FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3691 29.01.2001 MOTORVOGN Tyveri brann nøkkelkjørt bil FAL 8-1 og 4-14 Sikrede parkerte fredag 18.12.98 ca. kl. 18.30 sin 90 modell Toyota Celica utenfor sin nye bopel i Oslo. Søndag formiddag oppdaget han at bilen var borte, og meldte bilen stjålet til politiet. Bilen ble natt til lørdag 19.12.98 funnet brennende, og undersøkelser viste at bilen mest sannsynlig var nøkkelkjørt til funnstedet. Selskapet meddelte sikrede at det bestred at reelt tyveri hadde funnet sted. Selskapet anser at sikrede har begått svik mot selskapet og avslår sikredes krav om erstatning. Også spørsmål om selskapets reklamasjonsplikt iht. FAL 4-14. TVISTEBELØP: Ca. kr 180.000. Sekretariatets redegjørelse: 23.11.2000 - sak 992769 - MS Saken gjelder ifs forståelse av FAL 8-1, jfr. 4-14. Tidslinje 19.12.98 bilbrann 8.3.99 rapport fra låsesmed 16.3.99 rapport fra teknisk undersøkelse 6.4.99 selskapet kontakter sikrede for ønsket møte 12.4.99 selskapet purrer på sikrede 12.5.99 møte mellom selskapet og sikrede 20.5.99 selskapet ber om tolldokumenter 25.5.99 tolldokumentene mottas 26.5.99 oversendt selskapets utredningsavdeling 18.6.99 oversendt selskapets juridiske avdeling 23.6.99 ut. fra juridisk avdeling til saksbehandler 30.6.99 sviksavslag Sikrede parkerte fredag 18.12.98 ca. kl. 18.30 sin 1990 modell Toyota Celica utenfor sin nye bopel i Oslo. Søndag formiddag oppdaget han at bilen var borte, og meldte bilen stjålet til politiet. Bilen var natt til lørdag 19.12.98 funnet brennende i nærheten av en skole på L. Sikrede hadde kjøpt bilen tidlig høsten 98 for kr. 130.000. Bilen var bruktimportert fra Tyskland, men sikrede kjøpte den hos en bilforhandler i Østfold. Kjøpet var finansiert gjennom egne midler og lån på i overkant av kr. 100.000. Ca. 1-2 måneder før tyveriet hadde bilen en stor skade i fronten. Denne skaden var reparert, og i denne forbindelse hadde sikrede påkostet motoren ved bl.a. å skifte cam-reim. Han bekostet da også nytt "turbopanser" på bilen. Det fremgår av rapporten av 22.03.99 fra S innhentet etter brannen at ingen uregelmessigheter ble påvist når det gjelder motorens tilstand. Rattlåsen er undersøkt av låsesmed som 8.3.99 konkluderte:
Etter min mening viser undersøkelsen at låsen er åpnet med riktig nøkkel. Det ble ikke funnet merker eller deformasjoner etter åpning på annen måte. Slitasjen av låsen var såpass liten at falske nøkler ikke kan regnes som en praktisk mulighet for åpning av låsen. Videre viser undersøkelsen at rattlåsreilen har ligget an mot rattstammen til siden for sluttstykket i rattstammen. Dette sammen med at det ikke er deformasjoner på rattlåsreilen eller på sluttstykket etter forsøk på tvangsvridning av rattet, betyr at brannskaden på låsen har oppstått etter siste gangs bruk av nøkkel. Rapport av 16.3.99 om tekniske undersøkelse av bilen viser at den var totalt utbrent. Det ble ikke påvist bryteskader ved dør eller baklukelåsene, og det ble ikke påvist tyvkobling ved tenningssystemet. Selskapets teknisk fagkyndige har konkludert med at bilen er kjørt til funnstedet med riktig nøkkel. Selskapet avslår 30.6.99 sikredes krav om dekning etter tyveriskaden under henvisning til at sikrede skal ha gitt uriktige opplysninger i skadeoppgjøret ved at han i skademeldingen har meldt sin bil stjålet. Storebrand bestrider at et reelt tyveri har funnet sted. Sikredes advokat klager saken inn til FKK: Jeg forstår Storebrand Skadeforsikring AS' konklusjon slik at man fordi bilen er nøkkelkjørt, mener at (sikrede) har kjørt bilen fram til skadestedet, tent på den og forlatt den. Etter vår oppfatning er dette feil, 3. Om skadetidspunktet. Fra R politikammer har jeg innhentet utskrift av operasjonslogg for den 19.12.98. Det fremgår av operasjonsloggen at bilen ble funnet ved L videregående skole den 19.12.98 kl. 01.01. På dette tidspunkt ble det meldt at en bil brant på stedet. Politiet har notert at brannvesenet ble varslet og N Bilberging ble varslet for inntauing av bilen. Selve meldingen om bilbrannen ble loggført ved R Politikammer samme dag kl. 02.06. Som (sikrede) har forklart til Storebrand Skadeforsikring AS ble bilen parkert den 18.12.98 ca. kl. 18.30, - etter at han var ferdig på jobb. (Sikrede) var fredag kveld og natt isammen med EF, JS, VH, TMN og muligens også GR på utestedet. De dro ut ca. kl. 20.00 om kvelden og (sikrede) var tilbake ca. kl. 03.30 lørdag 19.12.98, - hvor han da overnattet hos kameraten TMN. TMN arbeider forøvrig i et datafirma i Oslo. De angjeldende personer vil kunne bekrefte at (sikrede) var med dem hele tiden mens de var på utestedet. Med henvisning til denne opplysning mener vi derfor å kunne bevise at (sikrede) ikke selv kunne ha nøkkelkjørt bilen opp til L videregående skole slik Storebrand Skadeforsikring AS synes å forutsette. Nøkkelkjøring. (Sikrede) har forklart til forsikringsselskapet at han kun hadde to nøkler til bilen, som han kjøpte brukt hos Nøklene er senere innlevert til selskapet. Bilen var visstnok bruktimportert fra Tyskland, og må betegnes som en populær ungdomsbil. Etter det jeg er kjent med finnes denne bilen med flere motoralternativer bl.a. en turbovariant med 4-hjulstrekk, - som er et yndet tyveriobjekt. Som jeg nevnte ovenfor hadde (sikrede) selv bekostet s.k. "turbopanser" på denne bilen og den fremsto formodentlig som en slik utgave. Rapporten fra (låsesmed) konkluderer med at bilen antageligvis var nøkkelkjørt". Det er flere måter å fremskaffe nøkler til en bil dersom noen ønsker å stjele den. For å få nøkkelnummeret til bilen er det nødvendig å ha understellsnummeret. Dette får man ved å oppgi bilens registreringsnr. til biltilsynet. Da man har understellsnummeret, kan man ved henvendelse til bilforhandler få oppgitt nøkkelnummeret. Deretter kan man henvende seg til en låsesmed som filer opp ny nøkkel til den angjeldende bil. Enkelte bilforhandlere forlanger vognkort og legitimasjon før nøkkelnr. oppgis. Andre krever ikke dette. Ved telefonhenvendelse til en Toyotaforhandler i distriktet fikk jeg opplyst at man av og til ikke var så nøye med å kreve dokumentasjon for at nøkkelnummeret ble oppgitt til riktig eier. 2/6
Dersom bilen er tyskimportert kan det rettes henvendelse pr. telefax til en hvilken som helst merkeforhandler i Tyskland som da vil returnere nøkkelnummeret til oppgitt faxnr. Hvorvidt det blant "kjentfolk i dette miljøet forefinnes universalnøkler til spesielt populære biltyper, har jeg ikke noen formening om, - men jeg vil tro dette ikke er usannsynlig. Motiv. Vi har altså den faktiske situasjon at (sikrede) på tyveritidspunktet var eier av en godt vedlikeholdt og populær ungdomsbil som han hadde kjøpt for ca. kr 130.000,-. På tyveritidspunktet var bilen belånt med ca. kr 100.000,-. Hvis (sikrede) ønsket å innfri den gjeld han hadde herunder frigi økonomiske midler som utgjorde differansen mellom lån og antatt omsetningsverdi, er det grunn til å anta at bilen ville ha vært lett omsettelig. Spørsmålet blir da hva (sikrede) kunne tjene på å la bilen brenne opp og deretter gå igjennom en prosess med forsikringsselskapet for å få utbetalt erstatningen. Motivet er vanskelig å se idet prosessen i forhold til forsikringsselskapet er tidkrevende ved at det må innhentes dokumentasjon på hva en tilsvarende bil vil koste. Dessuten ville det medgå tid til forhandlinger. Gjennomgående vil jeg tro at den erstatning selskapene utmåler heller ligger i underkant enn i overkant av bilens markedspris. Dersom motoren f.eks. hadde havarert kunne det selvsagt ha vært et poeng, men de tekniske undersøkelser utelukker jo dette. Motivet for å tenne på bilen kan også være å fjerne spor i forbindelse med kriminell virksomhet, hvilket (sikrede) heller ikke er mistenkt for. Oppsummering. Med henvisning til den gjennomgåelse jeg har foretatt ovenfor, mener jeg Storebrand Skadeforsikring AS ikke har oppfylt sin bevisbyrde mht. spørsmålet om svik mot selskapet. Tvertimot mener jeg at (sikrede) vil kunne bevise at han ikke var på skadestedet den 19.12.98 kl. 01.01, eller har hatt annen forbindelse med skaden. Det kan heller ikke påvises at han har hatt motiv, hverken faktisk eller økonomisk, for å tenne på bilen. Sikredes advokat viser også til vitneerklæring fra EF, som bekrefter at sikrede var sammen med ham og noen andre på et utested den 18.12.98, og at de var der til stengetid. I forbindelse med sakens forberedelse til behandling i Forsikringsskadenemnda, ble det fra kontorets side reist spørsmål om selskapet har oppfylt sin reklamasjonsplikt iht. FAL 4-14. Det vises i den forbindelse til at de tekniske undersøkelser var ferdige medio mars 99, mens selskapet først den 30.6.99 påberopte svik overfor selskapet. For så vidt gjelder bevisvurderingen anfører selskapet at saken bør avvises, og det vises til avtalen om kontoret og nemndene 4 b) der det fremgår at kontoret og nemndene kan avvise å realitetsbehandle klager som vanskelig lar seg behandle uten spesiell sakkyndig kompetanse, åstedsbefaring, granskning eller annen bevisvurdering. Aktuelle sak krever spesiell sakkyndig kompetanse innen bilteknikk og da spesielt billåser. Dersom nemnda finner å ville realitetsbehandle saken, fastholder selskapet at det foreligger tilstrekkelig bevis for svik. Det vises spesielt til rapporten fra låsesmed og rapporten fra selskapets teknisk fagkyndige som konkluderer med at bilen er kjørt til funnstedet med riktig nøkkel - begrunnet i at det ikke finnes noen bryteskader på ratt- /tenningslås. Når det gjelder sikredes advokats anførsler vedr. konklusjonen om nøkkelkjørt bil, viser selskapet til at disse er kommentert av selskapets teknisk fagkyndige i notat til selskapets advokat. (Notatet er ikke fremlagt i saken.) Selskapet anfører: 3/6
(Sikredes advokat) har anført at for å få nøkkelnummeret til bilen, er det nødvendig å ha understellsnummeret og at man vil få dette ved å oppgi bilens registreringsnummer til Biltilsynet. Til dette skal bemerkes at ved å få oppgitt understellsnummeret til angjeldende bil, vil man fra Biltilsynet kun få den opplysning at bilen ikke er norskimportert (dvs. ikke solgt ny fra norsk Toyotaforhandler). "Tyven" vil med en slik opplysning ikke kunne vite hvor bilen kommer fra, eller i hvilket land den er solgt ny 1. Det er riktignok på det rene at et flertall av de biler som bruktimporteres til Norge kommer fra Tyskland. For å få oppgitt riktig nøkkelnummer må "tyven" vite navn, adresse og faxnummer til en tysk Toyotaforhandler. For å få ut nødvendige opplysninger fra forhandleren må denne - i strid med gjeldende retningslinjer - svare på en slik henvendelse uten at rekvirenten dokumenterer at vedkommende er rette eier. Etter selskapets syn er det svært tvilsomt at slik informasjon vil bli gitt. (Sikredes advokat) har videre uttalt at det ikke er usannsynlig at det forefinnes universalnøkler til spesielt populære biltyper. (Selskapets teknisk fagkyndige) har til dette anført at det ikke finnes universalnøkler til nyere biler. Dersom en ikke riktig nøkkel hadde blitt forsøkt brukt, ville låseundersøkelsen avdekket dette idet nøkkelen ville avgitt spor. Selskapet konkluderer etter dette med at det foreligger tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for svik i saken. Mht. diskusjonen omkring FAL 4-14, vil selskapet hevde at sikrede ble underrettet uten ugrunnet opphold. Det er korrekt at den tekniske rapport i saken er datert 16.3.99. Saken var imidlertid ikke ferdigbehandlet fra selskapets side ved utarbeidelsen av nevnte rapport. Den 6.4.99 tilskrev selskapet sikrede og ba om et møte i anledning saken. Møtetidspunktet passet ikke for sikrede, og i brev av 12.4.99 ble sikrede tilskrevet på nytt der det ble bekreftet avtale om møte 12.5.99. Den 12.5.99 var sikrede til samtale hos selskapet, og på bakgrunn av dette ble det den 20.5.99 besluttet at det skulle innhentes kopi av tollpapirer på angjeldende motorvogn. Den 25.5.99 ble tollpapirer oversendt fra tollstedet. Den 26.5.99 ble saken oversendt Storebrands utredningsavdeling, hvoretter saken den 18.6.99 ble oversendt juridisk avdeling for vurdering. Denne avdeling anbefalte i notat av 23.6.99 at svik burde påberopes, og sviksbrev ble sendt 30.6.99. Selskapet anfører: Som nevnt ovenfor vil Storebrand hevde at sviksbrevet ble sendt uten ugrunnet opphold. Det anføres i den forbindelse at det - før svik påberopes - er nødvendig med en grundig saksbehandling der såvel 1 I kommentar til redegjørelse har sikredes advokat anført at ovenfornevnte opplysninger er feil. Sikredes advokat opplyser: Undertegnede rettet henvendelse til biltilsynet på... 10. januar i år, og oppga da reg.nr. på bilen som er.... Av biltilsynet fikk jeg opplyst understellsnummeret.... Videre fikk jeg opplyst at bilen var førstegangsregistrert i Tyskland 23.1.1990 og at den ble innført brukt fra Tyskland 6.2.1998. 4/6
utarbeidelse av tekniske rapporter, samtale med sikrede samt vurderinger fra utrednings- og juridisk avdeling er rutiner som bør følges uten at selskapet av den grunn skal bli møtt med at det foreligger brudd på FAL 4-14, dersom saken er utredet innen rimelig tid. Selskapet vil hevde at det i nærværende sak har fulgt vanlig saksbehandlingsrutiner og at sikrede ble underrettet om selskapets standpunkt så snart man hadde tilstrekkelig grunnlag til å påberope svik. Videre: vil selskapet hevde at det i nærværende sak har fulgt vanlig saksbehandlingsrutiner, og at sikrede ble underrettet om selskapets standpunkt så snart man hadde tilstrekkelig grunnlag til å påberope svik. Det anføres at det ikke kan ses at det på noe sted i saksbehandlingen foreligger "hull". De rutiner som er fulgt er - som påpekt tidligere - vanlige saksbehandlingsrutiner for å kvalitetssikre det arbeid som er nødvendig i en sak av denne art. Det anføres således fra selskapet side at når selskapet har fulgt slike rutiner, kan det ikke bli møtt med at det foreligger brudd på FAL 4-14, dersom saken er utredet innen rimelig tid. Det anføres at selskapet har utredet saken innen rimelig tid. Det må i den sammenheng legges vesentlig vekt på at selskapet var avhengig av ekstern ekspertvurdering samt det forhold at det tok tid å få avholdt nødvendig møte med sikrede, noe som ikke kan lastes selskapet. FSN bes etter dette ta stilling til om selskapet har oppfylt sin bevisbyrde mht. å kunne påberope svik fra sikredes side. Dersom nemnda finner at selskapet har oppfylt sin bevisbyrde bes det om at man tar stilling til om selskapet har sagt fra om at det vil påberope svik uten ugrunnet opphold jfr. FAL 4-14. Tidligere uttalelser: Bevisbyrden for at svik foreligger 1349 1350 1395 2169 2393 2817 2965 3284 3523 3545 Ad 4-14 - uten ugrunnet opphold: inntil 3 måneder 1458 1684 2694 2810 mer enn 3 måneder 1493 2651 2854 2855 Rt. 1995 s. 283 Forsikringsskadenemnda bemerker først at den ikke kan finne at selskapet ikke har varslet i tide om at det vil gjøre sviksinnsigelsen gjeldende. Selv om den tekniske rapporten er datert den 16.3.99, har selskapet ikke derved tatt endelig standpunkt. Slik selskapet har forklart forholdet, har det foregått kontinuerlig utredning av forholdet med innhenting av nye opplysninger så vel fra sikrede selv som fra tollmyndighetene, og saken ble oversendt, først til utredningsavdelingen og deretter til juridisk avdeling til vurdering. Nemnda kan ikke se at selskapet på noe tidspunkt i denne prosessen har brukt unødvendig lang tid, og nemnda har etter omstendighetene heller ikke innvendinger mot at selskapet ikke varslet sikrede om sitt standpunkt før utredningene var ferdig. Nemnda finner derfor ikke at sikrede kan gis medhold i at selskapet har mistet sin rett til å gjøre sviksinnsigelsen gjeldende etter FAL 4-14. Konklusjon: Så langt gis selskapet medhold. 5/6
Når det gjelder spørsmålet om sikrede har utvist svik slik at selskapet av den grunn kan avslå erstatning, finner nemnda at saken ligger bevismessig slik an at det ikke er riktig av nemnda å ta standpunkt på bare grunnlag av skriftlig materiale. Konklusjon: Denne del av saken avvises derfor fra behandling i nemnda. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lundgaard (formann), Engstrøm, Fritzø, Lange og Bolstad. 6/6