Observasjon og behandling av mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser i institusjon. Hvorfor diagnose? Predikere/forutse Prognose Indisert behandling Utfordringer og forsøk på en løsning. Svein Øverland Psykologspesialist Thor Anders Aase Vernepleier med videreutdanning i psykiatri Jan P Moen Sykepleier med videreutdanning i psykiatri Psykisk lidelse Statistisk uvanlig atferd eller opplevelse Vesentlig funksjonsnedsettelse Subjektiv lidelse Over en gitt periode Kulturrelatert Prognose Behandling Diagnostisk overskygging PU overskygger andre lidelser Ikke overlappende kompetanse Manglende kunnskap Psykisk utviklingshemming Ulike grader Ulike syndromer Alle er forskjellige For lite kunnskap hos helsepersonell 1
Myter og holdninger De er ekle, illeluktende og gale De er sjarmerende, vet ikke, og må da få en sjanse til Komorbiditet Samsykdom eller sammenheng Like vanlig eller vanligere med psykiske lidelser hos mennesker med PU Vanligere med sensoriske utfall Vanligere med nevrologiske lidelser Kompliserende faktorer Manglende språk Latens Komorbiditet Skille mellom idiosynkratisk og lært atferd Tilfeldigheter som blir regler Ulike observasjoner Favoritthypoteser Manglende overførbarhet PANSS PIMRA PAS-ADD DBC-A DASH2 DM-ID NOSIE Screening og sjekklister 2
Ingen test eller metode som sikrer sikker diagnosstikk brukt alene Psykose Mani Autisme Depresjon PTSD Tvang angst Et utvalg diagnoser Psykotiske symptom Rapportering av hallusinasjon og vrangforestilling krever en forståelse av hva som er virkelig og normal. Eks: Kanin i Hatten Fantasivenn, ekkolali og selvsnakk er vanligere ved PU enn ellers i befolkningen hallusinasjon forekommer mellom 10 og 35 % i befolkningen Mellom 60 % til 85 % av pasienter med Schizofreni har kognitiv svikt Psykiske lidelser generelt viser nedsatt kognitiv funksjon, særlig konsentrasjon, initiativ og hukommelse Forskjell på primære og sekundære vrangforestillinger Mange typer schizofreni, også uten hallusinose. Akutt psykose skal komme plutselig og under 48 timer. 3
Pseudohallusinose viser til hallusinatorisk atferd knyttet til personlighetsforstyrrelser, sorg eller understimulering PU benytter ofte mestring og tankemåter som ellers er forbundet med barn grunnet forsinket generell utvikling Særlig selvsnakk og endring av pronomen PU + psykose Mer vanlig med schizofreni enn hos resten av befolkningen, 3% PU + psykose har mer psykopatologi og større funksjonstap/ustabilitet Mer negative symptomer Vrangforestilling er enklere Hallusinasjoner mer som hos barn Deprimerte pasienter med PU har mer hallusinasjoner enn deprimerte uten PU PU + Mani PU + Mani har raskere svingninger atypiske symptomprofiler og mer kronisk forløp. nonstop-snakking, lettutløst banning, roping, smiling uten grunn, voldsom hilsing, agitert vandring, overdreven seksuell atferd, irritabel eller overdreven fint humør, urolig og voldsom atferd. Flere dager med under 4 timers søvn Autisme og Psykose Flere felles symptomer Anekdotisk om svært akutte psykotiske episoder Symptom Autisme Schizofreni og Autisme Schizofreni Vrangforestillinger Ja Nei Hallusinasjoner Ja Nei Tankeforstyrrelse Ja Nei Funksjonsnedsettelse Ja Ja Varighet over 6 mnd Ja Ja Nedsatt sosial samhandling Ofte Ja Nedsatt kommunikasjonsevne Ofte Ja Atferdsmønster repeterende, stereotypt Ofte Ja Debut Oftest etter pubertet Før 3 år PU, autisme + psykose Ingen genrell enighet om indikatorer for psykiatriske komorbide lidelser hos autister Psykose som regel oversett når autisme og samtidig PU Selv på tross av hallusinose Funksjonsnivå og disorganisert atferd kan skille mellom PU + Au og PU + Au +Psykose 4
OCD Repeterende og invaderende katastrofetanker Tvangsmessig tanker og handlinger Tanker er grubling, tviling, atferdspress Vanligste handlinger er vasking, sjekking, handlinger for å unngå smittsomme sykdommer Ritualer, tar lang tid, og på nytt Sinne dersom hindret elller avbrutt PTSD Traume godt over gjennomsnittet Repeterende, invaderende forestillingsbilder av traumet Unngåelsesatferd Sentralnervøs aktivering Hallusinatorisk eller dissosiativt Tourette syndrom Motoriske tics + vokale tics Ofte komorbide nedsatt sosiale evner, nonverbale lærevansker og autismespektersymptomer Oppsummert Diagnostikk er vanskelig Diagnostikk hos mennesker med PU er vanskeligere Diagnostikk hos mennesker med PU og flere psykiske lidelser er så godt som umulig Lite kunnskap også internasjonalt Systematikk og fellesdrøfting essensielt Diagnostikk baserer seg på: Anamnese Psykiatrisk intervju Systematisk observasjon Psykiatrisk screening Psykologisk testing Somatiske differensialdiagnostikk 5
Metoder: Observasjon av gitt atferd Observasjon av unntak Sjekklister Basisregistrering Oppfølgingsregistrering Funksjonsanalyse Diagnostisk prosess Hypoteser Falsifikasjon/verifikasjon Samspill Tverrfaglighet Ja Men gjør det noe da? Virkeligheten viser at mennesker med psykisk utviklingshemming ofte får mindre samkjørt psykiatrisk behandling enn andre Virkeligheten viser at mennesker med psykisk utviklingshemming har polyfarmasi Virkeligheten har slitne hjelpere som prøver så godt de kan Virkeligheten viser at god diagnostikk og behandling er mulig en psykisk lidelse behandling Hva er.. Planlagt forandringsarbeid etter annerkjent teori og metode Hva er planen? Er den felles? Hvilke teoretisk forståelse har du? Hvilke metode skal du bruke? 6
Søvnløs Fest, alkohol, venner med minner Kjede-analyse Kaffeselskap Mørk busstur Ser avdelingen Grubling fars død ingenting hjelper Hvis noen er ekstra snill, lar jeg være PARASUICID Kontroll-graf Målrettet diagnostisering og behandling Spesifikk Målrettet Akseptaabelt Realistisk Tidsfestet 7
Sengepost Post F 5 senger Antall stillinger 27,5 Pleiefaktor 5 Miljøterapeut med videreutdanning 7 Miljøterapeut 6 Fagteam: Lege 1 Psykolog 1 Spesialkonsulent 1 Fagkonsulent 3 Hjelpepleier med videreutdanning 5 Hjelpepleier 5 Hvem kommer til oss? Omsorgsdømte 39a Varetekt 188 Tilbakeføring fra tiltak Kriminalomsorgen 12 Pasienter fra sikkerhetsavdelingen Judisiell observasjon Samkjøringsproblemer i starten Forskjellige yrkesgrupper Nye og gamle forskjellige måter å arbeide på Noen syntes vi var for strenge 8
Sentral fagenhet har tre hovedmål: 1. Sikre samfunnet mot nye lovbrudd fra den dømte 2. Gi god og adekvat omsorg og behandling i fht det personen er dømt for 3. Sikre den dømte god materiell levestandard og tilrettelegge for kommunal overtakelse ved opphør av særreaksjonen Nivåstige Rammer/ Struktur Miljøregler Ukeplan/døgnrytme Fysisk aktivitet Andre aktiviteter Sikkerhet Bruk av humor Forskjellsbehandling? Store forskjeller på nivået til de innlagte De dårligste setter standarden for miljøarbeidet. Noen mer deltagende enn andre til å påvirke hverdagen sin. Spesielt opptatt av nivåstigen Det må taes hensyn til hva de er dømt for ( problemområde ) Nivåoversikt 00.Særlig tilsyn (fotfølge, hyppig tilsyn). 0.Utgang med følge kun i luftegården, ikke fellesaktiviteter i A-bygg. Vurdering av individuelle aktiviteter. 1. Delta kun i fysisk aktiviteter i A-bygget, ikke arbeidsterapien For nivå 1 t.o.m. 3 skal type aktivitet i A-bygget vurderes spesielt. 2.Utgang med følge på sykehusområdet.1delta i aktiviteter i A-bygget, ikke fellestur. 3.Utgang/aktiviteter med følge på sykehusområdet.fellestur bare iht.spesiell avtale 4.Utgang med følge utenom sykehusområdet/nærområdet.utgang over nivå 3 skal godkjennes av Avdelingssjef, avdelingssjefens stedfortreder, eller når ansvarlig for vedtak er stedfortreder for en av de ovennevnte. 5.Utgang uten følge på sykehusområdet/nærområdet (avtalt tid). 6.Utgang uten følge utenfor nærområdet (avtalt tid og sted). 7.Permisjon (dag/natt) etter særskilt avtale. Treningskjøkken på avdelingen Fellestue 9
Spillrom Arbeidsterapi Arbeidsterapi Klatrevegg Treningskjøkken A-bygg Verksted 10
Svømmehall Biljard Treningsrom Luftegård Luftegård Friluftsliv 11
Fellesutflukt Organisering av primærgrupper for våre innlagte Hvordan fungerte disse i starten? Hva fungerte ikke med denne ordningen? Organisering av primærgrupper for våre innlagte Formål og målsetting med primærgruppene Startdokumentet Alvorlig forbrytelse: - alvorlig voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen alvorlig forbrytelse som krenker liv, helse, frihet Nærliggende fare for gjentakelse av en alvorlig forbrytelse Anses nødvendig for å verne samfunnet ELLER Mindre alvorlig forbrytelse: - voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen forbrytelse som krenker liv, helse, frihet Tidligere har begått alvorlig forbrytelse: - alvorlig voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen alvorlig forbrytelse som krenker liv, helse, frihet Nær sammenheng mellom den mindre alvorlig forbrytelse og den tidligere alvorlig forbrytelse Særlig nærliggende fare for gjentakelse av en alvorlig forbrytelse Anses nødvendig for å verne samfunnet TILREGNELLIG SÆRREAKSJON FORVARING Ila fengsel Bredtveit fengsel Bergen fengsel UTILREGNELLIG PSYKOTISK eller BEVISSTLØS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMET I HØY GRAD SÆRREAKSJON SÆRREAKSJON TVUNGEN PSYKISK HELSEVERN TVUNGEN OMSORG De Regionale Helseforetak (forskjellige praksis i regionene) Sentral Fagenhet for tvungen omsorg utarbeidet 9/2003 av: Emmanuel Revis, Sentral fagenhet for tvungen omsorg Inger-Lise Hognerud, kompetansesenter Bergen 12
Vansker med å forstå det juridiske språket Eksempler på hvordan rettssystemet fungerer Konkrete eksempler fra post F Tiltak for å bedre dette Varetekt Forutsetninger for å gjennomføre varetekt hos Fagenheten: Den siktede er psykisk utviklingshemmet Det foreligger en rettslig kjennelse om varetektsfengsling Hvis den siktede er utviklingshemmet, og det antas utilregnelighet, er dette kostnadsfritt Varetekt Risikovurdering; HCR-20 For oppholdet i fagenhetens sengepost gjelder følgende: Historiske data 1. Den siktede / tiltalte vil ha en ansvarlig lege, fagteamkontakt, primærkontakt og primærgruppe Kliniske data 1. Det etableres intet behandlingsopplegg rundt den siktede / tiltalte under oppholdet 1. Det gis ikke frigang eller permisjoner under varetektsperioden Risikodata Risikovurdering; HCR-20 Inn- og utskriving av pasienter Kontrollvurderinger Overflytting innen institusjoner Endringer i sikkerhetsregime under opphold Risikohåndtering; progresjonsstiger Progresjonsstigene er egentlig en atferdskjede, der hvert trinn medfører økt frihet (sosial forsterkning) Mye til felles med atferdsanalytiske poengsystem (tegnøkonomi) Judisielle observasjoner 13
Eksempel på bruk av progresjonsstiger KAOS Nivå 1: skjerming Nivå 2: begrenset kontakt med folk Nivå 3: mer kontakt med folk ved aktivitet Nivå 4: dagsturer med to personale Nivå 5: lemping i tetthet i tilsyn Nivå 6: flere lettelser på tetthet i tilsyn 14