Norsk Politi nr.1 // MARS 2010 En rapport som Politihøgskolen har utført på oppdrag fra Politidirektoratet er kritisk til kvaliteten på arrestasjonsteknikk i politiet: 6 av 10 ville strøket i forhold til skolens egne krav. Stryker i arrestasjon TEMA Politihøgskolen er i endring. Denne utgaven av Norsk Politi har en bred tematisk dekning av skolens mange roller og oppgaver. Side 6-23. Kronikk side 4 og 5.
Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: politidirektoratet@politiet.no Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Vale Frogner, Torfinn K. Weisser, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Torunn Dillan Pedersen, Jan P. Solberg (frilansjournalister), Erik Tallhaug, Tomm W. Kristiansen (foto), Karoline Johnsrud, Jarle Ramskjær (POD), Jon Erik Vold (Oslo pd) Øvrige bidragsytere: Politidirektør Ingelin Killengreen, Professor Tor-Geir Myhrer, Politihøgskolen, Hege Loftfjell, Tore Engen og Geir Smith-Meyer Johannessen (POD) Førstesidefoto: Erik Thallaug Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: 16 000 Neste utgave: Juni 2010 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN 1890-2367 «Politiet vil ikke be om, og heller ikke få, trafikkdata om vanlige innbyggere som lever sine vanlige liv» Leder Runar kvernen Redaktør Datalagring trussel for hvem? Debatten om datalagring engasjerer. Det politiske sluttresultatet vil være avgjørende for kriminalitetsbekjempelsen i fremtiden. Politiet er bekymret, med god grunn. Først og fremst skyldes bekymringen konsekvensene dersom Norge ikke tiltrer EUs datalagringsdirektiv. Det er et særnorsk fenomen at man diskuterer for eller imot EU, og på samme måte for eller imot datalagringsdirektivet. EU eksisterer, og Norge må forholde seg til det. Og det gjør vi da også. Det samme gjelder direktivet. Det er innført, og innføres nå, i 23 land som et effektivt virkemiddel mot terror og organisert kriminalitet. Med andre ord får direktivet konsekvenser for Norge uansett. Terror er dessverre grunnleggende internasjonal i sitt vesen. Kriminaliteten er i stadig større grad grenseløs. Dersom Norge ikke tiltrer direktivet er det fare for at Norge i større grad velges som arena og base for kriminell virksomhet, og at Norges bidrag til å bekjempe internasjonal kriminalitet og terror svekkes. Dette er et dramatisk perspektiv. Motstanderne av direktivet hevder at det er steg nærmere overvåkningssamfunnet. Det er gode grunner til å bringe dette perspektivet inn i alle debatter om kartlegging og registrering. Dagens og morgendagens teknologiske løsninger gir uante muligheter for misbruk av opplysninger som kan krenke individet og gi oss et samfunn vi ikke vil ha. Men vi godtar jo at opplysninger om oss lagres på mange områder, fordi det er gode hensikter og betryggende: Skattemessige forhold, korttransaksjoner, helseopplysninger, teleopplysninger, for å nevne noe. Det er grunn til å minne om hva datalagringsdirektivet faktisk er: Det er lagring av trafikkdata for en lengre periode enn teleoperatørene har i dag. Det er ikke lagring av innholdet i SMS, mail eller telefonsamtaler. Men: Hvem sendte til/ringte hvem? Når, hvor lenge? Dersom politiet skal få tilgang til trafikkdata kreves det mistanke om en straffbar handling, og det vil bli et strengt regelverk. Politiet vil ikke be om, og heller ikke få, trafikkdata om vanlige innbyggere som lever sine vanlige liv. Men i viktige saker som terrorbekjempelse, i saker hvor barn misbrukes og utnyttes, i narkotikasaker, saker om menneskesmugling, ID-tyverier og for øvrig alvorlig og/eller mobil kriminalitet kan altså politiet etter nærmere strenge regler kunne få tilgang til avgjørende trafikkdata som ikke er slettet. Så spørsmålet er da: Hvem er datalagring egentlig en trussel for? Innhold Tema Utdanning Bør politiutdanningen foregå mer på gata enn foran tavla? Hvor skal Poltihøgskolen ligge? Og hvilke muligheter gis det til etter-utdanning? Utfordringene er store og veivalgene mange. side 6-21 24 28 36 40 portrettet: johan fredriksen Før avreise takket president Barack Obama stabssjef Johan Fredriksen (52) for innsatsen. Den tidligere fotballkeeperen mener det hele var en lagseier. Jeg sa på forhånd at det ikke var nok å lykkes 99 prosent, sier Fredriksen. obama uten drama Politiet har fått mye skryt under og etter president-besøket. Til og med de som demonstrerte mot at Obama fikk Fredsprisen, har kun lovord å komme med. «Prosjekt karin» Familievoldsgruppa ved Stovner politistasjon reiste til Malmø for å få et innblikk i svenskenes nye modell «Prosjekt Karin». Der trekkes blant annet chatting fram som fremtidens avhørsform. ikke så dårlig, men ikke friskmeldt I de tre siste månedene i fjor var det totale sykefraværet for kvinner og menn i etaten på henholdsvis 8 og 3,9 prosent. Bjørn Jensseter har derimot ikke hatt en eneste sykedag siden han startet i politiet i Kragerø i 1974. 2 NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 3
Hvem bør få bli politi? kronikk Tor-Geir Myhrer Prof. Politihøgskolen Dette skoleåret er det tatt opp flere studenter ved Politihøgskolen (PHS) enn noen gang før, og inntaket skal økes ytterligere. oslo: Lenge har det pågått et arbeid for å få til en bredere rekruttering til politiet. Mens det tidligere har vært fokus på kvinneandelen ved skolen, rettes det nå mot minoritetsetniske studenter. Diskusjonen dreier seg ofte om studenter tatt inn på såkalte særskilte vilkår. Selv om ordningen også brukes for å oppnå geografisk og kjønnsmessig representativitet, er det inntak av minoritetsetniske studenter som vekker oppmerksomhet, senest ved pob Svein Engens innlegg om «Politiutdanning på ville veier» i Politiforum, også omtalt i VG i januar. Hvem er best egnet? Kritikken mot «særskilte vilkår» tar for gitt at det er de ordinære vilkårene som sikrer oss de beste politifolkene. Etter min oppfatning er det neppe slik. Om en opptaksprosess i det hele tatt kan plukke ut de som er best egnet til polititjeneste, eller om egnetheten heller burde vurderes når studentene forlater PHS, lar jeg ligge. Dersom noen er bedre egnet for politiet enn andre, og at opptaket skal finne disse, er «Selv om fysisk styrke og ferdigheter ikke er uviktig, er det sannsynligvis dette som betyr minst for å kunne snakke med alle i alle typer situasjoner.» RYKKER FRAM I KØEN: De med gode resultater fra de fysiske testene og med høye konkurransepoeng, foretrekkes i dag som fremtidige politifolk, skriver artikkelforfatteren. spørsmålet hvem som er best egnet. Polititjenesten er mangeartet, og PHS skal utdanne generalister politifolk med grunnleggende ferdigheter og helhetsforståelse av politiets oppgaver og rolle. Denne helhetsforståelsen kan være til stede hos personer med ulike sterke og svake ferdigheter og egenskaper. Når det fremholdes at skolen velger studenter «på øverste hylle», er det derfor en stigende aksept for at man må vurdere de som befinner seg øverst i mange ulike reoler. Jeg mener det er treffende når Politihøgskolens hjemmeside angir som den viktigste egenskap hos politifolk: «Kontakt med mennesker er et fellestrekk for mange av de ulike arbeidsoppgavene [politiet] arbeider med. Derfor er det viktig å kunne omgås alle mennesketyper. I alle situasjoner forventes det at politifolk opptrer korrekt og fornuftig. Når du er på jobb, vet du at det viktigste virkemidlet du har er kommunikasjon. Politiyrket er kontakt med mennesker. Små barn, eldre, glade, fortvilte, psykisk ustabile. Alle slags mennesker. Som politi må du kunne snakke med dem alle på en profesjonell og fordomsfri måte.» Må forstå sin rolle Hva fremmer denne evnen? Stor kapasitet for teoretisk læring og stor fysisk kapasitet, eller er det mer diffuse og vanskelig målbare egenskaper? De fleste vil nok være enig i at det er det siste, men det er viktig å understreke: Kapasitet for teoretisk læring er viktig, fordi gode teoretiske kunnskaper trengs når politifolk skal kommunisere med andre. Det samme gjelder fysisk styrke og ferdigheter. Visshet om at man kan håndtere situasjonen også om den verbale tilnærming ikke fører fram, gir ro og trygghet. Jeg påstår likevel at en tjenesteperson som er flink med folk og forstår sin rolle, er å foretrekke framfor en som først og fremst er teoretisk flink og godt trent! Reflekteres dette i hvordan studentene velges ut til PHS? Slik jeg ser det, er svaret nei. Etter at søkere som ikke har tilfredsstillende studiekompetanse, vandel eller ikke fyller absolutte medisinske krav er sjaltet ut, tilbys resten å melde seg til opptaksprøver, som begynner med forholdsvis omfattende fysiske tester over en halv dag. De som tilfredsstiller kravene PHS selv har fastsatt, kalles inn til intervju som ikke varer i over 20 minutter, noen ganger vesentlig kortere. Fysisk sterke skolelys foretrekkes Selv om fysisk styrke og ferdigheter ikke er uviktig, er det sannsynligvis dette som betyr minst for å kunne snakke med alle i alle typer situasjoner. Likevel brukes fysiske tester til å sjalte ut ca. 1/3 av de aktuelle søkerne før noe annet er undersøkt. Blant denne tredjedelen befinner det seg sikkert søkere med evner eller talenter som er kjærkomne for politiet. Og fysisk styrke og ferdigheter er det som lettest lar seg trene opp og forbedre over tre år. En undersøkelse gjennomført av Bjørn Barland ved Politihøgskolens forskningsavdeling viser dessuten at et stort flertall av de som ser på politiet som et aktuelt yrkesvalg, er opptatt av å holde seg i god fysisk form. Om man forkortet og forenklet de fysiske opptaksprøver, vil politistyrken neppe i større grad enn i dag bestå av personer med dårlig fysikk. De som går videre fra de fysiske testene, får vise seg fram i et intervju på opptil 20 mi- synes å bli intervjuet i kortest tid. Fysisk sterke skolelys nutter. Selv om opptaksnemndene besitter betydelig erfaring, kreves det nesten klarsynthet for å kunne plukke ut de beste politiemnene i løpet av noen minutter. Observasjoner tyder på at nemndene ikke har så stor tro på det selv heller: De med gode resultater fra de fysiske testene og med høye konkurransepoeng synes å bli intervjuet i kortest tid. Fysisk sterke skolelys foretrekkes i dag som fremtidige politifolk. Opptaksprøvene bør snus på hodet Tar vi på alvor at evnen til kommunikasjon er den viktigste egenskapen for en polititjenesteperson, og at vi bør lete etter de som i størst grad har den, bør dagens opptaksprosess snus på hodet både i omfang og rekkefølge. De som kommer gjennom den innledende screening, bør få en halv dag med opptaksnemnda, dels enkeltvis, dels i gruppe: Hvor man gjennom et samtaleopplegg, caser og tester gir søkerne en score. De som oppnår en tilstrekkelig score fortsetter til en forkortet og forenklet fysisk test, for å sjekke om de har et tilstrekkelig fysisk prestasjonsnivå til kunne trenes opp på PHS. Slik vil vi også kunne finne og beholde søkere med andre positive egenskaper i tillegg til de kommunikative, som også er viktige for polititjenesten, men som verken kan måles i fysisk styrke eller konkurransepoeng. I et pluralistisk og mangfoldig samfunn bør man innenfor angitte rammer - kanskje nettopp søke etter de som har en særskilt innsikt, kunnskap, forståelse eller ferdighet. Deretter blir det PHS oppgave i løpet av tre år å videreutvikle politistudentene til duglige politifolk i en mangfoldig virkelighet. Innbyggerundersøkelsen angår alle faglig sett Hege Loftfjell Seniorrådgiver Politidirektoratet Nå har TNS Gallup, på oppdrag fra Politidirektoratet, gjennomført den andre innbyggerundersøkelsen på to år. At det på nasjonalt nivå ikke er de helt store endringene å spore, er kanskje ikke så overraskende. Politiet har fortsatt høy tillit. Vi får gode skussmål når det gjelder krisehåndtering og trafikk og folk i Norge føler seg trygge, uansett hvor de bor. Verre er det når vi spør folk om hvordan de oppfatter politiets etterforskning av vinningskriminalitet og hærverk. Eller om de opplever at politiet er til stede der det skjer når det skjer. Det gjør de nemlig ikke nødvendigvis. I år er det også flere enn i fjor som opplever at kriminaliteten øker i det er vinningskriminaliteten de først og fremst tenker på. Og det stemmer jo godt overens med våre egne straffesakstall. I Innbyggerundersøkelsen stiller vi publikum mange spørsmål. Både om politiet som samfunnsaktør, som oppgaveløser og som tjenesteyter. Vi har bestemt oss for å stille samme spørsmål år etter år, slik at vi kan sammenlikne tallene. Men hva skal vi bruke svarene til? Dukker vi litt ned i materialet, finner vi interessant forskjeller, både distriktene imellom og fra ett år til det neste innenfor samme distrikt. Hva kan forklare slike forskjeller? Hvordan kan vi bruke resultatene til å finne forbedringsområder? Hva er det som gjør at et distrikt som skårer dårlig på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, gjennomgående får gode tilbakemeldinger fra publikum? Hva er det som påvirker folks holdninger og er det noe vi kan gjøre? Slike spørsmål, og mange flere, er det vi nå må stille oss. Vi må sette oss ned for å tolke og analysere det unike materialet disse undersøkelsene representerer for oss. Vi må sammenlikne resultatene med andre informasjonskilder vi har om polititjenesten og politiproduktet. Vi må sette oss mål i forhold til de ulike områdene som er undersøkt, og følge utviklingen over tid. Hvilke områder er det vi først og fremst må ta tak i? Hvor ambisiøse målsetninger skal vi ha? Vi må forsøke å finne forklaringer på hvorfor vi gjør det bra på noen områder og svakere på andre. Så må vi selvsagt også finne ut hva det er som skal til for å påvirke folks oppfatning av og holdning til politiet. Hva er det vi kan gjøre noe med selv, og hva må vi samarbeide med andre om? Hvordan kan vi for eksempel bli flinkere til å bruke mediene mer aktivt for å nå fram til publikum? I arbeidet med å følge opp undersøkelsen kan ikke Politidirektoratet jobbe alene. For at vi skal kunne sette oss forbedringsmål og finne fram til de mest effektive forbedringstiltakene, må distriktene på banen. Arbeidet med å forbedre oss er noe som bør involvere og engasjere på alle nivå i politiet. Det er i det direkte møtet med publikum at inntrykkene dannes. Derfor må de som jobber i operativ tjeneste være med. Alle som representerer et ansikt utad, er med på å påvirke hvordan folk oppfatter oss. Alle, fra politimesteren og administrasjonssjefen til vakta og operasjonssentralen, er viktige ansikter utad. Kommunikasjonsrådgivere åpenbart. Men også vi som for det meste sitter og knatrer og skriver, hvem er det vi skriver til og for? Det er vel publikum, det også. Det er med andre ord vanskelig å finne at det er noen i vår etat som ikke trenger å bry seg, eller som ikke er viktige å ha med når vi selv skal påvirke hvordan publikum oppfatter oss. Politidirektoratet har satt i gang et oppfølgingsarbeid for å tolke resultatene nærmere, for å vurdere hvordan vi kan nyttiggjøre oss dem best mulig, og for å finne ut hvilke tiltak som hver på sitt område vil være best egnet for at vi skal nå målet om å forbedre oss. Vi ønsker deltakelse fra alle politidistriktene i dette oppfølgingsarbeidet. «Alle som representerer et ansikt utad, er med på å påvirke hvordan folk oppfatter oss.» 4 NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 5
T utdanning Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Erik Thallaug Å lære politiyrket bygger på livslang læring og erfaring. Men hvilke metoder og modeller fungerer best? Teori vs. praksis ET SKOLE-EKSEMPEL: Simen Bakke er nestleder blant studentene på Politihøgskolen. Han følger i likhet med de andre læreplanen, som 6 består mer av teori enn av praksis. NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 7
utdanning «Det finnes allerede et kortere utdanningsopplegg på Politihøgskolen for blant annet grensekontrollører og fangetransportører.» «Det er klart at studentene kan lære å sette på håndjern på relativt kort tid, men evnen til å behandle mennesker med respekt (...) tar tid å utvikle.» «Jeg har pekt på soldater som har vært i Afghanistan. Har du patruljert gatene i Kabul, tror jeg du er i stand til å gjøre det i Oslo, uten tre år på skolebenken.» «I dag vet politibetjentene alt om hva de ikke har lov til, men de vet ikke hva de faktisk skal gjøre for å fange en lovbryter. De er ikke sultne lenger.» Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund Nina Skarpenes, assisterende rektor ved Politihøgskolen Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet Svein Engen, Romerike politidistrikt Det handler om borgernes rettssikkerhet og trygghet, sier assisterende rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes. Hun er klar på at studentene trenger tre års studier før de er ferdig utdannet. En treårig utdanning med både praktisk og akademisk tilnærming er med på å underbygge politiets høye status i samfunnet. Dessuten bidrar kunnskap til at respekten for mennesker i vanskelige situasjoner øker, mener den assisterende rektoren. Politibetjentene møter mange ulike oppgaver og menneskeskjebner på gata. Samtidig skal de sikre borgernes trygghet og rettsikkerhet. Da er det utrolig viktig at de er godt skolert, både teoretisk og praktisk, påpeker Skarpenes og trekker fram evne til etisk refleksjon over egne handlinger som et viktig eksempel. Hun synes det er underlig at noen mener at det krever mindre å utdanne politibetjenter enn for eksempel sykepleiere eller sosionomer. Det er klart at studentene kan lære å sette på håndjern på relativt kort tid, men evnen til å behandle mennesker med respekt og ha alternative løsningsstrategier tar tid å utvikle, understreker hun. Trenger ikke akademikere på gata Politiutdanningen i dag er altfor lite praktisk rettet. Vi må få tilbake fokuset på polititaktisk arbeid, sier politioverbetjent Svein Engen ved Romerike politidistrikt. I dag vet politibetjentene alt om hva de ikke har lov til, men de vet ikke hva de faktisk skal gjøre for å fange en lovbryter. De er ikke sultne lenger, og da har vi tapt mye, sier Engen. Han mener det brukes for mye tid på fag som det ikke er særlig behov for, som kriminologi, sosiologi og andre samfunnsfag. Det er greit med noe, men nå er det bare praksisåret som er den virkelige politiutdanningen. Legg opp undervisningen mer praktisk fra starten, bruk mer tid på tema som stoff, kriminalteknikk og fotografering av åsted, poengterer Engen, som ikke ønsker en ettårig utdannelse. Dette er et stort fagfelt, men ønsker folk mer akademisk utdanning, kan de ta det andre steder enn på Politihøgskolen, fastslår han. Vil ha oppgavene løst Du trenger ikke tre års utdannelse for å bli fingertrykksekspert, sier nestleder i fremskrittspartiet, Per Sandberg. Han ønsker en modulbasert politiutdanning. Lederen av justiskomiteen påpeker at bemanningssituasjonen i politiet er prekær. Målet er å få flere politifolk ut i gata raskest mulig. En løsning er å innføre en kortere utdannelse for spesialiserte oppgaver som patruljering, spesialkompetanse, transport og vakthold, sier Sandberg. Han mener likevel at en treårig utdannelse skal være utgangspunktet, men at det er feil vei å gå når overvekten av fagene er av akademisk art, selv om etaten argumenterer med at det er viktig for at studentene skal se helheten. Helhet for meg er strafferettskjeden. Vi må ha nok ressurser til å ta de kriminelle tidligst mulig. Jeg har pekt på soldater som har vært i Afghanistan. Har du patruljert gatene i Kabul, tror jeg du er i stand til å gjøre det i Oslo, uten tre år på skolebenken, poengterer han. Forslaget om modulutdanning er et bomskudd Det er kanskje på tide å starte debatten om den obligatoriske grunnutdanningen bør økes til fire år, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Han mener Framskrittspartiets forslag om en modulbasert utdanning er et sjumilssteg tilbake. Det finnes allerede et kortere utdanningsopplegg på Politihøgskolen for blant annet grensekontrollører og fangetransportører. På gata trengs det en breddekompetanse, poengterer han og lufter tanken om et fjerde fordypningsår med sterkt fokus på politifag. Det siste året har jeg registrert stadig flere kritiske røster blant studentene, som mener at de lærer for lite om politifagene. Rent akademiske fag er en vesentlig del av utdannelsen, men jeg tror man bør analysere kunnskapsnivået på dagens studenter. Det er langt høyere enn det var da høgskolen kom, sier Johannessen. Ønsker mer fokus på det praktiske Studentene ønsker mer fokus på operative politifag. Det er inntrykket til studentrådsleder Sindre Kolstad. Det betyr ikke at vi skal gå bort fra mer akademiske fag. Det er heller snakk om en omfordeling av studiepoeng, hvis det er mulig innenfor kravene til studieplanene, forklarer Kolstad. Han mener at pensum er godt satt sammen av teori og praksis, men at det er ønskelig med mer operativ trening det første året for å være enda bedre forberedt foran praksisåret. Også i tredjeåret er det ønske om mer operativ trening, spesielt innen våpenbruk. Kolstad mener samtidig at blandingen av teori og praksis er unik. Et godt eksempel er psykologilærere som er flinke til å trekke inn faget i det operative arbeidet, som hvordan man reagerer i krise og hvordan man kan håndtere etterreaksjoner, sier han og understreker at utdanningen må være treårig. Etter å begynt på tredjeåret, skjønte jeg hvor lite jeg kunne da jeg begynte i praksis. Med veiledning og oppfølging lærer man veldig mye som legger grunnlaget for det siste året. Da fortsetter vi læringen og setter sammen brikkene til en helhet, forklarer han. 8 NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 9
utdanning høy KValiTET: Mange luer gikk i været da studenter fra Politihøgskolen fikk utdelt sine avgangsvitnemål i Oslo Rådhus i 2009. Det var det høy kvalitet på søkerne i 2009. Med god margin kunne vi tatt opp 720 kvalifiserte allerede da, sier rektor ved Politihøgskolen Hans Sverre Sjøvold. Foto: MORten Holm / SCANPIX Klar til å ta i mot flere studenter Vi har en organisasjon som kan håndtere volumøkningen, sier rektor Hans Sverre Sjøvold. Omorganiseringen i 2008 har gjort Politihøgskolen smidigere. Sjøvold legger likevel ikke skjul på at en så stor studentøkning kan være krevende. Flere studenter genererer flere lærere. Det forplanter seg til personal og investering i utstyr. Og selvfølgelig til behov for større lokaler. Men den nye organisasjonsmodellen som ble innført i 2008, har gjort oss smidigere, og fokuset på ledelse er blitt tydeligere. Uavhengig av om studenttallet går opp eller ned, vil organisasjonen kunne bestå med små justeringer, sier Sjøvold. Han forteller at mange av endringene kom etter signaler fra ansatte. Først opp, så ned? Studentøkningen er en direkte konsekvens av Bemanningsutvalgets rapport «Politiet i 2020» som ble lagt frem av Politidirektoratet i 2008. Anbefalingen lød på en økning fra 1,8 til 2,0 polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere, for å ta igjen befolkningsveksten og kriminalitetsutviklingen. For å øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten fra 12 500 til 14 500 besluttet regjeringen høsten 2009 å øke antallet studenter til 720. Dette gjør det mulig å planlegge, sier Sjøvold, som følger nøye med på prognosene. Avgangen fra etaten er mindre nå enn for et år siden, dermed kan målet nås før 2020. Den dagen vi ikke trenger like mange bachelor-studenter lenger, er planen å øke kapasiteten innen etter- og videreutdanningen. Kompetanseheving er det viktigste virkemiddelet for å levere et godt politiprodukt, sier han og poengterer at det er viktig med stabile rammeforutsetninger framover. Nå har vi designet og bemannet en organisasjon som kan ta 720 studenter i årene som kommer, og gleder oss til å gi vårt bidrag i arbeidet med å utvikle etaten. Hva er kvalitet? Politihøgskolen ble en del av samordna opptak i 2009, og det har ført til at det brukes kortere tid til opptaket enn før. Samme søknadsfrist som andre studier og søknad via nettet har gitt bedre tilgjengelighet for søkerne. I 2009 var det høy kvalitet på søkerne, Med god margin kunne vi tatt opp 720 kvalifiserte allerede da, sier Sjøvold, som måtte opprette fire opptaksnemnder i stedet for én for å håndtere søkervolumene. Likevel varsler han en gjennomgang av reglementet. I dag utdanner vi generalister, et kompetansemessig enhetspoliti som kan løse de fleste oppgaver. Det er god kvalitet på studentene, og arbeidsgiverne er tilfredse. Likevel må vi være villige til å diskutere opptakskrav og prosedyrer. Vurderer vi de rette kriteriene? Legger vi for stor vekt på studentenes inngangskompetanse når utdanningen i stor grad gjør studentene godt kvalifiserte etter tre år? Er det krav i opptaksreglementet som hindrer søkere med viktig kompetanse i å bli tatt opp? Dette skal en intern arbeidsgruppe gjennomgå. Deretter beslutter Politidirektoratet, sier Sjøvold. I opptaksreglementet står det at det skal være en god balanse mellom menn og kvinner, at studentene skal komme fra hele landet, og at politiet skal være representativt for befolkningssammensetningen. Hans Sverre Sjøvold, rektor ved Politihøgskolen. Unyansert debatt Det gjør at noen må gå foran andre. Det vil aldri være millimeterrettferdighet i et skjønnsbasert system, understreker rektoren. Han mener mangfold er et gode, men at diskusjonene ofte dreier seg om minoritetene. Det minner mer om en debatt om norsk integreringspolitikk enn om opptaksreglene på Politihøgskolen. Fokus bør ligge på den særskilte kompetansen, som polititjenestemenn- og kvinner med minoritetsbakgrunn innehar, sier Sjøvold. Vi kan ikke ha en diskusjon om hvorvidt kvaliteten holder. Vi må forsikre omverdenen om at de vi tar opp og sender ut, er gode nok. Troverdig vaktbikkje Hva skal politiet være? Sjøvold stiller stadig dette kontrollspørsmålet. Hva er så visjonene for Politihøgskolen? Vi må sørge for gode rammer for studentene. Vi tar rollen som monopolist på alvor, og må levere tilbudet som trengs. I tillegg skal vi være representert i de tunge og faglige utviklingsmiljøene for norsk politi. Vi skal søke å sette den kriminalpolitiske agendaen, bidra til den kritiske debatten og være en faglig premissleverandør for norsk politi, fastslår Sjøvold som er glad for friheten de blir gitt fra Politidirektoratet. Vi må ha avstand til beslutningstagere og kunne se på dem med et kritisk blikk, spesielt innenfor forskningen. Faglig autonomi gjør at vi kan være en troverdig vaktbikkje i forhold til vårt eget system, og det skal vi være, konkluderer rektoren. 10 NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 11
utdanning MIDT I DEBATTEN: Politihøgskolen på Majorstua i Oslo har plassproblemer. Flytte eller bytte? I februar fikk Politidirektoratet i oppdrag av Justisdepartementet å utrede alternativene til politiutdanning både i og utenfor Oslo. Regjeringen har besluttet at det skal igangsettes en prosess med sikte på å løse utfordringene knyttet til lokaler for Politihøgskolen. Justisdepartementet ber Politidirektoratet om å utarbeide en forstudie, som skal danne grunnlag for videre beslutninger. I forstudien må alle alternativer utredes, det vil si politiutdanning både i Oslo og utenfor Oslo, sier statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen. Det gis ingen tidsfrister, men ifølge Justisdepartementet skal dette diskuteres i møter med Politidirektoratet. Avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet har fulgt lokaliseringsprosessen tett. I oppdragsbrevet framgår det at det skal gjennomføres en kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets regime for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringer. Dette vil medføre, slik vi oppfatter det, en helhetlig og grundig analyse av problemstillingen, sier Rolland. Blant det som skal utredes, er et alternativ der forutsetningene i Soria Moria II er ivaretatt, det vil si nye lokaler i Oslo for Politihøgskolen samtidig som det etableres ny politiutdanning utenfor Oslo. Politidirektoratet analyserer oppdraget nå, men vi ser at det innebærer at vi må vurdere alternativer som blant annet Foto: PHS Dette er lokaliseringssaken: Økende studentvolumer har ført til kapasitetsmangel ved Politihøgskolen på Majorstua. På kort sikt er dette løst ved å opprette avdelinger på Kongsvinger og i Stavern. Dagens lokaler på Majorstua kan ikke utvides slik at det blir tilstrekkelig plass. Både Politihøgskolen, Politidirektoratet og justisministeren har sagt at Oslo er det beste alternativ for en ny skole. I mars 2009 fikk Politihøgskolen tilbud fra Oslo kommune om å overta Sogn VGS, hvor ett alternativ er å rive og bygge nytt. Skolen kan overtas høsten 2013. I Soria Moria II-erklæringen fra 2009 sier regjeringen at de vil igangsette arbeid med nye lokaler i Oslo for Politihøgskolen og etablere ny politiutdanning utenfor Oslo. I september 2009 uttalte Liv Signe Navarsete at en ny skole bør ligge på strekningen Bergen Trondheim. I februar 2010 fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede alternativer både i og utenfor Oslo. Beslutningen ligger hos Justisdepartementet. innflytting i lokaler i eller utenfor Oslo, nybygg i eller utenfor Oslo, oppussing, modernisering eller utvidelse av dagens lokaler i Oslo samt fortsatt bruk av dagens lokaler supplert med leie av tilleggslokaler, oppsummerer han. Vil ha flere søkere Flere søkere må til for å opprettholde kvaliteten, understreker studentrådslederen, Sindre Kolstad. Det er bra at det blir flere studenter på Politihøgskolen, men økningen har gått veldig fort. Nå må søkertallet økes tilsvarende, slik at vi får nok kompetente studenter og slipper å senke kravene, sier han. Det bør være gode og harde krav, men vi må se på om det kan være fornuftig å legge det opp på en annen måte, utdyper han. Kolstad understreker at utdanningen må være attraktiv, men at det ikke er nok. Det kan være snakk om lønn, arbeidsforhold eller andre ting. Politiet har fortsatt en vei å gå når det gjelder image. Politikonflikten i 2009 kan ha gjort det vanskeligere å rekruttere folk til yrket, selv om politiet fortsatt har en høy status, mener han. Mest bekymret for lærerne Det blir stadig vanskeligere å få tak i lærere som kan politifag, har erfaring fra yrket og har gode pedagogiske evner. Det kan få konsekvenser for kvaliteten, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Fagforeningslederen forteller om voksende kritikk fra studenter som mener at ikke alle lærere holder godt nok faglig nivå, og at utskifting av lærere gir for liten stabilitet. Politihøgskolen må være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass. Det er avgjørende for omdømmet og rekrutteringen av lærerkrefter, sier han. En fornuftig turnusordning og gode lønnsvilkår er viktig. Etaten blir ikke attraktiv nok når det gjøres store unntak fra arbeidsmiljøloven, påpeker han. Gjennom den gradvise økningen har det ikke manglet advarsler om at kvaliteten på studentene kan bli dårligere. Det har ikke slått til, konstaterer Johannessen. Jeg registrerer at deler av medlemsmassen påstår at det er lettere å komme inn nå. Vi må diskutere med fakta som utgangspunkt. Det betyr å være tydelig på hvor mange som kommer inn etter at det er gjort unntak, enten det er snakk om norskkunnskaper eller på andre området. Dessuten må kommunikasjonen være åpen og uten prestisje, poengterer han. Kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen ved Politihøgskolen er for en åpen linje. Vi har ingenting å skjule. Vi arbeider iherdig med å framskaffe og kvalitetssikre tall og statistikker. Det vi har av materiale, er tilgjengelig, sier hun. Leter etter flere praksisplasser Utplassering av 720 studenter i politidistriktene utfordrer Politihøgskolens læringsmodell. Praksisopplæringen i andre studieår er en viktig del av bachelorutdanningen, og kravet til kvalitet er strengt. For å kunne opprettholde akkreditering som høgskole, vektlegges gjennomføring av pedagogisk veiledning. Hver student har egen praksisveileder, som veileder etter bestemte kriterier. Refleksjon over egen praksis er ett av flere sentrale prinsipper i opplæringen, forklarer studieleder Terje Garnås Kristiansen. Og når antall studenter øker til 720, øker samtidig etterspørselen etter kompetente veiledere. Derfor har Politihøgskolen har oppnevnt en gruppe som vurderer alternative læringsmodeller i studieåret, uten at kvaliteten skal forringes, forsikrer han. Høgskolen dekker driften av praksisopplæringen i henhold til fagplanens bestemmelser, mens politidistriktene selv lønner praksisansvarlige og veiledere. Flere studenter vil nok generere andre utgifter, men politidistriktene vil oppleve en betydelig ressursøkning i form av motiverte og engasjerte nye polititjenestemenn og -kvinner. Studentene tildeles politimyndighet og benyttes til alle ordinære oppdrag, sier Garnås Kristiansen som skal skaffe 168 flere egnede studieplasser til høsten 2011. Søkere til ulike politidistrikt Politidistrikt 2009 2010 Østfold 22 24 Follo 18 18 Romerike 24 28 Hedmark og Gudbrandsdal 19 21 Vestoppland 18 20 Nordre Buskerud 6 12 Søndre Buskerud 26 26 Asker og Bærum 12 22 Oslo 30 40 Vestfold 24 27 Telemark 22 28 Agder 24 32 Rogaland 24 36 Haugaland og Sunnhordland 12 20 Hordaland 26 36 Sogn og Fjordane 8 8 Sunnmøre 12 20 Nordmøre og Romsdal 18 22 Sør-Trøndelag 14 26 Nord-Trøndelag 11 13 Helgeland 12 13 Midtre Hålogaland 10 10 Salten 12 16 Troms 15 20 Vestfinnmark og Østfinnmark 12 14 Kjønnsfordeling 2003 Menn 1298 Kvinner 725 Tatt opp 240 2004 Menn 1567 Kvinner 832 Tatt opp 280 2005 Menn Kvinner 1494 771 Tatt opp 360 2006 Menn 1307 Kvinner 658 Tatt opp 360 2007 Menn Kvinner 1174 715 Tatt opp 432 2008 Menn 1204 Kvinner 786 Tatt opp 432 2009* Menn 2098 Kvinner 1325 Tatt opp 552 * Fra 2009 ble Politihøgskolen en del av Samordna opptak, og søknadsprosessen ble omgjort. Søkertall fra og med 2009 kan derfor ikke direkte sammenliknes med tidligere år. Kilde: PHS Har kapasitet til å ta flere Hordaland politidistrikt 2009 26 i praksis 2010 36 i praksis 2011 Ikke avklart Logistikken blir den største utfordringen, men vi skal takle det, sier praksisansvarlig Olav Skeie i Hordaland politidistrikt. I dag har 12 studenter praksis på politihuset, mens de resterende 14 er fordelt på stasjonene i Fana, Os, Sotra, Askøy og Lindås. Til høsten utvides radiusen ytterligere med Odda, Kvinnherad og Voss. Alle er glad for å få studenter. Før var disse lensmannskontorene for langt unna, Han tipper på et sted mellom 50 og 70 praksisstudenter fra 2011, og trekker fram instruktørkapasiteten som største utfordring. Oppstarten av praksisåret med 14 dager i leir, må kanskje endres. Dersom kapasiteten i Kongsvinger og Stavern blir sprengt, må muligens opplæringen spres. Dermed blir det press på instruktørene, sier han, men ser det likevel ikke som et problem. Vi har ikke alle svarene ennå, men vi skal greie det. Men vi forventer økte ressurser fra Politidirektoratet, påpeker han. Alle må bidra Vestfold politidistrikt 2009 24 i praksis 2010 27 i praksis 2011 Ikke avklart Det er flest fordeler ved å få flere studenter i praksis, sier Sigurd Meland, som er praksisansvarlig i Vestfold politidistrikt. Studentene stiller spørsmål. Det skjerper og øker bevisstheten hos oss andre. I tillegg er praksisordningen en god rekrutteringsmulighet. Mange velger å komme tilbake til oss når de er ferdige på Politihøgskolen, sier Meland. Han tror smertegrensen for antall studenter i praksis nærmer seg hvis dagens organisering av praksisåret fortsetter. Han peker også på utfordringen med at alt fra verneutstyr til kjøretøy må fremskaffes. Men den største utfordringen er å få flere motiverte og tilgjengelige praksisveiledere. Kanskje må vi dele opp gruppene og holde flere autoriseringskurs. I Vestfold er det mulig å gjøre slike tilpasninger fordi distriktet ikke er stort geografisk. Dermed slipper vi kostnader for overnatting for instruktørene og studentene, sier han. 12 NORSK POLITI 1 2010 NORSK POLITI 1 2010 13