Skriftleg eksamen i Norsk, 130 30 studiepoeng UTSETT EKSAMEN 4. januar 2012 Sensur fell innan 25. januar 2012 NYNORSK Resultatet vert tilgjengeleg på studentweb første kvardag etter sensurfrist, dvs. 26. januar 2012 (sjå http://www.hist.no/studentweb). Vi gjer merksam på at frist for eventuelt å be om grunngjeving er 1 uke frå karakteren er gjort kjent iht. endring i lov om universiteter og høgskoler. Timar: 6 Hjelpemiddel: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Informasjon: Kandidaten skal svare på éi av dei to oppgåvene. Oppgåve 1 Ifølgje Kunnskapsløftet skal elevane ikkje berre lære å lese på skulen; dei skal også utvikle leselyst og gode lesevanar. Kva konsekvensar får dette for arbeidet med litteratur i norskfaget? Og korleis kan litteraturarbeidet støtte opp under lesing som grunnleggjande ferdigheit? Bruk gjerne eksempel frå barnelitteraturen du har på pensum. Oppgåve 2 Den vedlagde elevteksten er skriven av ein elev i 10. klasse til avgangseksamen. Oppgåva eleven valde, hadde denne ordlyden: Skriv ein artikkel, eit kåseri eller eit essay om kjøpegalskap. Lag overskrift sjølv. Eleven har bokmål som opplæringsmål. Gi ein analyse av elevteksten Pengesløserier. Legg særskilt vekt på sjanger og samanheng.
Vedlegg til oppgåve 2 (Merk at teksten går over to sider. Linjedelinga er den same som i den handskrivne versjonen til eleven.) Pengesløserier Kjøpegalskapen har snart gått så langt at den kan kalles en sykdom! Vi kjøper og kjøper, helt ustanselig. Er vi blitt avhengig av å kjøpe? Klarer vi ikke å stoppe? Vi kjøper uten å tenke. Vi kjøper ting vi egentlig ikke har bruk for, som er helt unødvendige. For mange er shopping blitt en hobby. Med en gang de får penger drar de til byen å handler dem vekk. Kanskje problemet er at vi har for mye penger som vi ikke vet hvor vi skal gjøre av. Hva skal vi med alle klærne vi kjøper? Trenger vi virkelig å kjøpe 12,7 kg klær i året. Blir vi ikke fornøyd hvis vi kjøper 8 kg, eller bare 6 kg. Problemet er ikke bare at vi kjøper masse klær, men at vi også kjøper de dyreste og flotteste kvalitetsklærne som har skyhøye priser. Eierne av leverandørene som leverer de dyreste kvalitetsklærne, som Calvin Klein og Ralph Lauren er styrtrike. De lever som fyrster. Ikke rart når du tenker på de ekstremt høye prisene i butikkene. Og at klærne blir produsert i østen hvor arbeidskraften er billig. Ungdommen er spesielt opptatt av dette med merkeklær. I enkelte miljøer er det faktisk slik at en må ha dyre merkeklær for å bli godtatt. Hvis en ikke har det kan en bli banka opp. Dette kan skape problemer for de fattige familiene. Når folk skal kjøpe seg bil er de kresne. Ingen vil ha gamle biler. Vi vil helst ha den nyeste sportsmodellen fra Mercedes eller BMW. Og den skal ha treinteriør, aircondision, alluminiumsfelger og varme i setet. Selv om det er høyst vanlig å kjøre rundt i vrak i U-land, nøyer vi oss bare med det beste her i Norge.
Når det gjelder mobiltelefoner er vi Nordmenn ekstremt kresne. Vi må ha det aller hotteste som fins på markedet. Vi kjøper mobiltelefoner med spill, kalender og internett, som kan brukes hvis du skal bestille pizza eller selge bil. Mobilen er ikke bare til å ringe med lenger. Den er utviklet til et apparat som kan hjelpe deg gjennom hverdagen. Den kan brukes til nesten alt. Den er utviklet med mange tjenester, som hjelper oss å bruke enda mere penger. I fjor brukte nordmenn over 1 milliard kroner bare på å kjøpe nye mobiltelefoner. Og vi brukte over 4 milliarder til å ringe for. Nesten 80% av befolkningen i Norge har mobiltelefon. Når vi nordmenn skal kjøpe oss hus er det om å gjøre å ha de størst og flotteste. Ikke alle har råd til dette, men de som har penger nok nærmest konkurerer om å eie de største og flotteste villaene med finest beliggenhet og best utsikt. De vil å ha de fineste hyttene. Hytter til mange millioner nedover langs sørlandskysten, eller oppe på fjellet. Enkelte har faktisk gått så langt at de har bygd opp helikopterdekk på taket og varmekabler i oppkjørselen til å smelte snø. Og båter til mangfoldige millioner som heller ikke er veldig billig i drift. Hvis du lever til du er 80 år har du kjøpt 889 kg tøy. Nesten ett tonn! Det er sjokkerende tall. Siden kgprisen på tøy er rimelig høy er det ikke få kroner en sløser bort på tøy gjennom et helt liv. Det er heller ikke uvanlig a bruke en 10 er på sjokolade hver dag. Det blir de også litt penger gjennom et helt liv.
Skriftlig eksamen i Norsk, 130 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 4. januar 2012 Sensur faller innen 25. januar 2012 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengeleg på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 26. januar 2012 (se http://www.hist.no/studentweb). Vi gjør oppmerksom på at frist for eventuelt å be om begrunnelse er 1 uke fra karakteren er bekjentgjort iht. lov om universiteter og høgskoler. Timar: 6 timer Hjelpemiddel: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Informasjon: Kandidaten skal svare på en av de to oppgavene. Oppgave 1 Ifølge Kunnskapsløftet skal elevene ikke bare lære å lese på skolen; de skal også utvikle leselyst og gode lesevaner. Hvilke konsekvenser får dette for arbeidet med litteratur i norskfaget? Og hvordan kan litteraturarbeidet støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet? Bruk gjerne eksempel fra barnelitteraturen du har på pensum. Oppgave 2 Den vedlagde elevteksten er skrevet av en elev i 10. klasse til avgangseksamen. Oppgaven eleven valgte, hadde denne ordlyden: Skriv en artikkel, et kåseri eller et essay om kjøpegalskap. Lag overskrift selv. Eleven har bokmål som opplæringsmål. Gi en analyse av elevteksten Pengesløserier. Legg særskilt vekt på sjanger og sammenheng.
Vedlegg til oppgave 2 (Merk at teksten går over to sider. Linjedelingen er den samme som i elevens handskrevne versjon.) Pengesløserier Kjøpegalskapen har snart gått så langt at den kan kalles en sykdom! Vi kjøper og kjøper, helt ustanselig. Er vi blitt avhengig av å kjøpe? Klarer vi ikke å stoppe? Vi kjøper uten å tenke. Vi kjøper ting vi egentlig ikke har bruk for, som er helt unødvendige. For mange er shopping blitt en hobby. Med en gang de får penger drar de til byen å handler dem vekk. Kanskje problemet er at vi har for mye penger som vi ikke vet hvor vi skal gjøre av. Hva skal vi med alle klærne vi kjøper? Trenger vi virkelig å kjøpe 12,7 kg klær i året. Blir vi ikke fornøyd hvis vi kjøper 8 kg, eller bare 6 kg. Problemet er ikke bare at vi kjøper masse klær, men at vi også kjøper de dyreste og flotteste kvalitetsklærne som har skyhøye priser. Eierne av leverandørene som leverer de dyreste kvalitetsklærne, som Calvin Klein og Ralph Lauren er styrtrike. De lever som fyrster. Ikke rart når du tenker på de ekstremt høye prisene i butikkene. Og at klærne blir produsert i østen hvor arbeidskraften er billig. Ungdommen er spesielt opptatt av dette med merkeklær. I enkelte miljøer er det faktisk slik at en må ha dyre merkeklær for å bli godtatt. Hvis en ikke har det kan en bli banka opp. Dette kan skape problemer for de fattige familiene. Når folk skal kjøpe seg bil er de kresne. Ingen vil ha gamle biler. Vi vil helst ha den nyeste sportsmodellen fra Mercedes eller BMW. Og den skal ha treinteriør, aircondision, alluminiumsfelger og varme i setet. Selv om det er høyst vanlig å kjøre rundt i vrak i U-land, nøyer vi oss bare med det beste her i Norge.
Når det gjelder mobiltelefoner er vi Nordmenn ekstremt kresne. Vi må ha det aller hotteste som fins på markedet. Vi kjøper mobiltelefoner med spill, kalender og internett, som kan brukes hvis du skal bestille pizza eller selge bil. Mobilen er ikke bare til å ringe med lenger. Den er utviklet til et apparat som kan hjelpe deg gjennom hverdagen. Den kan brukes til nesten alt. Den er utviklet med mange tjenester, som hjelper oss å bruke enda mere penger. I fjor brukte nordmenn over 1 milliard kroner bare på å kjøpe nye mobiltelefoner. Og vi brukte over 4 milliarder til å ringe for. Nesten 80% av befolkningen i Norge har mobiltelefon. Når vi nordmenn skal kjøpe oss hus er det om å gjøre å ha de størst og flotteste. Ikke alle har råd til dette, men de som har penger nok nærmest konkurerer om å eie de største og flotteste villaene med finest beliggenhet og best utsikt. De vil å ha de fineste hyttene. Hytter til mange millioner nedover langs sørlandskysten, eller oppe på fjellet. Enkelte har faktisk gått så langt at de har bygd opp helikopterdekk på taket og varmekabler i oppkjørselen til å smelte snø. Og båter til mangfoldige millioner som heller ikke er veldig billig i drift. Hvis du lever til du er 80 år har du kjøpt 889 kg tøy. Nesten ett tonn! Det er sjokkerende tall. Siden kgprisen på tøy er rimelig høy er det ikke få kroner en sløser bort på tøy gjennom et helt liv. Det er heller ikke uvanlig a bruke en 10 er på sjokolade hver dag. Det blir de også litt penger gjennom et helt liv.