SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137 Fritak eiendomsskatt 7C - Førstegangsetablerere K.sak 57/14 (f.sak 51/14)... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Brev av 17.6.2013, fra Finansdept. til Kommunenes Sentralforbunds eiendomsskatteavdeling (KSE). Andre dokumenter (ikke vedlagt): - Ingen Kort sammendrag: Under kommunestyrets behandling av budsjett for 2014, ble ett vedtak fra 2009 vedrørende 5 års fritak for nye boliger opphevet. Men i samme sak, ble det gjort vedtak om at førstegangsetablerere i ny bolig i Lenvik kommune skal ha 5 års fritak, og at sak vedr. konsekvenser av dette, legges frem for formannskapet. Det er på det rene at eiendomsskattelovens 7c ikke gir hjemmel for denne type differensiering, og formannskapet må vurdere andre tiltak for å oppfylle vedtakets intensjon. Saksopplysninger: En gjennomgang av eierforhold for boliger ferdigstilt i 2012, viser at gjennomsnittsalderen på eierne var ca 45 år. Av 38 nye eneboliger/leiligheter, var 9 eid av personer under 34 år. 11 av boligene var eid av personer født før 1960, 10 av personer født mellom 1960-1969 og 10 av personer født mellom 1970 og 1979. Tallene for 2012 er representative for øvrige år i siste 5 års periode. Pr. dato er det kommet inn tre konkrete klager på kommunestyrets vedtak om å fjerne fritaket etter eiendomsskattelovens 7c. Disse er avvist med hjemmel i NOU 1996:20, (pkt 12.1.2) fra Finansdepartementet. Der heter det bl.a. (sitat): «Det blir derfor etter gjeldende rett ikke aktuelt å vurdere om noen privat part kan påklage kommunestyrets vedtak». Et eventuelt vedtak om å gi eiendommer helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt etter reglene i esktl. 7 vil være en del av eiendomsskattevedtaket som fattes i forbindelse med budsjettbehandlingen forut for skatteåret. Det er ingen klagerett i disse sakene, men regler om adgang til mindretallsklage etter kommuneloven 59 gjelder for kontroll av om vedtaket truffet av
kommunestyret er lovlig, jf. Finansdepartementets brev av 17.06.2013. Eiendomsskattelovens 7c gir kommunestyret mulighet til å gi nye boliger fritak for eiendomsskatt i inntil 20 år. Ved innføring av eiendomsskatt i 2009 ble det vedtatt at nye boliger skulle gis 5 års fritak. Under behandling av økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett 2014, ble dette vedtaket opphevet. Boligene som ble omfattet av vedtaket, har pr. 2014 en taksert eiendomsskattemessig verdi på ca 200 millioner kroner. Med skattøre på 4 promille, utgjør dette kr 800 000,-. I samme møte (sak 130/13 - verbalforslag nr 5), ble det med 29 mot 2 stemmer vedtatt følgende: «Lenvik kommunestyre forutsetter at førstegangsetablerere i ny bolig i Lenvik kommune skal ha 5 års fritak. Sak vedr. konsekvenser av dette legges frem for formannskapet.» Innledningsvis må det presiseres at kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg. Formannskapet, eller det utvalget som er nevnt i kommuneloven 10, kan imidlertid få fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak med hjemmel i eiendomsskatteloven 7c. Slike saker begrenses til f.eks. vurdering om en totalrenovert bolig tilfredstiller kravene for å kunne defineres som «nyoppført» e.l. Kommunestyret plikter ikke å vurdere søknad om fritak hvis kommunestyret har truffet et generelt vedtak om at fritak ikke skal innrømmes. Kommunestyret har heller ingen plikt til av eget tiltak å vurdere spørsmål om fritak. Eiendommer som tidligere har vært fritatt, kan pålegges eiendomsskatt etter samme sats som gjelder for øvrig. Selv om intensjonen bak kommunestyrets flertallsvedtak til verbalforslag 5 er klar, er det ikke lovmessig forankret. Fritak etter eiendomsskatteloven 7c kan kun gis til «objekt», dvs boligen. Hvem som eier boligen er ikke relevant. Dermed kan ikke fritaksbestemmelsen benyttes for å gi skattytere fritak fra eiendomsskatt på det grunnlag at de er «førstegangsetablerere». Det kan likevel nevnes at Eiendomsskattelovens 28 gir mulighet til å redusere eller ettergi eiendomsskatt, men det er to vilkår som må være til stede. Det må foreligge særlige grunner og disse særlige grunnene må gjøre det særs urimelig om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Anstrengt økonomi, bl.a. som følge av høy gjeldsbelastning, gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Det er i denne sammenheng relevant å vise til ett brev av 6. januar 1997 fra Finansdepartementet til en kommune, hvor bystyret hadde fattet vedtak om å subsidiere eiendomsskatten for minstepensjonister med et angitt årlig beløp. Her heter det bl.a. «Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt
minstepensjonister. Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt.» Som det fremgår av brevet fra Finansdepartementet, er det ikke adgang til å fatte generelle vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg, og etter årlig søknad. Selv om denne uttalelsen konkret dreier seg om minstepensjonister, er det åpenbart mulig å trekke paralleller til «førstegangsetablerere», og deres økonomiske situasjon. Vurdering: Det synes på det rene at andre virkemidler må benyttes hvis vedtakets (kst sak 130/13 verbalforslag nr. 5) intensjon skal oppfylles, og disse har ikke hjemmel i Eiendomsskatteloven. Eiendomsskatt er en objektskatt, dvs. at den beregnes på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom, og at det er eiendommen (med påstående bygninger) som er gjenstand for beskatning. I forarbeidene til Eiendomsskatteloven uttales det at skatteevnen og økonomien til eieren ikke har noe å si for utligningen av eiendomsskatten. Eiendomsskatteloven 28 åpner for at utlignet skatt i visse tilfelle kan frafalles helt eller delvis. Bestemmelsen har slik ordlyd: «Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.» Det skal på bakgrunn av ovennevnte mye til for at en skatteyter oppfyller lovens krav for å få satt ned eller ettergitt eiendomsskatten. Et eksempel er at han på grunn av sykdom har fått reduserte inntekter og i tillegg ikke har formue å betale eiendomsskatten med. Pensjonister, herunder minstepensjonister, kan ikke få satt ned eller ettergitt skatten på generell basis. Dette gjelder også for førstegangsetablerere. Det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn for avgjørelsen. Likebehandlingsprinsippet, herunder en svekkelse av allmenn betalingsmoral, er et moment i denne vurderingen. En mulig løsning for å oppfylle vedtakets intensjon, er at det for førstegangsetablerere opprettes en egen søknadsordning, med tildeling av midler etter nærmere bestemte kriterier. Dette kan være ett eget «fond» som deler ut årlig tilskudd eller et engangstilskudd til førstegangsetablerere i ny bolig. Ordningen vil måtte ligge utenfor eiendomsskattelovens system. Dette fordi lovens begrensninger ikke lovlig kan omgås ved at kommunen gir tilskudd til grupper av skattytere etter retningslinjer som kobles direkte til eiendomsskatten. En slik ordning vil medføre en stor grad av administrativt arbeid. Det må utarbeides konkrete og spesifiserte retningslinjer, eget søknadsskjema med dokumentasjonskrav, det må gjøres enkeltvedtak i hver sak, og forvaltningslovens klageregler må følges. Det er ikke gjort noen detaljert vurdering av administrativ ressursbruk, men ett grovt anslag tilsier ca 0,25 årsverk. Dette er avhengig av bl.a.
søknadsvolum, krav til kvalitetssikring og kontroll av mottatte opplysninger, økonomiske transaksjoner etc. Det er heller ikke gjort vurderinger om administrativ tilhørighet for en evt ordning, men det er ingen automatikk at dette faller inn under plan- og utviklings fagområder, siden ordningen ikke direkte kan/må knyttes til utfakturert eiendomsskatt. Ordningen kan således like greit administreres av økonomienheten. Vedtakets ordlyd fører også med seg en problemstilling vedrørende fortolkning og dokumentasjon, nemlig begrepet «førstegangsetablerere». Det finnes ingen kjent definisjon av begrepet, og fortolkning av eksempelvis alder varierer. Bankenes BSU-ordning har aldersgrense 33 år, mens førstehjemslån tilbys opp til 34 år i de fleste banker. Men her varierer praksisen og førstehjemslån tilbys av enkelte banker (nesten) aldersuavhengig til første bolig. Det opplyses også om at det er begrensede muligheter til å kvalitetssikre, og verifisere en søkers opplysninger om at han er «førstegangsetablerer». Pr dato har kommunen ingen mulighet å søke opp en persons «eierhistorikk». Det er mulig å finne frem til «historiske» eiere, men da må man konkret ta utgangspunkt i en eiendom. Og har søkeren eid bolig i andre kommuner er heller ikke denne muligheten til stede via lokal matrikkel. Det er mulig at eier selv kan få ut opplysninger/dokumentasjon via skatteetaten, men dette er ikke verifisert. En annen reell og mulig problemstilling er hvis den ene parten (av to eiere) faller inn under begrepet «førstegangsetablerer», mens den andre parten har eid bolig før. Skal da begge falle utenfor eller innenfor definisjonen, eller skal den økonomiske kompensasjonen halveres? Også verdien av boligen vil kunne ha betydning. Skal en leilighet til 2 millioner gi samme tilskuddsbeløp som en enebolig til 4 millioner? Problemstillingene er mange og til dels særdeles komplekse, og det vil kreve nøye gjennomarbeidede retningslinjer for å tilfredsstille kravet om en mest mulig lik og rettferdig behandling. Etter rådmannens vurdering finnes det tre alternativer for videre forvaltning/ håndtering av saken. De to første alternativene krever kommunestyrets snarlige behandling. Alternativ 1 er at kommunestyret går tilbake på/opphever vedtaket i sak 130/13 - verbalforslag nr. 5, og opprettholder budsjettvedtak om at alle fritak etter eiendomsskattelovens 7c fjernes f.o.m. 2014. Alternativ 2 er å oppheve vedtaket om å fjerne fritak etter 7c, og dermed gi alle boliger under 5 år fortsatt fullt fritak for eiendomsskatt. I denne sammenheng må det også legges frem budsjettdekning for kr 800 000,-, som kommunen får redusert sin inntekt med. Det tredje alternativet er å etablere en tilskudd/støtte- eller fondsordning for førstegangsetablerere i ny bolig. Her må saken til administrativ utredning, vedrørende konkrete retningslinjer for praktisering av ordningen, herunder kriterier, administrativ forankring, økonomiske virkninger etc. Rådmannen kan ikke se at en slik ordning er forvaltnings- eller ressursmessig forsvarlig, og anbefaler ikke denne
løsningen.... Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Lenvik kommunestyre står fast på sitt opprinnelige vedtak i sak 130/13 om å fjerne fritaket for eiendomsskatt for boliger yngre enn 5 år, jf eiendomsskatteloven 7c. Lenvik rådhus, 21.05.2014 Margrethe Hagerupsen Rådmann Geir J. Fredriksen Kommunalsjef ::: Sett inn innstillingen over denne linja IKKE RØR LINJA