GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1
1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige temperaturøkning innenfor en bane på 2 C. Vi går mot en temperaturstigning i slutten av dette århundre på 4 C, antagelig mer. 2 C-banen som er et internasjonalt vedtatt øvre tak for temperaturstigningen har ingen direkte faglig begrunnelse. Nyere forskning klargjør at jordens gjennomsnittlige temperaturstigning bør holdes innenfor 1 C, for å unngå store miljøødeleggelser. En klimakatastrofe for våre etterkommere. Katastrofens omfang er det enda mulig å påvirke. 2
2. SAMFUNNETS HOLDNING TIL KLIMAENDRINGENE Klimaendringene opptar samfunnet i liten grad, i hvert fall ikke i en grad som har ført til merkbare tiltak for å begrense utslippene av klimagasser. Forklaringen på dette ligger på flere plan: Vi ser i dag en betydelig desinformasjon fra myndigheter og ulike interesseorganisasjoner som er opptatt av status quo. Innholdet i denne desinformasjonen har flere elementer: Vi har tilstrekkelig tid på oss til å snu utviklingen. Myndighetene arbeider aktivt med ulike tiltak som skal sikre at utviklingen holdes innenfor 2 C-banen. Det er fullt mulig å kombinere økonomisk vekst med ambisiøse klimamål. Norsk allmennhet har i det store og hele slått seg til ro med dette. Man kan spørre seg om hvorfor. Mulige forklaringer her: 3
Et lavt kunnskapsnivå manglende evne og vilje i samfunnet til å forstå klimautfordringene. At det er spørsmål om virkninger frem i tid. At det er spørsmål om betydelig grad av omstilling som oppleves smertefull. Situasjonen kan kanskje oppsummeres slik: Folket har ventet på sine politiske ledere og lederne venter på folket. 4
3. EN SITUASJONSBESKRIVELSE Det har manglet politisk evne og vilje til å gripe fatt i de enorme utfordringer som klimaendringene representerer. En effektiv reduksjon av utslippene av klimagasser innebærer at det må settes inn et omfattende sett av virkemidler virkemidler som i betydelig grad er utredet og beskrevet, men enda ikke tatt i bruk. Vi må i dag fastslå at det vil finne sted en dramatisk forverring av klima- og miljøforhold for våre etterkommere det vi nå må arbeide for er begrensninger i en varslet katastrofe. Dagens situasjon gir næring til en gryende etisk, politisk debatt, der man også stiller dette spørsmålet: Er det slik at klimafeltet utelukkende er et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, eller er det også et rettsområde styrt av overordnede rettslige prinsipper? Svaret: Klimafeltet er et rettsområde. 5
Svaret får betydning i to retninger: > At det på grunn av klimautviklingen må settes rettslige og forpliktende rammer for utviklingen på alle samfunnsområder. Alle myndighetshandlinger politiske som administrative må respektere disse rammer. > At staten, der slike rettslige rammer ikke respekteres, vil bli holdt rettslig ansvarlig, samtidig som myndighetspersoner som setter seg ut over disse rammer, vil bli kalt til ansvar. I Norge eksisterer et det et grunnlovsvern for miljøet og disse overordnede rettsreglene i kraft av at Grunnloven representerer øverste trinnhøyde (lex superior) overstyrer vanlig lovgivning, forskrifter og offentlige myndighetshandlinger. I rettshåndhevelsen går Grunnloven foran. Dersom grunnlovstridige rettsregler eller myndighetshandlinger forsøkes satt ut i livet, kan de settes tilside av domstolene. Iverksatte lover/myndighetshandlinger er ugyldige og iverksettelsen kan lede til straffansvar. 6
4. DEN RETTSLIGE BESKYTTELSE AV KLIMAET 4.1 Det naturrettslige utgangspunkt For meg er det naturlig å søke et overordnet utgangspunkt naturretten. For den menneskelige tanke det å være menneske er det noen sentrale erkjennelser/prinsipper som oppfattes å være så selvinnlysende og fundamentale at de også må antas å ha rettslig beskyttelse, dvs. at domstolene vil være forpliktet til å respektere og håndheve disse prinsippene. Naturretten blir i denne forbindelse den menneskelige tankes rettsorden. For miljøet og klimaet har denne form for tenkning fått et skriftlig uttrykk i prinsipp 1, vedtatt på Verdenskonferansen i FN for miljø og klima i Stockholm i 1972. Her heter det: Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilfredsstillende levevilkår i et miljø av en kvalitet som tillater et liv i verdighet og velferd. 7
Denne prinsipperklæringen ble fulgt opp av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) som avga sin rapport i 1987. Under grunnleggende menneskerettigheter heter det i rapporten: Alle mennesker har en grunnleggende rett til et miljø som er tilstrekkelig for helse og trivsel. Under likevekt mellom nålevende og fremtidige generasjoner heter det: Statene skal bevare og bruke miljøet og naturressursene til beste for nålevende og fremtidige generasjoner. Under bevaring og bærekraftig bruk heter det: Statene skal opprettholde økosystemer og økologiske prosesser som er vesentlige for livsmiljøet, sikre biologisk mangfold og respektere prinsippet om optimal bærekraftig bruk av levende naturressurser og økosystemer. 8
Kommisjonen oppstilte også en rekke krav til miljøstandarder, til kontroll, forhåndsanalyser ved miljøpåvirkninger, varsling m.v. Brundtland-kommisjonen utviklet syv prinsipper for bærekraftig utvikling hvorav nevnes at et av prinsippene forplikter statene overfor egne borgere til å forhindre eller stanse betydelig forurensning av/eller skade på miljøet. Brundtland-kommisjonen foreslo i sin rapport at nasjonene for å styrke disse viktige prinsippene innarbeidet dem i sine respektive konstitusjoner. 9
4.2 Vedtagelse av Grunnloven 110 b) i 1992 Norge fulgte opp Brundtland-kommisjonens anbefaling i 1992, da Stortinget enstemmig vedtok Grunnloven 110 b med utrykkelig henvisning til Brundtland-kommisjonens forslag. Bestemmelsen fikk dette innhold: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger. 10
5. GRUNNLOVSREVISJONEN 2014 5.1 Innledning Den 13. mai 2014 foretok Stortinget sin mest omfattende grunnlovsrevisjon siden 1814. De sentrale menneskerettigheter, med hovedvekt på de sivile og politiske, ble løftet inn i Grunnloven. Revisjonen av Grunnloven i mai 2014 tilsiktet ikke å endre rettstilstanden i Norge. Poenget med å grunnlovfeste de sentrale menneskerettighetene var å synliggjøre og sikre dem, ved å gi dem plass i Grunnloven. Grunnlovsrevisjonen våren 2014 der også miljøbestemmelsen i Grunnloven 110 b inngikk åpner nye perspektiver i rettsutviklingen i Norge. På klimafeltet er der interessant å konstatere hvordan utviklingen i Norge faller sammen med utviklingstrekk internasjonalt. 11
5.2 Grunnloven 112 Revisjonen av Grunnloven våren 2014 omfattet også miljøbestemmelsen i 110 b. Alle partier på Stortinget Fremskrittspartiet unntatt ønsket å tydeliggjøre bestemmelsen innhold. Det valgte man å gjøre ved å fjerne tredje ledd og erstatte dette med en ny formulering, slik at miljøbestemmelsen med sin nye plassering som 112 i Grunnlovens rettighetskapittel E og i ny språkdrakt lyder slik:...enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens resurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. 12
Gjennom tredje ledd slås det fast at myndighetene ikke bare har en plikt til å handle i miljø- og klimaspørsmål, men også en gjennomføringsplikt, dvs. et ansvar for å påse at bestemte resultater blir oppnådd. Henvisningen til begrepet grunnsetninger i tredje ledd inkluderer etterlevelsen av prinsippene for bærekraftig utvikling, opprinnelig foreslått av Brundtland-kommisjonen, slik disse er gjengitt i bestemmelsens forarbeider. Her inngår blant annet prinsippet om statens ansvar overfor egne borgere til å forhindre eller stanse betydelig forurensning av/eller skade på miljøet. 112 har innhold som ikke ligger så fjernt fra The Public Trust, slik dette ulovfestede prinsipp nå blir påberopt overfor amerikanske myndigheter i søksmål i en lang rekke domstoler over hele USA. 13
Med den tydeliggjøring av et overordnet rettslig ansvar som Stortinget nå har lagt inn i Grunnloven 112, har lovgiver, domstoler og rettsvitenskapen et ansvar for å utvikle og operasjonalisere bestemmelsens nærmere anvendelse i samfunnslivet ikke minst på de områder hvor man møter de vesentlige utslipp av klimagasser. 14
5.3 Andre viktige grunnlovsbestemmelser Art 2 pkt 1 Retten til liv 1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen må med hensikt bli berøvet livet unntatt ved fullbyrdelse av dom avsagt av en domstol etter å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for. Grunnloven 93, første ledd Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. 15
Art. 8 Retten til respekt for privatliv og familieliv (som 102 nedenfor) Grunnloven 102 første ledd første pkt Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. 16
Grunnloven 98 Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. 17