Avinor AS. KU kulturminner og kulturmiljø. Utgave: 1 Dato: 20 15-10 - 29

KU kulturminner og kulturmiljø Utgave: 1 Dato: 20 15-10 - 29

KU kulturminner og kulturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 29. okt. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534707 Stavanger lufthavn Sola. Kommunedelplan Oppdragsleder: Petter Christensen Fag: Plan og urbanisme Tema Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Skrevet av: Kjell Arne Valvik Kvalitetskontroll: www.asplanviak.no

KU kulturminner og kulturmiljø 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide kommunedelplan for Stavanger lufthavn, Sola. Wenche Torvund har vært Avinor sin kontaktperson for oppdraget. Kjell Arne Valvik har vært fagansvarlig for fagtema kulturminner og kulturmiljø, og stått for utarbeiding av foreliggende temarapport i plan- og influensområdet. Tor Nestande har utarbeidet temakart på bakgrunn av manuskart fra fagansvarlig. Petter Christensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og kvalitetssikret rapporten. Sandvika, 29/10/2015 Petter Christensen Oppdragsleder Kjell Arne Valvik Fagansvarlig

KU kulturminner og kulturmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kulturminner og kulturmiljø... 6 1.1 Sammendrag fagtema kulturminner og kulturmiljø... 6 1.1.1 Samlet konsekvensvurdering...11 1.2 Plan- og influensområdet...12 1.2.1 Avgrensning av fagområdet...12 1.2.2 Hensikten med temautredningen...12 1.2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer...12 1.2.4 Kulturminner og kulturmiljø i planprogrammet...13 1.3 Metode og datagrunnlag...14 1.3.1 Generelt...14 1.3.2 Kriterier for verdi...14 1.3.3 Kriterier for omfang...15 1.3.4 Konsekvenser...17 1.3.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet...17 1.3.6 Datagrunnlag...18 1.4 Kulturminner og kulturmiljø beskrivelse og verdivurdering...19 1.4.1 Overordnet beskrivelse...19 Eldre steinalder (11 000-4000 f.kr.)...19 Yngre steinalder (4000-1800 f.kr.) og Bronsealder (1800-500 f.kr.)...19 Jernalder (500 f.kr.-1030 e.kr.)...19 Middelalder (1030-1537 e.kr.)...20 Nyere tid (1536 e.kr. - )...21 1.4.2 Kulturmiljø 1 Sømme...24 Fredete kulturminner...24 Nyere tids kulturminner...25 1.4.3 Kulturmiljø 2 Sola...37 Fredete kulturminner...37 Sola ruinkirke...40 Nyere tids kulturminner...41 Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø...41 Sola flyplass / Sola flystasjon...41 1.4.4 Kulturmiljø 3 Ølberg...45 Fredete kulturminner...45 Naust...45 Domsteinane...46 Nyere tids kulturminner...48 Ølbergskogen leir...48

KU kulturminner og kulturmiljø 4 1.4.5 Kulturmiljø 4 Rægje...52 Fredete kulturminner...53 Nyere tids kulturminner...57 Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø...57 1.4.6 Kulturmiljø 5 Stangaland...59 Fredete kulturminner...59 Nyere tids kulturminner...60 1.4.7 Kulturmiljø 6 Sande...61 Fredete kulturminner...61 Nyere tids kulturminner...64 1.4.8 Kulturmiljø 7 Joa...67 Fredete kulturminner...67 Nyere tids kulturminner...69 Krigsminner...70 1.4.9 Kulturmiljø 8 Stavanger lufthavn, Sola / Sola flystasjon...73 1.5 Kulturminner og kulturmiljø omfang og konsekvens...80 1.5.1 Kulturmiljø 1 Sømme...83 1.5.2 Kulturmiljø 2 Sola...83 1.5.3 Kulturmiljø 3 Ølberg...84 1.5.4 Kulturmiljø 4 Rægje...84 1.5.5 Kulturmiljø 5 Stangaland...85 1.5.6 Kulturmiljø 6 Sande...85 1.5.7 Kulturmiljø 7 Joa...86 1.5.8 Kulturmiljø 8 Stavanger lufthavn, Sola / Sola flystasjon...86 2 Samlet konsekvensvurdering...87 2.1 Samlet konsekvensvurdering...87 2.2 Konsekvenser i anleggsperioden...87 2.2.1 Riggområder og massedeponi...87 2.3 Potensialvurdering...87 2.4 Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid...88 2.4.1 Avbøtende tiltak - anleggsfase...88 2.4.2 Avbøtende tiltak - driftsfase...88 2.4.3 Miljømål...88 2.4.4 Videre arbeid...89 2.4.5 Usikkerheter...89 2.4.6 Oppfølging i reguleringsplan...89 2.5 Kilder...90

KU kulturminner og kulturmiljø 5

KU kulturminner og kulturmiljø 6 1 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 1.1 Sammendrag fagtema kulturminner og kulturmiljø Delområde Beskrivelse Verdi, omfang og konsekvens 1. Sømme Kulturmiljø 1 Sømme favner om deler av den gamle matrikkelgårdene Sømme. Dette er en gård med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger det automatisk fredete kulturminner fra jernalder, bronsealder og steinalder. I tillegg er det gjort flere gjenstandsfunn fra jernalder, bronsealder og steinalder på gården. Gårdstun med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende veganlegg, flyplass og bygninger trekker verdien noe ned. Verdi: Stor Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ (-) både for 2026 og 2040 Sentralt innenfor kulturmiljøet ligger det fornminnelokaliteter (A1 A6). Dette er bosetningsspor, gravminner og en hustuft. Det er gitt dispensasjon for kulturminnelokalitetene A1 A4, og disse er ferdig utgravd / under utgraving. Verdien for disse kulturminnelokalitetene er derfor fjernet. De automatisk fredete kulturminnene spenner i tid over et langt tidsrom tilbake til steinalder. I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 8 SEFRAKregistrerte bygninger, knyttet til Håland prestegård og Sømme husmorskole. Fire av bygningene står oppført i SEFRAK som revet. Det er lite igjen av opprinnelig bygningsmiljø på prestegården (S1), og kulturminneverdien her er derfor vurdert som liten. Husmorskolen med hageanlegg på Sømme er vurdert til fortsatt å ha verneverdi, selv om både bygninger og hageanlegg bærer preg av manglende vedlikehold. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra 1800-tallet, og ligger på Sømme husmorskole (S2). Deler av bygningsmassen her anses som tilnærmet autentisk. Innenfor kulturmiljøet er det kjent installasjoner og bygninger knyttet til den eldste flyplassutbyggingen og kulturminner knyttet til den tyskernes utbygging fra 1940-45. Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt kulturhistorisk landskap. Unike kulturminner, slik som den fredningsverdige sjøflyhavnen og krigsminner med bl.a. hangar, taksebane og verksted hever verdien på kulturmiljøet. Sammenhengen i landskapet er stykket opp gjennom eldre og nyere utbygginger (veg, flyplass, bygninger). Dette reduserer både opplevelsesverdien og bruksverdien. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. De typiske gårdene og kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi

KU kulturminner og kulturmiljø 7 som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi. Kulturmiljø 1 Sømme er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Fornminnelokalitetene i store deler av kulturmiljøet er allerede berørt av vegutbygging i området. Inne på flyplassområdet ligger kompassrosen fra 2. verdenskrig og rester av taksebane fra den første flyplassutbyggingen. Disse er vist som hensynssone i planen og blir i liten grad berørt av tiltaket. Sjøflyhavnen, hangaren, verkstedbygning og redningsbåtstasjonen ligger utenfor planområdet, og er i kommuneplanen vist med hensynssone. Konsekvensene for kulturminner innenfor kulturmiljøet er i hovedsak knyttet til visuell innvirkning og støy. Sømme husmorskole blir i større grad påvirket av pågående vegutbygging enn tiltak knyttet til kommunedelplanen. Omfanget er samlet vurdert til lite negativt for kulturmiljø 1 Sømme. 2. Sola Kulturmiljø 2 Sola favner om deler av de gamle matrikkelgårdene Sola og Sømme. Dette er begge gårder med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder, bronsealder og steinalder. I tillegg er kjent mange gjenstandsfunn fra jernalder og steinalder på gårdene. Innenfor kulturmiljøet ligger det to kirkegårdslokaliteter sentralt i kulturlandskapet. Dette er Sola middelalderkirke (Sola ruinkirke) og Sola kirke fra 1955. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø. Verdi: Stor Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ (--) for 2026 og stor negativ (---) for 2040 I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent sju SEFRAKregistrerte bygninger, men bare to av disse står fortsatt. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet, fra siste del av 1700- tallet, står fortsatt (S4). Bygningene som fremdeles står anses som tilnærmet autentisk. Kulturmiljøet viser plasseringen av kirkestedet fra middelalder og nyere tid visuelt i kulturlandskapet på en god måte, og sammenhengen mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt og delvis uberørt kulturhistorisk landskap. Dette gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. Gårdene og kulturminnene på markerte steder i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi. Kulturmiljø 2 Sola er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. En større samling med fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljøet blir påvirket av gjeldene reguleringsplaner i området (næringsområder og veg). Gjeldende lokaliteter er vist som bestemmelsesområder i kommunedelplanen. Det er særlig næringsområdet som strekker seg opp mot Sola kirke fra 1955 som gir den største negative virkningen. Tre fornminnelokaliteter ligger innenfor planområdet, og er vist med hensynssone (punkt/runer). Disse lokalitetene vil trolig bli berørt av tiltak i

KU kulturminner og kulturmiljø 8 kommunedelplanen. Dette er boplasser og aktivitetsområder fra steinalder som ligger i dyrket mark og under flyvesand. Sola Ruinkirke og kirkegård fra middelalderen ligger på et høyere nivå i kulturlandskapet, og blir i liten grad ytterligere påvirket visuelt og i form av støy av tiltaket i tiltaksfase 2026. Ved etablering av ny rullebane til tiltaksfase 2040 vil konsekvensene øke, først og fremst knyttet til støy med innflyging over det kulturhistoriske jordbrukslandskapet og Sola ruinkirke. Visuelt er Sola Ruinkirke allerede påvirket av eksisterende tiltak (eksisterende flyplassområde, regulerte næringsarealer og vegutbygging), men i tiltaksfase 2040 vil påvirkningen bli større og mer synlig fra viktige kulturmiljø. Opplevelsesverdien blir redusert. Sola Strandhotel og bunkersanlegget der ligger utenfor planområdet i nordvest og blir i liten grad påvirket av tiltaket, men også her noe økt støy i tiltaksfase 2040. Omfanget er samlet vurdert til middels negativt for kulturminner innenfor kulturmiljø 2 Sola. Konflikten med bosetningsområdene fra steinalder trekker opp omfanget i begge tiltaksfasene. 3. Ølberg Kulturmiljø 3 Ølberg favner om deler av matrikkelgårdene Sola og Ølberg, der begge har stor tidsdybde. Sentralt innenfor det definerte kulturmiljøet ligger kulturminnelokaliteten Domsteinane, en større steinalderslokalitet og det forskriftsfredet militæranlegget Ølbergskogen leir. I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det ikke kjent SEFRAK-registrerte bygninger. Kulturmiljøet viser en bosetning og aktivitet over et langt tidsspenn, med bosetningsspor fra eldre steinalder, kultanlegg fra jernalder og militæranlegget Ølbergskogen leir oppbygd av tyskerne under andre verdenskrig (1940-45). Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet i et tradisjonsrikt og stedegent kulturlandskap. Kulturminnelokalitetene viser til stor variasjon og er hver for seg unike. De har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi. Både Domsteinane og nausttuften fra jernalder er tilrettelagt for publikum. Verdi: Stor Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/- ) for 2026 og liten negativ (-) for 2040 Kulturmiljø 3 Ølberg er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Kulturmiljøet blir i liten gravd påvirket av tiltaket. I hovedsak ligger kulturminneverdiene utenfor planavgrensningen, bortsett ifra Domsteinane som ligger innenfor. I hovedsak er denne delen av planområdet vist som idrettsanlegg (golf), friområde, og LNFområde. Tiltaket kommer ikke i berøring med kjente kulturminneverdier i planområdet. Det forskriftsfredete militæranlegget, Ølbergskogen leir, ligger i sin helhet utenfor planområdet. Det samme gjelder automatisk fredet boplass fra steinalder og nausttuften fra jernalder. Omfanget er samlet vurdert til intet til lite negativt for kulturminneverdiene innenfor kulturmiljø 3 Ølberg. 4. Rægje Kulturmiljø 4 Rægje favner om deler av matrikkelgårdene Rægje og Auglend, der begge har stor tidsdybde. Innenfor det definerte Verdi: Stor

KU kulturminner og kulturmiljø 9 kulturmiljøet ligger det større og mindre gravfelt og gravminner fra bronsealder og jernalder. Gårdene med tradisjonelle tun ligger fint til i det tradisjonsrike jordbrukslandskapet som strekker seg fra Rægehaugen og Einhaug og ned til de flate jordbruksområdene ved Nordsjøvegen. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet et verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende flyplassområde trekker verdien noe ned for deler av kulturmiljøet. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ (-) for 2026 og middels negativ (--) for 2040 5. Stangeland I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 18 SEFRAKregistrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1700-tallet, og ligger i tunet på Gimra (S15). De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre sammenhengende bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Åtte av bygningene står oppført i SEFRAK som revet. Kulturmiljøet viser sammenhengen mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i jordbrukslandskapet. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet noe som gir stor opplevelsesog kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle tun og fornminner utgjør samlet sett et viktig kulturlandskap som strekker seg opp mot Rægehaugen. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi, først og fremst knyttet til gravminnene på Rægehaugen og gårdstun i det tradisjonelle kulturlandskapet. Kulturmiljø 4 Rægje er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet ligger i sin helhet utenfor planområdet. Konsekvensene er knyttet til ytterligere påvirkning visuelt og i form av støy. Gravminner, gravfelt og tunområder ligge høyt og fritt i kulturlandskapet som er vendt mot flyplassområdet. Omfanget er samlet vurdert til lite negativt ettersom LNF-områder danner en buffer mot tiltaksområdene. Ved etablering av ny rullebane til tiltaksfase 2040 vil konsekvensene øke, først og fremst knyttet til støy med innflyging over det kulturhistoriske jordbrukslandskapet med mange gravfelt og gravminner fra bronsealder og jernalder. Flere av kulturminnelokalitetene, blant annet Rægjehaugane, har stor nasjonal verdi. Opplevelsesverdien blir redusert. Visuelt er kulturmiljøet i liten grad påvirket av eksisterende tiltak på grunn av stor avstand til flyplassområdet, men i tiltaksfase 2040 vil påvirkningen bli større og mer synlig fra viktige kulturmiljø. Kulturmiljø 5 Stangaland favner om deler av matrikkelgården Stangaland Austre og Vestre. Det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet, som ligger i tilknytning til gårdstunene med kulturhistorisk bygningsmiljø. Dette er gjenstandsfunn fra steinalder og gravminner fra jernalder, noe som gir kulturmiljøet stor tidsdybde. I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent fire SEFRAKregistrerte bygninger. Dette er heimahus fra siste del av 1800- Verdi: Middels til stor Omfang: Lite negativt Konsekvens:

KU kulturminner og kulturmiljø 10 6. Sande/ Solakrossen 7. Joa tallet på Stangaland Vestre og Austre. Stabburet på Stangeland er i dag revet. Krigshistorisk museum ligger innenfor kulturmiljøet. Kulturmiljø 5 Stangaland er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi. Lokalitet med løsfunn fra steinalder ligger like innenfor planområdet, og blir berørt av tiltak. Funnstedet har uavklart vernestatus. Kulturminneverdiene ligger i hovedsak på østsiden av Kleppvegen og på begge sider av Sandnesvegen frem til Stangeland og Somaleiren. Kulturmiljøet blir ytterligere påvirket visuelt og av økt støy, men kulturmiljøet er i dag betydelig berørt av støy. Omfanget er derfor vurdert som lite negativt både i tiltaksfase 2026 og 2040. Innenfor kulturmiljøet er det kjent 9 automatisk fredete kulturminnelokaliteter. Dette er boplasser fra steinalder, bosetningsspor fra bronsealder og jernalder, samt flere gravminner. Dette gir kulturmiljøet stor tidsdybde. I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent ni SEFRAKregistrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1800-tallet, og står i tunet på Sande. Dette er lensmannshuset, en trebygning i empirestil fra 1843. De SEFRAK-registrerte bygningene står ikke lenger innenfor intakte bygningsmiljø. Nærheten til veganlegg, nye byggeområder og næringsarealer trekker verdien på kulturmiljøet noe ned. Krigsminnene og minnesmerket fra krigens hendelser innenfor kulturmiljøet er vurdert til middels til stor kunnskaps- og opplevelsesverdi. Bruksverdien er vurdert som middels. Opplevelsen av kulturminnene er noe redusert på grunn av nærheten til eksisterende veganlegg, næringsarealer og boligfelt. Kulturminnene er i liten grad del av den opprinnelige kulturhistoriske sammenhengen. Gårdstunene med registrerte nyere tids kulturminner er derfor vurdert til å ha mindre kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Kulturmiljø 6 Sande er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi. Kulturmiljøet med fornminner, kulturhistorisk bygningsmiljø og krigsminner blir i liten grad ytterligere berørt av tiltaket knyttet til begge tiltaksfanene. Eksisterende flyplassområde ligger tett på kulturmiljøet og nye veganlegg har til en viss grad delt opp kulturmiljøet. Omfanget er samlet vurdert til lite negativt. Kulturmiljøet viser strandbundne boplasser og naustmiljø langt tilbake i tid, og sammenhengen mellom gravminner fra jernalder og tradisjonelle gårdstun i kulturlandskapet. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet, noe som gir stor opplevelsesog kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle heimatun og fornminner utgjør samlet et viktig kulturlandskap som strekker seg ned mot Sømmevågen. De kulturhistoriske sammenhengene er i stor grad intakte. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi som først og fremst er knyttet til Liten negativ (-) både for 2026 og 2040 Verdi: Middels til stor Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ (-) både for 2026 og 2040 Verdi: Stor Omfang: Intet til lite negativt Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/- ) både for 2026 og 2040

KU kulturminner og kulturmiljø 11 det kulturhistoriske jordbrukslandskapet. Kulturmiljø 7 Joa er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Kulturmiljøet ligger i sin helhet utenfor planområdet. Kulturmiljøet ligger vendt mot Sømmevågen og er i stor grad intakt uten nyere tiltak. Kulturmiljøet blir i noe ytterligere grad påvirket visuelt og av støy. Omfanget er vurdert til intet til lite negativt i begge tiltaksfasene. 8. Stavanger lufthavn, Sola / Sola flystasjon Kulturmiljø 8 Stavanger lufthavn, Sola / Sola flystasjon er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi. Størstedelen av flyplassbebyggelsen ligger på vestsiden av den nord-sørgående flystripen. Miljøet er uensartet og preget av store, moderne bygg. Innimellom disse finnes der noen enkeltstående eks. tyske bygg slik som de store hangarene. Med unntak av det gamle terminalbygget på Sola Sjø er det ingenting igjen av den opprinnelige sivile bebyggelsen fra før 1940. Det militære etablissementet ligger på østsiden av flystripen. Her ligger i tillegg til forlegninger, velferdsbygg, flybunkere, hangarer og verksteder, blant annet to tun, hvert bestående av tre bygninger i én etasje. Disse er panelte og bygget i en enkel, tradisjonell byggestil med tegltak og skutebygg som er karakteristisk for distriktet. Tiltak i både tiltaksfase 2026 og 2040 berører kulturminner direkte. Dette er hovedsakelig krigsminner og spor etter flyplassutbyggingen fra før 2. verdskrig. Kulturminneverdier innenfor kulturmiljøet, for eksempel de eks. tyske hangarene, bunkersanlegg mm, blir berørt både direkte og/eller visuelt. Strukturer fra den eldste flyplassutbyggingen blir i ytterligere grad bygget ned. Disse sporene er allerede fragmentert, men flyplass-strukturen fra den eldste flyplassutbyggingen er fortsatt synlig innenfor kulturmiljøet. Verdi: Middels til stor Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ (--) for 2026 og middels til stor (- -/---) for 2040 Figur 1. Sammenstilling verdi,- omfang- og konsekvens for fagtema kulturminner og kulturmiljø. 1.1.1 Samlet konsekvensvurdering Tabell 16 viser samlet konsekvenser av tiltaket. Tabell 1 Konsekvenser innenfor delområder og samlet konsekvens av tiltaksfase 2026 og 2040. Delområde 2026 2040 Kulturmiljø 1 Sømme - - Kulturmiljø 2 Sola - - - - - Kulturmiljø 3 Ølberg 0 / - - Kulturmiljø 4 Rægje - - - Kulturmiljø 5 Stangeland - - Kulturmiljø 6 Sande - - Kulturmiljø 7 Joa 0 / - 0 / - Kulturmiljø 8 Stavanger lufthavn, Sola / - - - - / - - - Sola flystasjon Samlet konsekvensvurdering - / - - - - / - - -

KU kulturminner og kulturmiljø 12 1.2 Plan- og influensområdet 1.2.1 Avgrensning av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650) og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Nyere tids kulturminner kan fredes etter vedtak. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Det er Rogaland fylkeskommune som er rette forvaltningsmyndighet i forhold til kulturminner (automatisk fredete/ nyere tids) og kulturmiljø. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet. Temautredningene for landbruk, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for kulturlandskapet. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler til begrepet kulturlandskap. Den delen av kulturlandskapet som har registrerte fysiske spor etter menneskers bruk av landskapet blir vurdert under fagtema kulturminner og kulturmiljø. 1.2.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområde for Stavanger lufthavn, Sola, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. 1.2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer St.meld. nr 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner er fulgt opp med en ny melding St.meld. 35 Framtid med fotfeste (2012-2013). Den nye meldingen omtaler justeringene i kulturminnepolitikken, som er viktige for at en skal nå de målene Stortinget har satt. Fredningspolitikken skal prioritere helhetlige kulturmiljø, og i større grad ta hensyn til de praktiske og økonomiske konsekvensene en fredning får for samfunnet. Meldingen er retningsgivende for kulturminneforvaltningen i Norge. Sola kommune har utarbeidet egen kulturminnevernplan.

KU kulturminner og kulturmiljø 13 1.2.4 Kulturminner og kulturmiljø i planprogrammet «Under dette temaet skal både nyere tids (inkl. fra 1900 til d.d.) kulturminner og automatisk fredede kulturminner vurderes. Sola kommune er rik på historie og det finnes mange spor etter liv og hendinger her. Noen av nasjonens viktigste historiske begivenheter har bl.a. foregått i Sola. Sola kommune har utarbeidet en Kulturminnevernplan for 2007-2013 (Sola kommune, 2007). I denne heter det bl.a. «Kulturminnevernplanen vil fortelle noe av Sola sin historie, og vise oversikter over registrerte kulturminner». Stavanger lufthavn, Sola, er Norges eldste sivile landflyplass, og den ble åpnet 29. mai 1937. Sola var før åpningen i 1937 en del av sjøflynettet som ble opprettet tidlig på 1930-tallet. Flyplassen ble betydelig opprustet under krigen, og det står fortsatt bygninger fra denne epoken. Avinor har utarbeidet en landsverneplan som ble oversendt Riksantikvaren i 2009. Hovedmålet med landsverneplanen er å sikre vern av et representativt utvalg som dokumenterer sektorens historie mht. tekniske løsninger, funksjon, arkitektur osv. Verneplanen inneholder også eiendommer man vil verne uten formell lovbeskyttelse. På Stavanger lufthavn er det lokalisert ett bygg fra sjøflyperioden, redningsbåtstasjonen i Sømmevågen. Formålet med å verne redningsbåtstasjonen er å ta vare på en bygning fra den første lufttrafikken i Norge. En av de antatte hovedproblemstillingene vil være fjerning av terreng som kommer over hinderflaten sør for en framtidig rullebane 18-36-vest. I dette området er det registrert en rekke automatisk fredede kulturminner (Lokalitet Rægje). Hovedutfordringer: Finne balansegangen mellom en ønsket/nødvendig utvidelse av lufthavnen og bevaring av viktige kulturminner/-miljøer. Definere (og enes om) hvilke nyere tids kulturminner som skal beholdes/bevares.» Se nærmere beskrivelse av arbeidsopplegg i vedtatt planprogram.

KU kulturminner og kulturmiljø 14 1.3 Metode og datagrunnlag 1.3.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og -miljø i plan- og influensområdet. Det er forsommeren 2014 foretatt en befaring i plan- og influensområdet. Både flyoperativt område på Stavanger lufthavn Sola og Sola flystasjon (Forsvarets område) er befart. Planområdet er inndelt i åtte kulturmiljøer som er vurdert hver for seg ut fra verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Det er utarbeidet temakart for hele plan- og influensområdet som viser geografisk plassering av de åtte kulturmiljøene, samt områdenes verdi. For hvert kulturmiljø er det utarbeidet detaljerte temakart. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr. 31-2003) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar har vært veiledende i de faglige vurderingene som er gjort. 1.3.2 Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Håndbok V712s kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er gjengitt i figuren under. Kulturminneloven gir en bred definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljø. Dette betyr at ikke alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekt. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Kilde til kunnskap: Ved vurdering av et kulturminnes kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/ miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Grunnlag for opplevelse: Menneskene opplever kulturminner og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelsene henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger, tilknytning til stedet og hvilke sosiale eller etniske gruppe en hører til. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter. Bruksressurs: Mange kulturminner og kulturmiljø er i daglig bruk, og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. I sammenheng med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan dermed også ha en pedagogisk verdi. Kulturminnene er med andre ord en indirekte ressurs som gir grunnlag for næringsutvikling.

KU kulturminner og kulturmiljø 15 De ulike kriteriene tilknyttet vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på, er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Fornminner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og har sammen med vedtaksfredete kulturminner per definisjon stor verdi. Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredete) Kulturmiljø knyttet til primærnæringene (gardsmiljø/ fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljø i tettbebygde områder (bymiljø, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljø (miljø knyttet til enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig enkeltobjekt ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig eller inneholder bygninger som bryter med tun-formen - Inneholder bygninger av mindre kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Miljøet er vanlig eller er fragmentert. - Inneholder bygninger som har mindre kulturhistorisk verdi - Miljøet er vanlig - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig og/ eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endra topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller miljø med noe tidsdybde - Steder med tro/tradisjon. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Helhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og der tun-formen er intakt - Inneholder bygninger som har kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og /eller er av kulturhistorisk verdi - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/ objekt med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder med tro/ tradisjon - Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og der tun-formen er intakt - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/funksjonen - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller er av svært stor kulturhistorisk verdi - Miljøet er sjelden og et godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjelden og/ eller er et særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/ objekt med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammalt kulturlandskap. Figur 1.2. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø basert på Statens vegvesens håndbok V712. 1.3.3 Kriterier for omfang Del to består i å vurdere omfang. Omfang er vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for ulike enkeltområder eller kulturmiljøer, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert, og vurderes i forhold dagens situasjon (0-alterantiv). I vurderingene av omfang og konsekvens ligger også en vurdering av hvor sårbare kulturminnene er. Sårbarhet er et mål på kulturminnenes og kulturmiljøenes evne til å holde på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot ulike typer påvirkning. Påvirkninger kan være direkte eller indirekte, reversible eller irreversible, og kan skyldes flere forhold, for eksempel fysiske tiltak, klimatiske forhold for forurensing, ødeleggelser forårsaket av

KU kulturminner og kulturmiljø 16 bevisste og ubevisste handlinger hos folk. Kriterier for vurdering av omfang er gjengitt i tabellen under. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite / intet positivt omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad forbedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer. Figur 1.3. Kriterier for omfangsvurdering av tema kulturminner og kulturmiljø.

KU kulturminner og kulturmiljø 17 1.3.4 Konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien området med omfanget av tiltakene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0- alternativet. Den samlede konsekvensen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av konsekvensviften (Figur 1.4), mens Figur 1.5 under viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 1.4. Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesens håndbok V712. Meget stor positiv konsekvens + + + + Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Stor positiv konsekvens + + + Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / - - - Stor negativ konsekvens - - - Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ - - - - Meget stor negativ konsekvens - - - - Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 1.5. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140. 1.3.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet (planområdet) består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. bebygd grunn, voller, nye veger inklusive fyllinger/ skuldre/ sideareal/ kryss samt nødvendige anleggsveger, riggplasser og massedeponi. Influensområder er områder der en venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene. Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket utenfor

KU kulturminner og kulturmiljø 18 planområdet. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner og/eller visuell påvirkning/ endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminner, tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø i en større sammenheng er disse områdene omtalt. I denne utredningen omfatter influensområdet også arealer som kan bli påvirket av endringer i støybildet. 1.3.6 Datagrunnlag Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med kulturminneforvaltningen i Rogaland fylkeskommune og Sola kommune. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av kulturminner og avgrensing av kulturmiljø. Befaringen ble gjennomført over to dager. Plan- og influensområde er delt inn i til sammen åtte kulturmiljø presentert i kapittel 4.2. Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøene følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet. Med utgangspunkt i dette er det i forbindelse med denne utredningen avgrenset åtte områder som utgjør helhetlige kulturmiljøer. Inndelingen av kulturmiljøene synliggjør at kulturminner som enkeltobjekt inngår i større kulturhistoriske strukturer som må sees i sammenheng, og som står i en nær relasjon til kulturlandskapet de er en del av. Gjenkjenning og avgrensing av kulturminner er basert på en faglig begrunnet vurdering og tolkning av landskap og kulturhistoriske spor. Kulturmiljøene er vist på temakart for kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminner som er beskrevet i denne temarapporten er også vist på temakartet med kode. A-nr er kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, og S-nr er fra SEFRAK-registeret. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde.

KU kulturminner og kulturmiljø 19 1.4 Kulturminner og kulturmiljø beskrivelse og verdivurdering 1.4.1 Overordnet beskrivelse Eldre steinalder (11 000-4000 f.kr.) Eldre steinalder omfatter perioden fra issmeltingen til ca 6000 år før nåtid. I denne perioden levde menneskene som jegere og sankere. De benyttet redskaper og utstyr av stein, bein, horn, lær og tre. Det er kjent boplasser og gjenstandsfunn fra eldre steinalder både på Sømme, Sola, Ølberg, Sande og Joa. Yngre steinalder (4000-1800 f.kr.) og Bronsealder (1800-500 f.kr.) I yngre steinalder ble klimaet gunstigere ved at det ble tørrere og varmere. Bosetningsområdene ble utvidet, og nye redskap og arbeidsmåter kom inn og førte til endringer i dagliglivet. En økning i funnmengden bekrefter dette. Fra å være en hovednæringskilde ble jakt og fangst etter hvert mer og mer et tillegg til jordbruksnæringen. Overgangen til jordbruket førte til at folk ble mer bofaste. Dette viser bein- og knokkelfunn av husdyr som ku, sau og svin på fangststasjoner i huler og hellere. Avtrykk av korn i kokekar forteller om åkerbruk. Flintsaker som må være forarbeidet i Danmark eller Sør-Sverige tyder på at også handel fikk en økende betydning i løpet av yngre steinalder. Først i bronsealderen ble korndyrking mer vanlig. Sammen med kunnskapen om jordbruket kom det til en rekke nye gjenstandstyper som keramikk, slipte flintøkser og stridsøkser. Lokale bergarter ble tatt i bruk, og da særlig skifer som var lett å tilvirke. De mest omfattende funnene fra perioden er basisboplasser og mer periodiske oppholdsplasser. Det er kjent boplasser fra yngre steinalder på både Sømme, Sola, Ølberg, Rægje, Stangeland, Sande og Joa. Med bronsealderen endret gravskikken seg da folkene ble bofaste, og de første gravmonumentene ble konstruert. Gravene besto av hauger av stein, gravrøyser, plassert på toppen av nes, holmer og bergrydder, godt synlige over store avstander. På Rægje er det kjent flere gravhauger med rikt utstyrte graver fra bronsealder. I tilknytning til gravene er det registrert helleristninger. Jernalder (500 f.kr.-1030 e.kr.) Rundt år 500 f.kr. ble jern tatt i bruk som bruksmetall, og folk flest fikk rikelig tilgang til jern og lagde våpen og redskaper inspirert av romerske former. På denne tiden var det gode vilkår for å drive med jernfremstilling. Der sumpmark og myrer hadde bredt seg etter klimaskiftet, var det myrmalm å finne. I jernalderen ble gravene rikere, og det er gjerne snakk om graver med skjelett. Gravskikken speiler endringer av religiøse tanker og bruksmåter. I jernalderen oppsto en nær sammenheng mellom fast gårdsbosetning og gravhauger. De gårdene som hadde flest gravhauger tilhører som regel de eldste. Mange ble gravlagt nær husene. Gravhauger i utmarka eller langt borte fra tunene på gården vitner om forsvunne gårder, eller gårder som har blitt lagt under andre. Slike gravhauger og gravrøyser, med unntak av åsrøyser, hører alle til århundrene etter Kristi fødsel. De gikk av bruk omkring år 1000 e.kr. da

KU kulturminner og kulturmiljø 20 kristendommen begynte å få alminnelig utbredelse. Gravene inneholder både brente og ubrente begravelser, og har varierende størrelse. Det finnes flere kjente gravfelt og enkeltliggende gravhauger innenfor plan- og influensområdet fra denne tiden. Området på Sømme, Sola og Rægje illustrerer godt datidens ættegrender, med gårder på en terrasser/høydedrag som ble tørrlagt i eldre steinalder. Skikken med å gravlegge de døde på gården ble ført videre helt opp i vikingtid, men jordhauger erstattet etter hvert røysene. I yngre jernalder (600-1000 e.kr.) holdt veksten og ekspansjonen fra eldre jernalder frem, og for mange bygder ble denne tidsperioden en storstilt rydningstid. Den viktigste årsaken til det var jernvinna som gjorde jernet til allemannseie. Middelalder (1030-1537 e.kr.) Innføringen av kristendommen markerte overgangen til en ny tidsepoke, middelalderen. Den indre veksten i vikingtiden fortsatte inn i kristen tid. Gjennom hele middelalderen var det tekniske nivået i jordbruket svakt, og produktiviteten liten. Bosetningen spredte seg utover det som i dag er dyrka mark i bygdene. I tillegg til korndyrking og husdyrhold, benyttet man seg også av resursene skogen og myrene kunne tilby. Skogen gav viktige produkter som tømmer til hus og bygningsmateriale til båter, og man brukte skogen til produksjon av kull, til utvinning av jern fra myrmalm og til å vinne ut tjære. Samfunnsutviklingen i høymiddelalderen kjennetegnes ved en sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet. Solaområdet har vært godt jordbruksland med gode fiske- og fangstmuligheter. De eldste gårdene lå som regel sentralt ved de mest brukte ferdselsveiene. Den beste og lettdrevne jorda lå langs sjøkanten, og ble utnyttet først. Gårdens hus lå gjerne midt i valdet på høydedrag eller på toppen av lier og skråninger. Dette ga husene tørr byggegrunn, noe som var viktig da våningshusene sjelden hadde kjeller. Etter hvert som folketallet steg, økte behovet for flere gårdsbruk, og den opprinnelige gården ble delt i flere bruk. Nye gårder førte også til mer oppdyrking. Etter hvert som gårdene ble delt beholdt de det gamle grunn-navnet tilført himmelretningen de lå i, eksempelvis nedre, østre, vestre. Frem til Svartedauden i 1349 var det en jevn befolkningsvekst og ekspansjon av gårdene landet rundt. Høsten 1349 kom Svartedauden, og nærmere 2/3 deler av det norske folk strøk med. Det er usikkert hvor mange som strøk med i Rogaland. Det synes ikke å ha foregått noen nyrydding i Rogaland mellom 1350-1600. Først på 1500-tallet begynte det å gå oppover igjen, og ikke før et stykke ut på 1600-tallet var folketallet oppe på samme nivå som før pesten. Svartedauden førte til en økonomisk katastrofe for jordeierne. Hele grender og bygder ble helt eller delvis lagt øde. En del av ødegårdene ble tatt opp igjen, i tillegg til at nye gårder ble tatt opp og etablering av husmannsplasser gav livsgrunnlag for en stadig økende befolking. Manntallet fra 1520 viste at det var de største og mest sentrale gårdene som tålte krisen best, og de folkene som var igjen tok de beste gårdene. Slik sett er ikke ødegårdene først og fremst spor etter pesten sine herjinger. Det dreier seg like mye om flytting inn til sentrum. Folk trengte ikke holde på tungdrevne gårder i yttergrendene når det ble ledige gårder i de mest sentrale og ettertraktete delene av bosetningsområdet.

KU kulturminner og kulturmiljø 21 Nyere tid (1536 e.kr. - ) Reformasjonen i 1536 førte til at en flere hundre år gammel katolsk tradisjon ble brutt. Den norske kirken mistet selvstendigheten, og fordanskningen tok til. Starten på oppryddingen og veksten etter pesten falt noenlunde sammen med de store hendelsene på riksplan. Akkurat når oppsvinget startet vet man ikke. Frem til 1590 er det oppryddingen av ødegårdene som gir den store økningen i tallet på brukere. Nye små, avsidesliggende og skrinne marginalgårder (1600-tallsrydningene) tyder på et hardt befolkningspress, og de gamle gårdene ble delt opp i flere bruk. Det er i de ytre områdene en finner mest bruksdeling, det var her presset på ressursene var størst. Det økende folketallet og behovet for flere boplasser og mer mat var årsaken til at husmannssystemet utviklet seg. De første husmenn kom til på 1600-tallet. En husmann fikk lov av gårdbrukeren til å slå seg ned på gården, drive et lite stykke jord for seg selv og betale for dette til gårdbrukeren enten med penger eller arbeid. Husmannsplassene lå gjerne i utkanten av gårdens kjerneområde, i randsonen mot skogen eller på marginale jordbruksområder i skogen, ved fjordene eller langs vegene. Ved siden av plassens mulige inntekt og pliktarbeidet på gården, var muligheten for arbeid i skogen eller på sjøen viktige lokaliseringsfaktorer. 1850-årene ga et markert skifte i jordbruksnæringen. Bygdesamfunnet bestod av en rekke småsamfunn der gårdsbruket utgjorde kjernen. Frem mot århundreskiftet ble jordbruket omlagt, og nye redskap, dyrkingsmåter og driftsformer effektiviserte jordbruket og økte produktiviteten. Andre viktige samfunnsendringer i denne tiden var utbyggingen av kommunikasjonsmidler og tettsteder, industrialisering og byvekst. Byggeskikk og kulturlandskap Gårder, noen med firkanttun, med karakteristiske heimahus, løe/fjøs, stabbur, potetkjeller og andre uthus er, sammen med steingjerdene, selve signaturen på Jærens kulturlandskap. De tradisjonelle gårdene, slik vi ser de i dag, fikk sin utforming på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. På 1950- og 60-tallet erstattet moderne traktorer med gummihjul og hydraulisk redskapstilkopling gradvis hesten som trekkraft i jordbruket. Fôrhøsteren gjorde innhøstingen av gressavlingene lettvint, og høylåvene ble stående tomme. Fra 1970-tallet ble nye driftsbygninger oppført i en etasje, gjerne med silo i enden. Mekaniseringen gjorde behovet for arbeidsfolk mindre.

KU kulturminner og kulturmiljø 22 Tabell 2. Tidstabell med perioder og dateringer (etter Indrelid, 2009). 9000-4000 f.kr. ELDRE STEINALDER (MESOLITICUM MESOLITTISK TID) 9000-8200 f.kr. Tidligmesolitikum (TM) 8200-6300 f.kr. Mellommesolitikum (MM) 6300-4000 f.kr. Senmesolitikum (SM) 4000-1750 f.kr. YNGRE STEINALDER (NEOLOTICUM NEOLITTISK TID) 4000-3400 f.kr. Tidligneolitikum (TN) 3400-2700 f.kr. Mellomneolitikum A (MN A) 2700-2400 f.kr. Mellomneolitikum B (MN B) 2400-1750 f.kr. Senneolitikum (SN) 1750-500 f.kr. BRONSEALDER (BRA) 1750-1100 f.kr. Eldre bronsealder (EBRA) 1100-500 f.kr. Yngre bronsealder (YBRA) 500 f.kr. - 1000 e.kr. JERNALDER (JA) 500 f.kr. - 570 e.kr. Eldre jernalder (EJA) 500 f.kr. - Kr.f. Førromersk jernalder (Keltertid) Kr.f. - 400 e.kr. Romersk jernalder (Romertid) Kr.f - 200 e.kr. Eldre romertid 200-400 e.kr. Yngre romertid 400-570 e.kr. Folkevandringstid 570-1000 e.kr. Yngre jernalder (YJA) 570-800 e.kr. Merovingertid 800-1000 e.kr. Vikingtid 1000-1537 e.kr. MIDDELALDER (MA) 1537 e.kr. NYERE TID (ETTERREFORMATORISK TID) Kulturminner er kjennetegn på den kulturhistoriske kontinuiteten, og inngår som en viktig del av det totale landskapsbildet. I Sola er det et rikt utvalg av kulturminner, knyttet til både fortid og nåtid, og til levevilkår og næringsvirksomhet. Det foreligger i liten grad registrering av kulturminner fra vår egen tid. I et totalbilde hører også disse med. I plan- og influensområdet er det definert åtte samlede kulturmiljø.

KU kulturminner og kulturmiljø 23 Figur 6. Oversikt over kulturmiljøer i plan- og influensområdet for Stavanger lufthavn, Sola.

KU kulturminner og kulturmiljø 24 1.4.2 Kulturmiljø 1 Sømme Kulturmiljø 1 Sømme ligger i nordvestre del av plan- og influensområdet, på begge sider av Tanangervegen. Noen av de store automatisk fredete bosetningslokalitetene innenfor kulturmiljøet er dispensert i forbindelse med pågående planarbeid for oppgradering / utvidelse av Rv 510 Sømmevågen Flyplassvegen. Kulturmiljøet ligger på vestsiden av Sømmevågen, og strekker seg fra sjøen og opp i et flatere jordbrukslandskap med åkrer, spredt gårdsbebyggelse og klynger med trær. Fredete kulturminner På gårdene innenfor kulturmiljøet ligger fornminnelokaliteter både i samlinger og mer spredt i kulturlandskapet. Hovedvekten av de automatisk fredete kulturminnelokalitetene består av bosetningsområder fra jernalder / bronsealder. Noen strekker seg i tid tilbake til steinalder. Det er også registrert flere gravhauger fra jernalder og en hustuft innenfor kulturmiljøet. Det er gjort flere gjenstandsfunn fra steinalder, bronsealder og jernalder på gården Sømme (gnr 15). Tabell 1-3 Askeladden Kart ref. Askeladden ID Lokalitet A1 150765 Bosetnings- og aktivitetsområde. Sømme. Bosetningsspor bronsealder / jernalder. Lokalitet 4. Av de 190 strukturene er de aller fleste stolpehull, i tillegg til et stort antall staurhull, samt enkelte kokegroper og groper. Det ble også avdekket et kulturlag med store mengder skjørbrent stein og en kraftig grøft, tolket som veggrøft. Det ble også avdekket større områder med ardspor og tykke eldre dyrkingslag i flere faser. Hovedvekten av strukturene finnes i sjakt 5.4, 5.5, 5.6 og 5.7. I sjakt 5.3 og 5.9 ble det kun avdekket ardspor og eldre dyrkingslag. Veggrøften ble funnet i sjakt 5.8 sammen med enkelte stolpehull. Det ble gjort enkelte gjenstandsfunn i forbindelse med sjaktingen i form av keramikksår og noen fragmenter av brent dyrebein, det aller meste av dette er å betrakte som løsfunn. A2 150766 Bosetnings- og aktivitetsområde. Sømme. Bosetningsspor bronsealder / jernalder. Lokalitet 5. Det ble avdekket 13 strukturer i denne sjakten, hvorav de fleste var stolpehull i tillegg til 2 grøfter tolket som luftekanal/veggrøft og to groper. Strukturene var konsentrert til den vestlige halvdelen av sjakten. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i tilknytning til denne lokaliteten. Matjordslaget er i forhold til lokalitet 4 tynt, med en tykkelse på gjennomsnittlig 30 cm. Flaten hvor denne sjakten er gravd heller jevnt fra vest mot øst og antagelig er strukturene enden på noe som strekker seg vest for sjakten og utenfor planområdet. A3 150770 Bosetnings- og aktivitetsområde. Sømme. Bosetningsspor bronsealder / jernalder. Lokalitet 6. Totalt ble det avdekket 119 strukturer der mesteparten er stolpehull. I tillegg til stolpehullene ble det også avdekket tre graver, kokegroper, staurhull og groper. Sjakt 6.1 og 6.2 var de absolutt mest funnrike, mens sjakt 6.3 var uten strukturer ved siden av eldre dyrkingslag. I sjakt 6.4 og sjakt 6.5 ble det sammen med stolpehull påvist tre graver. Man ser ut i fra funnenes fordeling en antydning til utnyttelsen av landskapet, hvor man sannsynligvis på ett tidspunkt har hatt bosetningen i den vestlige delen av området, jordbruk i den midtre delen, og graver i den østlige delen. Området hvor gravene ble avdekket ligger helt på kanten av høydedraget som går relativt bratt ned mot Sømmevågen. Denne brinken er en optimal plassering for graver, og det er ikke usannsynlig at området inneholder flere enn de tre som ble påvist ved denne undersøkelsen. A4 150777 Bosetnings- og aktivitetsområde. Sømme. Boplass yngre steinalder. Bosetningsspor bronsealder / jernalder. Lokalitet 10. Det ble gravd totalt 14 prøvestikk i dette område hvor 12 viste seg å være funnførende. Totalt Vernestatus fredet (disp. og utgravd) fredet (disp. og utgravd) fredet (disp. og utgravd) fredet (disp. og utgravd)