Feige politikere eller dumme forskere?

Feige politikere eller dumme forskere? Den vanskelige vegen mot en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk Eksperter i team (EiT) 2010 Folkehelselandsbyen Veileder: Jostein Holmen 2010 HUNT forskningssenter

FORORD Eksperter i team (EiT) er et studium ved NTNU der studentene, som er på mastergradsnivå, får trening i å samarbeide med andre studenter som har en annen fagbakgrunn enn de selv. I tillegg til at studentene på denne måten blir bedre forberedt på det ordinære arbeidslivet, har eksterne oppdragsgivere muligheten til å legge inn spørsmål eller oppgaver de ønsker å få utredet av studentene. Temaet for arbeidet i min studentgruppe eller "landsby", "Folkehelse, - fra forskning til handling" ble presentert av arbeidsgruppen for Midtnordisk folkehelsenettverk. Det overordnede spørsmålet var hvordan en i større grad kan oppnå en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. Studentene valgte fem ulike oppgaver innenfor dette overordnede temaet og arbeidet systematisk i gruppene hver onsdag i hele vårsemesteret. De viste et imponerende engasjement og stor kreativitet, og resultatene ble så interessante at de fortjener å bli gjort tilgjengelig for andre. Oppdragsgiverne, dvs. deltakerne i Midtnordisk folkehelsenettverk, arbeider videre med disse spørsmålene, bl.a. i samarbeid med flere europeiske samarbeidspartnere om EU-søknader innen temaet. På vegne av studentene vil jeg takke alle politikere, kommuneansatte, forskere og andre som velvillig har stilt opp til intervjuer og brukt av sin tid til å svare på spørsmål og fortalt om sine erfaringer. Deres bidrag var avgjørende for oppgavene. En spesiell takk til stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen, fylkesråd Johannes Sandstad og folkehelsepolitisk strateg Göran Hallmann, som ga studentene inspirerende og viktige innspill gjennom sine forelesninger og diskusjoner. Takk også til mine to dyktige læringsassistenter Linda Johansen og Jeanette Larsen, og ikke minst: Takk til studentene i "Folkehelselandsbyen 2010" for solid innsats med oppgavene! Midtnordisk folkehelsenettverk har finansiert trykkingen av dette heftet. HUNT forskningssenter, Levanger, september 2010 Jostein Holmen landsbyleder Side 1

INNLEDNING Folkehelsearbeid, - fra forskning til handling Feige politikere eller dumme forskere? Det var et av spørsmålene studentene ble presentert overfor første dagen med eksperter i team (EiT). Bakgrunnen var diskusjonene vi hadde hatt bl.a. i Midtnordisk folkehelsenettverk de siste par åra omkring behovet for en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. For på mange områder finnes gode helsedata som burde være et godt grunnlag når helsepolitiske beslutninger skal tas. Men svært ofte opplever vi at beslutninger blir tatt på et helt annet og tilsynelatende tynt kunnskapsgrunnlag. Hvorfor er det slik? Er forskerne så dumme at de ikke greier å formidle den kunnskapen de sitter på? Eller er det politikerne som er feige og ikke tør ta kunnskapen i bruk? Eller er det noe med de politiske beslutningsprosessene? I Nord-Trøndelag har det vært gjennomført store befolkningsundersøkelser i tre omganger, HUNT 1(1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Etter både HUNT 1 og HUNT 2 ble det lagt ned et betydelig arbeid i å prøve å formidle resultatene til politikere og andre beslutningstakere i kommunene, i fylket og også nasjonalt. Presentasjonene ble godt mottatt, men resultatene ble i liten grad brukt i de praktiske beslutningsprosessene. Det meste havnet tilsynelatende i ei skuff, så fra forskernes ståsted virker det som de praktiske resultatene ikke har tilsvart innsatsen bak presentasjonene. Men selv om dette kan ha ført til frustrasjon, er det fortsatt stor tiltro til forskningsbasert kunnskap. Etter HUNT 3 er det derfor på nytt et stort arbeid på gang, bl.a. i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, om formidling av resultatene. Om resultatene blir brukt i større grad denne gangen, gjenstår å se. I Jämtland, bl.a. i Östersund, har det i flere år pågått innsamling av helsedata som var forsøkt formildet til beslutningstakerne. De hadde noe av samme erfaringen som i Nord-Trøndelag, dvs. at data for en stor del ikke ble brukt. Folkehelseinstituttet har et ansvar for innsamling av nasjonale data som bl.a. blir presentert på nettet i form av "Norgeshelsa", mens Helsedirektoratet har en egen database, Kommunehelseprofiler, også presentert på nettet. I samtaler med disse kom det fram at det både ved Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet var tilsvarende erfaringer og frustrasjoner. Da vi som ledd i en EU-søknad kontaktet mulige samarbeidspartnere, fikk vi samme reaksjoner fra miljøer både i Tyskland, Nederland, England, Spania, Hellas, Ungarn og Romania. Ønsket om en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk synes å være et internasjonalt fenomen. Og ingen har gode svar på om det er politikerne eller forskerne som svikter. Midtnordisk folkehelsenettverk Dette uformelle samarbeidet kom i stand fordi noen engasjerte personer fra Jämtland, Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag møttes og begynte å diskutere folkehelsespørsmål i 2007-08. Etter hvert ble det mer struktur på kontaktene, og det er siden arrangert folkehelseseminarer både i Östersund og på Stiklestad, og det har vært ei rekke møter og andre kontakter. Partnere i nettverket har vært Jämtlands läns landsting, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Det har vært kontakt også med Finland, men uten at det har lyktes å inkludere finnene aktivt ennå. Arbeidsgruppa har bestått av Side 2

folkehelsepolitisk strateg Göran Hallmann, Jämtlands läns landsting, folkehelsekoordinator Kyrre Kvistad, Nord-Trøndelag fylkeskommune, folkehelsekoordinator John Tore Vik, Sør-Trøndelag fylkeskommune og professor Jostein Holmen, HUNT forskningssenter, NTNU. Viktige støttepersoner har dessuten vært fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, fylkeslege Jan Vaage, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og daglig leder, førsteamanuensis Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter. Et konkret resultat av møtene og de andre kontaktene ble at arbeidsgruppa bestemte seg for å utarbeide en søknad til EUs helseprogram (DG Sancho) våren 2010, der temaet nettopp var hvordan en skal oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. I tillegg til miljøet i Midtnorden ble det etablert kontakter med miljøer i Tyskland, England, Spania, Hellas, Ungarn og Romania. Møtene mellom partnerne under arbeidet med søknaden ble lagt til Brüssel. Arbeidsgruppa vurderer om det også er aktuelt å lage søknad til EUs 7. rammeprogram (FP 7). Det er ingen tvil om at spørsmålet om hvordan en kan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk har interesse langt ut over Midtnorden. Folkehelselandsbyen og valg av oppgaver Klassen eller landsbyen, som det kalles i EiT, besto av til sammen 23 studenter med variert bakgrunn, dvs. psykologi, idrettsvitenskap, medisin, geografi, biologi, bioteknologi, petroleumsteknologi og matematikk. Alle var viderekomne studenter, dvs. at de var på masternivå. Landsbylederen/veilederen delte studentene i fem grupper à 4-5 studenter slik at hver gruppe ble mest mulig tverrfaglig og slik at begge kjønn var representert. Gruppene var de samme hele semesteret. De skulle velge en konkret arbeidsoppgave innenfor hovedtemaet for landsbyen og utarbeide en vitenskapelig rapport om dette temaet. I tillegg skulle de utarbeide en rapport om hvordan arbeidet i gruppa hadde fungert (Se ellers vedlegg: Hva er EiT). Landsbyen møttes hver onsdag i vårsemesteret. Landsbyen ble ledet av Jostein Holmen med hjelp av to læringsassistenter, Linda Johansen og Jeanette Larsen. De første dagene hadde landsbylederen introduksjonsforelesninger omkring hovedtemaet. På dag to hadde Göran Hallmann tre forlesningstimer om forholdet mellom folkehelse og politikk, bl.a. i EUperspektiv. På dag fire deltok stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen (Ap) og fylkesråd Johannes Sandstad (Krf), begge Nord-Trøndelag, der de fortalte om sine erfaringer fra ulike politiske posisjoner som ordfører, fylkesråd og stortingsrepresentant, og særlig hvordan de ofte må veie forskningsbasert kunnskap opp mot andre politiske hensyn. De svarte også på studentenes spørsmål. Side 3

Etter innføringen de første dagene valgte hver studentgruppe en oppgave innenfor hovedtemaet: Gruppe A studerte mulighetene og erfaringene med å øke mengden av fysisk aktivitet i grunnskolen som et middel i kampen mot overvekt, bl.a. ved å intervjue erfarne skolefolk. Gruppe B drøfter hvordan det er mulig å bedre kostholdet i befolkningen, og studerte bl.a. et tiltak som omfattet prisreduksjon på enkelte matvarer. Gruppe C intervjuet kommuneansatte og eksperter for å studere sammenhengen mellom det eksperter anbefaler og det kommunen gjør i praksis, og brukte selvmord, fysisk inaktivitet og høyt blodtrykk som eksempler. Gruppe D intervjuet ei rekke kommuneansatte og politikere i Værnes-regionen, for å studere hvilken kunnskap de baserte seg på i folkehelsearbeidet. Gruppe E drøfter samspillet mellom politikere og næringsinteresser i politiske beslutningsprosesser, ved å analysere lovreguleringer av spilleautomater og alkoholomsetning som eksempler. Side 4

FORORD... 1 INNLEDNING... 2 GRUPPE A KAMPEN MOT OVERVEKTEN FYSISK AKTIVITET SOM FOREBYGGENDE TILTAK I GRUNNSKOLEN... 9 SAMMENDRAG... 10 1. INNLEDNING... 10 2. TEORI/BAKGRUNN... 11 3. METODE... 13 3.1 Litteratur...13 3.2 Intervju...13 3.2.1 Styrker og svakheter ved intervjuene...14 3.2.2. Intervjuer via e-post, styrker og svakheter...15 3.2.3 Metodekritikk...16 4. RESULTATER... 16 4.1. Hvilke tiltak med fokus på fysisk aktivitet blir brukt for å forebygge overvekt i grunnskolen? litteraturgjennomgang...16 4.1.1. Fysisk aktivitet og måltider i skolen...17 4.1.2. Doktorgradprosjekt ved Trudvang skule, Sogn og Fjordane...19 4.1.3. Mer fysisk aktivitet på 5. 7. klassetrinn...19 4.2. Resultat fra egne intervju...20 5. DISKUSJON... 23 5.1. Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen...23 5.2. Fra forskning til tiltak. Er det nok forskning?...24 5.3. Hindringer forbundet med tilretteleggelse av fysisk aktivitet i skolen...24 5.4. Hvilke tiltak mener gruppen er mest effektive og realistiske å gjennomføre?...26 6. KONKLUSJON... 28 LITTERATUR...29 GRUPPE B SUNN (OG BILLIG) MAT TIL FOLKET! HVA ANBEFALER FORSKNINGEN OG HVA GJØR POLITIKERNE FOR Å FÅ BEFOLKNINGEN I NORGE TIL Å VELGE ET SUNNERE KOSTHOLD?... 33 SAMMENDRAG... 34 INNLEDNING... 35 Dagens situasjon...35 Metode...37 Valg av informanter...37 Politikk...37 Næring...38 Side 5

Forskning...38 Metodiske utfordringer...38 E-post-intervju...39 Telefonintervju...39 Litteraturstudie...39 Er dataene relevante?...40 RESULTATER... 40 Hvilke tiltak anbefaler forskningen og hvilken effekt forventes?...40 Forskning om ernæring...40 WHOs faglige grunnlag «Diet, Nutrition and Prevention of Chronic Diseases, TR916»...41 WHOs globale strategi «Diet, Physical Activity and Health»...41 Strategidokumentet til Nasjonalt råd for ernæring et helseperspektiv...42 Faglig utvalg sin vurdering av særavgiftene et økonomisk perspektiv...42 Hva vedtar politikerne?...43 DISKUSJON... 50 Næring, forskning og politikk...51 Tiltak 1: Effekt av anbefalinger: Momsreduksjon...54 Tiltak 2: Effekt av anbefalinger: Varemerking...55 AVSLUTNING... 56 LITTERATUR...58 GRUPPE C KOMMUNALE BESLUTNINGSTAKERE VS. EKSPERTER HVILKE TILTAK GJENNOMFØRES? FOKUS PÅ SELVMORD, FYSISK AKTIVITET OG HØYT BLODTRYKK... 61 SAMMENDRAG... 62 1. INNLEDNING... 63 1.1. Bakgrunn for EiT-prosjektet i folkehelselandsbyen...63 1.2. Prosjektbeskrivelsen...63 1.3. Teori...65 1.3.1. Bakgrunn for fysisk aktivitet...65 1.3.2. Bakgrunn for selvmordsforebygging...66 1.3.3. Bakgrunn for høyt blodtrykk...68 1.4. Utnyttelsen av gruppas tverrfaglige bredde...69 2. METODE... 70 2.1. Design...70 2.2. Subjekter...70 2.3. Prosedyre...70 2.4. Datainnsamling...70 2.5. Analyse og materiale...71 3. RESULTATER... 71 3.1. Lekfolkintervjuene...71 3.1.1. Generell del: FYSAK-koordinator Astri Heide Vaskinn...71 3.2. Sammenfattelse av spesiell del...74 Side 6

3.2.1. Tiltak...74 3.3. Tor-Erik Widerøe, professor og overlege i nyremedisin...76 4. DISKUSJON... 77 5. SAMFUNNSNYTTE OG VIDERE ARBEID... 81 6. KONKLUSJON... 81 LITTERATUR...82 GRUPPE D FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG POLITISK HANDLING I VÆRNESREGIONEN... 85 SAMMENDRAG... 86 INTRODUKSJON... 87 Generelt om fedme i dag...88 HUNT...88 Årsaker...89 Konsekvenser...89 Samhandlingsreformen...90 Værnesregionen...90 Distriktsmedisinsk senter (DMS) Stjørdal...91 Utvalgte kommuner i Værnesregionen...91 METODE... 92 RESULTATER... 94 Hvilke holdninger har kommunen til overvektproblemet?...94 Hva er kjennertegnene til de tiltakene som ser dagens lys?...94 Hva er grunnen til at det er vanskelig å gjennomføre tiltak?...96 Hvordan måle effekten av tiltakene som settes i gang?...96 Hvordan er kommunikasjonen mellom forskere og politikere?...97 Hvordan kan kommunikasjon bli bedre?...97 DISKUSJON... 99 KONKLUSJON... 103 LITTERATUR... 103 GRUPPE E POLITIKERE, FORSKERE, NÆRINGSINTERESSER HVEM BESTEMMER?... 107 SAMMENDRAG... 108 INNLEDNING... 109 TEORI... 110 The Multiple-Streams Approach... 110 Sosial identitet og intergruppe bias... 112 Side 7

METODE... 113 Litteraturstudie... 113 Intervjuer... 113 Analyse... 114 Etikk... 114 RESULTATER... 114 Spilleavhengighet... 114 Forskning... 114 Problemspillere... 115 Befolkningsforskjeller... 115 Restriksjoner... 115 Hva har skjedd etter innføringen av restriksjoner og senere forbud mot automater?... 116 Alkohollovgivning... 117 Kommunikasjon mellom ulike instanser... 120 DISKUSJON... 120 KONKLUSJON... 123 LITTERATUR... 124 VEDLEGG... 127 Hva er Eksperter i team (EiT)?... 127 Brosjyre fra gruppe D... 129 Side 8

GRUPPE A KAMPEN MOT OVERVEKTEN FYSISK AKTIVITET SOM FOREBYGGENDE TILTAK I GRUNNSKOLEN Ingunn Farstad Daniel Robin Isaksen Marit Lena Myklebust Karan Saggi Side 9

SAMMENDRAG I dette prosjektet har vi tatt for oss skolebarn, overvekt og fysisk aktivitet. Det er en økende tendens til at barn beveger seg mindre og dermed blir det viktigere for skolen å aktivisere barna. Vi så på tiltak som er gjort for å fostre fysisk aktivitet i skolen, hvilke hindringer som ligger i veien og hva slags tiltak som er realistiske å gjennomføre. Vi gikk igjennom forskningslitteratur på området samtidig som vi intervjuet rektorer og politikere for å få en dypere innsikt i tema knyttet til barn og fysisk aktivitet. På den måten fant vi ut at det var et mangfold av tiltak som er blitt gjennomført. Alt fra uteskole til utvidet antall timer med kroppsøving og integrering av fysisk aktivitet i ulike fag. Både tid, økonomi og mangel på ressurser førte til problemer i arbeidet med barn og fysisk aktivitet. Derfor har vi som gruppe kommet med forslag om hvordan man kan øke den fysiske aktiviteten blant skolebarn. Vi baserte oss på tidligere litteratur, forskning og egne intervjuer og kom frem til at det er behov for mer fysisk aktivitet i skolen. Forslaget vi har kommet frem til er at man bør ha en time fysisk aktivitet daglig. Vi argumenterte også for nødvendigheten av dette og hvordan et slikt tiltak kan gjennomføres. Abstract In this project we have focused on school children, overweight and physical activity. It is a tendency for children to be less active and it is getting more important for schools to increase activity among children. We have examined interventions to increase physical activity in schools, obstacles and what types of interventions that are realistic to go through with. We reviewed research literature on the subject of children, overweight and physical activity. At the same time we interviewed principals and politicians to get a deeper insight. There were several interventions that have been tried out. Among outdoor school, more hours dedicated to physical activity and integration of physical activity into other subjects. Time, economy and lack of resources all led to problems when trying to foster activity among the school children. Therefore we as a group came up with a proposition on how to increase physical activity. We based this proposition on research and our own interviews and concluded that there is a need for more physical activity among school children. The proposition we worked out is that there is necessary to have one hour of physical activity each day. We argue why this is necessary and how it can be implemented. 1. INNLEDNING Det har de siste årene vært et økende fokus på overvekt og livsstil, og de negative konsekvensene dette kan medføre. Vi blir i følge forskning og medieoppslag stadig tyngre, mindre aktive, og livsstilsrelatert problematikk dominerer sykdomsbildet. Folkehelse har blitt et viktig politisk tema, hvor forebygging og helsefremmende arbeid pekes ut som viktige arbeidsområder. Fysisk aktivitet som helsefremmende og forebyggende tiltak er godt vitenskapelig dokumentert, men likevel ser en få konkrete tiltak fra det offentlige for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Det er ikke bare den Side 10

voksne delen av befolkningen som har adaptert en mer inaktiv livsstil, også barn og unges aktivitetsnivå og vekt har endret seg i negativ retning. Skal en skape gode aktivitetsvaner og forutsetninger for god helse, må det forebyggende arbeidet starte tidlig i livsløpet. Vi har i denne rapporten valgt å fokusere på overvektsproblematikken blant barn og unge, og skolen som arena for forebyggende tiltak. Gjennom litteraturgjennomgang og intervjuer ønsker vi å svare på følgende problemstillinger: 1. Hvilke tiltak med fokus på fysisk aktivitet blir brukt for å forebygge overvekt i grunnskolen? 2. Hvilke tiltak mener gruppen er mest effektive og realistiske å gjennomføre? 2. TEORI/BAKGRUNN Norske barn har i løpet av de siste 30 årene blitt signifikant tyngre. Forekomsten av overvekt 1 og fedme 2 blant norske barn og unge ser ut til å være på samme nivå som i de andre nordiske landene og resten av Vest- Europa (Folkehelseinstituttet, 2008). Tall fra 2007 viser at prevalensen av overvekt og fedme hos norske barn mellom 4 og 15 år var henholdsvis 12,5 % og 2,1 % hos gutter, og 14,8 % og 2,9 % hos jenter, basert på internasjonale grenseverdier for kroppsmasseindeks. Dette er en betraktelig økning sammenlignet med data fra 1971-1974 (Juliusson et al, 2007). Økende forekomst av overvekt blant barn er bekymringsverdig, fordi en ser at barna tar med seg overvekten inn i voksen alder, og morbiditet knyttet til overvekt kan påvises allerede i barndommen (Maffeis og Castellani, 2007). Studier viser en invers sammenheng mellom fysisk aktivitet, nivå av overvekt og metabolske risikofaktorer. (Maffeis og Castellani, 2007). Det er generelt akseptert at mange kroniske tilstander starter tidlig i barndommen, og at forebyggingen derfor bør starte så tidlig som mulig (Twisk, 2001). Allsidig og regelmessig fysisk aktivitet ser ut til å være nødvendig for normal utvikling av organer og vev, og for yteevne og god helse både i oppveksten og i voksen alder. Fysisk aktivitet bidrar til å forebygge hjerte- og karsykdom, hypertensjon, fedme, diabetes type 2, visse former for kreft, osteoporose, og trolig artrose og belastningslidelser (Meen, 2000). I tillegg til de fysiologiske helsemessige konsekvensene av overvekt, ser en at overvektige barn og unge i snitt har større psykososiale problemer enn normalvektige. Enkelte studier viser at overvektige barn og unge blir oftere mobbet, har lavere selvtillitt, høyere nivåer av angst og rapporterer dårligere livskvalitet enn normalvektige (Warschburger, 2005). Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå (Sosial- og helsedirektoratet, 2000). Det er ikke full enighet om hvorfor vi i den vestlige verden stadig blir tyngre, men mye tyder på at redusert aktivitetsnivå/inaktivitet spiller en vesentlig rolle. På grunn av manglende målemetoder og ulike studiedesign er det vanskelig å konkludere med at dagens barn er mindre aktive, men en ser endringer på områder som aktiv transport (gange/sykling), kroppsøving i skolen 1 Kroppsmassindeks (vekt i kg/høyde i meter 2 ) over 25 2 Kroppsmassindeks over 30 Side 11

og organisert idrett, som tyder på at barna i dag er mindre aktive/har et endret aktivitetsmønster sammenlignet med tidligere generasjoner (Dollman, 2005). Tid brukt til stillesittende aktiviteter er også en indikator på det totale aktivitetsnivået. En norsk studie fra 2004 viser at 15 år gamle gutter sitter hele 6 timer daglig utenom skoletid (Torsheim et al., 2004). De norske anbefalingene for fysisk aktivitet for barn og unge er minimum 60 minutter hver dag, med minst moderat intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder (Helse- og omsorgsdepartementet, 2005). Helsedirektoratet publiserte i 2008 en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer i Norge. Kartleggingen viste at 9-åringene var mer aktive enn 15-åringene. I den yngste aldersgruppen tilfredsstilte 91 % av guttene og 75 % av jentene anbefalingene. Kun halvparten av 15-åringene tilfredsstilte anbefalingene (Helsedirektoratet, 2008a). Anbefalingene er minimumskrav, og forskning argumenterer for at de nåværende internasjonale anbefalingene kan være for lave. Opp mot 90 minutter daglig aktivitet ser ut til å være nødvendig dersom en ønsker å forebygge opphopning av risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (Anderssen et al.,2006). Foreldrenes sosioøkonomiske status ser ut til å ha innvirkning på barnas vekt. Andersen (2005) så på prevalensen av overvekt og fedme blant norske skolebarn, og konkluderte med at lav sosial klasse (målt etter foreldrenes utdannelse) er en av faktorene knyttet til overvekt. Oddsen for å være overvektig var dobbelt så høy i lav kontra høy sosial klasse (Andersen et al., 2005). Lavere odds ratio for overvekt hos både jenter og gutter med foreldre med høy utdanning ble funnet blant tiendeklassinger i Oslo, og denne sammenhengen bestod selv etter justering for etnisitet, familiestruktur, slanking og andre livsstilsfaktorer (Lien et al., 2007). Skolen er en god arena for tiltak for å forebygge overvekt, fordi en her når alle elever og kan skape gode aktivitetsvaner, uavhengig av sosioøkonomisk status. Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder antall kroppsøvingstimer, med 90 minutter ukentlig satt av til dette, hele 20 minutter lavere enn gjennomsnittet (Resaland, 2005). For å få mer tid til fysisk aktivitet i skolen må en enten utvide skoledagen, eller ta tid fra andre fag. Å ta tid fra andre fag har ikke ført til en nedgang i den akademiske prestasjonen i disse fagene. I tillegg viser studier en positiv effekt av fysisk aktivitet på konsentrasjon, hukommelse og klasseromsatferd (Trudeau og Shepard, 2008). Ved utvikling av strategier for å øke fysisk aktivitet blant barn og unge er teorier og teoretiske modeller et viktig grunnleggende element. Slike modeller kan gi en pekepinn på hvordan og hvor utviklingen av aktivitetstiltak best kan gjennomføres. Fra bruken av modeller og teorier som konsentrerer seg om de psykologiske, adferdsmessige og sosiale faktorer i forhold til de unge, har utviklingen gått i retning av fokus på ytre fysiske og sosiale miljøbetingelser. De tidligere helsepsykologiske teoriene og modellene kjennetegnes i stor grad av at adferd og endringer i atferd styres blant annet av de unges holdninger, forventninger, oppfatninger og opplevd sosial innflytelse fra miljøet rundt dem. Atferd blir altså styrt av bevisste og rasjonelle beslutninger som følger av bakgrunn og sosialisering, og ikke av følelser og handlingsprioritering. Barne- og ungdomssentrerte teoretiske modeller er sosial- kognitive modeller som er blitt brukt for å få en økt forståelse for barn og unges fysiske aktivitet. Modellene har fokus på viktigheten av å føle mestring, opplevelse av sosial inklusjon, tilhørighet og andre positive følelsestilstander som økt overskudd og psykisk velvære under aktivitet. Den sosial- økologiske tilnærmingen er et forsøk på å forstå barn og unges atferd som et resultat av samspill mellom faktorer på individnivå og faktorer i omgivelsene til barn Side 12

og unge. Dette perspektivet har vært nyttig for å øke fokuset på de mange elementene som omgir barn og unge på forskjellige nivåer, og som derfor virker inn på atferden og handlingsmønsteret deres (Helsedirektoratet, 2008b). Fysisk aktivitet er viktig for barnas utvikling, og for å forebygge overvekt og fremtidige helseproblemer. Å øke den fysiske aktiviteten i skolen vil være et forebyggende tiltak som når alle, uansett sosioøkonomisk status, og som vil komme barna til gode på mange områder, både fysisk, sosialt og psykisk. 3. METODE 3.1 Litteratur I teori og resultatdel baserer vi oss på offentlige publikasjoner fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet, stortingsmeldinger, evalueringsrapporter og publiserte artikler om barn, aktivitetsnivå, overvekt og tiltak i skolen fra nasjonale og internasjonale tidsskrift. 3.2 Intervju I denne rapporten har vi benyttet oss av intervju som kvalitativ metode. Vi har intervjuet to politikere og to rektorer ved hjelp av vanlige intervju og e-post intervju. Dette er personer som jobber innenfor skolevesenet og som har erfaring med tiltak i skoleverket. Dermed har disse personene innblikk i tiltak som er gjort i skolen i forhold til barn, fysisk aktivitet og overvekt. Vi har intervjuet rektorer og politikere fordi dette vil gi oss et innblikk i ulike tema fra forskjellige vinkler. Både fra de som styrer skolen fra overordnet nivå og de som styrer skolen innenfra. Under denne prosessen har vi vært fire studenter som har utviklet intervjuguiden, to var til stede på intervjuene og alle fire bearbeidet dataene sammen i etterkant. Vi mener den informasjonen vi har fått er troverdig med hensyn til at våre informanter har følt seg vel under intervjuene og har selv tatt initiativ til å utdype sine egne meninger. Intervju som metode har fått frem ulike sider av temaet for oppgaven som kanskje ikke kunne blitt innhentet på annen måte. Respondentene ved begge typer av intervju ble informert om at vi kom til å bruke informasjonen fra intervjuene i denne rapporten. Vi har forsøkt å holde informasjon som kan identifisere intervjuobjektene skjult. Derfor har vi ikke lagret navn eller informasjon om hvor personene jobber. Det eneste vi har notert er hvilke type stilling de har og enkelte detaljer vedrørende arbeidsoppgavene. Informert samtykke ble ikke signert, men vi fikk muntlig samtykke fra respondentene. Hadde vi brukt personlig informasjon ville vi sørget for signert samtykke, men vi mener at informasjonen vi bruker er såpass anonymisert at den ikke kan spores tilbake til respondentene. Resultatet av intervjuene ble sendt til respondentene for evaluering slik at de kunne Side 13

kontrollere om fremstillingen av deres utsagn var korrekt. Vi har ikke fått noen motsigelser fra våre respondenter. Flere sa at fremstillingen av intervjuene var god eller ok. 3.2.1 Styrker og svakheter ved intervjuene Intervju som metode gir utdypende informasjon fra ulike informanter og man får god innsikt i informantenes holding og meninger omkring temaet (Kvale, 1983). For at data som hentes gjennom intervju skal være korrekt, er det viktig at informantene svarer ærlig. På en annen side kan informantene holde tilbake informasjon eller benytte seg av formuleringer som kan påvirke informasjonen (Thagaard, 2002). Det er også mulig at informantene husker feil og slik gjengir feil informasjon uten å være bevisst på dette (Randalla & Phoenix, 2009). Intervjuguidenes åpne spørsmål øker sannsynligheten for å få bedre tilgang til respondentens synspunkter, tolkninger og meninger (Silverman, 2006). Når det ikke blir krevd spesifikke svar, vil informanten få mulighet til å beskrive sin opplevelse av ulike fenomen relativt fritt (Moyle, 2002). Således vil man få mer dyptgående og rike beskrivelser av informantene. Her får personene organisere egne beskrivelser og utdype hva de selv mener er viktigst, mens i et spørreskjema har eksperter allerede formulert svarene (Kvale, 1983). I denne rapporten ble seminstrukturert intervju valgt som metode. Man benytter seg av en intervjuguide som følges til en viss grad, men ikke slavisk. Det er mulighet for å gå videre på interessante spørsmål eller utelate spørsmål som informanten allerede har svart på. Samtidig kan man ha mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål til informanten dersom intervjueren føler at det er mer informasjon å hente ut fra de ulike temaene. Vi hadde fire spørsmål som var noe annerledes i intervjuet med politikerne på grunn av at vi stilte motsatte spørsmål til politikere og lærere. Ifølge Kvale vil alle kvalitative intervju være semi-strukturerte siden det ikke er snakk om en helt åpen samtale, men heller ikke et spørreskjema (Kvale, 1983). Selv om man kan stille oppfølgningsspørsmål i et seminstrukturert intervju, vil svarene vi får gjennom disse intervjuene til en hvis grad være sammenlignbare (Thagaard, 2002). Rektorer og politikere fikk like spørsmål seg imellom. Vi stilte spørsmål om blant annet hva informantene mente om registrering av overvekt i skolen og deres syn på overvekt i skolen. En svakhet ved intervjuet kan være at informantene svarer ettersom hva man føler er passende og hva intervjuer ønsker. Samtidig er kvalitative intervju i mindre grad reproduserbare enn for eksempel kvantitative metoder. Årsaken til dette er at intervjuet i seg selv skaper forandring. Informanten oppnår en ny innsikt, slik at et nytt intervju med samme person vil bli annerledes. Intervjuet som metode står derfor ovenfor et validitetsspørsmål. (Kvale, 1983). Måler vi det vi faktisk ønsker å måle? Er det forskjell mellom uttrykt mening og informantens virkelige mening? Dette er alle utfordringer vi har vært klar over når vi brukte intervju som datainnsamlingsmetode. Under intervjuene som ble gjort ansikt til ansikt var det to intervjuere og en informant. Vi unnlot å være hele gruppa på intervjuene siden fire intervjuere kanskje kan oppfattes som noe uryddig for informanten. Under intervjuene hadde Daniel rollen som hovedintervjuer, mens Karan noterte. Han stilte enkle oppfølgingsspørsmål, men hadde hovedsakelig en tilbaketrukket rolle. Det ble løst på denne måten fordi det er enklere for informanten å forholde seg til kun en intervjuer enn flere. Vi Side 14

brukte båndopptaker og noterte under intervjuet med rektor 1 slik at vi ikke skulle gå glipp av noe informasjon. Under intervjuet med rektor 2 benyttet vi oss bare av notater, siden informanten ikke ville bli intervjuet med båndopptaker. Fordelen med å benytte båndopptaker i en intervjusituasjon er at informasjonen fra intervjuene blir bevart og at vi kan gå tilbake å se på hva som ble sagt uten å bli påvirket av selektiv hukommelse. Ulempen med bruk av båndopptaker er at informantene kan føle seg utilpass (Thagaard 2002). En av informantene så ut som om han var noe brydd av dette i begynnelsen, men intervjuet i helhet tok forhåpentligvis ikke stor skade av dette og informanten virket fornøyd med selve intervjuet i etterkant. 3.2.2. Intervjuer via e-post, styrker og svakheter Vi gjennomførte også intervjuer via e-post. Dette ble gjort fordi vi hadde intervjuobjekter som var lite tilgjengelige og som befant seg for langt unna til at vi kunne besøke dem. Dette gjorde datainnsamlingsprosessen raskere og mer effektiv. Samtidig som at vi er klar over begrensninger som slike intervju over e-post kan innebære. Spørsmålene var de samme som i ansikt til ansikt intervjuene, men de ble sendt som et vedlegg som respondenten selv måtte fylle ut og sende tilbake. Det er flere begrensinger når det gjelder å intervjue personer. Både tid, kostnader og tilgang på intervjuobjekter kan være problematisk. (Meho, 2006). I vårt tilfelle var noen av intervjuobjektene langt unna og vi hadde ikke ressurser til å reise til intervjuobjektene. Intervjuene vi har gjort over e- post er ikke spørreskjemaer, men semi-strukturerte intervjuer. Dette har ført til at vi har kunnet intervjuet personer som befinner seg lang borte og som har en travel arbeidshverdag, noe som gjør dem utilgjengelige for mer omfattende typer av intervju. Transkripsjonen av intervjuene har også blitt enklere etter som at intervjuobjektet til en viss grad selv står for datainnsamlingen (Meho, 2006). På en annen side kan det ta litt lang tid før man får svar via e-post intervjuer enn om man møter opp hos den som skal intervjues. Dette avhenger av hvor motiverte respondentene er til å svare. I et tilfelle fikk vi svar fra respondenten etter to uker, der han stadfestet at han ikke hadde tid allikevel. Kanskje er det lettere å si nei til e-post intervju enn andre typer intervju. Det er også mulig at ikke alle som fikk invitasjon til intervju via e-post har lest denne. Dermed kan vi ha mistet verdifulle intervjuobjekter (Meho & Tiboo, 2003). Videre vil informasjonen man får via e-post intervju være enklere og kvantitativt mindre enn i andre typer intervju. Man mangler interaksjonen mellom intervjuer og intervjuobjekt og muligheter for tilbakemelding fra intervjuer (Panteli, 2002). Videre kan man ikke lese kroppsspråk eller ansiktsuttrykk, noe som kunne ha gitt oss verdifull informasjon om respondenten. Dette kan på en annen side føre til mindre påvirkning fra intervjueren sin side (Meho, 2006). Et intervju skal også være frivillig. Slik vil respondenter kanskje føle mindre press på seg gjennom e-post intervju. På denne måten kan man også svare når man føler for det og uten å bli påvirket av intervjuer sin timeplan. Sjenerte personer eller personer som uttrykker seg bedre skriftlig vil også ha en fordel med e-post intervju (Meho, 2006). Informert samtykke var en utfordring, men vi har sørget for informert samtykke også i intervjuene som er sendt via e-post. Samtidig har vi måtte sørge for å informere intervju objektene om ikke å gi fra seg sensitiv informasjon i intervjuet eller informasjon som kan gjøre at man kan identifisere respondentene. Side 15

Vi føler at vi har fått verdifull informasjon ut av e-post intervjuene så vel som ansikt til ansikt intervjuene. Forhåpentligvis har bruken av flere intervjumetoder ført til mer variert datamateriale, og at vi har fått belyst tema fra forskjellige vinkler, selv om datainnsamlingsmetodene ikke er ekstremt forskjellige. Slik har vi en mild form for triangulering av data, hvor man belyser et tema fra forskjellige vinkler. 3.2.3 Metodekritikk I analysen av intervjuene har vi trukket ut de generelle meningene og tankene som informantene hadde. Kanskje har noe gått tapt i denne prosessen, men det var utenfor prosjektets rammer og transkribere hvert intervju ned til minste detalj og så analysere hver linje. I følge teoriene om grounded theory bør data kodes linje for linje (Charmaz, 2006). Vi har ikke gjort dette og kan således ha gått glipp av informantenes dypere følelser omkring temaet. Vi mener likevel at vi har fått med oss essensen i hva informantene fortalte oss. I etterkant av intervjuarbeidet ser vi at det kunne vært gjort intervjuer av flere politikere og kroppsøvingslærere. Dette er imidlertid et gjennomgående tema i kvalitative metode, og blir kritisert av kvantitative metoder ved at de har for få informanter. Det kunne også vært nyttig og intervjue barna selv og høre hvordan de forholder seg til fysisk aktivitet, men dette ville medført en del etiske problemer, så vi valgte derfor og ikke intervjue barn. Problemet med å sende ut informasjon via e-post er at det kan være et sjansespill. Det er lett å ignorere e-post og ikke svare. Det er også lettere å svare via e-post, og ikke ta intervjuet ansikt til ansikt, når man får dette valget. Det kunne vært bedre og ringe til potensielle informanter istedenfor å basere seg på e-post. Når det kommer til intervjuguiden kunne den ha vært enda bedre utarbeidet da enkelte spørsmål overlappet hverandre, men noe av poenget med semistrukturert intervju er at man skal ha sjansen til å være fleksible. Her kunne gruppen ha laget en intervjuguide som hadde et bredere spekter av spørsmål, selv om spørsmålene ble nøye gjennomgått for å ikke tråkke på noen tær eller vise at vi var for eller i mot temaet som ble tatt opp. Hvis tidsaspektet i forhold til oppgaven hadde vært lengre, hadde det vært mulig å undersøke mer rundt tiltak som er gjort, og intervjuet flere lærere innenfor kroppsøving angående oppfølging. Det hadde også vært interessant å høre på forskere og politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå når det kommer til tiltak og langsiktige planer. Dette kan være interessante problemstillinger til fremtidig arbeid innenfor dette temaet. 4. RESULTATER 4.1. Hvilke tiltak med fokus på fysisk aktivitet blir brukt for å forebygge overvekt i grunnskolen? litteraturgjennomgang I Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring (2003-2004) legges det vekt på at skoledagen må gi tid til å dekke elevens behov for pauser, mat og fysisk aktivitet. Det fremheves at dagens sentralt fastsatte fag- og timefordeling er lite fleksibel, og gir lite rom for lokale tilpasninger og tilpasninger Side 16

til den enkelte elev og elevgruppes behov. Fysisk aktivitet, mat og drikke er forutsetninger for god læring (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). I mange skoler ser en at det er lite lek og fysisk utfoldelse, sett i forhold til de mulighetene som ligger innenfor rammene av læreplanene (Helsedepartementet, 2002). Ulike ordninger med fysisk aktivitet som en del av skoledagen i tillegg til kroppsøvingsfaget, er utviklet på lokalt nivå. Dette er mer vanlig på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Aktiviteten varierer over et stort spekter, med ulik bruk av organisering (felles og valgfrie aktiviteter) og lokale tilpasninger knyttet til tilgjengelige areal. En kartlegging utført av Læringssenteret i 2003 viser at de fleste ordningene medfører minimale ekstrautgifter i de tilfellene hvor ansvaret for aktiviteten inngår i det ordinære arbeidet ved den enkelte skole. Erfaringene som rapporteres er i hovedsak positive, med mer opplagte og motiverte elever, mindre uro og økt konsentrasjon i klasserommet. En viktig forutsetning for å lykkes er at personalet har tilstrekkelig kompetanse. Den lokale friheten til å disponere en del av tiden ut fra den enkelte skoles behov og forutsetninger gir skolene god mulighet til å kunne gjennomføre dette (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). 4.1.1. Fysisk aktivitet og måltider i skolen I 2004 satte Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet i gang prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Prosjektet har hatt som hovedmål å utvikle modeller der rammer for sunne måltider og daglig fysisk aktivitet er integrert i skolehverdagen. Modellene skal også være med på å gjøre helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters daglig fysisk aktivitet kjent. Det legges vekt på å nå både helse- og læringsmål gjennom samme tilnærming. Et tett samarbeid mellom de to direktoratene med ulike fagkompetanser har vært avgjørende for utviklingen av prosjektet og for prioritering på fylkes- og kommunenivå. Alle landets skoler ble invitert til å søke om prosjektmidler for å kunne utvikle gode arbeidsmodeller våren 2004. 200 skoler ble valgt ut basert på søknadene. I 2005 ble noen nye skoler inkludert, mens noen falt fra. Til sammen 350 var prosjektskoler i 2006. Det ble satt krav til at deltagerskolene skulle ha fysisk aktivitet og måltider integrert/forankret i en helhetlig plan for miljø og læring, og når det gjaldt fysisk aktivitet var kravet at det skulle tilrettelegges for at alle elevene skulle ha minst en time daglig aktivitet (Samdal et al., 2006). Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen har kommet med to hovedmodeller for daglig fysisk aktivitet, fagmodellen og midttime-/friminuttmodellen. Fagmodellen fokuserer på å bruke fysisk aktivitet i forbindelse med å nå kompetansemål i fag. Tilrettelegging skal involvere alle lærere og elever. Ved å legge fysisk aktivitet inn i fagene vil det oppnås variasjon i opplæringen, i tillegg til at aktiviteten bidrar til å være et konsentrasjonsfremmende element i undervisningen. Tromstun skole i Tromsø ligger i nærheten av idrettsanlegg og naturområder. Skolen tar utgangspunkt i fagmodellen, og har som mål å integrere fysisk aktivitet i teorifag gjennom elevbedrift og implementering i fag (Sosial- og helsedirektoratet med flere, 2007). I Midtime/friminutt- modellen skal elevene ha en lengre økt med sammenhengende fysisk aktivitet. Aktiviteten kan være fri lek eller et organisert tilbud. Midttimeordningen gir elevene et langt avbrekk i undervisningen og fremmer det sosiale miljøet og sosiale ferdigheter blant elevene. Modellen kan gjennomføres som en samlet lengre økt midt på dagen eller færre og lengre friminuttsøkter. Svelgen skule i Sogn og Fjordane har tilrettelagt midttimeordningen ved å starte Side 17

dagen fem minutter tidligere og ved å korte ned friminuttene. Midttimen er 45 minutter lang, og over en halv time blir brukt til aktivitet. To av dagene kan elevene bruke midttimen til valgfri fysisk aktivitet eller lekser, og de tre andre dagene er det obligatorisk fysisk aktivitet i midttimen. Skolens idrettshall deles opp i tre ulike aktiviteter som varierer fra dag til dag. Skolen har tilrettelagt ekstra for de inaktive elevene. Disse har fått ekstra veiledning av kroppsøvingslærer, samt at de kan være i en mindre sal og gjøre aktivitet sammen (Sosial- og helsedirektoratet med flere, 2007). Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen har blitt evaluert i to rapporter (2006 og 2008). Evalueringen i 2006 viser at de fleste skolene satte av 20-45 minutter til daglig fysisk aktivitet, men at denne tiden ofte inkluderer matpause. Flertallet av skolene tar tiden til fysisk aktivitet fra undervisningstiden, kun få skoler bruker utvidet skoledag for å få til dette. De vanligste modellene for å skape tid og muligheter for økt fysisk aktivitet er å organisere aktivitetsdager og turneringer, å ha færre, men lengre friminutt, integrering av fysisk aktivitet i undervisningen eller midttimemodellen. Få skoler innfrir kravet om 60 minutter daglig aktivitet. På barneskolene har det vært en økning i skoler som tilbyr lekeapparater, hinderløyper og ski/brettaktiviteter fra 2004 til 2006, mens på ungdomstrinnet har svært få av skolene endret sitt uteareal for å øke fysisk aktivitet. Både elever på barne- og ungdomsskoler har fått økt tilgang til gymsal i friminuttene. Når det gjelder hindringer for å legge til rette for fysisk aktivitet oppgir færre barneskoler dette i 2006 enn i 2004 (fra 55 % til 42 %). De reduserte hindringene er i stor grad knyttet til det fysiske miljøet. De organisatoriske hindringene har ikke endret seg. For ungdomsskolene har det totale omfanget av hindringer vært stabilt, men en ser en økning i hindringer knyttet til tid, økonomi og personale, og reduksjon i hindringer knyttet til bruk av innemiljø. 65 % av ungdomsskolene og 80 % av barneskolene har gjennomført kompetansehevingstiltak for lærere innenfor fysisk aktivitet. I rapporten kommer det frem et sterkt ønske fra lærerne om en nasjonal, nettbasert aktivitetsdatabase med beskrivelser av aktiviteter som kan gjennomføres. Resultatene fra evalueringsrapporten baseres på svar fra 85 skoler som deltok i spørreundersøkelser både før prosjektstart i 2004 og ved oppfølging våren 2006 (Samdal et al., 2006). Resultatene fra evalueringsrapport 2 baseres på 120 skoler som har svart på oppfølgingsundersøkelsene både i 2006 og 2008. Rapporten viser at det er en nedgang i antall skoler som opplever hindringer for å tilrettelegge fysisk aktivitet. Kun få prosent rapporterer om fysiske hindringer, mens økonomi og tid oppleves som større hindringer (henholdsvis 25 % og 6 % på barneskolen og 29 % og 22 % på ungdomsskolen). Ungdomsskolene har økt tilbudet av tilgjengelige fasiliteter for fysisk aktivitet fra 2006 til 2008. På barnetrinnet har det vært jevnt høyt siden 2006. Når det gjelder positive effekter av prosjekter rapporterer rundt 40 % av skolene at elevene har blitt mer konsentrerte i undervisningen, rundt halvparten sier at det sosiale miljøet blant elevene har blitt bedre og en tredjedel rapporterer mindre mobbing. Ingen av ungdomsskolene og kun 1 % av barneskolene rapporterer i 2008 om at prosjektet i høy eller svært høy grad har gått på bekostning av elevenes faglige læring (Samdal et al., 2008). På både barne- og ungdomsskolen har det vært en nedgang i antall elever som rapporterer at de flere dager i uken er aktive én skoletime per dag (fra 50 % til 29 % som rapporterer fysisk aktivitet hver dag/4-5 dager i uken i barneskolen og fra 41 % til 16 % på ungdomsskolen). Friminuttsaktiviteten har økt på ungdomsskolen, mens en på barneskolen ser en nedgang. Det har vært en reduksjon i tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen fra 2006 til 2008. Prosjektet har i denne perioden gått fra Side 18

å være et utviklingsprosjekt med stort nasjonalt trykk og midler til skolene, til å nå være en satsning det blir forventet at skolene selv skal følge opp innenfor sine eksisterende tids- og økonomirammer. Dette understreker viktigheten av oppfølging med stimuleringstiltak. Skolene som best har lykkes med å øke barnas aktivitetsnivå er de som har greid å integrere fysisk aktivitet som en del av undervisningen, men det legges vekt på at det er krevende å få integrert en hel time fysisk aktivitet i andre fag i løpet av en skoledag. Det ser ut til å være nødvendig å sette av en time fysisk aktivitet i elevenes undervisningsplan for å oppnå dette (Samdal et al., 2008). 4.1.2. Doktorgradprosjekt ved Trudvang skule, Sogn og Fjordane Geir Kåre Resaland, doktorgradstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane/ Norges Idrettshøyskole, har sett på virkningene av 60 minutter lærerstyrt daglig fysisk aktivitet i skolen over en periode på to år. Prosjektet ble utført på 4. og 5. klassetrinn. Målet med prosjektet var at elevene skulle oppleve daglig, lystbetont fysisk aktivitet der trivsel og aktivitet for alle skulle være i fokus. Erfaringene fra skolen er at organiseringen er blitt bedre, slik at både lærere og elever har blitt mer effektive når det gjelder å utnytte tiden til fysisk aktivitet (Resaland, 2006). Ved skolen ble det lagt vekt på at aktiviteter med lav terskel for deltagelse, men med moderat til høy intensitet i selve aktiviteten. Mesteparten av aktiviteten foregikk utendørs, uavhengig av både vær og årstid. Både lærere og elever ved skolen er godt fornøyde med den daglige fysiske aktiviteten. Lærerne rapporterte om mer opplagte og konsentrerte elever, spesielt etter uteaktivitet, og at de ble bedre kjent med elevene når de var sammen med dem i andre sammenhenger, noe som igjen kunne brukes konstruktivt i klasserommet. På grunn av de gode erfaringene har skolen valgt å satse på 30 minutter daglig lærerstyrt fysisk aktivitet for alle elevene (Mamen, 2008). Doktorgradprosjektet fokuserte i første rekke på å måle endringer i fysiologiske parametrer som kondisjonsnivå, vekt, blodtrykk, insulin, kolesterol og andre mål knyttet til helse. Det ble ikke gjennomført tester som målte skoleprestasjon, trivsel eller lignende, men tilbakemeldinger fra rektor og lærere er likevel verdifulle, fordi disse observerer elevene hver dag. Konklusjonen fra denne skolen er at fysisk aktivitet gir mange positive effekter, også utover det fysiologiske. Spesielt fremheves bedret trivsel på skolen, med observert mindre mobbing, større toleranse, bedre klassemiljø og et bedret læringsmiljø og konsentrasjon i andre fag (Resaland, 2006). 4.1.3. Mer fysisk aktivitet på 5. 7. klassetrinn Resaland påpeker at tiltaket fysisk aktivitet har vært preget av ganske vage retningslinjer, og at det ikke er lovfestet og dermed lett kan tape mot andre fag. De skolene som har satset mest på fysisk aktivitet har gjerne noen sterke pådrivere for dette, og den enkelte skoles tilbud blir veldig personavhengig (Resaland, 2006). Dette har nå endret seg noe, ved at det fra og med høsten 2009 ble det innført 76 timer fysisk aktivitet på 5.-7. klassetrinn. Aktiviteten skal tilrettelegges slik at alle elever, uansett funksjonsnivå, skal oppleve mestring, glede, fellesskap og variasjon i skoledagen (Lovdata, 2009). I forkant av innføringen av loven ble Rådgivingsgruppen for fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen, ledet av Marit Breivik, nedsatt. Gruppens oppgave var å gi råd til departementet, samt å arbeide for å øke oppmerksomheten om fysisk aktivitet i skolen. Regjeringen oppfordres av gruppen til å gi tid og penger til skolene slik at alle barn får muligheten til å være fysisk aktive i skoletiden hver dag, og at barna dermed når de nasjonale anbefalingene om daglig Side 19

fysisk aktivitet. I departementets forslag blir det lagt vekt på at aktiviteten ikke skal ha kompetansemål, og dermed heller ikke regnes som ordinær undervisning med krav til bruk av pedagogisk personale. De åpner for at kommunene og private grunnskoler selv skal kunne fastsette hvilken kompetanse som skal kreves for å lede aktiviteten. Rådgivingsgruppen er kritisk til dette punktet, og mener at en ved å bruke ikke- pedagogisk personale kan oppleve at de gode intensjonene med fysisk aktivitet i skole blir dårlig ivaretatt, og at de motoriske og fysiske forskjellene mellom elevene i verste tilfelle kan bli forsterket istedenfor utjevnet. I følge gruppen må de ekstra innførte timene med fysisk aktivitet tilrettelegges og ledes av kvalifisert personale. Det anbefales at de som skal arbeide med fysisk aktivitet er lærere, og har minst 30 studiepoeng kroppsøving i sin utdannelse, da dette arbeidet krever kunnskap om å motivere elever i inkluderende aktiviteter, evne til å tilpasse aktiviteten til elevens behov, samt kunnskap om motorisk, fysisk, sosial og psykisk utvikling (Rådgivingsgruppen for fysisk aktivitet i skolen, 2009). Rådgivingsgruppen for fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen har også bidratt i Utdanningsdirektoratets arbeidet med Idé- og ressursbank for fysisk aktivitet. Ressursbanken er nettbasert og kommer med gode råd og veiledning til skoler, slik at de kan komme i gang med fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Nettsiden inneholder en aktivitetsbank som regelmessig oppdateres med nye aktiviteter og tips, med fokus på glede og mestring ved bevegelse. Både fagmiljøer og brukere oppfordres til å foreslå aktuelle aktiviteter. Ressursbanken vil også inneholde faglige artikler levert av Helsedirektoratet (Skolenettet, 2009). 4.2. Resultat fra egne intervju Rektorene vi har intervjuet jobber på skoler med alt fra 100 til 250 elever. En skole hadde blandede klassetrinn hvor 1-4 klasse jobber sammen, mens en skole hadde alle trinn fra første klasse og til og med ungdomsskolen. Politikerne vi har intervjuet har erfarning innenfor skole og helsevesenet. En av politikerne innstiller i alle saker som har med helse, miljø, klima og energi å gjøre og er i tillegg fylkesråd. Den siste respondenten har erfaring som politiker men er kommunal leder for øyeblikket og følger opp vedtak som fattes i politiske organer. De har ikke noen form for registrering av overvekt i skolene vi har undersøkt. Det har vært mest fokus på vaksinering i den siste tiden. Både rektorer og politikere hadde ikke noe imot å gjennomføre et slikt tiltak, og på en av skolene ble foresatte kontaktet hvis personalet så at en elev hadde en usunn livsstil. På en annen side ser en annen rektor at det er to sider av saken. Det kan være bra å registrere overvekt for å kunne forhindre at barn blir overvektige, men at det samtidig kan bli problematisk ved at det blir en stigmatisering for barn som allerede sliter med vekta. Det er også fokus i media ved at man vil kvantifisere barns vekt og lage oppslag av dette. Målingen i seg selv mener rektoren er lite hensiktsmessig, men at det kan være en indikator. Det er kanskje mer det du gjør enn selve målingen som teller. En av politikerne vil heller bruke ressurser på hjemmet. Han mener at problemet med overvekt i hovedsak grunnes forhold i hjemmet, livsstil og holdninger. Dermed trenger man en ansvarliggjøring av foreldre i forhold til kosthold og livsstil. Han mener også at denne typen innsats i mindre grad vil stigmatisere den enkelte. Alle vi har intervjuet mener fysisk aktivitet i skolen er viktig, men at foreldrene også har et ansvar. Det hjelper lite om man sørger for aktivitet i skolen hvis barna kommer hjem til hamburger og tv Side 20