Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO & Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør 1
Innhold 1. Teoretisk og klinisk bakgrunn for ADBB skalaen 2. Den norske ADBB-studien design og resultater 2
Bakgrunn: Spedbarnet er født som et sosialt vesen som kan delta i emosjonelt samspill gjennom å ta initiativ til- og holde på blikkontakten lage lyder/vokalisering bruke ulike ansiktsuttrykk imitere bruke både kropps og hodebevegelser for å initiere, opprettholde og stoppe en interaksjon eller for å framkalle en reaksjon dersom det ikke skjer noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003) 3
Dette er normale sosiale ferdigheter En del av vårt grunnleggende menneskelige sosiale repertoir Likevel vil graden av sosial aktivitet varierer mellom ulike spedbarn avhengig av Spedbarnets temperament Omsorgspersonen(e)s samspillsstil Omsorgspersonen(e)s sensitivitet og responsivitet
Sosial tilbaketrekning Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd for å regulere inntak av stimuli og kontakt Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpasningsvanske i tidlig foreldrebarn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake tilbaketrekningsreaksjoner (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 5
Midlertidig sosial tilbaketrekning Disse reaksjonene vedvarer vanligvis ikke Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet 6
Still Face Experiment Edward Tronick, Ph.D. http://www.youtube.com/watch?v=apz XGEbZht0
Vedvarende sosial tilbaketrekning Men, noen ganger kan spedbarnets motvilje mot å delta I sosial interaksjon skyldes ikke-optimale erfaringer og en vedvarende sosial tilbaketrekningsreaksjon kan bli observert Fra Grief-a peril in infancy Rene Spitz, 1947
Vedvarende sosial tilbaketrekning Kan være et tegn på En forløper for spedbarnsdepresjon Et nøkkelsymptom på spedbarnsdepresjon En mer generell reaksjon på stress Indikasjon på en underliggende organisk sykdom Kan være knyttet til flere ulike tilstander Mistrivsel Underernæring Kronisk smerte Tilknytningsforstyrrelse Relasjonsforstyrrelse Depresjon eller annen type psykopatologi hos mor/foreldrene Posttraumatisk stressforstyrrelse Autisme Field, 1977; Guedeney, 1997;Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951
Alarm Distress Baby Scale (ADBB): Er et klinisk anvendbart instrument utviklet for å undersøke sosial atferd og tidlige tegn på sosial tilbaketrekking Utviklet av den franske barnepsykiateren Antoine Guedeney Beregnet for barn i alderen 2-24 måneder Det tar cirka 10 15 minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon Merarbeidet ligger i å skåre skalaen Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer og andre spesialister innenfor området sped- og småbarns psykiske helse 10
Alarm Distress Baby (ADBB) scale 8 områder: Ansiktsuttrykk Blikk-kontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet til stimulering Relasjon Attraktivitet
Bedømmingsskalaen 0: Ingen tegn på atypisk atferd 1. Tvilsomt om atferden er atypisk 2. Lett atypisk atferd 3. Klart atypisk atferd 4. Betydelig atypisk atferd Max skåre = 32 Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5 12
Den norske ADBB studien Braarud, H. C.¹ ² & Slinning, K. ², Moe, V. ² ³, Tranaas Vannebo, U. ², Guedeney, A.³, Smith,L. ², Heiman, M. ¹ Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest ² Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør ³Universitetet i Oslo ⁴ University Denis Diderot, Paris VII, France. 5 Universitetet i Linkøping, Sverige
Resultater fra ADBB studien Hovedfokus for presentasjon Presentasjon av den norske ADBB studien- design Presentasjon av den norske ADBB studien- resultater Hypoteser: Premature barn har gjennomsnittlig høyere skåre på ADBB skalaen enn fullbårne spedbarn Mødre av premature spedbarn har gjennomsnittlig høyere skåre på EPDS enn mødre til fullbårne spedbarn Det er en sammenheng mellom mødres selvrapporterte skåre på EPDS og sosial tilbaketrekking hos spedbarna, uavhengig av gruppetilhørighet
Den norske ADBB studien To kohorter: Spedbarn født til termin (N= 238; GA 37-42) Premature spedbarn (N=64; GA 30-36) Eksklusjonskriterier: barn med nevrologiske problemer, barn med en medisinsk diagnose Rekruttert ved helsestasjoner i Trondheim kommune Longitudinelt design Spedbarn og omsorgsgiver ble fulgt opp 3-, 6-, 9-, og 12 mnd postpartum Informasjon om sosiodemografiske forhold og fødselskomplikasjoner
Instrumenter og måletidspunkt for begge kohorter 3 mnd. 6 mnd. 9 mnd. 12 mnd. Sted Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Observatør Fullbårne Helsesøster Helsesøster Helsesøster Helsesøster Premature (korrigert alder) Forskningshelses /psykolog Forskningshelses /psykolog Forskningshelses /psykolog Forskningshelses /psykolog Instrumenter ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB, EPDS, ASQ- SE, ITSEA, De Gangi, DIP-Q, JE
Forskjeller i gj.snitt ADBB skåre mellom fullbårne og premature spedbarn 3-, 6-, og 9 mnd. postpartum ** Mean ADBB a * p<.05 ** p<.01 p=.059 17
Forskjeller i gj.snitt EPDS skåre hos mødrene ved 3-, 6-, and 9 mnd. postpartum * Mean EPDS * p<.05 18
Forekomst av sosial tilbaketrekking (ADBB 5) hos fullbårne og premture spedbarn 3, 6, og 9 mnd. postpartum Kohorter Fullbårne % N Premature % N 3 mnd. 4.6 11 11.2 7 6 mnd. 2.1 5 11.4 7 9 mnd. 3.0 7 3.6 2 Andre studier Puura et al. Mantymaa et al. Dollberg et al. Guedeney et al. Matthey et al. Low risk % High risk % Mix % 3.0 4.0 11.6 38.9 13 14 34.1
Forekomst av depressive symptomer (EPDS) hos mødre til fullbårne og premature spedbarn Kohorter Mødre fullbårne % N Mødre premature % N 3 mnd. 10 6.0 13 22.9 14 6 mnd. 10 4.6 13 6.8 4 9 mnd. 10 6.1 13 6.7 4 Andre studier % I Norge: Berle et al Eberhardt-Gran et al. Dørheim et al. I vestlige kulturer generelt 10 8.9 16.5 10-15
Korrelasjoner mellom ADBB og EPDS, over alder Table 6. Correlations of infant social withdrawal and maternal depression at 3-, 6-, and 9 months for the full term- and the premature cohort Full term cohort EPDS 3m EPDS 6m EPDS 9m Premature cohort ADBB 3m.075.069.053 ADBB 6m.042.134*.062 ADBB 9m.141*.204**.260** ADBB 3m -.135 -.158 -.207 ADBB 6m.006 -.044 -.117 ADBB 9m -.203 -.284* -.045
Oppsummering og diskusjon Som forventet ble det observert mer sosial tilbaketrekking hos de premature spedbarna de første 6 mnd. postpartum Det var også rapportert mer symptomer på depresjon hos mødre i den premature kohorten ved 3 mnd. alder Likevel, og spesielt for fullbåren kohort, så var forekomsten av både sosial tilbaketrekking og depressive symptomer postpartum lav sammenlignet men andre studier Rekrutteringsprosedyre? Hyppige besøk på helsestasjonen fungerer som enkle intervensjoner? Hvorfor var det kun en negativ sammenheng mellom grad av depressive symptomer hos mødre ved 6 mnd. og sosial tilbaketrekking hos barna ved 9 mnd hos de premature? Kan EPDS skåren reflektere en bekymring knyttet til biologisk risiko ved barnet mer enn egen tilstand?
Kliniske implikasjoner og konklusjon Studien viser viktigheten av å ha et systematisk klinisk blikk både i forhold til sosial tilbaketrekning hos barnet og symptomer på postpartum depresjon, selv ved moderat prematuritet uten alvorlig funksjonssvikt eller større problemer