FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Senior Science Vi kommer fra 7075 TILLER Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 11 jenter og 5 gutter. Vi representerer Rosten skole Type lag: Skolelag Lag nr: 2 Lagdeltakere: Andrine Grefstad Jente 14 år 0 Julie Gumdal Eidem Jente 14 år 0 Diako Kawkabishad Gutt 14 år 0 Kine Thun Horgmo Jente 14 år 0 Dina Amalie Brattberg Skorstad Jente 14 år 0 Kristoffer Nisja Gutt 14 år 0 Erica Neda Kamali Jente 14 år 0 Linda Cam Ha Tran Jente 14 år 0 Even Brujordet Gutt 14 år 0 Hala Khalid Hadi Al Sharifi Jente 14 år 0 Martin Myklebost Moldsvor Reidun Kristine Grøtan Ervik Gutt 14 år 0 Jente 14 år 0 Henry Manh Tu Tran Gutt 14 år 0 Thuy Dung Thi Bui Jente 14 år 0 Jenny Gilde Bergh Jente 14 år 0 Tuvaraga Ratneswaran Jente 14 år 0
1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. Forskningsrapport Da vår forskingsgruppe fikk vite at tema for årets Lego League turnering skulle være Senior Solution, kom vi fort i gang med å diskutere hvilke personer vi skulle ta kontakt med. Hvem i Trondheimsområde kunne tenkes å ha kompetanse på dette området? Nemlig hvilke utfordringer og problemer eldre møter i dagens samfunn. Vi endte til slutt opp med tre aktuelle ressurspersoner. Vi tok en ringerunde og fikk gjort avtale med alle tre. Først skulle vi snakke med Sigrid Seppola, som jobber i stiftelsen Livsglede for eldre i Trondheim. Dette er en frivillig organisasjon som eksisterer over hele landet. Sigrid er ikke en senior selv, men har gjennom jobben sin opparbeidet seg masse kunnskap om eldres hverdagsliv, ønsker og behov. Vårt andre intervjuobjekt het Randi Nervik. Hun jobber hos eldrerådet i Trondheim. Til slutt snakket vi med Lillian Dalager Bromseth, som er politiker og medlem i Helse- og velferdskomiteen i Trondheim. Hun har vært med i bystyret siden 2011. Vi ringte også SINTEF, for å kunne avtale et intervju med organisasjonen om teknologi hos eldre mennesker, men ingen hadde mulighet til å snakke med oss. Det ble også ordnet en avtale med Hjelpemiddelsentralen, men avtalen ble avlyst ettersom kontaktpersonen dessverre ikke hadde tid. Intervjuene Den første vi intervjuet var Sigrid Seppola. På intervjuet ble fokuset for det meste satt på prioriteringen av eldres velferd og helse. Sigrid mente at det var viktig å legge vekt på eldres sosiale interesser samtidig som man kunne sette opp ulike arrangement der frivillige kunne bidra til aktiviteter som de eldre hadde satt pris på. En tur til kafeen, eller kanskje en vanlig trim mener hun kunne vært noe som de fleste hadde vært glad for. Det er også viktig å få direkte kontakt med seniorene og gi de en hyggelig invitasjon, sier Sigrid. Ensomhet er et vanlig problem som oppstår hos seniorene, men ut ifra disse handlingene kan vi skape positiv energi og minske ensomheten seniorene opplever. Den andre vi intervjuet var Randi Nervik. Med Randi pratet vi mest om teknologien og hvordan en dårlig helse kan hindre de fleste seniorer i å utføre ulike aktiviteter i hverdagen. Hvis en senior for eksempel opplever å ha leddgikt kan det være vanskelig med transport. Randi har selv leddgikt, og pågrunn av dette er det vanskelig for henne og i det hele tatt å gå seg en liten tur. Hun fortalte også at hun opplever teknologien som en vanske. Dermed får hun hjelp av familiemedlemmer med teknologien når de er på besøk. Den siste personen vi intervjuet var Lillian Dalager Bromseth. Lillian hadde erfaring med teknologisk utstyr som for eksempel pc, skrivere og ipad, men hun synes ikke det er veldig lett. Noen ganger må hun få hjelp til å bruke disse utstyrene. Lillian uttalte seg også om hvordan enkelte kanskje har blitt så demente at de ikke klarer seg i et samfunn med en teknologi som de fleste eldre ikke forstår seg på. Problemstilling: Hva i vårt teknologiske samfunn skaper de største utfordringene for eldre og hva kan vi gjøre med dette? De eldre opplever teknologiske utstyr som datamaskiner og mobiler som vanskeligst å bruke. Et helt vanlig program på en PC kan være vanskelig og komplisert for en senior å forstå. For eksempel så vil antallet banker minskes en dag og regninger må betales via nett. Bankene har og et stort ansvar og ta for seg. Men om ingen tar hensyn til løsningene som skal hjelpe til, blir det vanskelig for seniorene å ta bruk av den nye teknologien. Derfor kan det være lurt med løsninger
som blant annet kurs for bruk av tekniske verktøy og enkle tekniske programmer de har i huset som de samtidig forstår seg på. Deretter kan det bli programmert en skjerm med touch-funksjoner, et enkelt språk, og en stemme som hjelper til. Skjermen kan for eksempel være koblet til utstyr seniorene har i huset som komfyren, dører, og lys, og varsle seniorene hvis noe av disse er på ubevisst. Den veiledende stemmen de hører fra skjermen skal hjelpe til med å ta bruk av den, kan være stemmen til en person de er nær eller en de kjenner slik at de føler seg behagelige. For å forbedre disse problemene som de eldre opplever i hverdagen må man kunne for eksempel lage frivillige organisasjoner der det blir dannet sosiale aktiviteter som de eldre kan ta del i, man kan installere maskiner i huset til seniorene slik at de kan bo lengre hjemme og ha kurs der de kan få en opplæring på bruk at diverse tekniske verktøy som mobiler og datamaskiner. Teknologi Når det gjelder teknologisk utvikling har de eldre både positive og negative syn på hvordan ting har endret seg gjennom tiden. Noen mener at teknologien i dag rett og slett er en plage, mens andre synes det er helt greit å bruke det, samtidig som det er spennende. Lillian Dalager Bromseth, som var en av våre ressurspersoner, tar selv bruk av dagens teknologi gjennom pc-bruk, både hjemme og når hun jobber, mens Randi Nervik, fra eldrerådet, opplever teknologien som vanskelig, og får hjelp av barnebarn og familiemedlemmer når hun bruker ulike tekniske verktøy.
Teknologiopgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? Teknologi rapport Alle i klassen fikk være med på å bygge de ulike legofigurene. Så da vi skulle begynne å kjøre robot, var alle delene allerede bygd opp, og det var bare å sette tingene på plass på banen. Vi prøvde oss på alle oppdragene og de oppdragene vi synes vi fikk mest poeng på og som vi visste vi kom til å greie, brukte vi mer tid på. Vi har ikke fått opplæring i programmering. Vi har prøvd oss fram. I starten av dette prosjektet satte vi oss ned og fordelte de forskjellige oppgavene. To og to ble satt til å samarbeide om å programmere en robot hver. Vi valgte oss en oppgave hver som vi skulle prøve på før vi satte sammen de forskjellige oppgavene i en robot. Vi valgte å la roboten utføre flere oppdrag samtidlig istedenfor å la den utføre et og et oppdrag. Dette ville gi oss mer tid. I starten hadde vi programmert sånn at roboten skulle utføre et og et oppdrag. Vi fant senere ut at det ville være best om vi lot roboten utføre flere oppdrag på veien. Samtidig som vi sparte tid ved å la roboten utføre flere oppdrager på veien, så ville vi få mer tid til å utføre de andre vanskelige oppdragene. Den første roboten vi bygde måtte vi bygge om. Vi fikk til noen oppdrag med den, men den ble altfor ustabil. Derfor bygget vi den om for å få bedre stabilitet og for å få plass til et par ekstra deler. Vi har bestemt rekkefølgen etter hvor på banen de forskjellige oppdragene ligger, hvor lang tid vi bruker på det og hvilke ekstra deler vi bruker. Vi har bestemt oss for og ikke å bruke sensorer, fordi vi ikke skal prøve på medisinoppdraget. Da trenger vi ikke lyssensor. Vi ble enige om og ikke å bruke lydsensor i tilfelle det ble altfor mye lyd på finaledagen. Vi brukte mest tid på bowlingoppdraget. Vi måtte omprogrammere bowlingoppdraget flere ganger for å få roboten til å treffe flest mulig kjegler. Dette oppdraget var et av de vanskeligste oppdragene. Vi måtte bytte om på flere deler for å gi roboten mest mulig kraft i kastearmen for å slå ned flest mulig kjegler. Deretter måtte vi finne ut hvor stor avstanden mellom roboten og kjeglene skulle være. Dette oppdraget krevde mye tid.
Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. Senior Science profileringsrapport Vi er profileringsgruppa fra Senior Science. Vi er fem jenter og en gutt. Vi har først og fremst jobbet med en dans som vi skal profilere laget vårt med. Dansen innerholder stunt, hopp og turn. Vi valgte sammen ut ulike posisjoner til stuntene, og alle var fornøyde. Noe av dette var svært krevende, men etter hvert ble vi veldig trygge på hverandre så vi turte å satse og da ble treningene mye morsommere. Med mye øving klarte vi å lage en dans vi ble godt fornøyd med. Vi har blitt et sammensveiset lag som har det veldig artig sammen. Vi oppdaget at alle på laget var modige, flinke og samarbeidsvillige. Vi har også ringte rundt til forskjellige sponsorer. Vi fikk t-skjorter av TRS (nåværende Mint Renhold) og tilsendt 40 kg godteri av Haribo. Siden Haribo holder til i Oslo, måtte vi sende onkelen til ei på laget for å hente godteriet. Vi lagde sløyfer av bånd, og begynte å finne kostymer. Planen var at den eneste gutten skulle være maskot kledd som en professor. Vi kjøpte inn det vi trengte til pit-en, og vi begynte å se resultat. Selve konkurransen så vi fram til. Vi fortsatte å øve, vi skrev logg etter øvingene og vi lagde en Powerpoint-presentasjon som vi skal bruke i pit-en på finaledagen. Mandag i finaleuka hadde vi generalprøve for administrasjonen og 8. trinn på skolen vår. Dette hjalp oss til å se noen småting vi skulle øve ekstra på. Vi planla pit/stand på selve konkurransedagen, og hadde det klart med både plakater og power-point. Vi skal også servere saft og pepperkaker og godteri på piten vår. Onsdag i finale uka hadde vi besøk på skolen av ordfører, Rita Ottervik. Vi promoterte da også dansen vår og prosjektet for henne. Det var spesielt viktig å få vist det fram for 8. trinnet, da de har planer om å delta på First Lego League neste år. Vi har skrevet et innlegg på sidene til lego league om sponsingen.
Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? Senior Science I starten fikk vi beskjed om å søk på dem forskjellige jobbene vi ville ha. Vi skulle skriv en søknad som besto av hvorfor vi ville ha akkurat den jobben og vi skulle også søke om et andre ønske. Lærerne leste søknadene og plasserte oss etter hensyn til alle ønskene. Etter at vi fikk vite hvilke lag og gruppe vi var på, begynte vi med å lese reglene og fordelte oppgavene på hvem som skulle gjøre hva. Vi hadde også en avstemnings runde på lagnavn og resultatet ble da Senior Science. Forskergruppa bestemt seg for å utforske mer på teknologi blant eldre. Om det er vanskelig for dem og hvor flink de er til å bruke teknologi. Forskergruppa intervjua tre stykker. - Sigrid Seppola ble intervjuet på kontoret sitt på hornemannsgården. Hornemannsgården er et eldre senter, og Sigrid jobber for en organisasjon som heter Livsglede for Eldre. - Randi Nervik snakket med mest om helsa til de eldre. Hun snakket også litt om at teknologi var vanskelig å bruke. - Lillian Dalager Bromseth ble intervjuet på kontoret sitt på Rådhuset, hun snakket om teknologi. Lillian har allerede erfaring med teknologiske utstyr som pc, skrivere og Ipad gjennom jobben. Hun syntes likevel det er vanskelig å bruke det. Hu snakka også litt om at noen er så demente at de ikke klarer seg i et samfunn med teknologi. Hus mente også at det ville være lurt å ha et datakurs hvor man lærer å bruke forskjellige pc programmer. Profileringsgruppa har jobbet mest med å lage cheerleader dansen sin og de har også jobbet med å lage pit-en. De har vært på butikken og kjøpt inn forskjellige ting til pit-en, laget plakater og prøvd å skaffe forskjellige sponsorer. De prøvde å få tak i Mint Renhold, Haribo og Midt Norge VVS AS. Uheldigvis kunne bare Haribo sponse oss. Teknologigruppa begynte først å tenke på hvilke oppgaver vi ikke kom til å klare, hva som ga mest poeng som også tok kortest tid. Vi bygget roboten først etter beskrivelsen i hefte, men ble nødt til å bygge om på grunn av de ekstra delene vi måtte legge til og hjulene vi måtte bytte. Vi programmerte først slik at det var et oppdrag på hver programmering, men etter hvert som vi var sikre på at vi ikke trengte å endre roboten igjen, programmerte vi slik at det var flere oppdrag på en programmering. Siste uka har vi jobbet med de små feilene og ting vi tror kommer til å gå litt galt. Vi bestemte oss også for ikke å bruke lyssensor for at vi ikke skal gjøre medisin oppdraget og lyd sensor skal vi heller ikke bruke i tilfelle det var altfor mye lyd på finaledagen.
Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? Kilder Våre første kilder var de tre ressurspersonene som ga oss både egne meninger og generell informasjon om eldre, utfordringer de opplever og løsninger. Den andre kilden vi brukte var programmet puls som hadde en episode om eldre og deres utfordringer i hverdagen.