Hvordan påvirker hovedtariffavtalen arbeidsgiverpolitikken? Hva blir sentrale tema i Hovedtariffoppgjøret 2016? Strategikonferansen i Møre og Romsdal Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab
KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest størst i Norge) Lønnsmasse - 231 mrd (inkl. sosiale kostnader) Ansatte - 419 000 personer / 332 000 årsverk Om lag 20 % av de sysselsatte i Norge En av ti får all lønn forhandlet lokalt Øvrige i kombinasjon av sentralt og lokalt oppgjør
Hovedtariffavtalen - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene / fylkeskommunene Partene: KS og 41 fagforeninger i forhandlingssammenslutningene: LO Kommune Unio YS-K Akademikerne-k
Heltidskultur
Hovedtariffoppgjøret forhandlingsforløp -> mars/april april/mai mai/juni Forberedelser Medlemsdialog Mandat Dialog Forhandlinger 12. til 30. april Etterarbeid Uravstemning Iverksetting -Uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner -Vedtak i fylkesmøte/-styre -Mandat i Hovedstyret Ved et evt. forhandlingsbrudd, vil oppgjøret gå til mekling (2-3 uker i mai).
Utfordringsbildet foran hovedtariffoppgjøret To (eller tre?) hovedtema vil prege oppgjøret: Lønnsoppgjøret Pensjon Barnehageavtalen (?) Aftenposten 23. febr.
Nøkkeltall for 2016-oppgjøret TBU (Teknisk beregningsutvalg) Årslønnsvekst i fjor: ca 2,8 % Overheng til 2016: ca 0,7% Usikkert anslag prisvekst 2016: 2,5 % TBU= nasjonale tall TBSK (Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren) Årslønnsvekst i fjor: 3,3 %* kap 4: 3.3 % kap 3.4: 4,2% kap 5: 3,4 % Overheng til 2016: 0,6% TBSK = tall for kommunesektoren * Høy årslønnsvekst i 2015 skyldes effekter etter streiken i 2014 - som gav høyt overheng i 2015
Sentralt lønnsoppgjør Frontfaget fastlegger økonomisk ramme Forhandlinger om «profil» hvem skal prioriteres? «høyskoleprofil» <-> «lavtlønnsprofil»? sentrale lønnstillegg versus lokal pott Forventnings gap en utfordring?
Sentrale lønnstillegg vs. lokal pott («egenskaper/virkninger») Gir lønnsutvikling for alle Strukturelle grep - profil Prioriteres av 3 av 4 sammenslutninger. Generelle tillegg Økt garantilønn Ivaretar lokal lønnspolitikk og egne prioriteringer Beholde og rekruttere Utilsiktede lønnsskjevheter Uttelling for kompetanse Over tid er ca 20% av disponible midler brukt lokalt (kap 4) Nødvendig med stor nok pott
Andre tema i oppgjøret
Tosporet system: rett til sykepenger etter folketrygdloven vs. rett til sykelønn etter HTA Rettighetene samsvarer ikke helt F.eks gir HTA rett til full lønn og fulle feriepenger. Fremforhandlede ordninger som ikke skal endres. I dag: utfordrende å fortolke sammenheng mellom lov og avtale Mål: klargjøre og presisere sammenhengen slik: Full lønn ved sykdom betyr: ikke begrensning At du har rett på 6 til G sykepenger Inkl. faste ligger og i variable loven (vilkår) tillegg økt lønn ved sentrale/lokale forh. og ans.opprykk fulle feriepenger høyere pensjonsgrunnlag Hva du vil få i lønn ved sykdom ligger i tariffavtalen
Pensjon
Pensjon Drøftet i debattheftene 2015 og 2016 Desember 2015: rapport om ny offentlig tjenestepensjon (fra ASD) 18. febr: Statsråd Anniken Hauglie møtte arbeidslivets parter Avklaring om mandat og fremdrift før påske.
ASD utredningen ikke bare ny pensjonsordning Ny tjenestepensjon Tjenestepensjon påslagsordning AFP etter privat modell Overgangsregler Innfasing av ny ordning Dagens pensjoner Samordningsregler Grunnlovsvern
Pensjon: fra debatthefter og strategikonferanser Utfordringsbilde; økte pensjonsutgifter og ønskelig å bevare like offentlig ordninger Viser behovet for å endre offentlig tjenestepensjon Mål for endringer i tjenestepensjonsordning; bygge på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden gi begrenset kostnadsvekst og forutsigbare kostnader være tilpasset arbeidslinjen og sikrer mobilitet
Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen om pensjonskostnader: Pensjon er blitt dyrt, men det er en større utfordring for staten enn kommunene Dagens pensjonssystem er nå kanskje på sitt dyreste, i alle fall i et langt perspektiv Må ikke legge dagens rente og lønnsvekst til grunn når en vurderer kostnadene ved pensjon i framtida Ikke sikkert at et billigere pensjonssystem vil gitt lavere lønnskostnader for kommunesektoren Når vi diskuterer pensjon må formålet først og fremst være å lage er bedre dvs mer effektivt og hensiktsmessig pensjonssystem, ikke å kutte kostnader
Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Mindre god for yngre årskull Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd 62 65 67 Så var det stammespråket, da.. AFP betyr avtalefestet pensjon («tidligpensjon») og TP betyr tjenestepensjon
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Lønn Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Tjenestepensjon - påslagsmodell Tjenestepensjon - påslagsmodell Ny modell Lønn AFP etter privat modell Alderspensjon - folketrygd 62 65 67 Jo senere man velger uttak av pensjon, jo større blir årlig utbetaling
Barnehageavtalen
Dagbladet, 19.1.2016
SFS 2201 «Barnehageavtalen» Gjelder for barnehagelærere, assistenter og fagarbeidere i barnehager og assistenter, fagarbeidere m.fl. i skoler og SFO. 1978: barnehagelærerne gis 4 timer «ubundet tid» -> 33,5 t/uke arbeidstid i barnehagen. 2012: 4 timer ubundet arbeidstid endres til «minst» 4 timer. Tiden (helt eller delvis i barnehagen) skal brukes til brukes til planlegging, samarbeid, forberedelser under styrers ledelse.
Forhandlingene i 2015 KS: Foreslår at avtalen videreføres uendret. -> minst 4 t/uke i gjennomsnitt til samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter o.l. Utdanningsforbundet brøt forhandlingene fordi KS avviste at minst 4 t/u disponeres av den enkelte barnehagelærer til for- og etterarbeid og minst 2/u til faglig samarbeid for alle pedagogene uavhengig det faktiske behovet, basert på antall barn og egenskaper ved barnegruppen og barnehagelærerens kompetanse og erfaring
Tilbake til tariff 2016 - veien videre -> mars april mai-juni Forberedelser Medlemsdialog Mandat Dialog Forhandlinger 12. til 30. april Etterarbeid Uravstemning Iverksetting Uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner Vedtak i fylkesmøte el-styre Mandat i hst etter Landstinget Ved et evt. forhandlingsbrudd, vil oppgjøret gå til mekling (2-3 uker i mai).
Takk for oppmerksomheten! Følg oppgjøret på ks.no, bestill nyhetsvarsling her: http://www.ks.no/nyhetsvarsling/