FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen 6863 LEIKANGER

Transkript

1 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Statens vegvesen - Region Vest Askedalen LEIKANGER Deres ref.: Saksbehandler: Guro Skjelstad Saksnr. 13/ Direkte innvalg: Løpenr /15 Arkivnr. FR-RB STA/SOL RV509/transportkor. SOLA KOMMUNE OG DEL AV STAVANGER KOMMUNE - RV TRANSPORTKORRIDOR VEST - REGULERINGSPLAN - OVERSENDELSE AV KULTURHISTORISK RAPPORT - UTTALELSE FRA SEKSJON FOR KULTURARV ETTER FERDIGSTILTE ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, viser til tidligere korrespondanse i saken. De kulturhistoriske registreringene for transportkorridor vest RV 509, Sola kommune, ble gjennomført i perioden mars-august I mars 2015 ble det gjennomført tilleggsregistreringer i forbindelse med ettervarsla områder, samt avklaring av noen tidligere registrerte lokaliteter. Registreringsområdet er definert ut i fra planavgrensning slik den fremstår i SOSI-filer datert Den kulturhistoriske rapporten omhandler i all hovedsak strekningen fra Strandnesvågen i sør til Tananger bru. Innenfor den delen av reguleringsplanen som går fra Tananger bru og nordover til FV 409, Kvernevikvegen i Stavanger kommune, ble det ikke gjennomført kulturhistoriske registreringer i forbindelse med planen, da dette området allerede er utbygget. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det i forbindelse med områdeplan for Nordre Sunde ble registrert et automatisk freda kulturminnefelt (id ) som kommer i konflikt med transportkorridor Vest. Vi gjør også oppmerksom på at det i området nord for Tananger bru også finnes krigsminner som må tas hensyn til i planen. Dersom reguleringsplanen skulle omfatte et større område enn slik det framgår av SOSIfiler datert , vil vi måtte vurdere å gjennomføre videre registreringer også i disse områdene. Automatisk freda kulturminner Som det går frem av vedlagt rapport, ble det innenfor undersøkelsesområdene gjort omfattende funn av forhistoriske bosetnings- og aktivitetsspor. Til sammen 23 automatisk freda kulturminnelokaliteter, som ikke tidligere var kjent, ble funnet under registreringene. De automatisk freda kulturminnene ligger spredt ut over hele traséen med unntak av selve Risavika. På Tjora-platået ble det gjort særlig omfattende funn av dyrkingslag, bosetningsspor og graver fra senneolitikum til middelalder. Funnmengden her er i samsvar med forventningene, men bevaringsgraden var bedre enn man antok på forhånd. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 Bosetnings- og aktivitetsspor under dyrka mark som kommer i konflikt med planen De automatisk freda kulturminnelokalitetene er gitt et automatisk rettsvern i henhold til kulturminneloven 3 og 4, og skal søkes bevart for fremtiden som nasjonale minnesmerker. Ettersom planen kommer i direkte konflikt med en lang rekke automatisk freda kulturminnelokaliteter, ser Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, seg nødt til å varsle innsigelse til planen i sin nåværende form. Innsigelsen kan bortfalle dersom kulturminnene blir regulert til hensynssone 11-8 d) automatisk freda kulturminne i kombinasjon med grøntområde og med tilhørende bestemmelse. "Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til Hensynsone 11-8 d)- automatisk freda kulturminne. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring." Alternativt til innsigelsen kan tiltakshaver få vurdert dispensasjonsspørsmålet for de automatisk freda kulturminnene. De nyregistrerte automatisk freda kulturminnelokalitetene som kommer i direkte konflikt med planen, består i all hovedsak av bosetnings- og aktivitetsspor under dyrka mark. I områdene med særlig høy funntetthet og spennende funn på Tjora platået, vil trolig en justering av traséen mot vest medføre tilsvarende funnmengder da hele platået kan sees på som et stort, sammenhengende kulturminnefelt. Videre anses reguleringsplan for transportkorridor vest å ha stor samfunnsmessig betydning, og vern av kulturminnene under dyrka mark lar seg ikke forene med reguleringsplanens formål. På bakgrunn av dette finner Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, å kunne tilrå dispensasjon fra Lov om kulturminner ovenfor Riksantikvaren for følgende lokaliteter under dyrka mark: 1: ID Område med løsfunn fra steinalder og lommevis bevart dyrknings- og bosetningslag datert til senneolitikum og yngre bronsealder/førromersk jernalder. 2: ID Aktivitetslag fra eldre steinalder. Bosetningsspor og graver fra yngre steinalder. 3: ID Stakketuft 4: ID Stakketuft (mulig datering til førromersk jernalder) 5: ID Flerfaset dyrkningslag (yngste fase fra yngre bronsealder). 6: ID Funn fra eldre steinalder 7: ID Stolpehull fra Vikingetid under flerfaset dyrkingslag. 8: ID Flerfaset dyrkingslag, ardspor, bosetningsspor og gravrøys. 9: ID Flerfaset dyrkingslag, ardspor, bosetningsspor (bl.a. hus fra førromersk jernalder/romertid), mulige graver, grop med steinpakning (fyllmasse datert til senmesolitikum), steinpakning, gulvlag, ildsteder, hellelagt ildsted. 10: ID Bosetningsspor, steinsetting, kokegrop og dyrkingslag. Datert til yngre

3 bronsealder og førromersk jernalder. 11: ID Ardspor 12: ID Flerfasa dyrkingslag og flere bosetningsfaser (eldre bronsealder til fjørromersk jernalder). Flere langhus hvorav to med bevarte gulvlag. 13: ID Dyrkingslag, bosetningsspor fra førromersk jernalder romertid, ildsted fra yngre bronsealder og steinstreng/grunnmur. 14: ID Flerfaset dyrkingslag, ardspor, omfattende bosetningsspor med flere hus, gulvlag samt flere graver. Funn av fibula fra romertid og flint fra neolitikum/bronsealder. To stolpehull og et mulig gulvlag datert til senneolitikum. 15: ID Dyrkingslag, ardspor og bosetningsspor. 17 stolpehull hvorav et er datert til yngre bronsealder. To nedgravninger kan være graver. 16: ID Graver, bosetningsspor, dyrkingslag og ardspor. En flatmarksgrav. 17: ID Ardspor og flerfasa dyrkingslag. 18: ID Rydningsrøys 19: ID Kokegrop datert til yngre bronsealder. 20: ID Treskipet hus fra yngre bronsealder/førromerks jernalder med veggrøft og ildsted, et område med kokegroper, en rydningsrøys, en mulig gravrøys, flerfaset dyrkingslag. 21: ID Kokegrop datert til yngre bronsealder/førromersk jernalder. 22:ID Buet nedgravning/grøft datert til merovingertid/vikingtid. 23: ID Flerfaset dyrkingslag, spredte ardspor og løsfunn av flint. 24: Stort område med redeponerte funn fra eldre steinalder. Vi gjør oppmerksom på at det er Riksantikvaren som er rette dispensasjonsmyndighet. Ved en dispensasjonssøknad kan saken først oversendes Riksantikvaren når planen er mottatt til offentlig ettersyn. Saken oversendes da også Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, som skal vurdere tilråding, og uttale seg til dispensasjonsspørsmålet. Vi gjør også oppmerksom på at en evt. dispensasjon som hovedregel gis med krav om en forutgående arkeologisk utgraving som skal utføres av Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger. En slik utgraving vil måtte bekostes av tiltakshaver jf. 10 i kulturminneloven. Tidligere registrerte bosetnings- og aktivitetsspor under dyrka mark som kommer i konflikt med planen 1: ID Lokalitet fra steinbrukende tid, trolig fra perioden yngre steinalder-eldre bronsealder. Lokaliteten ble registrert i forbindelse med reguleringsplan for Haga Vest. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv har, i vår uttalelse til reguleringsplan for

4 Haga Vest, tilrådd frigivning av lokaliteten, med vilkår om forutgående arkeologisk undersøkelse. Plangrensen for transportkorridor vest ligger i konflikt med lokalitetens sikringssone. Erfaringsmessig vil anleggsarbeid så tett opp til det automatisk freda kulturminnet fort kunne føre til fare for skade på kulturminnet. Vi vil på bakgrunn av dette ikke tilrå inngrep i sikringssonen til lokaliteten, slik plangrensen ligger i dag. Plangrensen må trekkes lengst mulig bort fra lokaliteten. Vi har også behov for mer detaljerte kart/illustrasjoner over hvilke typer tiltak som er tenkt i dette området. Lokaliteten må gjerdes inne i anleggsperioden og dette må nedfelles i bestemmelsene. Alternativt til dette må lokaliteten legges inn i reguleringsplanen og det må søkes om dispensasjon for frigivning av lokaliteten. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv vil, som tidligere signalisert, tilrå overfor Riksantikvaren at det gis dispensasjon fra kulturminneloven for denne lokaliteten. 2: ID Lokalitet med bosetningsspor i form av stolpehull og ildsteder/kokegroper. Stolpehull datert til yngre steinalder, eldre- og yngre bronsealder. Det ble også gjort funn av flintgjenstander og avslag. Lokaliteten ble registrert i forbindelse med reguleringsplan for Haga Vest. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har i vår uttalelse til reguleringsplan for Haga Vest, tilrådd frigivning av lokaliteten, med vilkår om forutgående arkeologisk undersøkelse. Vi vil tilrå frigivning også i forbindelse med reguleringsplan for Transportkorridor vest. 3: ID Bosetnings- og aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper, grøfter, større nedgravinger, steinpakninger, mulig ovn og forhistorisk dyrkingslag. Funn av ildflint, jernnagle, jernbrodd til hestesko, brent bein og keramikk. Det ble gjort funn av til sammen 343 strukturer i seks sjakter. Lokaliteten ble registrert i 2007 i forbindelse med reguleringsplan for Risavika Sør, Orshaug. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har, etter det vi kan se, ikke tidligere tatt stilling til dispensasjonsspørsmålet for denne lokaliteten. Ettersom transportkorridoren har stor samfunnsmessig betydning, kulturminnene ligger under dyrka mark, og det ikke finnes muligheter for utvidelse av veien mot øst, kan vi imidlertid signalisere at vi vil tilrå frigivning av den delen av lokaliteten som kommer i konflikt med reguleringsplan for Transportkorridor vest. 4: ID Nordre Sunde Bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og groper. Riksantikvaren har innvilget dispensasjon i forbindelse med Områderegulering for Nore Sunde (plan 2326). Lokaliteten vil bli undersøkt/utgravd av AM, UiS sesongen Vi gjør oppmerksom på at dersom reguleringsplan for Transportkorridor vest Rv 509 kommer på offentlig ettersyn før lokaliteten er undersøkt, vil det være nødvendig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven også for denne lokaliteten. Tjora område med stor tetthet av funn hvor det må vises ekstra vaktsomhet Det er som nevnt gjort omfattende funn på Tjora, og området kan anses som et stort, sammenhengende kulturminnefelt. De arkeologiske registreringene har foregått innenfor plangrensen, slik den ble stukket ut for oss av Statens vegvesen i terrenget. I flere områder er det imidlertid helt tydelig at lokalitetene strekker seg utenfor plangrensen. Dette er særlig tydelig på gnr. 10, bnr. 11 og bnr. 22 på Tjora. Innenfor lokalitetene id , og er det funnet spesielt omfattende bosetnings- og aktivitetsspor. Situasjonen i området er også spesiell, ettersom reguleringsplanen «omkranser» de funnrike jordene på disse eiendommene. Et om lag 80 meter bredt belte er ikke regulert mellom de to traséene for reguleringsplanen. Det er overveiende sannsynlig at det også finnes bevarte bosetnings- og aktivitetsspor innenfor dette

5 uregulerte arealet. Registreringen påviste tykke dyrkingslag i enkelte områder, men i noen av de mest sentrale funnområdene beskrives jorddekket som «skrint», med om lag 30 cm overdekning. Vi ber om at vegvesenet viser ekstra vaktsomhet i dette området. Jordene på gnr. 10, bnr. 11 og deler av bnr. 22 må gjerdes inne i anleggsperioden for å hindre skade på kulturminnene under dyrka mark i dette området. Dette må nedfelles i reguleringsplanens bestemmelser. Vi har følgende forslag til bestemmelse: Før anleggsarbeidet igangsettes skal plangrensen på jordene gnr. 10, bnr. 11 og 22 gjerdes inn og fysisk adskilles fra anleggsområdet. Det skal være kjent for de utførende entreprenører at det ikke må foretas fysiske inngrep utenfor planområdet i dette området. Generelt om inngjerding av lokaliteter i dyrka mark i anleggsperioden Ettersom de automatisk freda kulturminnelokalitetene strekker seg utenfor planens avgrensning i flere områder, må det vurderes å markere plangrense/undersøkte områder med gjerder i anleggsfasen. Hvilke arealer som må sikres på denne måten vil vi først få en fullstendig oversikt over etter at eventuelle vitenskapelige undersøkelser av Arkeologisk museum, UiS er ferdigstilt. En plan for inngjerding av områder med funn som ligger utenfor plangrensen og som dermed ikke skal frigis/undersøkes, må utarbeides i samarbeid med Arkeologisk museum, UiS. Dette bør nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Vi har følgende forslag til ordlyd: Når de automatisk freda kulturminnene som Riksantikvaren har dispensert for er ferdig utgravd og planområdet er frigitt av Riksantikvaren, skal det lages en plan for hvor/ i hvilke områder plangrensen må gjerdes inne og fysisk avgrenses fra anleggsområdet for å sikre automatisk freda kulturminner utenfor plangrensen. Dette må gjøres i samråd med Arkeologisk museum, UiS. Synlige automatisk freda kulturminner som det må tas hensyn til i det videre planarbeidet 1: ID Rydningsrøyser (7 stk), gravrøyser (2 stk) og stakketufter (2 stk). Lokaliteten ble registrert i forbindelse med reguleringsplan for transportkorridoren og ligger i grensen til arealplanen. Det er betydelig fare for skade på, og skjemming av lokaliteten i forbindelse med opparbeiding av planen. På bakgrunn av dette må plangrensen trekkes så langt unna lokaliteten som mulig. Alternative løsninger må vurderes. Det må også vurderes om lokaliteten kan tas inn i planen, og markeres med hensynssone 11 8 d)- automatisk freda kulturminne, og med en buffersone, markert som hensynssone 11 8 c). Seksjon for kulturarv ber om å få oversendt illustrasjoner som viser hvilke terrengendringer som er planlagt i dette området og visualiseringer som viser hvordan planen kan tilpasses det automatisk freda kulturminnefeltet. Kulturminnet, inkludert sikringssonen må sikres og fysisk avgrenses under anleggsarbeidet for å unngå skade på kulturminnet. Dette må sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser. 2: ID Elhaug - (gnr. 10, bnr. 10) Gravhaug På Tjora ligger en stor gravrøys om lag 20 meter fra plangrensen. Gravhaugen, inkludert sikringssonen, må sikres og fysisk avgrenses under anleggsarbeidet for å unngå skade på kulturminnet. Dette må sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser. Videre ber seksjon for kulturarv om å få presentert visualiseringer av hvilke terrengendringer /skråninger /støyskjermer etc. som er planlagt nær haugen.

6 Seksjon for kulturarv ber videre om at gravminnet inkluderes i reguleringsplanen som hensynssone 11-8 d) automatisk freda kulturminne, i kombinasjon med grøntområde. Området mellom vegen og kulturminnet bør da tilbakeføres og reguleres til grøntområde, kombinert med en hensynssone 11-8 c) med tilhørende bestemmelser. Dette for å hindre skade på, og redusere skjemming av kulturminnet. Det bør da opparbeides en tilbakeførings/skjøtselsplan for arealene rundt gravminnet. Dette vil gi gravminnet det beste vern for ettertiden. Vi har foreløpig følgende forslag til bestemmelse: "Området skal tilbakeføres og opparbeides til grøntareal. Det skal utarbeides en opparbeidingsplan og en skjøtselsavtale i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv. Det er ikke tillatt å oppføre bygg eller større anlegg innenfor området. Det forutsettes videre at evt. mindre installasjoner i området skal ha en god landskapstilpasning av hensyn til nærliggende automatisk freda kulturminner." 3: ID 5495 Meling - (gnr. 5, bnr. 57) Gravhaug. På Meling ligger en gravhaug om lag 12 meter fra plangrensen. Som vi tidligere har uttalt, er høydedraget som gravhaugen ligger på en del av kulturminnet, og det bør unngås for store inngrep i dette. Seksjon for kulturarv har behov for visualiseringer av hvilke terrengendringer/skråninger etc. som er planlagt nær haugen. Kan anleggssonen begrenses ytterligere slik at terrenget kan bli bedre bevart? For at gravminnet skal få et best mulig vern, bør området rundt graven bli tilbakeført og regulert til grøntområde. Vi ber på bakgrunn av dette om at gravminnet tas inn i planen og markeres som hensynssone 11-8 d) automatisk freda kulturminne, i kombinasjon med grøntområde med tilhørende bestemmelse. Området mellom vegen og kulturminnet bør da tilbakeføres og reguleres til grøntområde, kombinert med en hensynssone 11-8 c) med tilhørende bestemmelser. Det bør da opparbeides en tilbakeførings/skjøtselsplan for arealene rundt gravminnet. Dette vil gi gravminnet det beste vern for ettertiden. Gravhaugen, inkludert sikringssonen må sikres og fysisk avgrenses under anleggsarbeidet for å unngå skade på kulturminnet. Dette må sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser. 4: ID Pigghella - (gnr. 1, bnr. 67) Gravrøys med bautastein Ved Hafrsfjord bru, ligger gravhaugen «Pigghella». Seksjon for kulturarv viser til tidligere korrespondanse i saken med prosjektleder Tore R. Johansen vedrørende dette kulturminnet. Som vi tidligere har uttalt mener vi at en gang/sykkelveg rundt, og øst for gravminnet er en uheldig løsning. En gang- og sykkeltrasé langs eksisterende veg, anser vi som en bedre løsning, selv om det vil innebære at traséen kommer nær graven mot vest, og noe innenfor sikringssonen. Som vi tidligere har sagt, har vi behov for visualiseringer av vegen og hvordan denne er tenkt tilpasset gravminnet i forhold til materialvalg og høyder etc. 5: ID 5500 Kongshaug (gnr. 10, bnr. 7) - Gravhaug Gravhaugen ligger på en svært karakteristisk landskapstopp omtrent 80 meter vest for plangrensa. Dersom gravminnet tas med i planen, må den markeres med hensynssone 11 8 d) Automatisk freda kulturminne, med tilhørende bestemmelse som sikrer den mot inngrep. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, gjør oppmerksom på at dersom våre merknader ikke blir fulgt opp, og de automatisk freda kulturminnene ikke blir tilstrekkelig

7 ivaretatt i planen, ser vi oss nødt til å varsle innsigelse til planen. Nyere tids kulturminner Flere nyere tids kulturminner ligger langs tiltakets utstrekning. Både krigsminner, SEFRAKobjekter, kirke med omgivelser og kulturlandskap finnes i tiltaksområdets nærhet. Det er tatt utgangspunkt i SOSI-filer datert , som flere steder viser en potensiell konflikt med nyere tids kulturminner. De mest størst potensial for konflikt er blant annet restene etter gamle Hafrsfjord bru, Tananger kapell og Hogstad/Kongshaug og Nordre Hogstadveg. I tillegg har vi i den senere tid blitt gjort oppmerksom på krigsminner nord for Tananger bru. Det som kan være en bunker fra andre verdenskrig er observert på eiendommene med gnr 42 bnr 20 og gnr 41 bnr Nøyaktig lokasjon er usikker og bør undersøkes nærmere. Begge disse eiendommene ligger innenfor planområdet og ved en eventuell avdekking av bunkeren, bør den dokumenteres. Tananger kapell er en listeført kirke fra 1879 (Askeladden id 85072). Kapellet med omgivelser er regulert til hensynsone bevaring etter PBL 11-8 c. Kapellets omgivelser inkludert ligger i dag svært nær eksisterende vei, med et steingjerde som markerer skillet mellom kirkestedet og veien. Steingjerdet omfattes også av hensynssonen. I følge rundskriv T3-3/00, datert , har fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet, mulighet til å fremme innsigelse til tiltak som berører omgivelsene til listeførte kirker. Vi har tidligere gjort oppmerksom på kulturmiljøet langs Nordre Hogstadveg (gnr 9, bnr 6). De to bygningene som er nærmest veien er begge SEFRAK-registrert. Bolighuset er registrert med verneverdi A (id ), mens driftsbygningen er registrert med verneverdi B (id ). Litt lenger nord, ved Hundaberget (gnr 10, bnr 11) ligger et annet nyere tids kulturminne, SEFRAK-registrert med verneverdi A (id ) og datert til å være eldre enn I dette området kommer ikke grensene for planområdet godt frem og det fremgår som uklart i hvor stor grad nyere tids kulturminner påvirkes av tiltaket. Kongshaug (gnr 10, bnr 7) er både et automatisk fredet kulturminne og et krigsminne fra nyere tid. Haugen som er godt synlig fra dagens vei, utgjorde et større anlegg som inngikk i Festung Stavanger. Kulturminnet har en høy verneverdi og bør sikres mot eventuelle inngrep som følge av tiltaket. Viser for øvrig til vår uttalelse til varsel om uformell høring av skisseprosjekt Hafrsfjord bru og forprosjekt for veg- og transportsystemet, datert , hvor flere nyere tids kulturminner er listet opp. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, gjør oppmerksom på at dersom de nyere tids kulturminner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i det videre planarbeid, ser vi oss nødt til å varsle innsigelse til planen. Rapport fra den kulturhistoriske registreringen vil bli oversendt i postforsendelse sammen med dette brevet. Faktura sendes oppdragsgivere særskilt.

8 Med hilsen Seksjon for kulturarv Kate I. Jellestad Syvertsen seksjonssjef Guro Skjelstad / Leif Håvard Vikshåland / Marianne Seim Abrahamsen rådgiver Vedlegg: Rapport fra kulturhistorisk registrering. Kopi: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Stavanger museum, Sjøfartsmuseet Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.