Styresaknr. 42/06 REF: 2003/000520 ORIENTERINGSSAKER Saksbehandler: Eivind Solheim Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: 1. Notat vedr budsjett 2007- status Saksbehandlers kommentar: 1. Budsjett 2007 v/ass. direktør Jørn Stemland 2. Drift og utbyggingsplaner ved NLSH, Vesterålen, muntlig orientering fra Avd.direktør Jan Steffensen Innstilling til vedtak: Styret tar sakene til orientering Avstemming : Vedtak: Styresak 42/06 27 oktober 1
BUDSJETT 2007 STATUS Bakgrunn Styret behandlet i sak 22/07 Budsjett 2007 premisser for drift og investering og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Nordlandssykehuset viser til premissene for styresak 40/2006 i Helse Nord og ber om en presisering av hvorvidt planarbeidet for byggetrinn 2-5 skal videreføres i henhold til styresakene 07/2005 og 59/2005. Om planarbeidet skal videreføres som forutsatt, ber styret om at det settes av 100 mill kr til byggetrinn 2-5 i 2007 slik at nødvendige forberedende tiltak kan gjennomføres og ytterligere forsinkelser unngås. 2. Styret ber om at Nordlandssykehuset tilføres investeringsramme til utstyr og mindre bygningsmessige endringer tilsvarende den relative andelen av balanseverdi og avskrivninger, dvs. en økning på 11 mill kr til 40 mill kr. Styret ber også om at det settes av nødvendige ressurser til investering i ambulansestasjon på Gravdal. 3. Styret forutsetter at administrasjonen aktivt viderefører gjennomføringen av de konkrete vedtatte tiltak for å oppnå balanse. (Jamfør sak 13/2006). Styret viser dessuten til det pågående generelle arbeidet med å rasjonalisere/effektivisere virksomheten i Nordlandssykehuset og forutsettes at dette videreføres. Styret viser til de benchmarking prosjekter som Nordlandssykehuset deltar i, og ber administrasjonen ha aktivt fokus på potensielle effektiviseringstiltak der kostnadsnivået er negativt avvikende i forhold til sammenliknbare sykehus. Styret ber administrasjonen gjennomføre reforhandlinger med legene om avtaler om ambulant virksomhet med tanke på optimal ressursbruk. 4. Styret anmoder Helse Nord om å påskynde vurderingen av laboratoriemedisin, pediatri og kirurgi. Styretvil understreke betydningen av at dette foretaksovergripende arbeidet gjennomføres på en balansert, samordnet og tillitskapende måte. 5. Styret ønsker å bli bedre informert om hvordan utvidelsen av foretaket (Stokmarknes sykehus) vil påvirke den samlede økonomiske situasjonen i helseforetaket. I dette notatet orienteres styret om status i arbeidet med budsjettet for 2007 i forhold til følgende punkter: Økonomisk status 2006 og prognose på netto problem 2007 Budsjettmøte med Helse Nord 9. oktober 2006 Nærmere om reduksjon i tilbud Effektiviseringstiltak og reduksjon i aktivitet Intern budsjettprosess Som grunnlag for arbeidet med intern effektivisering vises til vedlagte notat som med bakgrunn i SAMDATA og kostnadsarbeidet søker å synliggjøre områder som bør analyseres nærmere med sikte på potensial for resultatforbedring. Styresak 42/06 27 oktober 2
Oppsummering Som det går frem av gjennomgangen nedenfor mangler Nordlandssykehuset pt.. en reell og konsekvensvurdert plan for driften i 2007 som tilfredsstiller balansekravet. Det arbeides med tiltak rettet mot: Kapasitetstilpasning Effektivisering Effekt av nytt laboratoriebygg Kodekvalitet Disse tiltakene vil i beste fall kunne gi resultatforbedring på 20-30 mill kr i 2007 sett i forhold til 2006. Når det gjelder effekt av nytt laboratoriebygg vil effektiviseringsgevinster av dette først kunne realiseres fra 2008 siden 2007 vil måtte brukes til igangkjøring av nytt anlegg inkludert implementering av nytt IKT-system for felles prøvemottak. Med utgangspunkt i problembeskrivelsen nedenfor står vi derfor overfor et uløst problem på mellom 70 og 100 mill kr eksklusiv virksomheten i Vesterålen og forutsatt et regnskapsunderskudd i 2006 på mellom 110 og 130 mill kr. Det er gjennomført budsjettmøte med Helse Nord som oppsummert innebærer at det bare i lite omfang vil være aktuelt å ta bort tilbud som tiltak for å realisere balansekravet. Økonomisk status 2006 og prognose på netto problem 2007 I tabellen nedenfor er vist økonomisk status slik vi kjenner den på nåværende tidspunkt. Av tabellen går det frem at Nordlandssykehuset har et uløst problem på mellom 100 og 130 mill kr for 2007. Uløst problem knyttet til virksomheten i Vesterålen kommer i tillegg. Resultat 2006 og prognose på netto problem 2007 for Bodø og Lofoten Når det gjelder resultat 2006 ble dette i tertialrapporten prognostisert til et regnskapsmessig underskudd på 120 130 mill kr som med et styringsmål på 56,7 mill kr gir et negativt avvik på 65 75 mill kr. Forutsatt at vi får den forventede effekten av innsparingstiltakene årets 4 siste måneder, vil vi kunne få et resultat ned mot 110 mill kr når også effekten av reduserte pensjonskostnader inkluderes. I tillegg vil reduksjonen i arbeidsgiveravgiften gi en resultatforbedring begrenset til 2006 på om lag 10 mill kr. Dette er knyttet til arbeidsgiveravgift på avsatte feriepenger og andre lønnsavsetninger i balansen. I tabell 1 nedenfor er vist oversikt over aktuelle problemstillinger i forhold til budsjettet for 2007. Av tabellen går det frem at renter og avskrivninger vil øke med om lag 30 mill kr. Dette er knyttet til at nytt laboratoriebygg samt stråleenhet tas i bruk. I tillegg ferdigstilles moderniseringsprosjektet i Lofoten. Ambulanseplanen for Salten og Lofoten er beregnet å koste 5 10 mill kr mer enn det driften i dag koster. For øvrig er effekten av stråleenheten søkt synliggjort. Nettoeffekten av denne er beregnet til ca 5 mill kr. Når det gjelder statsbudsjettet er det ved fastsetting av DRG-pris lagt til grunn en forutsetning om en kodeforbedring på 1 %. Dette gir en reell reduksjon i inntektene på om lag 3,5 mill kr hvis vi ikke forbedrer kodingen. Av vedlagte notat går det frem at Nordlandssykehuset har en kostnad pr. DRG-poeng som er 6 % over gjennomsnittet slik det fremkommer i SAMDATA. Om dette i sin helhet hadde vært knyttet til kodingen, ville en kodeforbedring på 6 % gitt økte inntekter på om lag 20 mill kr.. Det er i statsbudsjettet foreslått innstramminger i sykelønnsordningen som isolert sett vil gi en reduksjon i refusjon av sykelønn. For Helse Nord er dette inntektsbortfallet grovt beregnet til 25-30 mill kr. For Nordlandssykehuset vil dette i så fall gi en inntektsreduksjon på 8-10 mill kr før effekt av eventuell reduksjon i sykefravær. I statsbudsjettet foreslås også å kompensere helseforetakene for økte pensjonskostnader i 2006. Dette antas å gi en økt inntekt til Nordlandssykehuset på 25 mill kr. Denne vil ikke påvirke budsjettproblemet i forhold til 2006 Styresak 42/06 27 oktober 3
fordi effekten av økte pensjonskostnader i 2006 inngår i resultatkravet på 56,7 mill kr (dvs. vi er gitt anledning i 2006 til å gå med et underskudd tilsvarende de økte pensjonskostnadene i 2006). Tabell 1: Netto problem 2007 ekskl. Vesterålen (mill kr) Min Maks Min Maks Resultat 2006 110,0 130,0 Nye problem Ambulanse 5,0 10,0 Økte renter og avskrivninger 30,0 30,0 Økte medikamentkostnader 0,0 5,0 Økt aktivitet inkl. stråling 5,0 10,0 Økte gjestepasientkostnader 0,0 5,0 Avkastningskrav bolig 1,7 1,7 Statsbudsjettet 5,0 10,0 Sum nye problem 46,7 71,7 Brutto problem 156,7 201,7 Nye tiltak Besparelser investeringer 0,0 5,0 Økte inntekter 0,0 5,0 Sum nye tiltak 0,0 10,0 Økt basisramme 11,0 11,0 Kompensasjon pensjon 25,0 25,0 Styringsmål 26,2 26,2 Sum nye tiltak/økt inntekt 62,2 62,2 Netto problem 94,5 129,5 Styresak 42/06 27 oktober 4
Resultat 2006 Vesterålen Når det gjelder virksomheten i Vesterålen foreligger foreløpig ikke noe forslag fra Helse Nord mht ressursramme. Avklaring er ventet i nær fremtid. Virksomheten i Vesterålen inngår i driften av NLSH i 2006 med et resultatmål på 5,6 mill kr for 1/3 av året, dvs. ca 16,5 mill kr på årsbasis. Avviket fra budsjett i september utgjør 0,7 mill kr, som med lineær fremskriving vil gi et negativt avvik for årets 4 siste måneder på om lag 3 mill kr. og ca. 10 mill kr på årsbasis. Basert på enkel fremskriving betyr dette at vårt uløste problem vil øke med om lag 10 mill kr knyttet til sammenslåingen med Vesterålen. Dette tilsvarer helårseffekten av negativt avvik på ca 3 mill kr i 2006. Det regnskapsmessige underskuddet vil øke med om lag 26,5 mill kr (16,5 + 10). I tillegg kommer Vesterålen sin andel av et eventuelt underskudd/overskudd knyttet til felleskostnadene i Hålogalandssykehuset. Budsjettmøte med Helse Nord 9. oktober 2006 I tråd med plankalender ble det 9. oktober avholdt budsjettmøte med Helse Nord med følgende agenda: 1. Forslag til Statsbudsjett 2007 konsekvens for helseforetakene 2. Gjennomgang av økonomisk tilpasningsutfordring for 2007. Presentasjon og drøfting av tiltak som planlegges gjennomført for 2007. Hvilke konsekvenser innebærer krav om økonomisk balanse for 2007 (pasienter og ansatte). 3. Gjennomgang av plantall for aktivitet 2007 4. Gjennomgang av investeringsbehov for 2007 5. Krav om avkastning på boligmassen 6. Status salg av bygg og anlegg På møtet gjennomgikk vi vår økonomiske tilpasningsutfordring slik den er beskrevet foran. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang av tjenestetilbudet i Nordlandssykehuset for å synliggjøre eventuelle tilbud utover lokalsykehustjenester som kan tas bort eller flyttes til andre foretak. Med unntak for eventuelle konsekvenser knyttet til utredning om for tidlig fødte, ble det fra Helse Nord sin side konkludert med at driften ved Nordlandssykehuset skal videreføres med dagens innhold. Oppsummert betyr gjennomgangen i møtet med Helse Nord at ingen tilbud eller aktiviteter kan tas bort. Dette betyr igjen at tiltak for å realisere balansekravet i all hovedsak må innrettes mot effektivisering av dagens virksomhet. Effektivisering i det omfang som kreves for å realisere balansekravet vil være svært krevende å gjennomføre. Vi står derfor overfor valget mellom hvilket av kravene som skal gis høyest prioritet; balansekravet eller opprettholdelse av pasienttilbudet. Styringssignalene fra eier er uklar på dette punktet. Nærmere om reduksjon i tilbud Reduksjon i tilbud og aktivitet må oppfylle følgende krav hvis det skal ha noen hensikt i økonomisk sammenheng: - Det må gi reduserte kostnader for foretaket og for Helse Nord som helhet. - Det må ikke ramme helsepolitisk prioriterte grupper. - Det må ikke ramme støttefunksjoner for nødvendige kliniske funksjoner Helsepolitisk prioriterte fagområder er bl.a. psykiatri og rus, kreft, kroniske lidelser som diabetes og reumatologi, fysikalsk medisin, habilitering/rehabilitering, geriatri. Indremedisin er under et sterkt og økende øyeblikkelig hjelp-press, og hvor hovedtyngden av pasienter er eldre med kroniske og sammensatte lidelser. Aldersutvikling tilsier kapasitetsøkning. Nevrologi er sterkt vektet mot kroniske lidelser med funksjonstap, og har ansvar for slagpasientene, der rask intervensjon og intensiv oppfølging nå står sentralt. Radiologi og anestesi (med intensivmedisin) er nødvendige som sterke enheter i et sykehus som skal behandle pasienter med et stort spekter av til dels omfattende lidelser. Høykvalifisert barnemedisin må et sykehus som Nordlandssykehuset stille opp med. Økonomiske konsekvenser ved flytting av tilbud er ikke analysert. Styresak 42/06 27 oktober 5
Kirurgi/ortopedi er i en situasjon der mer krevende oppgaver flyttes fra lokalsykehusnivå til spesialiserte sykehus som NLSH Bodø. Samtidig som vi foreløpig ikke vet hvor stort omfanget av dette kommer til å bli (kfr. diskusjonen om lokalsykehusenes oppgaver, som nå igjen skal utredes sentralt), vet vi at det uansett vil øke. Man kunne teoretisk tenke seg at noe av tilbudet innen elektiv kirurgi til pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp kunne bygges ned, men siden disse pasientene har rett til fritt sykehusvalg med regning til NLSH, er den økonomiske effekten av dette usikker. Det er også her vi har våre mest mobile pasienter. Dette siste vil også gjelde fag som øye og øre-nese-hals. Innen dette lavere prioriterte elektive kirurgiske spektret vil det fort bli mange pasienter som reiser ut av helseregionen hvis ventetida vokser. Hvis det ble gjort et politisk grep der bare pasienter med rett til nødvendig helsehjelp hadde rett til fritt sykehusvalg, og der tildeling av rett til nødvendig helsehjelp ble gjort av "hjemmesykehuset", med et annet sykehus i regionen som alternativ, kunne pasientstrømmen kontrolleres. Det ville kunne medføre lengre ventetider for disse pasientene, men en mer korrekt prioritering av begrensete helseressurser. Det er ingen signaler som tyder på at en slik lovendring vil bli aktuell. I tabell 2 nedenfor er regnskapet for 2005 fordelt på kategoriene skjermet, felles og ikke skjermet, hvor psykiatri, tilbud til kronikere, indremedisin, nevrologi, prehospitale tjenester samt virksomheten i Lofoten inngår i kolonnen skjermet. Med skjermet virksomhet menes i denne forbindelse i forhold til politisk prioritering slik det er redegjort for foran. Når medikamenter og avskrivninger tas med betyr dette at nærmere 1,1 mrd av samlet virksomhet på 1,8 mrd. kr (regnskap 2005) må holdes utenfor grunnlaget for eventuell reduksjon i tilbud. Av tabellen går det frem at tilbud tilsvarende inntil 600 mill kr (kolonnen ikke skjermet ) vil kunne inngå som grunnlag for reduksjon i tilbud. Deler av dette grunnlaget må holdes utenfor idet det omfatter tilbud til bl.a. kreftpasienter. Reduksjon i tilbud vil også medføre bortfall av inntekter slik at netto potensial for Nordlandssykehuset er mindre enn 600 mill kr. I den grad andre helseforetak i Helse Nord har ledig kapasitet til å tilby de tjenester som tas bort uten økning i kostnad, vil Helse Nord samlet kunne frigjøre ressurser. Konklusjonen er derfor at en løsning av problemet på om lag 100 mill kr gjennom reduksjon i tilbud vil få betydelige konsekvenser for de tilbud som eventuelt tas bort. Styresak 42/06 27 oktober 6
Tabell 2: Kostnader i regnskap 2005 fordelt på skjermet og ikke skjermet virksomhet (mill kr) Effektiviseringstiltak og reduksjon i aktivitet Effektiviseringstiltak vil bli innrettet mot reduksjon i kapasitet basert på de vurderinger av behov for kapasitet som er lagt til grunn av SINTEF i Hovedfunksjons-programmet for modernisering av Nordlandssykehuset. Det vises til vedlegg. Kostnadsarbeidet for 2005 gir også indikasjoner på noen områder som er aktuelle for nærmere analyse av potensialet for kostnadsreduksjon. Det vises også her til vedlagte notat for detaljer. Det vurderes å være et potensial for reduksjon i kostnadene for syketransport i Vesterålen sammenlignet med realiserte besparelser i Salten og Lofoten. Det er også igangsatt et arbeid for å vurdere alternative løsninger for ambulansebåtdriften i Vesterålen. Avtalene for de to båtene går ut ved årsskiftet. Intern budsjettprosess I tråd med konklusjonen fra budsjettmøtet med Helse Nord, jfr. foran, er det i denne fasen av den interne budsjettprosessen ikke lagt opp til nedlegging av tilbud som et aktuelt tiltak. Avdelingssjefene er gitt i oppgave å analysere bakenforliggende årsaker til forskjeller i blant annet pleiekostnader slik de fremkommer i vedlagte notat. Dette vil være hovedtema på samling for avdelingssjefene i november. Styresak 42/06 27 oktober 7
Vedlegg 1: Beskrivelse av ulike sider av virksomheten Nærmere om SAMDATA Av tabell 1 nedenfor går det frem at Nordlandssykehuset hadde en nominell vekst i kostnadene på 2,6 % fra 2004 til 2005, dvs. en liten realreduksjon i kostnadene. Denne reduksjonen var imidlertid lavere enn gjennomsnittet for landet. Kostnadsgrunnlaget som inngår i SAMDATA utgjør om lag 1 mrd. kr. Om vi hadde hatt en kostnadsutvikling som for gjennomsnittet av landet ville vi i 2005 hatt et resultat som var 25-30 mill kr bedre enn det vi oppnådde. I så fall ville vi vært omtrent på styringsmålet. Resultatet for 2006 ville også vært tilsvarende bedre. Av tabellen går det frem at vi har en indeks på 1,06. Det betyr at vi for DRG-virksomheten har et kostnadsnivå som er 6 % høyere enn gjennomsnittet for landet. Med et kostnadsnivå som for gjennomsnittet (det bør være en realistisk målsetting), ville våre kostnader vært 60 mill kr lavere, dvs. at balanse i 2006 burde vært et realistisk mål. Denne kostnadsforskjellen kan ha ulike årsaker, blant annet ulik kodepraksis, lavere produktivitet høyere kostnader på innsatsfaktorene med mer hvor noen kan påvirkes og andre ikke. Mulighetene for påvirkning må antas å gjelde alle helseforetak. Tabell 1: Kostnadsindeks SAMDATA 2005 Tabellen viser at ingen av sykehusene i Helse Nord har et kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet. To av sykehusene i Helse Nord hadde lavere vekst enn gjennomsnittet for landet i 2005. UNN er det helseforetaket i Helse Nord som har høyest kostnader. UNN er også det regionsykehuset i landet som har høyest kostnader Samlet omsetning for Nordlandssykehuset utgjør om lag 2 mrd. kr. Det betyr at det er om lag halvparten av våre kostnader som måles gjennom SAMDATA somatikk. Det foreligger ikke tilsvarende aktivitetsmål innenfor psykiatri. Det betyr at det ikke kan gjøres samme type produktivitetsmålinger innenfor psykiatrien. Vedlegg 3 viser kostnadsindeksen for alle landets helseforetak. Nærmere om kostnadsarbeidet Nordlandssykehuset har de siste år deltatt i det såkalte kostnadsarbeidet i regi av SINTEF. Dette arbeidet danner grunnlag for kostnadsvektene i DRG-systemet, og derved også inntektene til sykehuset. Arbeidet gir også som resultat en sammenligning av kostnader mellom de sykehus som deltar og gir større innsikt i kostnadsforskjeller på avdelingsnivå enn SAMDATA gir. Styresak 42/06 27 oktober 8
I tabellene 2 6 nedenfor er oppsummert resultatene fra kostnadsarbeidet. Som det går frem av tabell 2 har Nordlandssykehuset i kostnadsarbeidet et samlet kostnadsnivå som er 4 % høyere enn de sykehusene som er med i sammenligningen når langtidsoppholdene holdes utenfor. Dette samsvarer godt med resultatene fra SAMDATA som viser et kostnadsnivå som er 6 % høyere enn gjennomsnittet for alle sykehus. Kostnadsvektmodellen er utviklet med tanke på å gi robuste indikasjoner på forskjeller i kostnadsnivå per sykehus. Dette betyr at kostnadsindekser per avdeling i større grad vil inneholde feilkilder i form av fordelingsproblematikk, ulik organisering og regnskapsføring. Bruk av modellen for å dekomponere kostnadene ytterligere anses ikke som hensiktsmessig for å identifisere potensial for effektivisering. Potensialet for effektivisering må identifiseres gjennom sammenligning mot andre sykehus. Et viktig tiltak i forhold til å redusere våre kostnader vil derfor være at den enkelte avdelingssjef sørger for å skaffe seg kunnskap om driften ved de sykehusene som har lavere kostnader enn gjennomsnittet for overføring av eventuell kunnskap til NLSH. Når det gjelder medisinsk service viser tabell 4 at vi har kostnader omtrent som gjennomsnittet. Med de mål som er benyttet i sammenligningen fremkommer også laboratoriedriften med kostnader litt under gjennomsnittet. I forbindelse med kostnadsarbeidet for 2004 ble det gjort en enkel regnskapsmessig sammenligning av laboratoriedriften i Ålesund og ved NLSH. Sammenligningen viste at NLSH har nettokostnader til laboratoriedriften som er mellom 10 og 20 mill kr høyere enn tilsvarende i Ålesund. Dette resultatet samsvarer ikke med resultatet av kostnadsarbeidet. Forskjellen i nettokostnader mellom Ålesund og NLSH kan ha årsaker som ulik måte å belaste kostnader, manglende registrering av inntekter og aktivitet samt lavere produktivitet. Avdelingssjefen for laboratoriemedisin skal innen 20. oktober ha laget en analyse av avviket og forslag til tiltak for å redusere dette. Tabell 2: Kostnadsarbeidet 2005 samlet kostnadsindeks SUS NSS Aker Haug Nams Levan SØ BSS Åles Molde Diako Gjennomsnitt KPO - 2005 0,88 1,04 1,15 0,84 0,92 1,02 0,93 1,16 0,97 0,94 1,41 Gjennomsnitt KPO inkl. lang 2 0,91 1,05 1,17 0,82 0,90 1,00 0,92 1,14 0,99 0,92 1,40 I tabell 3 er vist grunnkostnadene. Disse omfatter felleskostnader, en andel av pleiekostnader samt kostnader til stab. Grunnlaget for indeksen er kostnader pr forventet liggedøgn i forhold til den DRG-aktiviteten vi hadde i 2005. Av tabell 3 går det frem at grunnskostnadene våre i hovedsak ligger på eller under gjennomsnittet, med unntak for barn, Revma og FMR. Medisinsk avdeling har grunnkostnader som ligger 2 % over gjennomsnittet av de sykehus som inngår i arbeidet. Tabell 3: Kostnadsarbeidet 2005 indeks grunnkostnader Avdeling SUS NLSH Aker Haug NamsosLev SØ Åles BSS Molde Diako Kirurgisk avd 1000 0,93 0,94 1,54 0,93 1,11 0,86 0,89 0,85 1,01 0,94 0,96 Ortopedisk avd 1400 1,04 0,87 1,03 0,95 1,02 ØNH avd 2100 1,02 0,94 1,02 0,97 0,95 1,01 1,19 Øye avd 2200 0,72 0,46 1,09 1,50 0,90 1,23 0,86 Gyn. 2500 0,97 0,74 0,90 1,08 0,75 0,76 1,59 0,94 Føde/barsel 2600 0,68 0,78 0,83 0,83 1,40 1,06 Medisinsk avd 3000 0,95 1,02 0,96 0,89 1,02 0,86 0,95 0,98 1,28 0,95 1,00 Onkologisk dagbehandling 0,55 1,37 Nevrologisk avd 4300 0,91 0,91 0,77 1,49 1,08 1,12 0,89 Barneavd 4400 1,04 1,12 0,58 0,95 0,91 0,86 1,28 Revma 4500 1,12 0,67 0,87 1,23 1,40 Rehab avd 5000 0,70 2,02 FysMedReHab 5200 1,39 0,40 1,41 Styresak 42/06 27 oktober 9
Når det gjelder medisinsk service går det frem av tabell 4 at vi med unntak for røntgen og operasjon har kostnader som er lavere enn gjennomsnittet. Kostnadene knyttet til operasjon inkluderer i tillegg til kostnader for operasjonssentralen også kostnadene knyttet til operatør. Tabell 4: Kostnadsarbeidet 2005 indeks medisinsk servise SUS NSS Aker Haug Nams Levan SØ BSS Åles Molde Diako Intensivkost per intensiv-poeng 0,78 0,89 0,83 0,96 1,48 1,07 1,36 0,62 0,91 0,98 1,59 Operasjonskost per opr-poeng 0,91 1,03 1,56 0,76 0,87 1,07 0,88 1,12 1,00 0,90 0,86 Strålekost per stråle-poeng 1,26 0,68 RTGkost per rtg-poeng 0,81 1,15 1,65 0,69 0,96 0,91 0,81 0,82 1,31 0,89 1,45 Labkost per lab-poeng 1,03 0,89 1,85 0,55 0,92 0,74 0,86 1,00 0,80 1,03 0,74 Medkost per med.-poeng 1,21 0,89 0,71 0,88 1,03 0,75 1,02 1,15 1,08 0,97 0,81 Cyt.kost per cyt.-poeng 0,83 0,97 0,55 1,29 1,04 1,37 0,85 1,38 0,75 1,36 0,00 Tabell 5 viser sammenligning av pleiekostnader. Aktivitetsgrunnlaget for sammenligning av pleiekostnader er såkalte pleiepoeng ut fra den pleietyngde som legges til grunn i DRG-systemet. Tabellen viser at Nordlandssykehuset på flere områder har pleiekostnader som avviker negativt med mer enn 10 % i forhold til de mellomstore sykehusene som er med i sammenligningen. Om vi ser bort fra Øye, som har svært lite sengebasert virksomhet, er det bare føde/barsel og ØNH som har lavere pleiekostnader pr forventet pleiepoeng enn gjennomsnittet av de sykehus som deltar i kostnadsarbeidet. Tabell 5: Kostnadsarbeidet 2005 indeks pleiekostnader Avdeling SUS NLSH Aker Haug NamsoLev SØ Åles BSS Molde Diako Kirurgisk avd 1000 1,03 1,10 1,46 0,77 0,78 0,75 1,28 0,82 0,75 0,82 0,70 Ortopedisk avd 1400 0,96 1,13 1,26 1,05 0,64 ØNH avd 2100 1,28 0,94 0,28 1,13 0,70 0,72 1,35 Øye avd 2200 0,81 0,22 0,85 1,41 0,93 1,08 1,84 Gyn. 2500 1,23 0,97 1,24 1,33 0,92 1,12 0,96 0,21 Føde/barsel 2600 0,80 0,96 1,18 0,96 1,02 1,19 Medisinsk avd 3000 1,07 1,18 0,94 0,77 0,79 0,73 0,91 1,07 1,24 1,02 0,82 Onkologisk dagbehandling 3 0,82 1,15 Hud avd 4200 1,00 Nevrologisk avd 4300 0,87 1,09 0,82 1,59 1,29 0,75 0,93 Barneavd 4400 1,05 1,32 0,46 1,10 0,97 0,86 1,07 Revma 4500 1,68 0,85 1,18 0,55 1,23 Rehab avd 5000 0,57 1,03 2,42 FysMedReHab 5200 1,19 0,79 Med utgangspunkt i budsjetterte kostnader og stillinger for de aktuelle avdelingene, er det i tabell 6 vist hvor mye kostnadene for pleie i Nordlandssykehuset avviker fra gjennomsnittet av sykehusene som deltar i kostnadsarbeidet. Tabellen viser at avviket utgjør 60 årsverk og i overkant av 31 mill kr. For avdelinger med helt eller delvis felles drift kan deler av avvik skyldes at fordelingsnøklene ikke fullt ut gir et korrekt bilde av faktisk situasjon. Styresak 42/06 27 oktober 10
Tabell 6: Kostnadsarbeidet 2005 avvik fra gjennomsnittet for pleiekostnader målt i årsverk og mill. kroner Antall Budsjett Indeks Avvik Avvik årsverk årsverk budsjett Kirurgisk avd 1000 59,5 28,7 1,10 6,0 2,9 Ortopedisk avd 1400 30,8 15,8 1,13 4,0 2,1 ØNH avd 2100 13,0 6,1 0,94-0,8-0,4 Øye avd 2200 0,22 Gyn. 2500 14,2 6,5 1,23 3,3 1,5 Føde/barsel 2600 34,8 16,5 0,80-7,0-3,3 Medisinsk avd 3000 113,6 63,6 1,18 20,4 11,4 Onkologisk dagbehandling 3640 Hud avd 4200 Nevrologisk avd 4300 40,0 20,3 1,09 3,6 1,8 Barneavd 4400 58,0 29,3 1,32 18,6 9,4 Revma 4500 13,0 6,2 1,68 8,8 4,2 Rehab avd 5000 FysMedReHab 5200 17,5 7,8 1,19 3,3 1,5 Sum 394,3 200,8 60,2 31,1 Gjennomgangen i dette avsnittet viser at vi på noen områder bør kunne ha potensial for reduksjon i kostnader. Det er viktig at avdelingssjefene i det videre arbeid med budsjettet skaffer seg nødvendig kunnskap om bakgrunnen for disse avvikene, gjerne gjennom kommunikasjon med kollegasykehus. Kapasitet ihht SINTEF Gjennom arbeidet med moderniseringsprosjektet har SINTEF påvist et potensial for reduksjon i liggetid på om lag 11.000 døgn knyttet til omlegging til poliklinikk, dagbehandling og reduksjon i preoperativ liggetid. Deler av dette kan realiseres uten nytt bygg. Dette gjelder spesielt reduksjon i preoperativ liggetid, som i hovedsak er knyttet til kirurgisk avdeling og til ØNH. I tabell 7 er vist hvordan dette fordeler seg på avdeling. Det forutsettes at det i det videre arbeidet med tiltaksplanen for budsjett 2007 iverksettes nødvendige tiltak slik at det potensial som er vist av SINTEF blir tatt ut. Tabell 7: Potensial for reduksjon i liggedøgn ihht SINTEF Kode Avdeling Liggedg korr Pas hotell Obs enhet Omstill polikl Omstill dagbeh Red. preop Red. utskr.klare Totalt effektiv 2004 ant liggedg ant liggedg ant liggedg ant liggedg ant liggedg ant liggedg ant liggedg 1000 Kirurgisk avd 14375 0 522 719 2156 2221 221 8603 1400 Ortopedi 8671 0 303 0 434 253 247 7487 2100 ØNH 2546 0 128 127 764 390 14 1151 2200 Øye 114 0 0 6 23 17 0 69 2500 Gynekologi 2612 0 0 131 261 194 41 1985 2600 Føde 5135 3200 0 257 0 29 0 1649 3000 Medisinsk avd 23195 0 1305 0 1160 0 470 20464 4200 Hud 405 0 0 20 81 0 0 304 4300 Nevrologi 8306 0 238 415 166 0 477 7043 4410 Barn 3352 0 0 168 335 0 0 2849 4410 Neonatal (L1) 2788 0 0 0 0 0 0 2788 4500 Revmatologi 2705 0 0 135 541 129 4 1896 5200 Fys med & Rehab 998 0 0 50 0 0 0 948 Intensiv 1516 0 0 0 0 0 0 1516 Obs post 150 0 0 0 0 0 0 2646 Stråle, palliativ 0 Totalt 76868 3200 2496 2027 5921 3233 1474 61398 Omregnet til ant.heldøgnspl. 248 10 8 7 19 10 5 198 Styresak 42/06 27 oktober 11
Kodekvalitet I tabell 8 nedenfor er vist antall bidiagnoser i Bodø og ved sykehuset i Fredrikstad. Som det går frem av tabellen har Fredrikstad i gjennomsnitt 0,9 flere bidiagnoser pasient enn det vi har i Bodø. Bidiagnosen er viktig for plassering i riktig DRG-gruppe og eventuell mangelfull koding kan påvirke våre inntekter negativt. Det er derfor viktig at avdelingssjefene har et kontinuerlig fokus på riktig koding. Det vil bli vurdert å omorganisere arbeidet med kodekvalitet. Tabell 8: Bidiagnoser Bodø og Fredrikstad 2. tertial 2006. Bodø Fredrikstad Avdeling Antall bidiagnoser Antall bidiagnoser Kirurgi 1,59 2,67 Ortopedi 1,77 2,57 Øre- Nese Hals 0,55 0,95 Øye 0,74 0,91 Gyn 1,03 1,86 Føde 2,61 3,45 Medisin 1,67 2,87 Nevrologi 1,23 2,30 Barn 1,21 1,89 Nyfødt medisin 0,51 0,87 Revmatologi 1,98 2,22 Totalt 1,52 2,40 Styresak 42/06 27 oktober 12