller laboratoriemessige) foreligger Epidemiologiske og kliniske kriterier a) Enkeltstående tilfelle Person som tilfredsstiller den kliniske sykdomsdefinisjon for sars (se over) og siste 10 dager før sykdomsdebut har vært i et område definert av WHO som område for potensiell gjenoppblussing av sars (inkluderer område som ble identifisert som kilde til utbruddet i november 2002 og/eller område med økt sannsynlighet for smitte av sars-coronavirus fra dyr til menneske) eller b) Utbrudd blant helsearbeidere To eller flere helsearbeidere i samme helseinstitusjon som oppfyller den kliniske definisjonen av sars og med debut av symptomer innen samme 10-dagersperiode eller c) Annet utbrudd på helseinstitusjon

3 Tre eller flere personer (inkl. alle yrkesgrupper på institusjonen, pasienter og besøkende) i samme helseinstitusjon som oppfyller den kliniske definisjonen av sars og med debut av symptomer innen samme 10-dagersperiode eller d) Laboratorieervervet sars En person med sykdomsbilde forenlig med den kliniske sykdomsdefinisjonen, som har jobbet i eller vært i kontakt med et laboratorium hvor det har vært arbeidet med sars-coronavirus. Laboratoriekriterierier enhver positiv antistofftest for sars-coronavirus ved validert metode positiv PCR-test for sars-coronavirus ved validert metode fra klinisk prøvemateriale isolering av sars-coronavirus Antraks - miltbrann (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) klinisk forenlig tilfelle og epidemiologisk tilknytning til bekreftet miljøeksponering, men uten samtidig holdepunkt for Bacillus anthracis ved laboratorietester mikrobiologisk holdepunkt for B. anthracis ved immunhistokjemisk undersøkelse, nukleinsyrepåvisning eller isolering (dyrkning) Atypiske mykobakterier, infeksjon (Nominativt meldingspliktig, sykdomsgruppe A) vekst av atypiske mykobakterier Botulisme (Varslings og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle med eller uten epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av botulinum-toksin (i serum, avføring, mageinnhold eller pasientens mat) eller ved isolering av Clostridium botulinum Brucellose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) isolert forhøyet titer, spesifikk antistoffrespons, påvisning av Brucella ved immunofluorescens eller isolering av Brucella sp. fra klinisk prøvemateriale

4 Campylobakteriose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av Campylobacter sp. i ethvert klinisk prøvemateriale Chlamydia-genital infeksjon (Meldingspliktig, sykdomsgruppe C) Et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av Chlamydia trachomatis, påvisning av antigen eller nukleinsyre i klinisk prøvemateriale fra urogenitaltraktus Summarisk årlig melding fra laboratoriene Cryptosporidiose et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av Cryptosporidium oocyster i avføring, Cryptosporidium i intestinalvæske/tynntarmsbiopsi eller påvisning av Cryptosporidium-antigen i avføring Difteri (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle og/eller isolering av difteritoksinproduserende corynebakterier (typisk Corynebacterium diphtheriae eller C. ulcerans) fra et klinisk prøvemateriale NB! Både respiratoriske og ikke-respiratoriske difteritilfeller med toksigene stammer skal meldes, likeså asymptomatiske bærerere med C. diphteriae og C. ulcerans. Ikke-toksigene stammer med C. diphteriae og C. ulcerans skal ikke meldes. Ekinokokkose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved typiske histopatologiske funn eller en kombinasjon av billedteknikk og serologisk undersøkelse (f.eks. hemagglutinasjon, immundiffusjon, immonoblot) Enterokokker, vancomycinresistente infeksjon og kolonisering (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) isolering av vancomycinresistente enterokokker (MIC 4) og van A eller van B gen ved validert metode (infeksjon og kolonisering)

5 E.coli: enterohemoragiske enteritter (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle som har epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved o isolering av E. coli tilhørende en serogruppe med kjent evne til å forårsake enterohemoragisk sykdom (inkludert blodig diaré, hemolytisk uremisk syndrom (HUS) og idiopatisk trompocytopenisk purpura (ITP) eller o serologisk undersøkelse eller o påvisning av gener som koder for St 1/St 2 produksjon Enterovirusinfeksjoner i sentralnervesystemet meningitt og encefalitt (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle påvisning av enterovirus nukleinsyre i cerebrospinalvæske et isolering av enterovirus i cerebrospinalvæske isolering av enterovirus fra avføring (kfr. kasusdefinisjon) Giardiasis (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av Giardia lamblia cyster i avføring, trofozoitter i avføring/duodenalvæske/tynntarmsbiopsi eller antigen i avføring Gonoré (Meldingspliktig, sykdomsgruppe B) et klinisk forenlig tilfelle som har epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av Neisseria gonnorrhoeae, påvisning av antigen eller nukleinsyre fra klinisk prøvemateriale, eller påvisning av intracellulære diplokokker i uretraavstryk for en mann Meldes på skjema Avidentifisert melding om smittsom sykdom Gulfeber (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av spesifikk gulfeber antistoffrespons (hos en pasient som ikke nylig har fått gulfebervaksine og hvor kryssreaksjon med andre flavivirus er utelukket), virusisolering, påvisning av antigen eller nukleinsyre

6 Haemophilus influenzae type B invasiv sykdom (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) klinisk epiglotitt uten laboratoriebekreftelse isolering av Haemophilus influenzae type B, påvisning av nukleinsyre eller antigen fra normalt sterilt område Hemoragisk feber (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Ebola/Marburg-feber, Lassa-feber, Krim-Kongo hemoragisk feber (CCHF) laboratoriebekreftelse ved virusisolering, hudbiopsi (immunhistokjemi), påvisning av nukleinsyre eller serologisk undersøkelse Hepatitt A akutt infeksjon (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle som har epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av anti-hepatitt A virus IgM, antigen i avføring eller nukleinsyre serum Hepatitt B akutt og kronisk infeksjon (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Akutt infeksjon - kriterier for melding er påvisning av HBsAg, HBeAg, Anti- HBc IgM eller nukleinsyre i serum hos person som ikke er kjent kronisk HBV-infisert/bærer anti-hbc serokonvertering siste 12 måneder Kronisk infeksjon - kriterier for melding er påvisning av HbsAg (med eller uten HbeAg eller HBV DNA) for første gang (uten andre holdepunkt for akutt infeksjon) Hepatitt C akutt infeksjon (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) klinisk akutt hepatitt hos en person som ikke har kjent kronisk HCV-infeksjon og med påvisning av HCV-spesifikt antistoff (anti-hcv) eller nukleinsyre i klinisk prøvemateriale uten at det foreligger annen kjent årsak til akutt hepatitt anti-hcv serokonvertering siste 12 måneder påvisning av HCV nukleinsyre, med negativ nukleinsyreprøve eller anti-hcv i løpet av siste 12 måneder Japansk encefalitt (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) tilfelle med CNS affeksjon og

7 påvisning av IgM antistoff mot japansk encefalitt-virus (i serum eller cerebrospinalvæske) i fravær av nylig vaksinasjon mot TBE, gulfeber eller japansk encefalitt eller forutgående flavivivirusinfeksjon påvisning av spesifikk antistoffrespons mot japansk encefalitt-virus (fire ganger IgG antistofføkning i akutt og rekonvalesensserum) i fravær av nylig vaksinasjon påvisning av nukleinsyrer fra japansk encefalitt-virus isolering av japansk encefalitt-virus Kikhoste (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk beskrivelse Med klinisk forenlig tilfelle menes hoste med minst 2 ukers varighet med en eller flere av følgende tilleggsymptomer; anfallsvis (paroksystisk) hoste, inspiratorisk kiking eller oppkast etter hosteanfall uten annen åpenbar forklaring. et tilfelle som tilfredsstiller den kliniske beskrivelsen med eller uten epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av spesifikk kikhoste antistoffrespons i fravær av nylig vaksinasjon, påvisning av nukleinsyre eller isolering av Bordetella pertussis fra klinisk prøvemateriale Kolera (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Kriterier for varsling melding er et tilfelle som er laboratoriebekreftet o ved isolering av toksinproduserende Vibrio cholerae O1 eller O139 fra avføring eller oppkast eller o påvisning av spesifikt antitoksin og vibrocidal antistoffrespons Kopper (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk beskrivelse En akutt innsettende sykdom med feber over 38 C etterfulgt av utslett karakterisert med faste vesikler i samme utviklingsstadium uten annen åpenbar årsak og med overveiende sentrifugal distribusjon. Atypisk presentasjon kan inkludere - hemoragiske lesjoner - flate, fløyelsaktige lesjoner som ikke fremstår som typiske vesikler og ikke heller utvikles til pustler. et klinisk forenlig tilfelle ett tilfelle som har atypisk presentasjon og har epidemiologisk tilknytning til ett sannsynlig eller laboratoriebekreftet tilfelle identifisering av orthopox-virus ved isolering, elektronmikroskopi eller PCR (evt. etterfulgt av sekvensering)

8 Kusma (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle som har epidemiologisk tilknytning et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved påvisning av kusma IgM antistoff, påvisning av spesifikk kusma antistoffrespons i fravær av nylig vaksinasjon, isolering av kusmavirus (ikke vaksinevirus) eller påvisning av nukleinsyre i klinisk prøvemateriale Legionellose Pontiac-feber og legionærsykdom (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) o påvisning av enkeltstående høyt titer eller spesifikk Legionella antistoffrespons (indirekte immunofluorescens eller mikroagglutinasjon) eller o påvisning av spesifikt Legionella antigen i urin med validerte reagenser o påvisning av Legionella antigen i luftveissekret eller direkte fluorescens antistoff (DFA) farging av Legionella i luftveissekret/lungevev ved bruk av evaluerte monoklonale reagenser eller o påvisning av Legionella nukleinsyre i luftveissekret eller o isolering av enhver Legionella-bakterie fra luftveissekret, lungevev eller blod Leptospirose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved o isolering av Leptospira fra et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av Leptospira IgM eller spesifikk økning i Leptospira agglutinasjonstiter i serum eller o påvisning av Leptospira i klinisk prøvemateriale ved immunfluorescens Listeriose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av Listeria monocytogenes fra normalt sterilt område (for eksempel blod eller cerebrospinalvæske eller, mer sjeldent ledd-, pleura eller perikardvæske). Lyme borreliose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved o isolering av Borrelia burgdorferi fra et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av diagnostisk IgM eller IgG antistoff mot Borrelia burgdorferi i serum eller cerebrospinalvæske Malaria (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) malaria-parasittemi påvist ved mikroskopi av blodutstryk, påvisning av Plasmodium nukleinsyre eller antigen

9 Meslinger (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et kliniske forenlig tilfelle laboratoriebekreftelse ved påvisning av o IgM antistoff mot meslinger i fravær av nylig vaksinasjon eller o spesifikk antistoffrespons mot meslinger i fravær av nylig vaksinasjon eller o meslingevirus nukleinsyre i et klinisk prøvemateriale eller o meslingevirus ved dyrkning av et klinisk prøvemateriale Meningokokksykdom (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Et klinisk sykdomsbilde forenlig med invasiv meningokokksykdom med eller uten mikrobiologisk holdepunkt for sykdommen Et tilfelle med o isolering av Neisseria meningitidis fra et normalt sterilt område eller o påvisning av N. meningitidis antigen eller nukleinsyre fra normalt sterilt område eller o påvisning av gramnegative diplokokker fra normalt sterilt område ved mikroskopi eller o enkeltstående høyt titer med meningokokk-antistoff i rekonvalesensserum Asymptomatiske bærere skal ikke meldes Nephropathia epidemica (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved o påvisning av spesifikk antistoffrespons rettet mot Puumalavirus eller o spesifikt Puumalavirus IgM Pest (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk sykdomsbilde forenlig med pest med eller uten mikrobiologisk holdepunkt for sykdommen o isolering av Yersinia pestis fra et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av antistoffer mot Y. pestis F1 antigen (både titerstigning og isolert forhøyet antistoff hos en pasient som ikke er vaksinert mot pest) eller o påvisning av F1 antigen i klinisk prøvemateriale ved fluorescens-test Pneumokokksykdom - invasiv (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk sykdomsbilde forenlig med sykdommen med eller uten laboratoriebekreftelse, eller med påvisning fra ikke-sterilt område

10 isolering av Streptococcus pneumoniae fra normalt sterilt område eller o påvisning av S. pneumoniae nukleinsyre fra normalt sterilt område eller o påvisning av S. pneumoniae antigen fra normalt sterilt område Pneumokokker, penicillinresistente infeksjon og kolonisering (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) isolering av pencillinresistente pneumokokker (MIC 2 mg/l) med validerte metoder (infeksjon og kolonisering) Poliomyelitt paralytisk (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle med eller uten laboratoriebekreftelse laboratoriebekreftelse i form av o isolering av poliovirus eller o påvisning av poliovirus nukleinsyre i klinisk prøvemateriale Prionsykdommer (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk tilfelle av progressiv demens med varighet mindre enn to år og o nevrologiske tegn som myoklonus, ataksi og synsforstyrrelser (eventuelt akinetisk mutisme, pyramidal dysfunksjon eller ekstrapyramidal dysfunksjon) eller o karakteristiske EEG forandringer, MRI forandringer eller påvisning av protein i spinalvæske eller karakteristiske nevropatologiske forandringer uansett sykdomsbilde. Q-feber (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tifelle med epidemiologisk tilknytning o isolering av Coxiella burnetii i et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av C. burnetii antigen i et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av C. burnetii nukleinsyre i et i et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av spesifikt antistoff (enkelttiter eller titerstigning) Rabies (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle med eller uten laboratoriebekreftelse

11 o påvisning av virusantigen i klinisk prøvemateriale ved direkte fluorescens antistoff eller o påvisning av rabies nukleinsyre i klinisk prøvemateriale eller o isolering (i cellekultur eller forsøksdyr) av rabies-virus fra spytt, cerebrospinalvæske eller vev fra sentralnervesystemet eller o påvisning av rabies nøytraliserende antistofftiter (komplett nøytralisering) i serum eller cerebrospinalvæske fra uvaksinert person Rubella - røde hunder (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle o påvisning av IgM antistoff mot rubella i fravær av nylig vaksinasjon eller o påvisning av spesifikk rubella-antistoffrespons i fravær av nylig vaksinasjon eller o isolering av rubella-virus i et klinisk prøvemateriale eller o påvisning av rubella nukleinsyre i et klinisk prøvemateriale Salmonelloser (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) laboratoriebekreftelse ved isolering av Salmonella sp. (non-typhi, non-paratyphi) fra et klinisk prøvemateriale Shigellose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) laboratoriebekreftelse ved isolering av Shigella sp. fra et klinisk prøvemateriale Skogflåttencefalitt TBE (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle med påvisning av IgM antistoff mot TBE-virus i fravær av nylig vaksinasjon mot TBE, gulfeber eller japansk encefalitt eller forutgående flavivivirusinfeksjon påvisning av spesifikk antistoffrespons (fireganger IgG antistofføkning i akutt og rekonvalesensserum) i fravær av nylig vaksinasjon påvisning av intratekal produksjon av antistoffer isolering av TBE-virus Stafylokokker, meticillinresistente infeksjon og kolonisering (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) isolering av gule stafylokokker med oxacillin MIC 4 og påvisning av meca gen med validerte metoder (infeksjon og kolonisering)

12 Streptokokk gruppe A - invasiv sykdom (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk beskrivelse Mangfoldig klinisk sykdomsbilde som skyldes Streptococcus pyogenes, også kjent som gruppe A streptokokker (GAS). Invasiv sykdom inkluderer alvorlige sykdomsbilder som toksisk sjokksyndrom, sepsis, pneumoni, artritt, nekrotiserende fasciitt, men ikke andre sykdomsbilder som for eksempel tonsillitt, peritonsillær abscess, erysipelas eller sårinfeksjon med mindre det påvises S. pyogenes fra normalt sterilt område samtidig. et klinisk forenlig tilfelle (se over) med påvisning av S. pyogenes ved under nevnte metoder fra normalt ikke-sterilt prøvemateriale (S. pyogenes fra normalt ikkesterilt prøvemateriale skal ikke meldes fra laboratoriene med mindre det er kjent at det dreier seg om invasiv sykdom) o isolering av S. pyogenes fra normalt sterilt prøvemateriale o påvisning av S. pyogenes nukleinsyre fra normalt sterilt område eller o påvisning av S. pyogenes antigen fra normalt sterilt område Streptokokksykdom, gruppe B - invasiv (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Klinisk beskrivelse Mangfoldig klinisk sykdomsbilde som skyldes Streptococcus agalactiae, også kjent som gruppe B streptokokker (GBS). Invasiv sykdom inkluderer alvorlige sykdomsbilder hos nyfødte og voksne som sepsis, meningitt, endokarditt og artritt, men ikke for eksempel urinveisinfeksjon og bløtdelsinfeksjon uten påvisning av S. agalactiae i blodkultur eller annet normalt sterilt prøvemateriale. et klinisk forenlig tilfelle (se over) med påvisning av S.agalactiae fra normalt ikkesterilt prøvemateriale (S. agalactiae fra normalt ikke- sterilt prøvemateriale skal ikke meldes fra laboratoriene med mindre det er kjent at det dreier seg om invasiv sykdom) o isolering av S. agalactiae fra normalt sterilt klinisk prøvemateriale o påvisning av S. agalactiae nukleinsyre fra normalt sterilt område eller o påvisning av S. agalactiae antigen fra normalt sterilt område Syfilis (Meldingspliktig, sykdomsgruppe B) et tilfelle klinisk forenlig med primær eller sekundær syfilis enhver positiv serologisk luestest, inkludert o påvising av Treponema pallidum i klinisk prøvemateriale ved mørkefeltsmikroskopi, direkte fluorescens antistoff (DFA-TP) eller likeverdige metoder (primærlues) o positiv serologisk test

13 non-treponema: Venereal Disease Research Laboratory (VDRL), rapid plasma reagin (RPR) eller Wasserman-KBR; treponema: TPPA (Treponema pallidum passiv agglutinasjonstest), TPHA (Treponema pallidum hemagglutinasjonstest), spesifikk EIA total Ig/IgM, fluorescent treponema antistoff absorbert (FTA-ABS), mikrohemagglutinasjon-test for antistoff mot T pallidum(mha-t) eller immunblot. Meldes på skjema Avidentifisert melding om smittsom sykdom Tetanus (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) Et klinisk forenlig tilfelle uavhengig av laboratorieresultater Trikinose (Varslings- og meldingspliktig, sykdomsgruppe A) laboratoriebekreftelse ved påvisning av Trichinella-larver i muskelbiopsi eller påvisning av spesifikk Trichinella antistoffrespons Tuberkulose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) en klinikers vurdering av at kliniske og/eller radiologiske tegn og/eller symptomer er forenlig med tuberkulose og en klinikers avgjørelse om å behandle pasienten med en fullstendig tuberkulosekur ethvert tilfelle med laboratoriebekreftelse av Mycobacterium tuberculosis komplekset (unntatt M. bovis BCG) ved o isolering o påvisning av nukleinsyre direkte på prøvemateriale (ikke i EU def) o påvisning av syrefaste staver i spontant eller indusert sputum Tularemi (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et klinisk forenlig tilfelle som har epidemiologisk tilknytning laboratorieresultater i form av o isolering av Francisella tularensis o påvisning av isolert forhøyet antistoff eller spesifikk antistoffrespons mot F. tularensis o påvisning av nukleinsyrer fra F tularensis i klinisk prøvemateriale Tyfoid- og paratyfoidfeber (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) laboratoriebekreftelse ved isolering av Salmonella Typhi eller S. Paratyphi fra blod, avføring eller annet klinisk prøvemateriale

14 Varicella-zosterinfeksjon i sentralnervesystemet (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av varicella-zoster virus eller påvisning av nukleinsyre i cerebrospinalvæske Vestnilfeber (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) o påvisning av virusspesifikt IgM eller IgG antistoff i serum eller cerebrospinalvæske o påvisning av nukleinsyrer fra vev, blod, cerebrospinalvæske eller andre kroppsvæsker Yersiniose (Meldingspliktig, sykdomsgruppe A) et tilfelle som er laboratoriebekreftet ved isolering av Yersinia enterocolitica eller Y. pseudotuberculosis fra et klinisk prøvemateriale

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Revidert 28. september 2012 Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske

Detaljer

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Revidert 1. januar 2014 Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus

Detaljer

Smittevern regelverk og veiledere

Smittevern regelverk og veiledere Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter

Detaljer

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske tilstander beskrevet i den

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter

Detaljer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske tilstander beskrevet i den

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS)

Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske tilstander beskrevet i den

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- o omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften i Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag. Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine

Detaljer

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10 MSIS - ÅRSSTATISTIKK 2005 (Gruppe A og B-sykdommer) ØSTFOLD FYLKE Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet

Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 7. mai 2019 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Rundskriv I-11/2003 Om MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 Rundskriv Landets kommuner Landets kommuneleger Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Departementene

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1 Side1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Program 2018 (mikrobiologi, 01/11-2017) i samarbeid med Side2 Innhold MIKROBIOLOGI: BAKTEROLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI... 8 UKM-AF AAFB mikroskopi

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Sørlandet sykehus HF Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial

Detaljer

Smi$eutsa$e grupper MSM Gravide. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Smi$eutsa$e grupper MSM Gravide. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Smi$eutsa$e grupper MSM Gravide Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål HurAgruta april 2016 MSM HIV Hep B og C Syfilis Gonore Klamydia/ lymfogranuloma venorum Mykoplasma genitalium (Ureoplasma

Detaljer

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Ingrid Elisabeth Simonsen Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

MSIS og Tuberkuloseregisteret

MSIS og Tuberkuloseregisteret 2013 MSIS og Tuberkuloseregisteret Årsstatistikk for 2012 og beskrivelse og evaluering av registrene Tone Bruun Trude Arnesen Petter Elstrøm Kirsten Konsmo Øivind Nilsen Hans Blystad MSIS og Tuberkuloseregisteret

Detaljer

Nytt fra MSIS Smitteverndagene Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre

Nytt fra MSIS Smitteverndagene Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre Nytt fra MSIS Smitteverndagene 2019 Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre Disposisjon Kort om MSIS Datakvalitet i MSIS Ny teknisk løsning Juridiske endringer Nytt meldeskjema

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer