Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.



Like dokumenter
Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Ernæring til den palliative pasienten

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Behandling når livet nærmer seg slutten

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Ditt medmenneske er her

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Når er en pasient døende?

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Lindrende behandling ved livets slutt

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase


Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Underernæring og sykdom hos eldre

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Palliasjon og omsorg ved livets slutt


Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Omsorg i livets siste fase.

Kurs i Lindrende Behandling

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Lindrende behandling

Observasjoner hos palliative pasienter

Ernæringssvikt hos gamle

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Når er pasienten døende?


Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

LCP fra legens ståsted

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Transkript:

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15

Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse

3 forskjellige kontekster innen onkologi 1. Kurativ behandling 2. Palliativ behandling, tumorrettet 3. Palliativ behandling, livets sluttfase

Kurativ behandling Pasient med svelgplager over flere måneder Påvises kreft i overgangen spiserør/magesekk 3 neoadjuvante cellegiftkurer Operasjon 3 adjuvante cellegiftkurer

Why do patients with weight loss have a worse outcome when undergoing chemotherapy for gastrointestinal malignancies? H. J. N. Andreyev, A. R. Norman, J. Oates and D. Cunningham European Journal of Cancer Volume 34, Issue 4, March 1998, Pages 503-509

Primær kakeksi Metabolske forstyrrelser Faktorer hos svulsten medfører redusert appetitt muskelnedbrytning tap av fett Kan ikke reverseres

Informasjon om kakeksi Kreftsykdommen i seg selv forårsaker endringer i kroppen som gir nedsatt matlyst og nedsatt evne til å nyttiggjøre seg næring. Symptomene på kakeksi er kraftløshet, nedsatt matlyst, fysisk funksjonssvikt og vekttap. Ikke den nedsatte matlysten og det lave næringsinntaket som gir de andre symptomene.

Sekundær kakeksi Normal metabolisme Redusert matinntak eller økt tap Pga. bivirkninger, obstipasjon, stomatitt, smerter, kvalme, +++++ Kan behandles

Informasjon/kommunikasjon Både pasient og pårørende. Uenighet om mat er vanlig og kan uroe både pasient og pårørende. Informasjon om kakeksi

Råd: Hva har pasienten lyst på? Energitett mat. Mye proteiner. Små, appetittvekkende måltider. Økt måltidshyppighet.

Hva trenger man? Oppegående: 30-35 kcal/kg/dag Sengeliggende: 25-30 kcal/kg/dag Eldre >70: reduser med 10 % Yngre: vurder øk 10 % Væskebehov: 30-35 ml/kg/dag (obs tap)

Nasogastrisk sonde Førstevalg ved kortvarig ernæringsbehov

PEG = perkutan endoskopisk gastrostomi Førstevalg når tarmen fungerer Næringsmengden trappes opp over 3 dager Retensjon, diaré, forstoppelse

TPN = total parentral ernæring Førstevalg dersom tarmen ikke fungerer Behov for SVK og stell av denne Kan gis hjemme 12-24 timer

Forsiktighetsregler ved oppstart av ernæring Overbelastningssymptomer ( refeeding syndrome ) fosfat, kalium (skal monitoreres hos underernærte ved oppstart) lungeødem, hjertesvikt Hos underernærte: trapp opp over 1-3-5 dager

Hva kan man oppnå? Ved langtkommen kreft Ofte ikke mulig å reernære Mulig å bremse utviklingen Mulig å lindre symptomer på kakeksi

Når bør man ikke begynne med sonde- eller iv ernæring? Ved forventa levetid <2-3 mnd NB!! Ernæring og væskebehandling er alltid en viktig del av støttebehandlingen til pasienten med mindre forventet levetid er svært kort.

Når avslutte ernæring? Kort forventet levetid (dager-uker) Økende katabol tilstand Økende leversvikt

Væskebehandling Døende pasienter trenger mindre væske fysiologisk sett Følelsesladd

Kan iv væske lindre tørste? McCann (1994): 62% ikke problem, lindret av munnstell og små slurker vann Ellershaw (1995): 90% tørst/tørr i munnen, men ikke sammenheng med hydreringsgrad Svar: NJEI

Kan iv væske føre til mindre uro? Uro vanlig i terminalfasen Nyresvikt Morfinmetabolitter Bruera (1995): Noe nedgang med væske iv opptil 1000 ml Svar: JA

Kan iv væske forverre dyspné og ascites? Ellershaw (1995): ingen sammenheng Musgrave (1995): ingen sammenheng Mortia (2005): Forverring >1000 ml Fritzson (2015): Forverring ved store volum Svar: NEI <1000 ml

Subkutan væsketilførsel Butterfly Helst buk, men også thoraks, under kragebeinet, overarm, lår NaCl eller glukose (ikke Ringer) 500-1000 ml, 40-80 ml/t

Anbefalinger Små slurker vann og minimalt med mat er tilstrekkelig for å redusere tørste og sult i terminalfasen Behandling av munntørrhet er viktig Væske kan ev. gis subkutant Opptil 1000 ml kan forsøkes ved uro

Hvorfor er det så vanskelig å avslutte slik behandling? Svært emosjonelt Kulturelle forskjeller Liten grad av konsensus mellom legene Vanskelig å si noe eksakt om prognose Feiltolkes tidvis som aktiv dødshjelp

The European Association of Palliative Care Parenteral ernæring skal vurderes hos pasienter med; God allmenntilstand Forventet levetid >3mnd Hvor man antar at død kan inntreffe pga anoreksi/kakeksi, ikke av kreftsykdommen Info om kateterinfeksjoner, tromboserisiko, pneumothorax, overvæsking, leversvikt.

Hvis ikke konfrontert med aktuell problemstilling tidligere Etiske problemer Følelse av lovstridighet Strider mot religiøs/spirituell overbevisning Så på det som aktiv dødshjelp Følte seg dårlig informert

Følelser assosiert med avslutning av ernærings- og væskebehandling Hjelpesløshet Dårlig følelse ovenfor pasienten og pårørende Mangel på dialog (innad i behandlingsgruppen) Skyldfølelse Følelse av å ikke gi god nok pleie Usikkerhet Helsearbeidere med over 10 års erfaring, hadde en høyere andel etiske problemstillinger

God symptomlindring Hjelpe pasienten å leve den tid han har igjen: økende hjelpeløshet - plagsomme symptomer Respekten for pasientens liv innebærer også respekt for at døden for mange alvorlig syke er en befrielse, ikke den siste fiende som skal bekjempes for enhver pris. En meningsløs behandlingsinnsats de siste dager er ikke forenlig med en god legeetikk.

Erfaringer?