Fysisk inaktivitet en av våre store helsetrusler.

Per Egil Mjaavatn, NTNU: Fysisk inaktivitet en av våre store helsetrusler.

Kjære Gud, Min bønn for 2013 er å få en feit bankkonto og en tynn kropp! Vær så snill å ikke bland disse to slik du gjorde i fjor. Amen

Fra fattigdom og matmangel

Til overflod!

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 1: 1984-1986 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30%

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 2: 1995-1997

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 3: 2006-2007

Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag 1 Portugal (200 min) 10 Canada 2 India 11 Spania 3 Colombia 12 Belgia 4 Kina 13 Sverige 5 Brasil 14 Liauen 6 Australia 15 Norge (350 min) 7 USA 16 Taiwan 8 New Zealand 17 Saudi Arabia 9 Argentina 18 Japan (400 min9

Fra The gathering i Vikingskipet, Hamar

Her lever folk lengst i dag Japan Singapore Frankrike Australia Canada Sveits Italia Sverige Israel Norge New Zealand Hellas Irland Nederland Storbritannia Danmark 1960. Kvinner: nr 1: Norge Menn: nr 2: Norge

Prosentandel 9-årige jenter og gutter som er klassifisert som overvektige og fete i 2005-06 og i 2011 (n=2680).

Prosentandel 15-årige jenter og gutter som er klassifisert som overvektige og fete i 2005-06 og i 2011 (n=1980).

Fra 1970 til 2010 er andelen barn og unge med fedme i Europa blitt 10 ganger større! Norge er det landet innen OECD som har hatt størst økning i antall fete voksne de siste 10 årene.

Vektutvikling hos norske 8-åringer 2008-2012

Tabell 1: Overvekt inkludert fedme hos tredjeklassinger i 2008-2012 Begge kjønn samlet, % Gutter, % Jenter, % 2008 15,0 13,6 16,5 2010 17,8 15,9 19,8 2012 15,8 14,1 17,6 Hele perioden (konfidensintervall) 16,2 (15,1; 17,2)

Neste generasjon pasienter pasienter

. Andel som er klassifisert som normalvektige og overvektige (inkluderer også de fete) i de ulike utdanningsgruppene. Overvekt er basert på KMI-grensene utarbeidet av Cole og medarbeidere (27) (n=3419). Tallene presenteres som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt 6 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år 9 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år 15 år Grunnskole/ videregåendeskole Høgskole/universitet 4 år Høgskole/universitet > 4 år Normalvektig Overvektig Normalvektig Overvektig 164 (77.7) 47 (22.3) 176 (87.1) 26 (12.9) 190 (82.6) 40 (17.4) 207 (92.0) 18 (8.0) 77 (88.5) 10 (11.5) 74 (91.4) 7 (8.6) 241 (74.6) 82 (25.4) 245 (79.5) 63 (20.5) 238 (84.7) 43 (15.3) 226 (82.8) 47 (17.2) 82 (81.2) 19 (18.8) 88 (97.8) 2 (2.2) 184 (80.3) 45 (19.7) 193 (76.9) 58 (23.1) 156 (86.7) 24 (13.3) 169 (85.4) 29 (14.6) 67 (88.2) 9 (11.8) 69 (94.5) 4 (5.5)

Eksempel på forbruk av kalorier Forbruk ved fysisk aktivitet Forbruk ved forbrenning av mat Hvilestoffskifte

Prosentandel jenter og gutter som oppfyller anbefalingene om 60 minutter med moderat aktivitet daglig (n=3218)

Prosent av befolkningen ulike aldersgrupper som tilfredsstiller anbefalingene med i gjennomsnitt 30 minutter fysisk aktivitet daglig. 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 >70 Totalt Menn 16 14 16 19 26 17 18 Kvinner 27 16 19 27 28 11 22 Totalt 22 15 18 23 27 15 20

Hvor mange er aktive nok? % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9 åringer 15 åringer voksne (Helsedirektoratet 2008, IS-1533, ** Helsedirektoratet 2009, IS-1754)

Aktivitets nivå i løpet av en dag

Prosentandel (%) som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet i de ulike årstidene (N=3218). 6 år 9 år 15 år Jenter (n=507) Gutter (n=486) Jenter (n=686) Gutter (n=637) Jenter (n=449) Gutter (n=453) Vår 89.9 96.1 77.9 91.2 56.0 67.2 Sommer 85.0 98.8 82.6 90.7 63.6 59.3 Høst 85.8 94.6 64.6 83.5 30.2 Vår: mars, april, mai; Sommer: juni, juli, august; Høst: september, oktober, november, desember 49.5

Gjennomsnittlig (SE) fysisk aktivitetsnivå (tellinger/min) blant 9- årige jenter og gutter i de ulike regionene (N=1315). Analysene er justert for målemåned, skole, utdanning og etnisitet.

Gjennomsnittlig (SE)* tid (min/dag) brukt på inaktivitet og aktivitet av moderat-til-hard intensitet (MVPA) samt andel som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet i de tre utdanningsgruppene (N=3173). Inaktivitet c (min/dag) Utdanning Utdanning 1 2 3 1 2 3 Jenter 6 år Gutter 6 år 387 (2.8) 394 (2.6) 401 (4.5) 371 (3.1) 377 (2.8) 384 (4.7) MVPA c (min/dag) 85.1 (1.5) 82.3 (1.4) 80.9 (2.3) 104.3 (1.9) 99.2 (1.7) 98.8 (2.9) Anbefaling (%) 89.8 84.8 85.2 96.7 95.0 96.2 Inaktivitet c (min/dag) MVPA c (min/dag) Jenter 9 år Gutter 9 år 466 (2.4) 471 (2.5) 483 (4.3) 451 (2.8) 449 (3.0) 453 (5.1) 71.8 (1.2) 72.1 (1.2) 69.8 (2.1) 88.4 (1.6) 92.1 (1.7) 93.4 (2.9) Anbefaling (%) 66.3 73.8 73.2 81.8 88.8 92.0 Inaktivitet c (min/dag) MVPA c (min/dag) Jenter 15 år Gutter 15 år 570 (2.6) 572 (3.6) 567 (4.4) 553 (3.2) 562 (3.6) 551 (5.9) 57.3 (1.4) 55.8 (1.5) 64.9 (2.3) 66.7 (1.7) 67.3 (1.9) 73.8 (3.1) Anbefaling (%) 40.2 41.2 57.5 55.6 58.1 66.7 1: Grunnskole og videregående skole, 2: Høgskole/universitet 4 år, 3: Høgskole/universitet > 4 år; MVPA: aktivitet av moderat-til-hard fysisk aktivitet b Justert for målemåned, etnisitet, utdanning, skole og fylke c I tillegg justert for minutter måleren var i bruk

Deltakernes transport til skolen, fordelt på de tre utdanningsgruppene (N=2603). Resultatene er fordelt på aldersgrupper og presenteres som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt Transport til skolen Transport til skolen Passiv Aktiv Passiv Aktiv 6 år Grunnskole/vgs 105 (67.3) 51 (32.7) 92 (60.9) 59 (39.1) Høgskole/universitet 113 (57.4) 84 (42.6) 99 (52.7) 89 (47.3) 4 år Høgskole/universitet 24 (30.8) 50 (67.6) 40 (52.6) 36 (47.4) > 4år 9 år Grunnskole/vgs 96 (39.3) 148 (60.7) 101 (41.9) 140 (58.1) Høgskole/universitet 91 (38.4) 146 (61.6) 76 (32.2) 160 (67.8) 4 år Høgskole/universitet 19 (20.9) 72 (79.1) 19 (22.9) 64 (77.1) > 4år 15 år Grunnskole/vgs 81 (43.5) 105 (56.5) 73 (42.9) 97 (57.1) Høgskole/universitet 57 (39.3) 88 (60.7) 47 (29.6) 112 (70.4) 4 år Høgskole/universitet > 4år 18 (31.0) 40 (69.0) 18 (34.6) 34 (65.4)

Kolle 2009

Fysisk helse

De fleste store dødsårsaker er skjevfordelt

Figur viser dødeligheten blant 45 60-åringer fordelt på 20 like store inntektsgrupper. Venstre i figuren er lavest inntekt, mens til høyre høyest inntekt.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse Levealder Overbevisende Koronar hjertesykdom Overbevisende Slag Blodtrykk Sannsynlig Overbevisende Kolesterol Overbevisende Overvekt og sentral fedme Overbevisende

Blodtrykk Det er stor variasjon i blodtrykket blant barn. Vi har ingen referanseverdier for hva som er normalt blodtrykk hos barn i Norge. Norske 9-åringer har likt systolisk blodtrykk som danske 9-åringer, men litt høyere diastolisk blodtrykk 30 minutter aerob trening 3 ganger i uken i minst 3 mnd gir blodtrykks senkning hos hypertensive barn og unge.

Antall brukere av diabetesmedikamenter 150000 145000 140000 135000 130000 125000 2004 2007 2009 120000 115000 110000 105000 100000 1 reseptregisteret

Forskning viser at overvektige barn som får regelmessig trening som innebærer minst 65% av maksimal hjertekapasitet, i minst 20 min 3 ganger per uke, øker sin insulinfølsomhet signifikant selv om kroppsvekt og kroppsfett er uforandret.

Kreft Fysisk aktivitet i barneårene er forebyggende for kreft i voksen alder. God energibalanse og fysisk aktivitet fra barndommen av reduserer risikoen for senere kreftsykdommer. (for eksempel tykktarmskreft) Alder ved menarche påvirkes av fysisk aktivitet. Jo mer fysisk aktivitet, jo senere menarche. (Emaus et al 2008) Sein alder ved menarche reduserer risikoen for senere brystkreft fordi det kumulative nivået av østrogen gjennom livet reduseres. Fysisk aktivitet reduserer det daglige nivået av østrogen i kroppen.

Prosent av krefttilfellene som er relatert til fysisk inaktivitet/ fedme Galleblære Nyrer Prostata Livmor Tarm Bryst

Astma Fysisk aktivitet på et moderat nivå beskytter mot utvikling av astma. Fysisk aktivitet er en viktig del av behandling og rehabilitering av astma. God oppvarming (5-10 min) før anstrengende fysisk aktivitet er svært viktig Nedtrapping etter trening også viktig. Øvelser som langsomt senker pulsen (5-10 min).

Muskel skjelett lidelser. BMD (Bone mineral Density) Tiden før pubertet den viktigste for bygging av benmasse. Her legges grunnlaget for senere benhelse. Vektbærende øvelser og støt mot skjelettet styrker benmassen.

SJEL Psykisk helse Originalen Kopien

Mental helse - sinnsstemning 15-20% av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Ca 8% av norske barn og unge har en psykisk lidelse som krever behandling. Høyest andel blant ungdom, lavest blant førskolebarn. For barn under 3 år er forekomsten ukjent.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse/livskvalitet. * Fysisk aktivitet motvirker angst og stress. (8 av 11 studier) * Fysisk aktivitet gir større selvfølelse/selvtillit. (9 av 10 studier) * Fysisk aktivitet motvirker depresjon og gir større velvære (9 av 11 studier) (Calfas & Taylor, 1994, Mutrie & Parfitt, 1998)

Fysisk aktivitet og god motorikk kan bidra til bedre skoleferdigheter. Familiens livsstil, Foreldres alder og utdanning Motorisk kompetanse Popularitet i jevnaldergruppen Økt selv-tillit og motivasjon Bedre skoleprestasjoner Fysisk aktivitet Intensiv aktivitet Bedre fysisk helse, bedre fysisk form. Mjaavatn 2005

Mulige forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kognisjon: En sensomotorisk forklaringsmodell. Bevegelser gir stimuli fra omverdenen i den sensoriske utviklingen. Særlig viktig i første leveår. En nevrofysiologisk modell. Fysisk aktivitet er med å endre nervesystemets struktur og funksjon. Gir større konsentrasjonsevne og bedre hukommelse. En psykologisk modell. Fysisk lek fører til økt sosial kompetanse som i sin tur kan gi økt motivasjon

Howard Gardner: De 7 intelligenser (Gardner, 2006).

Født sånn - eller blitt sånn?

KTK. Baklengs gange på bom 6 år 7 år 8 år 12 år Jenter 91,6 93,8 101,7 106,6 Gutter 88,6 88,8 95,8 106,5 Mjaavatn/BBO

67 127

122 64

KTK. Hink over hinder 6 år 7 år 8 år 12 år Jenter 83,6 95,0 95,2 96,1 Gutter 89,6 93,1 89,7 103,0 Mjaavatn/BBO

62 127

117 45

Idrettens rolle

Andel som er medlem av idrettslag i de ulike utdanningsgruppene (N=2957). Tallene er presentert som frekvens og prosentandel (%). Jente Gutt Medlem av idrettslag Medlem av idrettslag Ja Nei Ja Nei 6 år Grunnskole/ 96 (54.5) 80 (45.5) 113 (67.7) 54 (32.2) Videregående skole Høgskole/universitet 163 (75.1) 54 (17.4) 166 (82.6) 35 (17.4) 4 år Høgskole/universitet 54 (69.2) 24 (30.8) 66 (84.6) 12 (15.4) > 4 år 9 år Grunnskole/ 175 (65.8) 91 (34.2) 201 (77.6) 58 (22.4) Videregående skole Høgskole/universitet 203 (79.0) 54 (21.0) 226 (88.6) 29 (11.4) 4 år Høgskole/universitet 76 (80.0) 19 (20.0) 75 (88.2) 10 (11.8) > 4 år 15 år Grunnskole/ 99 (51.8) 92 (48.2) 107 (57.5) 79 (42.5) Videregående skole Høgskole/universitet 95 (61.3) 60 (38.7) 111 (66.1) 57 (33.9) 4 år Høgskole/universitet > 4 år 42 (62.7) 25 (37.3) 44 (78.6) 12 (21.4)

Fotball er best i rekruttering, men bidrar kanskje til inaktivitet 70 60 50 % 40 30 20 10 0 10 åringer 15 åringer

Skolers og barnehagers uteområder, barnas viktigste arena for fysisk aktivitet Ofte for trange arealer Mangelfull tilrettelegging 1

SSBs tidsnyttingsstudier fra 2010 (Vaage, 2011): andel av befolkningen som drev konkurranseidrett eller trening en gjennomsnittsdag: Aldersgruppe 9-15 år : 24 % Aldersgruppe 16-24 år: 14% Alle former for idrett og friluftsliv: Aldersgruppe 9-15 år : 42 % Aldersgruppe 16-24 år: 32 % Dette er en internasjonal tendens. En omfattende amerikansk undersøkelse fra 2011 viste at bare 29 prosent av elevene i high schoool tilfredsstilte kravene om 60 minutter daglig fysisk aktivitet og at 14 prosent ikke hadde deltatt i noen form for fysisk aktivitet i de 7 dagene forut for undersøkelsen. (CDC, 2011)

Hva skal til for å få voksne inaktive aktive? Under 50 år: Kort reisetid (57% av aldersgruppen 30-39) Ikke bundet til spesielle dager og tider (43% av aldersgruppen 30-39 år)

Hva skal til for de over 50? Lavterskel må ikke være sprek for å delta. (81% av de over 70år) Godt miljø. (45% av 60-69 åringene

Spørsmål til et utvalg av vel 1000 personer over 15 år. (Synovate, 2012): Hva slags aktivitet kunne du tenke deg å gjøre mer av. Trene i helsestudio: 19 % Drive idrett: 15 % Fysisk aktivitet i natur og nærmiljø: 64 % Hva er viktig for at du skal drive fysisk aktivitet? Turstier: 71 % Sykkelstier: 53 % Grønne områder/parker i nærmiljøet: 54 % Skog og mark: 86 % Idrettslag og idrettsanlegg: 32 % Treningsstudio: 31%

Mummery og Browns (2009) avdekket at det var seks tilnærminger som samlet påvirker fysisk aktivitet i positiv retning: Sosial markedsføring via lokale medier Andre kommunikasjonsstrategier Rådgivning, helserådgivning og fysisk aktivitet på resept via helsetjenesten Involvere kommunen og lokale frivillige organisasjoner for å fremme en aktiv livsstil Involver viktige arenaer som skoler, arbeidsplasser, boliger for eldre m.m. Gjennomføre endringer i det fysisk og sosiale miljøet for å fremme fysisk aktivitet

Stillhet friluftslivets viktigste kvalitet Stillhet, frihet og ro er de vesentligste kvaliteter for friluftslivet. Det er grunn til å tro at verdien av disse kvalitetene bare vil øke i dagens samfunn der hverdagen for mange er preget av støy, stress og mas Stillhet kan på mange måter ses på som en truet ressurs. (Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet)

Lar vi støyen drepe stillheten, taper vi ikke bare stillheten som egenverdi, men også som kongeveg til inspirasjon, ettertanke og skapende evne som åpning til vegvalg for livskvalitet og et vegvalg for vår og fremtidige generasjoner til et liv i lage. Nils Faarlund

Takk for oppmerksomheten!