VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2012/1691 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2013 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Overordna mål for Volda kommune vert vedtekne som det går fram av kapittel 3.1 i budsjettdokumentet. 3. Mål for avdelingane/stabane vert som det går fram av kapittel 3.2-3.18 i budsjettdokumentet. 4. Volda kommune si netto driftsramme i 2013 ( fordelt til drift) vert vedteken som vist i budsjettskjema 1A. 5. Volda kommune si netto driftsramme i 2014-2016 ( fordelt til drift) vert vedteken som vist i budsjettskjema 1A. 6. Netto budsjettrammer for avdelingane i 2013 vert vedteken som vist i Budsjettskjema 1B. 7. Netto budsjettrammer for avdelingane i 2014-2016 vert vedteken som vist i Budsjettskjema 1B. 8. ar i 2013 blir som vist i budsjettskjema 2B. Finansiering av investeringane blir vedteken som vist i budsjettskjema 2A. 9. Det vert i 2013 gjort låneopptak på kr 58.003.600. Av dette er kr 7.000.000 Startlån. 10. ar i 2014-2016 blir som vist i budsjettskjema 2B. Finansiering av investeringane blir vedteken som vist i budsjettskjema 2A.
11. Ubrukte løyvingar på investeringsbudsjettet for inneverande år (2012) vert overført til 2013. 12. Prisar på kommunale tenester vert vedtekne som vist i vedlegget Prisar på kommunale tenester for 2013. 13. Satsane for tilskot til private barnehagar i 2013 vert vedtekne som vist i tabell nr 2 i i saksutgreiinga. 14. Volda kommune nyttar nasjonale satsar for kapitaltilskot til private barnehagar i 2013. Det vert ikkje utbetalt ekstra tilskot til private barnehagar med kapitalkostnader som overstig dei nasjonale satsane. 15. Kommunestyret vedtek å innføre eigedomskatt på næringseigedom i kommunen frå og med 2013 rekna som 2 o/oo av skattegrunnlaget. 16. Kommunestyret vedtek å utvide området for eigedomskatt til å gjelde samtlege skatteobjekt i heile kommunen frå og med 2014. Kommunestyret legg til grunn at skatten også for dette inntektsåret vert rekna som 2 o/oo av skattegrunnlaget. 17. Kommunestyret legg for resten av planperioden til grunn at eigedomsskatten vert rekna som 4 o/oo av skattegrunnlaget. 18. Økonomiplanen viser at det er nødvendig med kostnadskutt i tillegg til eigedomsskatt for å vere i balanse i perioden. Det skal innan 1. april 2013 leggjast fram sak om organisering av omstillingsprosjekt, og ei sak om organisering av prosessar for konkretisering av kutt i tenester for perioden 2014 2016. 19. Det vert oppretta 100 % stilling på eigedomsavdelinga i samband med organisasjonsendring. Stillinga representerer ei ekstra stilling i ein overgangsfase. Stillingsauken vert finansiert over investeringsbudsjettet i samband med planlegging og gjennomføring av byggeprosjekt. 20. Ved NAV- kontoret vert ei 20 % stilling omgjort frå engasjement til fast stilling i samsvar med arbeidsmiljølova. Stillinga vert dekt utan utviding av ramma. 21. Kjøp av Gjersdal Treindustri AS sitt bygg (til ny brannstasjon), jamfør PS 40/2012 vert finansiert ved låneopptak (kr 15.465.016).
Tilskot til private barnehagar 2013 Minimumstilskotet til private barnehagar aukar frå 92 til 94% frå 1 august 2013 (dvs heilårseffekt på 92,83 prosent i 2013). Dei nasjonale satsane for 2013 er utrekna som vist under (jamfør Telemarksforsking TFrapport nr 308. Kostnader i barnehager i 2011 og nasjonale satser for 2013 ): De nasjonale satsene for 2013 er basert på kostnadstall fra 2011 for kommunale barnehager, mens barnetallet er basert på et vektet gjennomsnitt rapporteringen pr. 15.12.2010 og 15.12.2011. Beløpene i 2011 er omregnet til 2013-kroner ved bruk av satser for kostnadsjustering formidlet til oss fra oppdragsgiver. Satsene er 3,0 % fra 2011 til 2012 og 3,2 % fra 2012 til 2013. Tilskottssatsane for drift skal bereknast på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnadar til drift av eigne barnehagar det einskilde år samt tilleggast eit påslag (4%) for administrasjon. For kapital skal det fastsettast ein sats per barn med heiltidsplass, uavhengig av barnas alder. Dette tilskotet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Tabellen under viser sats i kroner på drift, inkludert påslag for administrasjon (ein sats per time, og ein sats per heiltidsplass). Samt sats i kroner på kapitalkostnad (ein sats per time, og ein sats per heiltidsplass). Det er ulike satsar for barn mellom 0 2 år (små barn), og barn mellom 3 6 år (store barn). Tilskott ordinære barnehagar små barn, syner at det er lagt inn kr 83,80 per time per barn for drift (inkludert påslag for administrasjon), samt kr 3,50 per barn for kapital. Tilsvarande satsar utrekna for Volda kommune er: kr 80,30 og kr 3,50 (sjå tabell nr. 2). Tabell nr 1: Nasjonale tilskotssatsar 2013: Per time Nasjonale satser 2013 Per heltidsplass inkl. adm Kapital Totalt inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 83,8 3,5 87,3 181 000 7 500 188 500 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 40,8 3,5 44,3 88 000 7 500 95 500 Familiebarnehager - små barn 66,1 5,4 71,5 142 700 11 600 154 300 Familiebarnehager - store barn 50,5 5,4 55,9 109 000 11 600 120 600 Tabellen under syner satsane for Volda kommune i 2013. Satsane for drift er noko lågare i Volda. Kommunen nyttar dei nasjonale satsane når det gjeld kapitaltilskotet. Det er i denne tabellen lagt til grunn barnetalet pr 15.09.2012, samt at det er budsjett-tala for 2012 som ligg til grunn. Satsane vil endre seg når det endelege budsjettet er lagt for 2013. Dei nasjonale tilskotssatsane skal nyttast av kommunar som ikkje har eigne tilsvarande barnehagar, medan kapitaltilskotssatsane også kan nyttast av kommunar som har eigne barnehagar. Satsane utgjer eit utgangspunkt for berekninga i desse kommunane, jamfør nærare omtale i kapittel 3 under 3, 4 og 5 i barnehagelova. Kommunane har rett (men ingen plikt) til å gje ekstra kapitaltilskot til private barnehagar med kapitalkostnader som overstig dei nasjonale satsane, jamfør 5 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke - kommunale barnehage. Volda kommune har (som dei fleste andre kommunar) ein veldig vanskelig økonomi. Det vert difor lagt opp til at alle private barnehagar får kapitaltilskott etter dei nasjonale satsane (verken meir eller mindre).
Tabell nr 2: Tilskotssatsar Volda kommune 2013: Per time inkl. adm Kapital Totalt Volda Per heltidsplass inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 80,3 3,5 83,8 173 443 7 500 180 943 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 39,3 3,5 42,8 84 856 7 500 92 356 Familiebarnehager - små barn 66,1 5,4 71,5 142 700 11 600 154 300 Familiebarnehager - store barn 50,5 5,4 55,9 109 000 11 600 120 600 Avdrag langsiktige lån Volda kommune nyttar minimumsavdrag, og det vert vist til budsjettdokumentet for nærare omtale. Det vart under orientering om årsbudsjettet 2013/økonomiplan 2013-2016 etterlyst vurdering av konsekvensar dersom Volda kommune aukar avdragsbetalinga. Dette er vist i tabellen under, og det er gjort følgjande føresetnader: Dei årlege avdraga vert auka med 10 mill kr pr år. Gjennomsnittleg rentestas er 3% kvart år Tabell nr.3 : Auka avdrag med 10 mill kr pr år. Auka avdrag 2013 2014 2015 2016 Akkumulert Økte avdrag 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 40 000 000 Reduserte renter 300 000 600 000 900 000 1 200 000 3 000 000 Rentestas 3 % 3 % 3 % 3 % Tabellen over viser reduserte renteutgifter på 3 mill kr for heile perioden, ved å betale 10 mill kr meir (enn minimumsavdraget i avdrag pr år). Vi får dermed ei netto auke i driftsutgiftene med 37 mill kr samla for perioden. Gjeldsnivået til kommunen vert svært høgt i slutten av perioden, og kommunen vert sårbar ved auke i renta. Auka nedbetaling av lån må vurderast mot kutt i tenestene. Rådmannen har lagt fram eit investeringsbudsjett basert på ei vurdering av nødvendige tiltak for å drive tilfredsstillande og lovlege tenester. snivået er på eit marginalt nivå, og ei høgare avdragsbelastning vil måtte dekkjast av vesentleg tenestereduksjon. Dersom kommunestyret vil kutte kostnadene og drifta utover rådmannen sitt forslag, så bør midlane gå til auka avdrag/ eventuelt sette av til fond. ROBEK Eigedomsskatt er nødvendig for at Volda skal drive realistisk budsjettering og ha ein økonomiplan i balanse. Fylkesmannen har signalisert at han vil ha eit ekstra fokus på oppfølging for å unngå at fleire kommunar kjem inn i ROBEK-registeret. Kriteriene for å kome inn i ROBEK er følgjande:
Kommunestyret har vedteke å fastsetje eit årsbudsjett utan alle utgifter er dekt inn på budsjettet. Kommunestyret har vedteke å fastsetje ein økonomiplan utan at alle utgifter dekt inn i økonomiplanen. Kommunestyret har vedteke at eit rekneskapsmessig underskot skal fordelast utover det påfølgjande budsjettår etter at rekneskapen er framlagt, eller Kommunen ikkje følgjer vedteken plan for dekning av underskot Å verte oppført i ROBEK gjer at kommunen må ha gdokjenning av Fylkesmannen for å ta opp lån og inngå langsiktige leigeavtalar. I tillegg må ROBEK-kommunane utarbeide ein forpliktande plan for korleis dei skal kome ut av uføret. Oppføring i ROBEK inneber redusert handlingsrom. Det er Nordland og Møre og Romsdal som har flest ROBEK-kommunar. Fylkesmannen i Nordland har utarbeidd ein rettleiar i økonomistyring for folkevalde. Rettleiaren seier at politisk vegring framstår som den viktigaste forklaringa på at ein kommune hamnar i økonomisk uføre (sitat frå rettleiaren): En kommune er i økonomisk uføre. Den svake kommuneøkonomien er ikke et resultat av plutselige og uforutsette hendelser, men skyldes en utvikling som har pågått nokså jevnt over mange år. Situasjonen kommunen nå er i, burde derfor ikke komme som noken overraskelse på de involverte. Så hvorfor har utviklinga bare i liten grad blitt møtt med mottiltak? Forklaringen er rimeligvis sammensatt. Vegring på politisk nivå i kommunen fremstår likevel som en avgjørende faktor. Det kan finnes fleire forklaringar på denne vegringen: Situasjonen oppfattes som andres ansvar: Problemene oppfattes å skyldes forhold utenfor kommunens kontroll, så som endringar i inntektssystemet, bortfall av statlige arbeidsplasser, økning i statlig fastsatte rettighetsbaserte tjenester, senetralisering som samfunnstrend osv. En følelse av maktesløshet: Når årsaken til problemene og grunnlaget for store deler av den kommunale økonomien oppfattes å komme utenfra, kan det oppstå en følelse av maktesløshet. Man oppfatter å ikke ha kontroll over de virkemidlene som er nødvendige for å påvirke utviklinga. En slik holdning kan ha blitt forsterket av at norske kommuner en rekke ganger tidlegere har blitt reddet av ulike former for øremerkede midlar, endringar i det statlige virkemiddelapparatet og lignende. Kostnader besluttes ikkje, de oppstår: Fleire og fleire kommunale tjenester blir rettighetsbaserte etter statlig beslutning. Kommunen kan derfor oppfatte at de har liten kontroll med slike kostnader. Parti- og fraksjonspolitikk får dominere: Fremfor at formannskap og kommunestyre samler seg om nødvendige, men tøffe tiltak, fremmes parti- og fraksjonsinteresser, sjølv når de åpenbart ikke vil kunne samle flertall. Ingen vil vere Svarteper: Når det ikke lar seg gjøre å samle brede flertall, blir belastninga svært stor for fraksjonen som går foran ved å lansere og sørge for flertall til upopulære tiltak. Volda kommune har ved å gjere dei rette grepa moglegheit til å styre økonomien og unngå å kome i ROBEK-registeret. Det er likevel viktig å vere merksam på fallgruvene og unngå underbudsjettering, urealistiske inntektsanslag mv.
Oversikt over innspel frå avde1ingane som ikkje er med i rådmannens forslag Alle avdelingar og stabar har som ein del av budsjettprosessen kome med forslag til nye tiltak, på både drift og investeringsbudsjett. Under er det kort gjort avdelingane Barnevern, NAV og Kart- oppmålings- og bygningsavdelinga: Desse avdelingane har ikkje innspel som ikkje er med rådmannen sitt budsjettframlegg. Økonomistaben Det er ikkje tilført ekstra midlar for å opprette stilling som controller i 2014. Servicekontoret Det er ikkje tilført ekstra midlar til kjøp av nye lisensar i Win Tid office (kr 40.000,-), samt til Outlook2office (kr 35.000,-). Når det gjeld skanning/digitalisering av byggesaksarkivet så vart det søkt om anslagsvis kr 200.000 i tillegg til tidlegare tilførte midlar (kr 800.000,-). Dette er ikkje med i rådmannen sitt framlegg. Skuleavdelinga Avdelinga har fått tilført kr 200.000,- for IKT-utstyr til skulen, medan det vart bedt om kr 500.000,-. Helseavdelinga Frisklivsrettleiar og folkehelsekoordinator (begge faste stillingar) ligg inne i dagens ramme. Jordmorressursen har ikkje vorte auka slik som det vart bedt om (kr 120.000,-). Pleie og omsorgsavdelinga Avdelinga har fått auka IKT ressursen frå 20% til 40% stilling (estimert til kr 150.000,-). Det vart bedt om 40% auke. Det er ikkje lagt inn drift av bustader for vaksne psykisk utviklingshemma som er foreslått bygd i perioden.
Avlastningstiltak nye årsverk som var føreslått start i 2013 er utsatt til 2014. Innkjøp av tekniske hjelpemidlar, nedvask av døgnbemanna bustader, og prosjekt kvardagsrehabilitering er forventa gjort i auka ramme. Innspel om utskifting av minibuss er ikkje med i rådmannens sitt budsjettframlegg. Lønn og Personalstaben Alderssamansetninga i LOP tilseier at vi må sikre kompetanse ved avgang. Det vart difor søkt om stillingsauke for å sikre kontinuitet. Det er ikkje lagt inn midlar til dette. Barnehageavdelinga Avdelinga kom med eit generelt forslag om å utbetre det fysiske inne og utemiljøet i dei kommunale barnehagane. Dette vart det ikkje sett av midlar til. Landbruksavdelinga Det vart bedt om å tilsetje konsulent i vakant stilling (kr 250.000,-. Avtale med Ørsta om finansiering av halve stillinga). Dette vart ikkje hensynteke. Hamna dagsenter Avdelinga har fått auka ramma med 200.000,-, medan det er behov for/ vart søkt om 500.000,-. Søknaden om midlar til innkjøp av arbeidsstolar til brukarane vart avslått. Det var i tillegg bedt om midlar til innkjøp av tilhengar. Avdelinga har i ettertid inngått avtale med Kommunalteknisk om lån av tilhengar. Kultur og næringsavdelinga Avdelinga kom med to forslag til tiltak. Tiltaka det vart bedt om var nytt lydanlegg i kinoen (kr 200.000,-), samt omstopping av seter i amfiet (kr 200.000,-). Ingen av tiltaka kom med i budsjettframlegget.
Eigedomsavdelinga Det var ønska å leggje til driftsutgifter av Gjersdalsbygget (kr 950.000,-). Rådmannen føreset at dette vert dekt innafor eksisterande budsjettramme. Eigedomsavdelinga har i haust arbeidd med å utarbeide vedlikehaldsplan, og vert sett i samanheng med det. Kommunalteknisk avdeling Avdelinga kom ikkje med konkrete forslag. Desse forslaga er ikkje med i rådmannen sitt budsjettframlegg: Fortau Furene, Morkafura m.m. (kr 880.000,-) Stickset brøytestikkesettar (kr 650.000,-) i 2013. Nytt kosteaggregat for hjullastar (kr 220.000,-) i 2016 Forbygging Heltneelva (beløp ikkje oppgjeve). Avklarast ved regulering Ottagarden og B-58. Ny vikplog (kr 200.000,-) Tilleggsfinansiering Sambindingsveg (2,3 million). Kvalitetssikrast når anlegget er detaljprosjektert. Bytte av Fendt traktor. Avdelinga bad om kr 1.900.000, medan det vart innvilga kr 1.500.000,-. Brann og redning Avdelinga meldte inn 3 investeringstiltak som ikkje er med i rådmannen sitt forslag: Ny brannbil til Dravlaus Ny brannbil til Straumshamn Eige kjøretøy til disposisjon i samband med tenesteoppdrag og tilsyn Vedleggsliste: Årsbudsjett 2013/økonomiplan 2013-2016
Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B Innspel frå Volda kyrkjelege Fellesråd Prisar på kommunale tenester for 2013 Verbaldelen frå Hamna dagsenter Oversikt over ikkje lovpålagte oppgåver Innsparing på 3% av netto budsjettramme Brev frå foreldreutvalet ved Sollia barnehage Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Alle avdeling og stabsleiarar Økonomikonsulent Janne Semb Rekneskapssjef Gunnar Lillebø Kommunerevisjonen Fylkesmannen Volda kyrkjeleg fellesråd Klageinstans: