Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016
To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter i sitt 3. år skal skrive en bacheloroppgave som i følge nasjonale retningslinjer skal være forskningsbasert, er de studenter under opplæring. De er ikke ferdige forskere. 2. Det finnes regler for hvordan personvern skal ivaretas. Forholdet mellom forskning, bacheloroppgave, lærerstudenter og elevers personvern
Disposisjon Forskning Lærerstudenter og barnehagelærerstudenter som forskere Regler for personvern Forskning og elevers personvern Bacheloroppgaven
Forskning Forskning er en prosess som gjennom systematisk og grundig planlagt arbeid med faglige og etisk tilpassede verktøy søker å frambringe nye kunnskaper og økt viten
Noen etiske refleksjoner hvilke etiske krav en stilles overfor hvis en har tenkt å ta tak i spørsmålsstillinger som er spesielt utfordrende spesielt sårbare grupper f.eks. barn. kunne vurdere hva som er sensitiv informasjon kunne vurdere om og i tilfelle hvordan en skal anonymisere et materiale for å skjerme sine informanter vite hva en skal gjøre dersom en uventet får informasjon som er sensitiv etc
Forskning Forskning er en prosess som gjennom systematisk og grundig planlagt arbeid med faglige og etisk tilpassede verktøy søker å frambringe nye kunnskaper og økt viten
Lærer- og barnehagelærerstudenter som forskere Dosent Tove Leming: «En viktig klargjøring er at studentene på lærerutdanningen er i en læringsprosess, og er på ingen måter noen ferdig forsker. Denne prosessen er lang og arbeidskrevende, ikke minst fordi studiet er sammensatt av så mange elementer [ ] å lære å forske er et fag i seg selv» (Leming, 2016, s. 24). Det er veilederne som må være de ansvarlige forskerne i et forskerprosjekt på bachelornivå. Ikke studentene.
Personvern Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste > Norsk senter for forskningsdata NSD http://www.nsd.uib.no/personvern/
Samtykke Deltakelse i forskning er frivillig Data om elever: tillatelse fra foreldrene til elevene kreves 15 års aldersgrense for at barn og unge selv kan gi samtykke til deltakelse i forskning Unntak: sensitive personopplysninger kan bare innhentes med samtykke fra foreldre, også om barna er 15 år Også elevene må samtykke: Barnet selv skal få bestemme om det ønsker å delta i prosjektet eller ikke Deltakelse i forskning er frivillig også for barn
Yngre barn enn 15 år: foreldre skal spørres Foreldre har rett til å få vite hvilke typer opplysninger som studentene ønsker å hente inn om barna Skal eleven eller barnet skal intervjues eller svare på et spørreskjema har foreldrene rett til å se intervjuguiden som skal ligge til grunn for intervjuet eller spørreskjemaet som barnet skal få presentert, på forhånd Dersom lærer eller ansatt i barnehagen skal spørres om opplysninger om et barn, har foreldre rett til å se hvilke spørsmål personalet skal besvare om barnet Foreldre/foresatte bør få vite om prosjektet er meldt til personvernombudet for forskning
Når er et prosjekt meldepliktig? Prosjektet ditt er meldepliktig dersom du skal behandle personopplysninger ved hjelp av: datamaskinbasert utstyr (f.eks. i form av dokumenter/lyd/bildefiler som behandles på pc, minnepenn eller smarttelefon) og/eller manuell systematisering av sensitive opplysninger, ordnet etter navn/fødselsnummer Merk at meldeplikten gjelder uavhengig av om all rapportering fra prosjektet er anonym. Sensitive opplysninger: Bl.a. rase, etnisk bakgrunn, og politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
Personopplysninger Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltpersoner: direkte, ved at datamaterialet inneholder navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn ved at datamaterialet kan spores tilbake til e-post/ip-adresse (f. eks. ved nettbaserte spørreskjema) indirekte, via en kombinasjon av bakgrunnsopplysninger via referansenumre i datamaterialet som viser til adskilt navneliste (koblingsnøkkel) Dersom du utelukkende skal registrere anonyme opplysninger er prosjektet ikke meldepliktig. Et anonymt datamateriale består av opplysninger som ikke på noe vis kan identifisere enkeltpersoner, verken direkte, indirekte, eller via koblingsnøkkel
Indirekte personopplysninger En person vil være indirekte identifiserbar dersom det er mulig å identifisere vedkommende gjennom bakgrunnsopplysninger som for eksempel bostedskommune eller institusjonstilknytning kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, diagnose, etc.
Etiske utfordringer i praksisnær forskning (2010) Den som skal gjennomføre et forskningsprosjekt, må stille seg spørsmålet om man har tilstrekkelig metodisk kunnskap til å innhente relevante og nødvendige data, analysere dem og sette dem inn i en teoretisk, forskningsmessig sammenheng. Kravet til forskningsmetodisk kvalitet vil være skjerpet når antatt sårbare grupper er involvert [ ] Spørsmålet om tilstrekkelig metodisk kompetanse aktualiseres kanskje særlig i bachelor- og mastergradsprosjekter, hvor forskningserfaringen er liten. [ ] Her vil imidlertid tett oppfølging av forskningskompetent veileder (som tar sitt ansvar som prosjektansvarlig alvorlig) kunne kompensere for studentenes begrensede kompetanse (s. 26-27).
Lærere som informanter Grunnskolelærere og barnehagelærere har en erfaringsbasert kunnskap som våre studenter trenger Lærerens arbeid i fokus uten at kravet til meldeplikt trår i kraft?
Forskningsetikk, desember 2015 Avtale mellom høgskolenorge og NSD om voksne profesjonsutøvere som informanter i prosjekt som omhandler deres yrkesutøvelse, uten at meldeplikten trer i kraft, når studentene skriver bacheloroppgave innenfor en profesjonsutdanning?
Personvern er ledelsens ansvar
Nasjonale retningslinjer fra 2010 Pkt. 3.5: [ ] utdanningsprogrammene skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenking og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Forskningsbaserte læringsprosesser [ ] innebærer også at studentene gjennom bacheloroppgaven skal få innføring i vitenskapsteori og metode og gjennomføre et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid (mine uthevinger) Pkt. 3.6: «profesjonsrettet» «Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider av skolens virksomhet».
Forskningsmetode som tema For eksempel: observasjon / intervju som metode karakteristiske trekk ved dokumentanalyse hvordan gå fram når en vil analysere elevers tekster og tegninger med henblikk på verdiuttrykk? Studentene kan få trening i å framstille et metodisk tema, gjennom f.eks. å vise til noen utvalgte forskere som har jobbet med dette temaet, å sammenligne to eller tre og finne likheter og forskjeller, å drøfte hvilke prosjekter metoden er aktuell for, å drøfte svakheter og sterke sider ved metoden i møte med forskjellige spørsmål og materiale
Begrepsavklaringer som tema For eksempel: å vise ulike betydninger av og ulik bruk av et sentralt begrep innenfor et fagfelt ( f.eks. begrepet religion) å vise utviklingen av begrepet gjennom å sammenligne noen utvalgte forskeres bruk av begrepet å reflektere over hvordan dette begrepet eventuelt kan formidles til elever i grunnskolen osv.
Teorifordypning eller forskningsoversikt som tema Hva har vært skrevet i Norge om minoritetsbarn og språk i barnehagehverdagen, hva har vært sentralt i diskusjonen om dette temaet, og hva kan en lære fra denne forskningen som det kan være viktig å ta med seg ut i barnehagehverdagen og hvorfor? I arbeidet med en forskers publikasjoner kan kanskje en student bli engasjert av et materiale som denne forskeren har samlet inn og publisert f.eks. tekster og/eller tegninger fra elever og får kan hende lyst til å prøve å nærme seg materialet fra et annet perspektiv enn forskeren har gjort og så gjøre det i bacheloroppgaven sin.
Hva karakteriserer den internasjonalt anerkjente religionsdidaktikeren Robert Jacksons teoretiske perspektiv The interpretive approach som har preget religionsdidaktikken i mange europeiske land de siste tiårene, og hvilke diskusjoner har vært knyttet til denne tilnærmingen? Hvordan har Thor Ola Engens perspektiv Integrerende sosialisering vært brukt i tilknytning til det norske religions- og livssynsfaget de siste 20 årene, og hvilken praktisk betydning kan kjennskap til perspektivet ha for en lærers tenking og handling når han/hun står overfor en klasse preget av mangfold? Hvilke forskere har skrevet om barns møte med religiøst og livssynsmessig mangfold i skolen i Skandinavia, og hvilke teoretiske perspektiver har de brukt i møte med dette temaet? Osv.
Empirisk basert tema Studere og analysere forholdet mellom nasjonale læreplaner, lokale læreplaner og forelesingsplaner som de har fått tilgang til ute i praksis Studere og analysere klasseregler fra ulike klasser Redegjøre for og drøfte hvilke pedagogiske tilnærminger som er vanlige på en skole Etc.
I fellesskap? Finne eksempler på gode og utviklende oppgaver som studentene kan gi seg i kast med i bacheloroppgaven sin slik at oppgavene svarer til kravene fra de nasjonale retningslinjene, men uten at studentene mister forståelsen av at de er studenter ved en profesjonsutdanning som skal sette dem i stand til å bli gode lærere?