Faglig og ppolitisk plattform : Mellom Økologi og Økonomifor Oikos Økologisk Norge

Faglig og ppolitisk plattform : Mellom Økologi og Økonomifor Oikos Økologisk Norge Faglig og politisk plattform er et sentralt styringsdokument for Oikos Økologisk Norge. Den gir uttrykk for organisasjonens felles forståelse av de politiske målene vi jobber for, og rammer og retning for arbeidet. Faglig og politisk plattform presenterer posisjoner som er retningsgivende for gjennomføringen av Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid.landsmøtet behandler årlig organisasjonens politiske plattform. Politisk plattform vedtatt på Landsmøtet i Stokke, 22. mars 2009. Revidert på Landsmøtet i Aurland, 16. mmars 2013. BakgrunnOikos betyr husholdning Oikos er en fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk. Oikos er uavhengig av alle politiske partier og religiøse samfunn. Oikos er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon som skal arbeide for å fremme målene og idégrunnlaget i økologisk landbruk. Den skal være en ledende organisasjon for økologisk samfunnsutvikling. Organisasjonen skal styrke det økologiske miljøet i Norge. Dette skal gjøres ved å: ivareta forbrukernes krav til mat, helse og miljø arbeide for best mulige rammevilkår for økologisk landbruksproduksjon forbedre omsetnings- og markedstilgangen for økologiske landbruksprodukt spre informasjon om økologisk landbruk fremme rekruttering til økologisk produksjon bedre kunnskaps- og kompetansenivået ved satsing på økt forskning, undervisning og videreutvikling av økologisk landbruk styrke samarbeidet mellom aktører innen næring og miljø. Oikos skal ikke ha økonomisk overskudd som formål. Et eventuelt overskudd føres tilbake til saker som ligger innenfor organisasjonens formål. Oikos bygger sitt arbeid på IFOAM's fire grunnprinsipper for økologisk landbruk: Økologi, helse, rettferdighet og varsomhet: Økologi: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Helse: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. Rettferdighet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. Visjon Oikos' visjon er et økologisk samfunn. Kommentert [RA1]: Styret foreslår å endre tittelen, da man ikke ønsker å begrense spørsmålet om økologisk produksjon og forbruk til spenningsfeltet mellom økologi og økonomi (selv om dette er nærliggende med utgangspunkt i navnet Oikos). Her presenteres forslag til nytt navn som er i tråd med tittelen på strategien. Alternativt kan navnet ganske enkelt være: Politisk plattform for Oikos Økologisk Norge Formatert: Skrift: +Brødtekst (Calibri), 11 pkt, Fet Formatert: Skrift: +Brødtekst (Calibri), 11 pkt, Fet Formatert: Skrift: +Brødtekst (Calibri), 11 pkt, Fet Formatert: Skrift: +Brødtekst (Calibri), 11 pkt, Fet, Formatert: Skrift: +Brødtekst (Calibri), 11 pkt, Fet Kommentert [RA2]: Den overstrøkne teksten foreslås flyttet nederst i et ferdig formatter og tilrettelagt dokument, for å lette leseligheten. I stedet kan det settes inn en kort forklarende tekst om hva politisk plattform er og hvordan den brukes. Kommentert [RA3]: Denne måten å presentere oss på har vi gått bort fra. Den er heller ikke nødvendig i en politisk plattform. Kommentert [RA4]: Dette er hentet fra vedtektene. Vedtektene er et annet viktig styringsdokument. Det er ingen grunn til å gjenta formålsparagrafen fra vedtektene i politisk plattform. Det foreslås derfor strøket. Kommentert [RA5]: Dette er alt gjengitt i strategien. Dessuten er det andre og det fjerde prinsippet identisk. I den nye oversettelsen i strategien er dette rettet opp. Styret foreslår at det hele strykes her i politisk plattform. Det kan heller henvises til strategien. Kommentert [RA6]: Oikos har en ny visjon. Den er gjengitt i strategien. Da det ikke er grunn til å ha overlappende styringsdokumenter, foreslår styret å stryke avsnittet her.

Oikos eller øko betyr husholdning. Som mennesker har vi husholdningsansvar på flere nivåer - både i forhold til naturens ressurser og de verdiene som skapes når mennesker nyttiggjør seg naturen. Navnet "Oikos" henviser til både økologi og økonomi. Økologien er økonomiens grunnlag. Et økologisk samfunn er et fellesskap og en forvaltningsordning basert på en bevissthet om at der mennesker er bevisst på at vi også eren del av naturen og inngår i helhetlige kretsløp og prosesser. Menneskelig aktivitet griper inn i komplekse økologiske systemer der alt henger sammen, og krever derfor ydmykhet og respekt for grunnleggende lover i naturen. Kloden setter absolutte grenser på mange områder. Det meste vi foretar oss har betydning for medmennesker, andre skapninger eller kommende generasjoner. Kommentert [RA7]: Denne spesifiseringen foreslås for å vise hvordan de to systemene henger sammen, og framheve at det er økonomien som er avhengig av økologien grunnleggende sett. Grunnleggende prinsipper for økologisk produksjon: 1. Vi erkjenner at rressursgrunnlaget er begrenset og må forvaltes til beste for de fleste, også for framtidige generasjoner. Vann, jord og næringsstoffer må ikke overforbrukes, men forvaltes bærekraftig. 2. Vi erkjenner at iingenting naturfremmed vi utvikler og tar i bruk kjemiske stoffer, partikler eller organismer som menneskene utvikler og setter ut i naturen forsvinner fra økosystemene. De blir i naturen, brytes ned og omdannes, og kommer før eller siden tilbake til oss. Derfor henger naturforvaltning og matproduksjon tett sammen med helse. 2.3. Kloden er et lukket system, bortsett fra tilførsel av solenergi. Ingenting annet kommer til, ingenting annet enn energi forsvinner. Solstrålingen danner grunnlaget for fotosyntesen, som er avgjørende for livet på kloden. 4. Vi erkjenner videre at aalt på kloden inngår i kretsløp - også vi mennesker. Vi må derfor bryte med forstillinger om at mennesket står utenfor "miljøet" og at forvaltning innebærer å betvinge og nedkjempe naturen. I økologisk tankegang er mennesket selv natur og vi er best tjent med å forvalte naturen i pakt med naturens egne lover. 3.5. Vi tror på produksjonssystemer Produksjonssystemer som utnytter styrken i mangfoldet er mer robuste mot klimaendringer og miljøutfordringer, gir flere muligheter til å møte varierte ernæringsbehov og de tar vare på det livsviktige genetiske mangfoldet for framtiden., og ikke insisterer på naturstridig enfold. Vi spiller på organismenes egen motstandskraft og legger forholdene til rette for nytteorganismer. 4. Vi erkjenner at mer småskala, lokal matproduksjon er nødvendig for å fø en voksende befolkning. Industriell matproduksjon, med ensidig fokus på lønnsomhet og billig mat, bidrar til å undergrave verdsetting av mat, lokale matmarkeder og matkultur for lokal mat. 5.6. Vi erkjenner at vekstskifte og god agronomi er nødvendig for å opprettholde og forbedre fruktbarheten og livet i jorda. Matjorda er grunnlaget for all matproduksjon og den er avhengig av organismene som hører naturlig hjemme i og rundt den for å kunne produsere mat av god ernæringsmessig kvalitet. Vi spiller på organismenes egen motstandskraft og legger forholdene til rette for nytteorganismer. 7. Vi erkjenner også at pproduksjonsdyr skal behandles med respekt og oppleve. Økologisk dyrehold innebærer høy standard på dyrehelse og dyrevelferd, og skal kunnemed opprettholde utfoldelse av naturlig atferd så langt som mulig. 8. Mer småskala, lokal matproduksjon er nødvendig for å fø en voksende befolkning. Industriell matproduksjon, med ensidig fokus på lønnsomhet og billig mat, bidrar til å svekke jordas fruktbarhet, matsikkerheten og mattryggheten i verden og å undergrave verdsetting av mat, lokale matmarkeder og matkultur. 6.9. Disse prinsippene skal være styrende i vårt arbeid for å fremme økologisk produksjon og forbruk. Kommentert [RA8]: Dette avsnittet foreslås presentert som en boks her. Formatert: Skrift: Fet, Kursiv Formatert: Skrift: Fet, Kursiv Formatert: Skrift: Fet, Kursiv Formatert: Skrift: Fet, Kursiv Kommentert [RA9]: Formuleringen Vi erkjenner har et litt religiøst preg, som om det er en trosbekjennelse. Styret foreslår at vi reformulerer dette. Det samme gjelder for alle de andre gangene dette uttrykket benyttes. Kommentert [RA10]: Dette er et nytt punkt, og deles derfor fra det forrige punktet (sto før i forlengelsen av pkt. 2) Kommentert [RA11]: Her deles et punkt opp i to igjen, da dette er mest naturlig. Kommentert [RA12]: Også dette minner om en trosbekjennelse. Foreslår at det omformuleres. Kommentert [RA13]: Denne setningen foreslås flyttet lenger ned, hvor den passer bedre tematisk. Kommentert [RA14]: Dette punktet passer best her, og virker litt forstyrrende mellom de to punktene det opprinnelig var plassert.

7. Våre potensialer til å påvirke politikken i tråd med prinsippene for økologisk produksjonet Økologisk produksjon skal alltid ha disse idealene for øye. Men vi erkjenner at mmulighetene for å nå idealeneoppfylle prinsippene over avhenger til dels avav gjeldende økonomienpolitikk. Politikk blir til i møtet mellom verdier, normer og idéer og økonomiske rammebetingelser når økologi møter økonomi. Den oppstår ut fra initiativer tatt av enkeltmennesker og grupper og formes av de kreftene som har politisk, økonomisk eller normativ makt til å øve innflytelse. Det er på det normative området at Oikos Økologisk Norge har sine potensialer til å øve innflytelse. Vi kan verken skilte med flertall (politisk makt) eller penger (økonomisk makt). Normativ makt er verdienes, normenes og ideenes kraft, og historien viser at slik kraft kan flytte fjell. Kommentert [RA15]: Den opprinnelige formuleringen her representerer en svært enkel måte å forstå politikk på. Styret foreslår derfor endringer som i større grad viser våre muligheter til å påvirke og endre politikken. - og det er ppolitiske vedtak som regulerer i stor grad hvordan idealeneprinsippene for økologisk produksjon kan omsettes til praksis. Samtidig viser historien at initiativer som går på tvers av politiske føringer kan være med å skape og forme en ny politikk. Oikos Økologisk Norge har en politisk plattform fordi vi skal ha et bevisst forhold til hvordan vi fremmer økologien aktivt gjennom politiske kanaler, så vel som utenfor disse. gjennom økonomien. Begrunnelse for øøkologisk forbruk er drivkraft for omleggingproduksjon og forbruk Oikos arbeider for omlegging av driftsformene i matproduksjon etter økologiske prinsipper. Økt bruk av økologiske varer - i Norge og i resten av verden - er et virkemiddel for å nå dette målet, og derfor er økt økologisk forbruk den sterkeste drivkraften for å sikre en slik omlegging. Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid skisserer hvordan vi vil bidra til økt økologisk forbruk. Rammebetingelsene for norsk økologisk produksjon må styrkes I den senere tid ser vi at markedet ekspanderer kraftig uten at produksjonen følger med. Betingelsene, særlig for omlegging til økologisk produksjon, er svekket, mens kontrollgebyret er øket. Stadig flere produsenter melder seg ut av kontrollordningen. Dette fører til økt import av sertifiserte økologiske varer en utvikling som er mindre miljøvennlig og som ikke er i tråd med prinsippene om mest mulig kretsløpsbaserte verdikjeder med lokal og kortreist mat. I dagens situasjon er det spesielt viktig å sikre gode produksjonsforhold for økologiske bønder og dem som ønsker å legge om til økologisk drift. Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid skisserer hvordan vi vil bidra til økt økologisk produksjon. Økologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon En mat-, fiber- og energiproduksjon basert på intensivt monokulturelt landbruk, og konvensjonell marin matproduksjon, med stort forbruk av miljøbelastende innsatsfaktorer, er ikke bærekraftig og bygger på prinsipper som bryter med naturens loverundergraver livsgrunnlaget. Det har vært reist alvorlige spørsmål ved miljøproblemer knyttet til konvensjonelle produksjonsformer i landbruket: Utarming av jorda og jorderosjon, overgjødsling av vann og vassdrag, overdrevent vannforbruk, spredning av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, unødvendige klimabelastninger og tvilsomme Kommentert [RA16]: Dette er en såkalt top-downapproach (ovenfra-og-ned-tilnærming), i motsetning til en bottom-up-approach (nedenfra-og-opp-tilnærming eller grasrot-tilnærming ) som ligger vår organisasjon nærmere. Styret foreslår derfor en omformulering. Kommentert [RA17]: Dette er en snever måte å forstå potensialet til en politisk plattform på. Styret foreslår en alternativ formulering for å åpne opp. Kommentert [RA18]: Kapittelet er langt, og styret foreslår å bryte det opp i avsnitt. Kommentert [RA19]: Setningen er viktig, men foreslås flytte lenger ned i teksten, hvor den hører mer naturlig hjemme. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Merknadstekst, Linjeavstand: Flere 1,15 li Kommentert [RA20]: Det blir ikke helt riktig å si at det bryter med naturens lover, i hvertfall ikke i snever forstand. Kommentert [RA21]: Dette kan bli mer presist.

standarder på for dyrevelferd, samt bruk av antibiotika og koksiodistatika som forebyggende behandling av dyr.. Matproduksjonen må endres og økologisk produksjon er en spydspiss i arbeidet med å løse miljøutfordringene i landbruket. Føre-var-prinsippet bør legges til grunn for all matproduksjon Ut fra IFOAMs prinsipp om varsomhet, vil også den økologiske bevegelsenoikos Økologisk Norge legge føre-var-prinsippet til grunn. Det betyr at vi bevisbyrden må snus: Det skal ikke være slik at stoffer som antas å kunne være miljø- eller helseskadelige kan anvendes inntil man har funnet ut av dette. Tvert om bør tvil om negative helse- og miljøeffekter komme forbrukeren til gode. Stoffene bør være forbudt inntil uavhengige kilder kan dokumentere at de er trygge for helse og miljø. vil anbefale at det gjøres endringer ut fra indikasjoner på negative miljø- og helseeffekter. I en slik vurdering bør også Videre leggesgrundige livsløpsanalyser trekkes inn. og kretsløpsøkonomi til grunn ogføre-var-prinsippet ivaretas best når kretsløpsbaserte økologiske prinsipper skal så langt mulig gjennomføresbenyttes gjennom hele verdikjeden - og fra vugge til grav. Formatert: Merknadstekst, Linjeavstand: Flere 1,15 li Kommentert [RA22]: Vi kan bare snakke for oss selv. BEGRUNNELSE FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON Fra det offentliges side harmyndighetenes satsingen på økologisk produksjon og forbruk har framfor alt vært basert på på en lang rekke motiver utover produksjonsformens positive bidrag til å gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig; at økologiske produkter vil øke matmangfoldet og forbrukernes reelle valgmuligheter i matmarkedet, og at produksjonsformen kan gi inntektsmuligheter for norske produsenter. hovedfor Oikos Økologisk Norge er den viktigste begrunnelsen vil med langt større tydelighet vektlegge behovet for å bygge matproduksjonen på økologiske prinsipper, både for å sette en stopper for menneskelig aktivitet som setter livsbetingelsene på kloden i fare og for å sikre bedre helse - for planter, dyr og mennesker. Det er også en viktig motivasjon å spre kunnskap og entusiasme om ekte og bærekraftig mat. For den bevisste forbruker betyr matglede også å spise med god samvittighet og vite at maten er produsert med omsorg for miljø, helse og dyrevelferd. matglede og entusiasme Ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler Begrenset eller ingen bbruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk produksjon og medfører dermed ingen reduserer forurensning fra slike midler til vann og jord., og derfor Slik unngås også potensiell negativ påvirkning på flora og fauna. i nærområdet. Dette fører til sterkt redusert risiko for sprøytemiddelrester i næringsmidler og dermed til lavere helserisiko for forbrukerne. Det finnes per i dag ingen metoder for å måle kombinasjonseffektene av sprøytemiddelrester i menneskekroppen, og en rekke studier gir indikasjoner på at sprøytemidler, eller kombinasjoner av disse, kan ha negative helseeffekter. Kommentert [RA23]: Det foreslås å slette de to siste ordene, for det er definitivt ikke bare i nærområdene at flora og fauna påvirkes negativt eks. isbjørner som er langt fra kjemikaliebruken. Mindre tap av plantenæringsstoffer /og redusert fare for overgjødsling Studier viser at økologisk landbruksproduksjon vanligvis medfører lavere mengder nitratavrenning enn det som oppnås i integrert eller ikke-økologiskkonvensjonelt landbruk. Særlig fosfor er en

begrenset ressurs som skaper forurensingsproblemer i vassdrag. De metodene som brukes i økologisk drift, f.eks. bruk av fangvekster for å redusere næringsstoffutvasking og mer variert vekstskifte, grønngjødsling og kløvereng, bidrar også til å beskytte jorden. Bedre jordstruktur og vekster med dypere rotsystem hindrer erosjon. Kretsløpsløsninger for organisk avfall Kretsløpsløsninger for organisk avfall, inkludert matavfall og humanurin/fekalier er i tråd med økologiske prinsipper. Slike løsninger vil være viktige bidrag til å sikre tilgangen på fosfor for framtidige generasjoner. Det bør arbeides for gode og trygge løsninger som kan føre fosfor, kalium og nitrogen tilbake i kretsløpet som gjødsel og dyrefor. uten at belastende miljøgifter følger med på lassetfør slike systemer kan tas i bruk i stor skala er det en forutsetning at miljøgifter, medisinrester og andre potensielt skadelige stoffer er eliminert før tilbakeføring i kretsløpet. Jordvern Jordvern står sentralt i økologisk tankegang. Det innebærer at vi vil markere en tydelig holdning mot nedbygging av jordbruksareal. Jordvern handler også om å ta vare på den levende matjorda, med det mylder av organismer som sørger for å bryte ned organisk materiale og danne den livgivende humusen som er kjennetegnet for fruktbar matjord. Bedre dyre- og fiskevelferd Økologisk produksjon kan ha positiv innvirkning på dyrevelferd ettersom standardene for økologisk landbruksproduksjon og akvakultur inkluderer krav på dette området som går ut over lovfestede bestemmelser og det som gjelder konvensjonell produksjon: Større plass til bevegelse, utegang og selvregulering for husdyr, og bedre plass og livsvilkår for oppdrettsfisk. I økologisk dyrehold skal produksjonsdyr leve under forhold som fremmer helse og trivsel, så langt som mulig i pakt med deres naturlige atferd. Kommentert [RA24]: Det foreslås å legge større vekt på jordkvalitet og betydningen av den levende matjorda. Lavere energi- og ressursforbruk Forbudet mot kunstgjødsel i økologisk produksjon fører til mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser (for eksempel fosfor og kalium). Kunstgjødselproduksjon står for 40-60% av landbrukets totale energiforbruk og store deler av klimautslippene. Forbruket av fossil energi kan også være lavere i økologisk sammenlignet med konvensjonell drift, ved at mindre av innsatsvarene transporteres inn utenfra. Forbruk til mekanisk jordbearbeiding kan være noe høyere, men samlet kommer økologisk produksjon også godt ut av sammenligninger av ressursregnskap. Det kreves imidlertid fornyet fokus på redusert energibruk og fortsatt satsing på fornybar energi også i økologisk produksjon. Viktige klimafordeler Økologisk produksjon har to viktige klimafordeler. Produksjon og bruk av kunstgjødsel er den viktigste enkeltårsaken til at det konvensjonelle landbruket har bidrar vesentlig til klodens så store klimagassutslipp. Økologisk landbruk bidrar ikke til klimagassutslippene som følger av kunstgjødselproduksjon og bruk, da slik gjødsel er forbudt i økologisk landbruk. Dessuten bindes mer karbon i jorda, fordi andelen av organisk materiale i økologisk jord som regel er høyere enn i konvensjonell jord.

I de fleste livsløpsanalyser kommer økologisk jordbruk noe bedre ut enn konvensjonelt jordbruk med hensyn til klimautslipp. Årsakene til at forskjellene ikke er større, har delvis å gjøre med forutsetningene som legges til grunn for livsløpsanalysene. De har også å gjøre med ulike driftsformer innen økologisk jordbruk. Generelt kommer kretsløpsbaserte økologiske driftsformer best ut i klimaregnskapet. Det er et mål at økologiske driftsformer har lavest mulig klimagassutslipp. Positive helseeffekterfordeler for ernæring og helse Enkelte forskningsresultateren rekke omfattende litteraturgjennomganger og metaanalyser viser at økologisk mat har flere gunstige næringsstoffer og færre belastende stoffer. indikerer at økologiske produkter kan ha positive helseeffekter sammenlignet med tilsvarende konvensjonelleblant annet er det ofte høyere innhold av vitamin A og C og andre antioksidanter, og lavere innhold av nitrat og kadmium i økologiske matvekster. Ofte er det høyere innhold av fettløselige vitaminer og gunstige fettsyrer, som omega-3-fettsyrer og CLA i animalske produkter. Forskning indikerer viser at økologiske planteprodukter inneholder flere gunstige stoffer, også stoffer som styrker immunforsvaret, noe som trolig skyldes at plantene selv må utvikle forsvar mot mulige skadegjørere. Økologisk mat inneholder knapt sprøytemiddelrester, og ikke mer enn det som kan forklares ved drift fra konvensjonelle gårder. Det er ikke tillatt med kunstige tilsetningsstoffer i Ved bearbeiding av økologiske matvarer er bare ca 47 tilsettingsstoffer tillatt, mot 328 i konvensjonelle produkter (per februar 2012). Kommentert [RA25]: Det anses viktig å få fram disse mye omdiskuterte temaene og å vektlegge vårt ansvar for å bidra til lavest mulig klimagassutslipp. Formatert: Skrift: 12 pkt, Utheving Det er gjort få studier på effekter av økologisk mat for helsa. En årsak er at det er svært vanskelig å måle slike effekter rent metodisk, fordi det er mange mulige feilkilder og man må kontrollere for mange faktorer som kan virke inn på resultatene. Samtidig er manglende forskning et resultat av manglende prioritering av et så viktig tema hos bevilgende myndigheter. De studiene som har vært gjennomført så langt indikerer positive effekter av økologisk mat. Studiene har blant annet funnet indikasjoner på positive effekter av økologiske produkter med hensyn til atopiske sykdommer, allergier, hormonbalanse, aktivitetsnivå og risiko for svangerskapsforgiftning. Når de gunstige stoffene er anbefalt av helsemyndighetene fordi de er bra for helsa, og det er betydelig færre belastende stoffer i økologisk mat, har vi solid grunnlag for å anta at økologisk mat har fordeler for helsa. Lavere risiko for helseskadernegative helseeffekter I økologisk landbruk reduseres risikoen for rester av kjemisk/-syntetiske gifter i matvarene, og mmange velger å spise økologisk for unngå eksponering for potensielt reproduksjonsforstyrrende, allergene eller cancerogene kreftfremkallende stoffer. Like viktig er det at dette økologisk landbruk reduserer forgiftningsfaren og helserisikoen for produsentene. Det er påvist høy helserisiko ved sprøyting og håndtering av sprøytegifter. Særlig høy er risikoen i fattige land med mange analfabeter og lite fokus på sikkerhet. Formatert: Utheving I kjemiske kjemisk-syntetiske sprøytemidler inngår en cocktail av naturfremmede syntetiske virkestoffer og følgestoffer som vi får i oss gjennom vann, luft, mat, drikke og kosmetikk. Til dels er disse stoffene eller metabolitter av disse stoffene tungt nedbrytbare og bioakkumulerende miljøgifter. Vi har i dag ikke gode nok metoder til å oppdage rester av alle disse stoffene, kunnskapene om enkeltstoffer er begrenset, kunnskap om samvirkende og forsterkende effekter av Formatert: Utheving

den samlede påvirkningen er nesten ikke-eksisterende. Mistanken om slike effekter er derimot økende. Mer ssmak og bedre konsistens Mange profilerte kokker og vanlige forbrukere mener at produksjon etter økologiske prinsipper gir kvalitativt bedre råvarer med mer smak og bedre konsistens. Større bredde i tilfanget av dyrefôr og mer varierte vekstforhold gir også flere smakskvaliteter. I noen tilfeller er merkvaliteten åpenbar, i andre tilfeller er det ulike oppfatninger både blant vanlige forbrukere og matekspertisen. Kjøttskjærere og bakere har også opplevd at økologiske varer har andre egenskaper. Økologi er en spydspiss i arbeidet for global t matvaresikkerhet Befolkningsvekst gjør matvaresikkerhet til en betydelig utfordring. FN anslår at verdens befolkning vil være ca nærmere 9 10 milliarder i 2050. Det er likevel grunnlag for å produsere tilstrekkelig mat til alle, både i dag og framtideni 2050. Det er nødvendig å øke matproduksjonen totalt, men gjennom produksjonsmetoder som minimerer ressursforbruket og miljøbelastningen. Flere studier viser at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder. Også her i Norge har vi merket disse tendensene. Omfattende FN-studier slår fast at matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene blir borte, det biologiske mangfoldet forsvinner og det kjemibaserte landbruket er en stor kilde til klimagasser. Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet. Det intensive kjemibaserte jordbruket er også avhengig av ikke-fornybare ressurser, som fosfor og fossil energi, som i framtida blir dyrere og vil ta slutt. FNs klimapanel har kunngjort at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær. Klimaendringene fører til at det blir enda viktigere enn tidligere å ta vare på fruktbar matjord, ferskvannsressurser og genetisk mangfold. En ekspertgruppe i EU kom i 2011 fram til at en radikal forandring i matforbruk og produksjon i Europa er uunngåelig for å møte utfordringene med knapphet og å gjøre landbruks- og matsystemene mer robust mot økende ustabilitet. En studie fra FN s Konferanse for Handel og Utvikling UNCTAD maner til et oppgjør med dagens matproduksjon. Rapporten har tittelen Wake up before it is too late. Økt matsuverenitet med agroøkologi Klimaendringene fører til at det blir enda viktigere enn tidligere å ta vare på fruktbar matjord, ferskvannsressurser og genetisk mangfold. FAO, FNs utviklingsprogram og FNs spesialrapportør for retten til mat har slått fast at overgang til økologisk produksjon gir høyere avlinger i de områdene av verden der de fattige bor. Overgang til økologiske metoder vil kunne øke matvaresikkerheten i mange områder, ved at jord, organisk materiale og næringsressursene tas bedre vare på og ved at arealer som ikke egner seg til storskala monokultur tas i bruk til matproduksjon. De Sentrale FNorganer foreslår anbefaler derfor at det satses storstilt mer på å utvikle slike agro-økologiske metoder. Kommentert [RA26]: FNs prognose er endret siden sist. Kommentert [RA27]: Mer er det ikke grunnlag for å uttale seg om. Formatert: Utheving Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Engelsk (Storbritannia) Formatert: Skrift: Kursiv, Engelsk (Storbritannia) Formatert: Engelsk (Storbritannia), Norsk (bokmål)

Nyere forskning viser at produktivitetsforskjellene mellom økologisk og konvensjonelle metoder er mindre enn tidligere antatt. Det må arbeides for å minske disse forskjellene ytterligere uten at dette går på bekostning av naturressursgrunnlaget. Matsikkerhet avhenger mer enn noe annet av fordeling av ressurser. Det er nok mat til alle om den bare ble fordelt på en rettferdig måte. Det handler også om trygge rammebetingelser for landbruk hos småskalabønder som står for mesteparten av verdens matproduksjon, og bedre mattilgang og ernæring særlig blant de mange småskala-produsentene i utviklingsland. Et vesentlig lavere kraftforbasert kjøttkonsum i den vestlige verden vil kunne bidra betydelig til matsikkerheten i verden. Ikke minst er det viktig å redusere matsvinn og kasting av mat som omfatter opp mot en tredel av maten bare i Norge. Modeller som forskere har laget viser at økologiske metoder kan produsere nok mat globalt per innbygger med dagens befolkning, og potensielt en enda større befolkning, uten å øke landbruksarealet. Produksjonsmetoden kan også bidra til å sikre sysselsetting på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og ernæring til produsentene. I tillegg bør det jobbes for å øke bevisstheten om å unngå eller redusere kasting og svinn av mat. Økt biologisk mangfold En rekke studier viser at det biologiske mangfoldet på økologiske gårder er høyere enn på konvensjonelle. Noen studier antyder at forskjellen er på opptil 45 prosent. Dette gjelder alle typer organismer fra bakterier og planter til meitemark, biller, pattedyr og fugler. Jo mer variert produksjonen er, desto større er ofte det biologiske mangfoldet. Formatert: Skrift: 12 pkt Økologisk landbruk må også ta sin del av ansvaret for å bevare kulturlandskapet. Økologiske produksjonsmetoder kan ha en mer positiv effekt på landskapsvern, bevaring av ville dyr og biodiversitet enn ikke-økologiske produksjonssystemer. Økologisk produksjon kan bidrar til bevaring av arter og naturlige habitater gjennom ved variert produksjon, at det ikke benytters kjemisksyntetiske sprøytemidler, ved redusert bruk av bekjempningsmidler, større andeler grasarealer i vekstskiftene, og mer utstrakt bruk av stedegne sorter og planter samt tilpassede husdyrraser. Økologisk landbruk må ta sin del av ansvaret for å holde kulturlandskapet i hevd, blant annet ved hjelp av beiting i utmark. Kommentert [RA28]: Denne setningen foreslås flyttet lenger ned. Kommentert [RA29]: En studie fra 2014 peker på at det ikke er så store forskjeller når man ser bort fra selve produksjonen. Det foreslås derfor å tone dette ned. Mange økologiske gårdbrukere tar et eget ansvar for å bevisst bevare, gjeninnføre og videreforedle gamle dyreraser og plantesorter. Oikos erkjenner at økt beiting utfordrer hensynet til rovdyrvern. Garanti mot genmodifisering Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) innen matproduksjon er forbundet med stor risiko for miljø og plantemangfold og kan potensielt også være negativt for helsa. De fleste av dagens GMOer er modifisert til enten å tåle større mengder av kjemisk-syntetiske sprøytemidler enn sine naturlige slektninger, eller de har fått plantet inn gener som gjør dem i stand til å produsere giftstoffer selv. Som et resultat at planter er blitt modifisert til å tåle ende mer kjemisk-syntetiske sprøytemidler, har

en rekke ugressarter i blant annet i USA utviklet sprøytemiddelresistens, og dette er i ferd med å skape store problemer for landbruket. De løses med enda større kvanta av sprøytemidler. Det finnes per i dag svært få uavhengige studier som dokumenterer effekter av GMO, og det er derfor ikke grunnlag for å hevde at slike organismer er trygge. Oikos Økologisk Norge slår ring om genteknologiloven og føre-var-prinsippet som er fastsatt der. Dagens GMOer og metodene for framstilling av slike organismer vil bryter med prinsippene om å understøtte det økologiske samspillet mellom jord, planter, dyr og mikroorganismer, sikre høy grad av biodiversitet og tilpasningsevne til lokale betingelser. Det økologiske landbruket bidrar til å sikre både forbrukeres og matprodusenters mulighet for å velge GMO-fritt også i framtiden gjennom sine strenge regler for produksjon, frakt og foredling. Kommentert [RA30]: Det foreslås å styrke den politiske plattformen vesentlig på GMO-området. Lokale ressurser og lokalt markedkortreist økologisk mat Idealet Det er et sentralt mål for økologisk matproduksjon er å utnytte lokale ressurser og redusere tilførselen av innsatsvarer utenfra til et minimum. Tilsvarende er det et idealviktig mål at lokale produkter også i stor grad finner et lokalt marked. I dag transporteres mat over lange avstander. I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til at mat som kan produseres lokalt, også omsettes og kan kjøpes lokalt. Økologisk mat bør også, så langt mulig, være kortreist mat, selv om produksjonsmetoder har større betydning for det totale energiforbruket enn hvor langt matvarene er transportert. Økologisk kjøttproduksjonmindre men bedre kjøtt Et høyt kjøttforbruk følger av økt kjøpekraft. Et kosthold med mye kjøtt er imidlertid svært ressurskrevende og lite bærekraftig. Når det likevel er et slik at mange spiser kjøtt, er det bedre av mange grunner at kjøttet er økologisk enn konvensjonelt produsert: Økt trivsel gir bedre dyrehelse og mindre medisinbruk. Mer utegang og høyere beiteandel bidrar til høyere kjøttkvalitet og bedre ressursutnyttelse. Husdyrgjødsel er viktig i økologisk landbruk. Beiting i gjengroingstruet utmark gir god kjøttkvalitet, utnytting av marginale ressurser og tar også vare på verdier i kulturlandskapet. Beiteområder og grasmark er viktig for karbonbinding og bidrar også til et positivt klimaregnskap. I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til et kosthold der mer av planteproduksjonen blir brukt direkte som menneskemat og der mest mulig av basismaten produseres på lokale og fornybare ressurser. Vi bør med andre ordderfor spise lavere ned i næringskjeden og tenke kvalitet framfor kvantitet. Vi må redusere vårt totale kjøttforbruk, og dreie forbruket over på kjøtt som kan produseres på gras- og utmarksressurser. Slik kommer 50- og 90 % mer av energien til nytte i direkte konsum i stedet for at det går tapt gjennom produksjon av kjøtt. Overordnet politisk mål Oikos bygger sitt interessepolitiske arbeid på følgende overordnede politiske mål: Kommentert [RA31]: Setningen foreslås strøket, da den er uklar og ikke ser ut til å kunne tilføye mer til framstillingen. Formatert: Skrift: 12 pkt Det meste av matproduksjonen i Norge skal være økologisk, som et ledd i oppfyllelsen av Norges miljøansvar og internasjonale miljøforpliktelser.

På kortere sikt ser Oikos det som sin viktigste oppgave å bidra til at minst 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Dette innebærer: 1. At det skal drives økologisk produksjon på minst 15 % av det samlede norske jordbruksarealet og at minst 15 % av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. 2. At minst 15 % av salget av norske- og importerte matvarer er økologiske matvarer, men for de produkter det er mulig å produsere i Norge skal økning fortrinnsvis skje med basis i økt norsk produksjon av økologiske råvarer. I møtet mellom visjoner og politiske mål, og den praktiske virkeligheten, står vi overfor noen utfordringer: 1. Oikos erkjenner at det er for stor usikkerhet knyttet til rammevilkårene for økologisk produksjon, foredling og salg, og at denne usikkerheten må overkommes for å nå målet om 15 prosent i 2020. 2. Oikos erkjenner at rammevilkårene for økologisk produksjon, næringsutvikling og marked fastsettes både gjennom regelverksutvikling og håndhevelse/kontroll, gjennom markedet og gjennom økonomiske betingelser framforhandlet med staten i jordbruksoppgjøret. Dermed er ansvaret for å nå målsetningen delt mellom mange aktører - og Oikos er ikke primæraktør. Oikos rolle er først og fremst å være interesseorganisasjonen for økologiske produsenter og forbrukere, men organisasjonen deltar også aktiv i å påvirke rammebetingelsene i tett dialog og samarbeid med primæraktørene. (Interesseorganisasjon innebærer ivaretakelse av økonomiske interesser, vi har derfor alltid unngått det begrepet, bl.a. fordi vi ikke er part i jordbruksoppgjøret). 3. Oikos erkjenner videre at det er avgjørende for å øke omfanget av økologisk primærproduksjon (og dermed vareutvalg og salgsvolum) at rammebetingelsene for å legge om til og opprettholde økologisk produksjon er gode og stabile. 4. Oikos erkjenner at tydelig kommunikasjon med forbrukere, inkludert god merking og profilering av produktene, er avgjørende for en fortsatt positiv markedsutvikling for økologiske produkter. Vi erkjenner videre at det er et stort og udekket behov for mer helhetlig kommunikasjon om hensikten med økologisk produksjon og forbruk. (Helhetlig kommunikasjon fra hvem?) 5. Oikos erkjenner at en merpris på økologiske produkter er nødvendig for å fremme primærproduksjonen i en første fase. Vi erkjenner videre at lave volumer medfører høyere kostnader i flere ledd i verdikjeden. Merpris til forbruker må imidlertid oppleves som rimelig i forhold til merkvalitet. Foredlingsbedrifter og handelen må ikke få ta ut urimelig høye marginer og dermed bidra til å bremse markedsutviklingen. Økte salgsvolumer må gjenspeiles i rettferdige priser for både produsent og forbruker. 6. Oikos erkjenner at kanaliseringspolitikken er uøkologisk i den forstand at den legger hinder i veien for et variert driftsopplegg, med balanse mellom planteproduksjon og Formatert: Skrift: 12 pkt Formatert: Mellomrom Etter: 0 pkt., Linjeavstand: Flere 1,15 li, Ingen punktmerking eller nummerering Kommentert [RA32]: Vi har definert våre mål i strategien. Det er ikke nødvendig å gjenta dem her. Det er ikke lenger enighet om prosentmålene som er gjengitt i den politiske plattformen. Styret foreslår derfor å fjerne dette. Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering

husdyrhold. Dette blir særlig tydelig når markedsutviklingen krever økologisk produksjon i stor skala. 7. Oikos erkjenner at økologisk produksjon står overfor noen agronomiske utfordringer knyttet til parasitt- og skadedyrkontroll, ugrasregulering, tilgang til husdyrgjødsel og lignende - med risiko for forholdsvis store avlingssvingninger fra år til år. Dette krever fortsatt forskning og utvikling, økt kompetanse hos alle aktører og betydelig innsats når det gjelder veiledning. 8. Oikos erkjenner at økologisk akvakultur har store utfordringer knyttet til fôr og medisinering, overgjødsling og rømming, fisketetthet, lysbruk osv på linje med havbruksnæringen for øvrig. Dette gjelder både landbasert oppdrett, kystnær oppdrett og oppdrett til havs. Oikos vil arbeide for at økologisk akvakultur blir en spydspiss i utvikling av løsninger som er mer i tråd med økologiens fire grunnprinsipper. 9. Oikos skal vektlegge hensyn til etikk og samfunnsansvar både i forhold til import av økologiske varer fra utviklingsland og i forhold til utvikling av økologiske produksjon, næring og marked i Norge. Politisk plattformpolitiske POSISJONER Økologisk jordbruk skal være spydspiss Oikos vil arbeider for at de økologiske prinsippene i stadig større grad omsettes i praksis innenfor så vel økologisk som konvensjonell primærproduksjon, foredling og frambud. Økologisk produksjon skal alltid gå foran og vise vei mot et mer bærekraftig samfunn. Følgende posisjoner ligger til grunn for arbeidet og fremmes gjennom realiseringen av Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid :Dette innebærer: Oikos vil: Mer allsidighet Gå inn for at strategier for å søtimulere til økt norsk økologisk produksjon som vektlegger allsidighet med balanse mellom dyretall og areal. Dette er viktig for å oppfylle økologiske prinsipper, få til varierte driftsopplegg og balanserer uøkologiske utslag av kanaliseringspolitikken som svekker økologisk landbruk- og vil også styrke norsk landbruk i konkurranse med import. Bidra til at det blir lagt rette, ggode stimuleringstiltak/premiering for å ta vare på og videreforedle gamle/lokale plantesorter og dyreraser. Arbeide for å styrke kkravene til og stimulansvirkemidlene stimulansvirkemidler for vekstskifte. Arbeide for at "Forskrift om såvare" endres slik at alle plantesorter av interesse for økologiske bønder kan omsettes og tas i bruk uten at regelverket er til hinder for dette. Bønders og hageeieres selvsagte og hevdvunne rett til å bytte og gi bort frø for slik å ta vare på, utnytte, utveksle og videreutvikle plantemangfoldet må opprettholdes. Kommentert [RA33]: Alt dette er dekket i strategien og foreslås derfor kuttet. Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking Formatert: Understreking, Understreking Formatert: Skrift: Ikke Fet Kommentert [RA34]: Her gjelder det å lage en formulering som ikke dupliserer strategien, men som tydeliggjør det politiske innholdet i den målsettingen vi har satt for strategien. Det foreslås derfor noen omformuleringer. Kommentert [RA35]: Det er enighet om at dette begrepet ikke skal benyttes i Oikos, jfr. diskusjon på tillitsvalgtsamlingen i 2013.

At narbeide for at næringsstoffer og organisk materiale i matavfall og humanurin/fekalier i større grad føres tilbake i kretsløpet på en trygg måte i form av dyrefôr og gjødsel, uten belastende stoffer for miljø og helse. Be partene i jordbruksoppgjøret om å vurdere en premiering av bruk hvor hele produksjonen er lagt om til økologisk drift. Høy standard for dyre- og fiskevelferd Arbeide for at øøkologisk husdyrhold skal alltid er være best på velferd. Alle dyr i økologisk drift skal ha tilgang til uteområder, også dyr som går i løsdrift. Søke kontakt med dyrevernorganisasjoner, veterinærmyndigheter og forskningsmiljøer med sikte på dialog og mulig samarbeid om en videre utvikling av økologisk dyrehold. Fisketettheten i merdene må følges nøye for å etablere grenser som sikrer god fiskevelferd. Vedlikeholde debatten om beste mulige regelverk Stimulere til debatt om hvordan Debio, gjennom særnorske bestemmelser, og norske myndigheter, gjennom tilpasninger til internasjonalt regelverk, best kan ivareta balansen mellom å gi norske produsenter konkurransedyktige vilkår og videreføre det økologiske landbrukets rolle som spydspiss for omlegging i mer bærekraftig retning. Bedre ressursforvaltning/ressursøkonomi Bidra til bevisstgjøring omkring ressursøkonomi i økologisk produksjon, ved å utrede og utprøve et system for næringstoffregnskap på det enkelte bruk. Arbeide for at øøkologisk produkter bør frambys i lett gjenvinnbar emballasje og med minst mulig materialforbruk. Arbeide for at bbioenergi fra skogs- eller avfallsressurser, og andre nye fornybare energikilder, bør i større grad tas i bruk i økologisk produksjon for å ytterligere styrke ressursregnskapet. Arbeide for bedre utnyttelse av øøkologisk slakt som i dag ikke utnyttes til menneskemat bør i større grad anvendes til matproduksjon (for eksempel kje og høns). Bidra til å sikre at ffôrressurser til fiskeoppdrett må tas ut på en økologisk bærekraftig måte. Videre økologisering Arbeide for at nnorsk økologisk fôrkornproduksjon må styrkes slik at behovet for import av fôrkorn reduseres, for slik å bringe norsk økologisk melke-, egg- og kjøttproduksjon nærmere idealet målet om bruk av lokale innsatsvarer. Bidra til at kkravene til og driftsopplegget innenfor økologisk fiske- og skalldyroppdrett må utvikles videre i økologisk retning. Særlig adet må legges til rette forrbeide for økt økologisk fruktdyrking i Norge. Arbeide for at nydyrking av myrområder og andre primære økosystemer ikke tillates i det norske regelverket for økologisk produksjon. Følge og bøidra til utviklingen av økologisk skogbruk må utvikles. Arbeide for at ddet bør blir tillatt med salg av fersk nysilt melk. Arbeide for å gjeninnføre kkrav til fôropptak ved beiting bør gjeninnføres. Kommentert [RA36]: Parallell-produksjon er et sammensatt tema i norsk sammenheng. Det er viktigere ting å ta opp i jordbruksforhandlingene enn dette. Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering Formatert: Utheving Kommentert [RA37]: Dette har stått i politisk plattform en stund uten å ha blitt realsert. Styret foreslår at det tas ut. Dette er et tiltak som i tilfellet hører bedre hjemme i strategien. Formatert: Utheving

Økologisk primærproduksjon må få bedre rammevilkår Oikos vil aarbeider for økt primærproduksjon, med vekt på å sikre gode og stabile økonomiske rammevilkår for å legge om til og opprettholde økologisk drift over tid. Dette innebærer Oikos vil: Bedre driftsøkonomi Arbeide for at pprodusenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme minst på linje med annen landbruksdrift. Arbeide for at oordningene med omleggings-, areal- og husdyrtilskudd må blir mest mulig stabile og forutsigbar og det må settes inn tiltak som kompenserer for bortfallet av omleggingstilskuddet. De økonomiske rammevilkårene over jordbruksavtalen må som hovedprinsipp bare endres hvis det er til det bedre. Kontrollgebyret bør fjernes for økologiske primærprodusenter og små virksomheter, slik som lokale festivaler og arrangementer. Vurdere innføring av en strukturprofil på husdyr- og arealtilskudd til økologisk på linje med det som gjelder for konvensjonelle tilskuddsatser, herunder en sterkere distriktsprofil. Arbeide for vvidereføring av prisnedskrivingstilskuddet for økologisk formeringsmateriale (engsvingel, stikkløk og settepotet). Investeringsstøtte IAt investeringsbehovet som utløses av varslede/framtidige regelverksendringer for økologisk produksjon må møtes med midler til utvikling av rimelige og funksjonelle løsninger og gode ordninger for investeringsstøtte. Arbeide for et omleggingstilskudd til investeringer ved omlegging til økologisk husdyrhold. Arbeide for at rrammene for BU-midler er må være på et nivå som muliggjør at det tas spesielt hensyn til utfordringer innen økologisk drift, slik som plassutvidelser som følge av strengere arealkrav til både sau og storfe etter 2011, etablering av luftegård for okser, nye krav til bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med krav om løsdrift, ombygging ved omlegging fra konvensjonelt til økologisk fjørfehold, og nyplanting av frukt og bær med sorter egnet for økologisk dyrking. Lavere kontrollkostnad Arbeide for å avskaffe brukeravgiften til kontroll, ved at det offentlige dekker kontrollkostnaden fullt ut. Arbeide for at små festivaler og arrangementer får automatisk fritak fra Debio-avgift. Korn/kraftfôr Innføring av varbeide for virkemidler som kan stimulere til økt bruk av krossa korn somegetprodusert dyrefôr. Bidra til å få ggjenopprettet en ordning med regionalt differensiert produksjonsstøtte til matkornproduksjon. Arbeide for en uutfasing av prisnedskriving og frakttilskudd på økologisk korn hvor disse ordningene erstattes med virkemidler som fremmer økologiske driftsformer og ivaretar Formatert: Understreking Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking Formatert: Understreking Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking Kommentert [RA38]: Dette er flyttet opp fra et punkt lenger ned. Oikos har siden i fjor arbeidet for at gebyret fjernes i sin helhet. Begrunnelsen er blant annet at det i en rekke tilfeller gjør økologisk produksjon ulønnsom, at det gir en negativ forskjellsbehandling i forhold til konvensjonell drift som ikke har slike kontrollordninger, og at det er en viktig grunn til stadig lavere oppslutning om kontrollordningen. Kommentert [RA39]: Ny omleggingsstøtte er ikke lenger et realistisk mål. Intensjonen med å kompensere for bortfall av omleggingstilskuddet er dekket i formuleringen over. Husdyrtilskuddene er generelt sett bedret siden dette ble skrevet. Det foreslås på dette grunnlaget at setningen strykes. Kommentert [RA40]: Dette er tatt inn lenger opp.

distriktshensyn. Slike virkemidler kan være å gi større areal- og dyretillegg, og særlig øke disse i distriktene. Arbeide for at det ii en overgangsfase bør det gis samme prisnedskriving på korn som foredles på garden, som for korn som foredles av industrien. Husdyrhold/fjørfe Arbeide for at bbufferfondet under Jordbruksavtalen må økes og brukes mer aktivt for å dempe virkningene av store prissvingninger på økologisk kraftfôr. Stimulere til ooppfôring av oksekalver bør stimuleres gjennom samarbeidsavtaler. Arbeide for at alle husdyrtilskudd til økologisk drift bør gir et dekningsbidrag minst på linje med konvensjonell drift, og særlig arbeide forbør det være et høyere husdyrtilskudd til økologisk sau over 1 år. Gå inn for ådet bør åpnes for fri etablering av økologisk geitemelkproduksjon, forutsatt samarbeidsavtale med TINE. Gå inn for at grensen for kraftfôrbruk basert på korn til økologisk drøvtyggere bør reduseres til maks 30% i løpet av 5 år. Det bør sstimuleres til mer økologisk geitehold, til lokal foredling av geitemelk, og til lokal slakting og foredling av geitekjøtt. Særlige ordninger for slakt og nedskjæring av kje bør vurderes. Arbeide for at øøkologisk ammegeit bør likestilles med melkegeit, og ammeku med melkeku, når det gjelder økologisk produksjonstilskudd. Arbeide fordet bør skje en ytterligere økning i melkekvoten til økologiske bruk, med prioritering av melkekvote til nyetablering av bruk i husdyrfattige områder. Opprettholdewww.okofunn.no som en databasebasert formidlingstjeneste for økologiske livdyr. Gå inn for at ddet bør etableres et eget produksjonstilskudd for økologisk fjørfehold. Fjørfeprodukter er avgjørende for å sikre et bredt utvalg av økologiske forbruksvarer særlig nå som forbrukerne er opptatte av å få fjørfe som ikke er foret med det antibiotiske stoffet kosidiostatika som et forebyggende tiltak slik tilfellet er i mesteparten av konvensjonelt fjørfehold. Det er også viktig å sikre differensiert avl for å øke den genetiske basen og sørge for tilgang på avlsdyr uten antibiotikaresistens.. Høye krav til driftomlegging, lang oppfôooringstid (i forhold til avløserstøtte), høy og fluktuerende pris på i nnsatsvarer, og stor udekket etterspørsel i markedet, gjør det nødvendig med sterkere virkemidler. Rammevilkårene for økologisk svinehold bør bedres. Frukt, bær, grønnsaker og urter Arbeide Det er behov for tiltak som vil stimulere til høyere omleggingstilskudd for frukt og bær i karensårene og et eget investeringstilskudd til økologiske frukt og bærprodusenter ved nyplanting. Frukt og bær er viktige økologiske symbolprodukter for forbrukerne, og norsk produksjon må stimuleres for å møte etterspørselen. Produksjon under omlegging bør i større grad markedsføres. Det er særlig viktig å f. Fremme vesentlig økning i norsk produksjon av grønnsaker og rotvekster. Arbeide for at aall økologisk drivhusproduksjon er bør være basert på ikke-fossil oppvarming innen 10 år. Det bør øremerkes BU-midler til slik omlegging. Kommentert [RA41]: Det foreslås å ta inn et punkt om svinehold i og med at vi nå bare har en mellomstor leverandør av svineprodukter igjen i Norge, altså Grøstad, etter at Nortura har sluttet med svineprodukter (eller «lagt det på is», som de selv sier). Hvis ikke rammevilkårene for økologisk svinehold endres, vil antakelig produksjonen forbli minimal. Nortura sier at kostnadene er altfor høye, mens de mener at rammevilkårene for økologisk storfe og småfe er mye bedre (og derfor satser de bare på de to områdene framover). Kommentert [RA42]: Det foreslås å ta inn dette punktet med referansetil Balhom/Godt Brød sitt eksempel med «Rekruttfrukt» og slik det gjøres i butikker og på markder i andre land (med info om produsentene og hva omlegging innebærer, slik at forbrukere får økt forståelse og mulighet til å støtte under omlegging)

Bruk av kobber i sprøytemiddel bør fases ut i økologisk produksjon.arbeide for at søtningsmidlet stevia blir lovlig å selge som menneskemat og oppmuntre til økologisk produksjon av urten i Norge. Kommentert [RA43]: Dette er i mellomtiden blitt lovlig i Norge. Forskningen er likevel ikke entydig på at stevia er bra for helsa. Forskning og utviklingarbeide for at "Utviklingstiltak innen økologisk landbruk" videreføres med en økonomisk ramme som muliggjør styrking av det regionale utviklingsarbeidet i regi av fylkesmannsembetene. Midlene må prioriteres til utvikling av stedegne produksjoner, tilpasninger til regionale rammebetingelser, regionale løsninger med hensyn til driftsformer, produsentsamarbeid og lignende. Økologiske metoder bør videreutvikles som øker produktiviteten uten å gå på bekostning av naturgrunnlaget og dyrevelferden, og som fremmer de genuint økologiske prinsippene innenfor økologisk produksjon Arbeide for merdet må satses mer på forskning for å sikre en økologisk og økonomisk bærekraftig akvakultur i Norge, med vekt på videre økologisering av økologisk akvakultur. Det må satses mer på Arbeide for mer forskning med sikte på best mulig utnyttelse av kulturog utmarksbeite i økologisk drift. Kommentert [RA44]: Dette er for en stor grad oppnådd og kan strykes. Kommentert [RA45]: Styret foreslår å ta inn et punkt om mer generelle forhold knyttet til forskning og utvikling. Internalisering av miljøkostnader Gå inn for at prisen på kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler skal gjenspeile miljøkostnaden ved framstilling og bruk av disse driftsmidlene. Den lave prisen på konvensjonelle innsatsvarer gjør den økonomiske konkurransesituasjonen for økologiske produkter i Norge spesielt vanskelig. Økologisk akvakultur må bli mer økologisk Oikos vil være pådriver for en videre økologisering og utvikling av økologisk akvakultur. Dette innebærer: Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking Oikos vil: En bærekraftig sjømatnæring Arbeide for øøkt kunnskap om og videre utvikling av økologisk akvakultur, for å sikre at økologisk akvakultur blir mer bærekraftig. Det må utvikles praktiske driftsløsninger for oppdrettsnæringen som kan gi bedre fiskehelse, bærekraftig ressursbruk og samspill med det lokale økosystemet. På denne måten vil utvikling av økologisk akvakultur være en spydspiss for å fremme en mer bærekraftig sjømatnæring. Bidra til å rette fokus mot ogf utvikle faglig samarbeid omkring fiskehelse og fiskevelferd må stimuleres, særlig i forhold til fisketetthet og medisinering. Bidra i drøftinger av een videre økologisering av oppdrettsnæringen må fremmes, med særlig vekt på fôrressurser. Bidra aktivt til regelverksutvikling for økologisk sjømat og delta i faglige råd bl.a. i Mattilsynet og Debio. Fiskeri

Følge med i og gi innspill til debatten om merking av villfanget fisk og annen innsanket sjømat. Debios Ø-merke bør forbeholdes kultiverte domestisert plante- og dyreproduksjonproduksjoner. Produksjon og marked Vurdere mulighetene for å etablere et faglig nettverk for produsenter av økologisk fisk og sjømat. Utvikle samarbeidsprosjekt med Eksportutvalget for fisk og andre markedsaktører for å skape økt interesse for og kunnskap om økologisk fisk og sjømat i Norge. Oikos vil fremme økologisk mat- og fiberproduksjon som det beste alternativet når det gjelder å sikre global matsikkerhet og et klimavennlig landbruk. Oikos vil: Matsikkerhet og klima Arbeide for en større satsing på økologisk landbruk gjennom norsk bistandspolitikk og gjennom internasjonale organisasjoner som IFOAM, FAO og IFAD. Bidra til å samle og spre kunnskap om klimaeffekter av økologisk landbruk og fremme en best mulig agronomisk praksis i samsvar med denne kunnskapen. GMO og nanoteknologi Arbeide for en norsk og nordisk moratorium/forbud mot GMO for en 5 års periode. Følge GMO utviklingen og samarbeide om informasjon på dette området blant annet i nært samarbeid med Utviklingsfondet, Oikos vil bidra aktivt til god kunnskapsdeling Oikos vil arbeide for GMO-fri sone i Norden. Nanoteknologi er et eksempel på en ny teknologi som må utredes grundig før den tas i praktisk bruk. Alle eventuelle produkter må merkes. Kommentert [RA46]: Det foreslås at dette avsnittet strykes, da det handler om konkrete tiltak som hører hjemme i strategien. Slike tiltak er også avhengig av ressurser og kapasitet. For tiden er det ikke kapasitet i administrasjonen til å arbeide for disse tiltakene. Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering Formatert: Utheving Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering Forbrukernes tillit må opprettholdes gjennom kontrollordningen Oikos vil arbeide for tydelighet og god kommunikasjon rundt regelverksendringer og fornuftige tilpasninger til EU-regelverk. Klart regelverk og gode kontrollordninger er avgjørende for å opprettholde forbrukernes tillit. Dette innebærer Oikos vil: Formatert: Understreking Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking Formatert: Understreking Formatert: Skrift: 12 pkt, Understreking God informasjon og veiledning At mmyndighetenes informasjon ut til de berørte når det gjelder tilpasning av praktisk drift til regelverk må bedres betydelig. Berørte må få bedre tilgang på fagkunnskap og hjelp med økonomiske kalkyler. At usikkerheten omkring hyppige regelendringer må dempes ved at myndighetene raskt avklarer hvilke regelverk/tilpasninger som vil gjelde. Det må iinformeres aktivt om at at Debios regler er minstekrav. Målet bør være å stimulere til å utvikle driftsformer som i større grad bidrar til å møte de økologiske grunnprinsippene.

Utnytte muligheter til regionale tilpasninger Arbeide for at nnorske myndigheter må så tidlig som mulig avklarer konsekvensene av tilpasninger til EU's rammeforordning og forskrifter - og informerer tydelig om hvordan regelverket vil bli implementert og fulgt opp. Det må kunne forventes at norske myndigheter har en offensiv holdning til arbeidet med å utforme underliggende regelverk i EU, der hensynet til særlige norske forutsetninger tillegges avgjørende vekt. Kunstig lys i oppdrett kan tillates, men fisken må også normalt sikres en døgnutvikling med minst 6 timer uten kunstig lys. Internasjonalt Arbeide aktivt for å påvirke utformingen av internasjonalt regelverk gjennom god kommunikasjon og dialog med EU-gruppa i IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements). Arbeide for at norske unntaksbestemmelser for liggeunderlag for sau (strekkmetall) blir videreført. Samtidig arbeide for at norsk økologisk regelverk for sauehold innfører krav om tilgang til uteområder året rundt. Kontroll og regelverksutvikling Arbeide for at DDebio får må ha tilstrekkelig midler til drifting og oppfølging av privatrettslige regler for økologisk produksjon og omsetning, på lik linje med offentlig regelverk. Arbeide for at DDebio må får opprettholde sin rolle i nasjonal forvaltning og regelverksutvikling. Det er viktig at en privatrettslig regelverksutvikling baner vei for EUbestemmelser og at offentlige regelverk er hjemlet i lov og forskrift. Kontrollregimet må videreføres med minst samme kvalitet og omfang som i dag. Arbeide for økt tilskudd til kontroll i regi av Debio med sikte på å avvikle Debio-avgiften for produsenter Arbeide for at Debio får ressurser til å utvikle og implementere privatrettslige nasjonale standarder på områder der EU ikke har regelverk. Kontrollregimet må videreføres med minst samme kvalitet og omfang som i dag. Bedre dyre- og fiskevelferd Arbeide for at ddet bør stilles krav om en samlet dyrevelferdsplan for alle økologiske husdyrbesetninger, tilpasset driftsformen og fysiske forutsetninger på det enkelte bruk. Arbeide for at ddet bør igangsettes forskning omkring fiskevelferd i oppdrett med sikte på å utvikle best mulig regelverk på dette området. Entydig merking av økologiske produkter Oikos vil arbeide for entydig merking av økologiske produkter. Dette innebærer: Formatert: Flere nivåer + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Kommentert [RA47]: Det foreslås at dette punktet strykes, da Regelverksutvalget for økologisk produksjon nå vil ta til orde for å utrede alternativer til strekkmetall som er forbudt i økologisk produksjon i en rekke andre land. Formatert: Utheving Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering, Understreking Forholdet mellom Ø-merket/ og EU-merket må tydeliggjøres Arbeide for at ddet bør iverksettes omfattende kampanjer og informasjonsarbeid ved innføring av EU-merket. Forholdet mellom Ø-merket og EU-merket må tydeliggjøres. Arbeide for at Ø-merket videreføres i en rimelig periode etter at EUs logo blir obligatorisk på ferdigpakkede matvarer for de varene som omfattes av EUs merkeordning. Dette er helt avgjørende for å opprettholde momentum i markedsutviklingen.

Under forutsetning av at de nasjonale kravene går lenger i økologisering enn parallelt regelverk knyttet til EU-merket, går Oikos inn for å videreføre Ø-merket som en nasjonal/nordisk privatrettslig merkeordning ved innføring av EU-merket. Arbeide for å gjøre det tydeligere en tydeliggjøring av at Debio-godkjente produkter er GMO-frie. Begrense aandre merkeordninger Arbeide for å begrense antall merkeordninger. Vi må unngå et konglomerat av merker med overlappende innhold, og tydeliggjøre forskjellen på et sertifiseringsmerke og et varemerke. Det må heller ikke være tvil om hva som er godkjenningsmerke og hva som er varemerke. Styrket markedsføring som forutsetning for balanse mellom produksjon og marked Oikos vil bidra til en balansert utvikling mellom produksjon og marked gjennom et aktivt markedsarbeid og samarbeid med markedsaktørene. Dette innebærer, Understreking Oikos vil: En dobbel markedsstrategi Bidra til å videreutvikle en dobbel strategidet må arbeides for salg av økologiske produkter, tilrettelegging for bulksalg til de store dagligvarekjedene og direktesalg gjennom andelslandbruk, Bondens marked, lokale gårdsutsalg, kassesalg o.a. Arbeide for en videre sdet bør atsing satses videre på helkjedeavtaler - en egnet ordning for å sikre størst mulig bruk av norske økologiske varer i hele verdikjeden. Arbeide for at "Utviklingstiltak innen økologisk landbruk" må får en økonomisk ramme som muliggjør opprettholdelse og styrking av prosjekter som understøtter omsetning av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen og ulike former for direktesalg. Lavere priser, ttoll- og avgiftsnedsettelser Arbeide for en prisreduksjon på økologiske varer. Handelsaktørene bør revurdere prosentpåslaget for å gjøre økologiske alternativer mer konkurransedyktige i butikken, og slik øke volumet og dermed redusere håndteringskostnaden. Arbeide for at øøkologiske produkter bør får egne varenummer i Tolltariffen, av hensyn til statistikken og slik at det blir mulig å senke tollen på økologiske produkter i perioder med stort importbehov som ikke sammenfaller med importbehov for tilsvarende konvensjonell vare. Tilsvarende bør tollreduksjon vurderes for å sikre tilgang til ingredienser som kan utløse norsk foredlingsproduksjon. Følge med i utviklingen av alle slagsøkologiske produkter bør tas med i særordninger for miljøvennlige produkter og arbeide for at økologiske produkter blir tatt med. MBe Finansdepartementet vurdere momsen på reduksjon på økologiske produkter bør reduseres eller fjernes, slik Frankrike og Storbritannia har foreslått for EU-kommisjonen, med sikte på å fremme salget. Minst mulig import Formatert: Listeavsnitt, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Utheving Kommentert [RA48]: Dette er et politisk spørsmål som må løses gjennom statsbudsjettet. Man bør derfor heller arbeide overfor Stortinget.

En slegge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan bør fylles med norsk produksjon. Særlig arbeide for å øke norsk produksjon av økologiske poteterog grønnsaker, frukt og bær - med sikte på selvforsyning. Arbeide for at pproduksjoner som av bær, frukt og grønnsaker som sprøytes mye jordbær, kirsebær, stangselleri, blomkål og salat, som sprøytes mye i konvensjonell produksjon, bør legges om for å bidra til redusert bruk av sprøytegiftersprøytemidler. At det settes inn ytterligere produksjonsstimulerende tiltak for å få mer økologisk melk i markedet, herunder økte produksjonstilskuddssatser, øremerkede kvoter for økologisk melk, og egne veiledningstilbud for økologisk melkeproduksjon. Dette er nødvendig for å få utviklet et bredere norsk sortiment av økologiske meieriprodukter. Flere melkebønder og kjøttprodusenter bør få tilbud om leveranseavtaler med økologisk merpris. Stimulere til øøkt norsk produksjon av økologiske urter bør stimuleres (forskning på egnede sorter, veiledning, markedsføringshjelp). Bidra til å Det bør utvikles bedre ordninger for omsetning av, og næringsutvikling basert på, økologisk frukt og bær. Kommentert [RA49]: Dette blir feil i forhold til dagens situasjon. Det foreslås at avsnittet omformuleres. Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm Oikos vil bidra til næringsutvikling, økt verdiskapning og økt omsetning ved å arbeide for bedre markedsføring og et økt utvalg av foredlede økologiske forbrukerprodukter. Oikos vil: Bedre frambud og markedsføring i butikk Kontinuerlig arbeide for bedre plassering av og bedre informasjon om økologiske produkter i butikk. Arbeide for at de store kjedene gjennomfører flere kampanjer med lavere priser på økologiske produkter, både råvarer og bearbeidede produkter, i perioder der volumene er store nok til produktkampanjer. Forbrukerrettet informasjon/generisk markedsføring Drive troverdig og faktabasert informasjon om produksjons- og foredlingsmetodene, og ikke underkommunisere forskjeller i kvalitet og miljøpåvirkning fra ulike driftsformer. Gå aktivt ut i media med denne informasjonen, særlig (?)når økologisk landbruk er negativt omtalt. Gi markedsaktørene innspill til deres markedsføring av økologiske produkter og samarbeide med dem for å nå fram med informasjon om økoprodukter til forbrukere. Samarbeide med Matmerk om å utarbeide entydig kommunikasjon sammen med Debio og sentrale markedsaktører. Bør omformuleres og ses i sammenheng med punktet under om Matmerk Arbeide for at det opprettes et opplysningskontor for økologiske produkter, eller alternativt at Oikos får økonomiske rammer til å drive kommunikasjonsarbeid om mer-kvalitet ved økologiske produkter. Se dette i sammenheng med punkt over om Matmerk: Samarbeide med Matmerk i deres generiske markedsføring av økologisk mat, inkludert Ø-merket. Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Ingen punktmerking eller nummerering

Internasjonalt/utviklingssamarbeidRettferdig pris til produsent og reduksjon av fordyrende mellomledd til forbruker Delta aktivt i IFOAM Ha særlig oppmerksomhet rettet på informasjon om, produksjon og foredling av økologisk bomull. Arbeide for å få økologisk produksjon (økologiske produkter) inn i eksportstrategier for norsk fisk og sjømat. Ta initiativ til å etablere et norsk-finsk-svensk samarbeid om utvikling av regelverk for økologisk reinsdyrdrift. Det må legges til rette for en rettferdig pris til produsenter samtidig som produktene når fram til forbruker uten unødvendig fordyrende mellomledd. Vurdere hvordan kkrav til anstendige lønns- og arbeidsforhold kan bør bygges klarere inn i det økologiske regelverket, i tråd med IFOAMs prinsipper - eventuelt i samarbeid med Fairtrade. Aktivt informere det offentlige, bedrifter og andre om økologisk produksjon og produkter, som et bidrag til en satsing på samfunnsansvar og etisk handel - (blant annet gjennom Initiativ for Etisk Handel og Forum for utvikling og miljø) Kommentert [RA50]: Dette er et viktig område vi har svært begrensede ressurser til å arbeide på. Det foreslås å generalisere punktet til fibre. Kommentert [RA51]: Mesteparten av norsk økologisk fisk eksporteres allerede. Det foreslås at setningen strykes. Kommentert [RA52]: Dette har vi ikke kapasitet til, og det foreslås at punktet strykes. Hadde det vært interesse for dette fra andre hold i organisasjonen, hadde det alt vært iverksatt. Politisk plattform ble første gang vedtatt på Landsmøtet i Stokke, 22. mars 2009. Den er siden blitt revidert på de påfølgende landsmøtene, sist på Landsmøtet på Høsbjør 14.-15 mars 2015.