Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no



Like dokumenter
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Hva kjennetegner forbrukernes preferanser, prioriteringer og praksiser knyttet til fisk og grønnsaker. Av

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Innovasjonsnettverk Mat og Helse. Oslo, januar 2006 Annechen Bahr Bugge

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet


70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Nasjonale retningslinjer/råd

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Last ned Rawcake - Caroline Fibæk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Rawcake Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Frisk tarm med steinalderkost

Sunn og økologisk idrettsmat

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo

S P Ø R R E S K J E M A

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Kosthold ved overvekt

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Hvilket kosthold passer egentlig best for deg?

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kommunal ernæringspolitikk

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Folkehelsekonferansen

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge

Kantinesamling

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler Nordland fylkeskommune

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Mattilbud for rusmiddelavhengige

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

15 år som leverandør av matopplevelser

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Cake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri

Velge gode kilder til karbohydrater

Ordenes makt. Første kapittel

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Økologisk mat og helse. Økoambassadørkurs 10. februar 2012 Kari Tande Hansen Oikos Økologisk Norge

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Leve med FH. i Form og

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Hva er egentlig (god) helse?

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på Lærer-cd. Cappelen Damm

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

«Si meg hva du IKKE spiser, og jeg skal si deg hvem du er» av

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Av Annechen Bahr Bugge

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Kosthold Barnas hus barnehage

ABONNEMENTSORDNINGEN

Kjøttbransjen er under press

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Hvordan organisere skolekantina?

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen. 2018/HE Uten melk, gluten, egg? Ingen problem!

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Grunnleggende ferdigheter

Frøystad Andelsbarnehage

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

96 anvendelige helsetips til dine klienter

Er alle norske menn KJØTTHUER?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER

Årets nysgjerrigper 2010

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Navn: with Timon and Pumbaa:

Transkript:

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no

Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller pizza Grandiosa serveres aldri. Saft og brus er fydrikker! her er det springvann som gjelder. I helgen får alle noe godt, men aldri lørdagsgodt! Kari, 45 år, 4 barn, lege (KK 30/2005)

Hvor mange tenker/spiser slik? Andelen som er «meget interessert» i følgende: Helseriktig kosthold (16 prosent) Matlaging (19 prosent) Spise-/drikkefrekvens Spiser fisk til middag 3 ganger i uken+ (24 prosent) Spiser sjelden/aldri frossenpizza (29 prosent) Drikker sjelden/aldri sukkerholdig leskedrikk (31 prosent) Andel «helt enig» i følgende påstand: Alltid opptatt av å leve sunt, og holde meg i god fysisk form (32 prosent)

Den rampete Rolf river i pølsepakka, mens datteren drikker grønn brus som ser ut til å komme fra et laboratorium. Den finnes også i blå, sier hun. Hos oss går det mest i Grandiosa. Datterens yndlingsmiddag er fiskepinner. Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på tv zapper jeg Rolf, 40 år, alenepappa, ett barn, konsulent og campingturist (KK 30/2005)

Hvor mange tenker/spiser slik? Andel som «ikke er interessert» i følgende: Helseriktig kosthold (7 prosent) Matlaging (6 prosent) Spise-/drikkefrekvens Spiser frossenpizza ukentlig (4 prosent) Spiser frityrstekt fisk ukentlig (2 prosent) Drikker sukkerholdig leskedrikk 3 ganger i uken+ (8 prosent) Spiser løsvektgodteri ukentlig (10 prosent) Andel som er «helt enig» i følgende påstander: Vil helst ikke spise for mye ferdigmat (74 prosent) Mer opptatt av hvor godt maten smaker, enn av hvor sunn den er (15 prosent) Ser aldri matprogrammer på tv (17 prosent)

Den kritiske Det kan fortsatt sitte igjen forurensning, sier Treschow idet hun skyller grønnsakene med vannkranen fra Clearwater som rensker drikkevannet for bakterier ved hjelp av et filter. I dag holder hun kvikksølvforgiftningen i sjakk ved hjelp av råkost, Chlorella-piller, som inneholder ferskvannsalger. Skal hun skeie ut, går det i sukkerfri sjokolade med søtstoffet stevia. Fisk og skalldyr har hun kuttet helt ut» Godseier Mille Marie Treschow, DN 23.03.16

Hvor mange tenker/spiser slik? Andel som rapporterer følgende om hva de tenker og gjør: Har interesse for raw food (14 prosent) Svært liten tillit til at maten de kjøper i butikken er trygg (3 prosent) Bekymrer seg ofte for negative helseeffekter av maten de spiser (10 prosent) Meget/ganske bekymret for at maten inneholder tungmetaller eller annen forurensning (24 prosent) Liten/ingen tillit til Helsedirektoratet, Mattilsynet, VKM (3-5 prosent) Spise-/drikkefrekvenser Lar alltid/ofte være å kjøpe mat som inneholder kunstige tilsetningsstoffer (24 prosent) Tre av ti mener skepsis til produksjonsmetoder (kunstgjødsel, plantevernmidler) begrenser inntaket deres av grønnsaker. 54 prosent kjøper regelmessig økologisk mat. 46 prosent ville helst begrense inntaket sitt av oppdrettsfisk. Spiser mat som kommer fra egen hage eller høstet/plukket/fanget selv én gang i uken+ (16 prosent) 51-52 prosent har høstet/plukket frukt,bær,grønnsaker (egen hage/utmark) i løpet av siste 12 måneder

Den spiseforstørrede I dag har jeg funnet ut at jeg ikke tåler melkeprotein, at jeg må være forsiktig med gluten og egg, og at jeg reagerer på enkelte kunstige tilsetningsstoffer. Jeg er også forsiktig med mat som inneholder mye salisylsyre og benzosyre. Kostholdet mitt har derfor beveget seg gradvis fra delvis-lavkarbo og videre mot en allergivennlig diett som blant annet består av raw food, supermat, rene (og ofte økologiske) råvarer og mye grønnsaker. Selv om jeg ikke er veganer, har jeg oppdaget at det finnes mange fine, veganske oppskrifter som kan erstatte tradisjonelle melkeprodukter som ost og rømme. ( ). I tillegg er alle oppskrifter 100% sukkerfri.»

Hvor mange tenker/spiser slik? Andel som har forsøkt følgende siste 12 måneder Slankediett (30 prosent) Lavkarbo-diett (25 prosent) Gluten-/laktosefri diett (17 prosent) Sukkerreduksjon/fritt (61 prosent) Andel som unngår følgende ingredienser Karbohydrater (41 prosent) Kunstige tilsetninger (68 prosent) Sukker (85 prosent) Andel som gjør følgende Tilpasser kostholdet på grunn av allergi (19 prosent) Unngår melk pga allergi/intoleranse (18 prosent) Andel som spiser mindre av nevnte produkter sammenlignet med 2-3 år siden Hvetemelsprodukter (35 prosent) Brød (32 prosent) Melk (16 prosent) Kjøtt (14 prosent

Matvalg - stadig mer komplekst og vanskelig Gjennom medier, eksperter, helsekampanjer, reklame, produktlanseringer, dietter osv. eksponeres forbrukerne hele tiden for ulike teorier og oppfatninger om hva som er sunt og usunt. Alternative og opprørske stemmer får mye oppmerksomhet - noe som også påvirker forbrukerne også de lydhøre Våre matvalg er i økende grad styrt av kroppsog helseangst. Dietter kan ses på som et angstreduserende ritual.